Sommeren alt var godt

Det hender seg av og til at Kokkejævel vrenger av deg uniformen, setter seg i bilen sammen med Datter, og kjører på ferietur. Nesten som en helt vanlig mann. Som de fleste av dere har fått med seg ble det ingen tur nå i sommer, men da er det ekstra godt å se bilder fra turen vi fikk i fjor. Sommeren alt var godt.

 

Påfyll av diesel, sjokoladeboller og taffelsticks. Vi elsker taffelsticks på tur! Ti timer med kjøring venter. Høy musikk. Høy synging. Fliring. Prating. Sommerkos. I et kvarter. Som dere alle vet ser bilturer alltid bedre ut på bilder og virkeligheten er ganske annerledes.  Kjedsomhet, langdryge timer hvor hun stirrer ned i telefonen sin og hysjer på meg med en gang jeg prøver å nynne med på en sang jeg liker. Noen må jo tørre å si det på SoMe snart. Jeg tør.

 

Langs veien passerer vi mange små bygder. Dette er Blokken i Vesterålen

 

På ferga over til barndommens paradis. Rundt odden ligger det eneste stedet jeg hadde det skikkelig godt da jeg var liten. Fredelig og avskjermet fra resten av verden. Ønsker å gi Datter et innblikk inn de glimtene av lykkelig barndom som faren hennes ble formet av. Røtter kalles det vel.

 

Endelig framme. Det er så fint her! Så mange minner som jeg vil ta vare på. Huske. Gi videre til mine. Skape nye. Pulsen stopper opp. Alt faller på plass. Jeg er tilbake. Jeg er lykkelig!  “Er det Internett her” spør Datter.

 

På tur til butikken for å kjøpe is. Datter og Niese. Beste selskap en sommer kan ha!

 

Det ser ut som Syden, men er det ikke. Vannet  i Vesterålen gir frostskader etter fem minutter, men vi ser glade ut på bilder.

 

Dette er min barndoms utsikt. Nå står min egen datter og niese og opplever det samme som jeg en gang gjorde. Jeg er glad jeg kan gi dem dette. Håper de også husker. For resten av livet.

 

Typisk unger å herme etter faren uansett hvor de er.

 

 

Ok da, innrømmer det, syns jeg ser rimelig kjekk ut på dette bildet.

 

Så går jeg og legger meg, ser ut av vinduet og blir bare stående. Kan det bli vakrere? Kan man bli roligere? Kan man være lykkeligere?

Sommeren 2018. Sommeren alt var godt.

Ønsker dere alle en fin kveld!

 

 

 

 

Lammeskank i høstkappe

Lammeskank er kanskje noe av det mest potente du kan servere din kjære til middag. Er du mann hinter du om hva du har å by på. Er du kvinne hinter du om hva du har lyst på. Er du dum tar du ikke hintet og spiser deg alt for mett og bare ligger og ynker deg på sofaen etterpå. Dust!

 

Oppskriften jeg skal gi deg er som vanlig lett å få til, men godt over gjennomsnittlig deilig.

 

  1. Krydre lammeskankene med salt og pepper
  2. La de gjerne ligge et par timer eller over natten
  3. Brun skankene godt i varm panne. Gir god smak
  4. Fres litt, kanskje 50 gram av hver sort, løk, hvitløk, gulrot, purreløk, litt godt krydder i smøret fra skanken.
  5. Kok ut panna med vann, øl, rødvin eller kraft. Ta det du ikke har drukket opp. Personlig har jeg aldri øl når jeg trenger det til mat. Fatter det ikke!
  6. Legg skankene i en ildfast form og dekk de med den utkokte pannekraften. Gjør ingenting om de ikke dekker helt, men skal være over halvparten.
  7. Dekk formen med sølvpapir, (får ikke til å skrive alluminiumsfolie, allemuniumsfolie, alleminiummsfolie, alliminiumsfolie!!!)
  8. Bakes på 200 grader i 1 time eller 1,5 timer. Varierer litt på størrelsen. Kjøttet skal være mørt og løsne fra beinet, men ikke falle fra hverandre.
  9. Sånn, da var DET gjort!

Høstkappe

  • Løk
  • Hvitløk
  • Purreløk
  • Gressløk
  • Rød paprika
  • Gul paprika

Kutt alt i fine, bittesmå terninger. Fres alt bortsett fra gressløk i en panne noen minutter med litt olivenolje. Tilsett masse finsnittet gressløk og smak til med salt, pepper og kanskje litt sitron

 

Rull skankene inn i høstkappen like før servering

 

Saus

Sil kraften fra skankene og kok bort ca 25%. Tilsett like mye kremfløte som redusert kraft. Jevnes med maisenna. Smak til med salt og pepper hvis nødvendig, men jeg tror ikke det. Hvis du syns at magen har blitt vel løssluppen og voldsom i det siste kan du: 1. Surre deg stramt inn med gassbind og lure både deg selv og verden eller 2. droppe fløten og bare jevne skyen med maisenna. Blir godt det også, men ikke like godt.

 

Tilbehør

Jeg  ha mandelpotetmos til lammeskank! Lag den på vanlig måte, men brun smøret nøttebrunt før du tilsetter det i potetmosen. Gir en helt fantastisk smak og gjør noe som er godt fra før til noe ekstraordinært. I alle stapper og pureer bruker jeg som hovedregel 10 % smør av den totale mengden. 1kg mos = 100 gram smør.

 

Jeg liker vanlig kote/dampete grønnsaker til litt tung mat, som dette. Noe friskt og enkelt! Brokkoli, gulrot, blokål, ja det vanlige. Og rørte tyttebær selvfølgelig.

 

 

 

God middag og lykke til!

Foto: Geir Stian Altmann Larsen

Ny dag truer!

Det er jo galskap, men de siste par-tre ukene har jeg våknet av meg selv klokka fire hver morgen med en slags spent uro i kroppen. Rett inn på mobilen for å sjekke topplista! I begynnelsen var det artig å være helt på toppen, men etter hvert har det blitt et slags press for å ikke ramle utenfor topp 5. Ikke fordi det betyr noe i livet egentlig, ikke har det skjedd ennå heller, men fordi jeg vet det er så mange som håper jeg faller. Tungt og langt. Dessuten er det jo artig å lykkes, ut av ingenting, i kampen mot tv-kjendiser og andre som “betyr” noe i dagens samfunn.

 

Ikke har jeg fått til google analytics heller før nå i morges, er helt grønn på slike ting, så har ikke hatt den ringeste anelse på hvordan jeg har ligget an før topplista ble lagt ut på morgenkvisten. I-landsproblem, jeg vet det, men man må jo suge til seg de problemene man kan, jeg som bare har danset meg gjennom livet på rosa skyer.

Nå sitter jeg her som vanlig og skriver et blogginnlegg før huset våkner. Skal trappe ned bloggingen litt etter hvert. Har omtrent tatt all min tid disse ukene. To-tre innlegg om dagen. Holder med 1-2. Greit med innlegg som dette, men oppskrifter og mat tar sinnsykt lang tid. Nå vet folk hvem jeg er og hva de kan finne her inne hos meg. Inntil jeg overrasker igjen, men det er vel det som er litt av greia. Livet mellom måltidene rommer det meste.

 

Resten av dagen skal jeg jobbe med et foredrag jeg holder på å bygge opp. Skal holde foredrag for Olaf Thon-gruppen på tirsdag. Temaet mitt er teft, evne og vilje. Blir spennende! Har aldri egentlig holdt et skikkelig foredrag før, men en gang må bli den første. Jeg er egentlig best skriftlig, men har bare godt av å røskes litt ut av komfortsonen litt. Det trenger vi alle. Det får briste eller bære.

 

Ellers skal jeg opprette et nytt firma i dag. Aner jo ikke hvordan denne bloggingen vil ende, men greit å være forberedt. Hvem vet, plutselig blir det litt penger av all skrivingen. Det hadde ikke gjort noe, for jeg bruker jo litt tid på dette kan du si. Dessuten trenger jeg en ny bukse.

 

Ellers vil jeg bare ønske dere alle en riktig fin dag, og nok en gang takke dere alle for at dere gråter og ler, gledes, gremmes og irriterer dere, men likevel leser det jeg skriver. Det er utrolig motiverende og har virkelig gitt meg en opptur etter det som har skjedd i sommer. Fått noe annet å tenke på. Det trenger vi mennesker. Jeg fikk dette. Takk.

Vi gjør det sjøl!

Skolene står og forfaller over hele landet. Råtner på rot. Vaktmesterne har gått av med pensjon for lenge siden og ingen nye blir ansatt. Det er for dyrt. Murpussen faller som høstløv og regnet slår inn.

Vi, foreldrene, står og ser på. Gremmes over de elendige forholdene når vi leverer de håpefulle til skolen. Vi forbanner kommunen som ikke prioriterer vedlikehold. Skolene blir sakte men sikkert verre for hvert eneste år som går. Til slutt er det bare minner igjen. Minner som kommunen nekter å skape for våre barn. “Heldigvis er det bare seks  år igjen til ungdomskolen”. Akkurat som forholdene er så mye bedre der.

“Skammelig!” skriker vi. “Hoder må rulle!” krever vi. “Bare vent til neste valg!” truer vi. Ingenting, absolutt ingenting skjer. Valg etter valg etter valg.

Vi kan og må ta ansvar selv!

 

Kanskje vi må tenke nytt? Kanskje vi må slutte å hele tiden spørre hva velferdsstaten kan gjøre for oss, og heller snu på det og spørre hva vi kan gjøre for velferdsstaten? Kanskje vi rett og slett må gjøre en innsats, vi også, for ungene våre. Kommunen rekker jo ikke over alt, men hvem er egentlig kommunen? Det er vi jo vi som bor i den. Det er jo oss for svingende!

Jeg har hatt barn i skolen i over 17 år og aldri har det vært invitert til dugnad på skolen før. I alle fall ikke som jeg kan huske. Overalt ellers, idrett, kunst, dans, musikk, barnehage, men aldri på skolen. Inntil i går.

FAU ved Komsa skole, vår skole, inviterte til dugnad for å gjøre uteområdet litt triveligere. Reparere og male gjerder. Kosting og fjerning av mose og pukk. Saging av buskas. Reparering av fotballmål. Gjøre skoleplassen trivelig for ungene våre. Et godt sted å være. De er der tross alt hele dagen.

Et helt fantastisk tiltak! Folk møtte opp i hopetall, to dager til ende. Vi vil jo det beste for barna våre alle sammen, men skolen har liksom aldri vært vårt ansvar. Kanskje vi ikke en gang har tenkt på det. Vi har bare ropt: “Kommunen, korsfest, korsfest!” Den tradisjonen brøt FAU ved Komsa skole i år. Honnør!

Dette er egentlig en oppfordring til alle FAU i hele landet. Dere representerer oss, foreldrene, og våre felles barn. Framtiden. Vi stiller opp. Vi reparerer. Vi maler. Vi snekrer. Vi gjør skolen triveligere. For ungene våre. Men noen må sparke oss i rævva og organisere oss. Alternativet er at skolene råtner videre. Kommunen gjør jo ingenting. Det vet vi. uansett hvem vi stemmer på. Og det er vel egentlig ikke noe alternativ, er det?

 

Jeg, og mange med meg, stiller gjerne opp for en triveligere skolehverdag. For våre barn.

Hva mener du?

 

 

 

 

 

BIDOS, et vepsebol!

Bidos er vel det nærmeste vi kommer en samisk nasjonalrett. Det som er litt vanskelig med bidos er at alle samiske husmødre lager den aller beste bidosen. Bare spør dem. De svarer det samme alle sammen: “JEG!”

Derfor er det umulig å lure til seg en oppskrift fra en av dem og stolt hevde at man lager den beste bidosen, for ingen kommer til å være enig likevel.

 

Derfor gjør jeg dette også på min måte, slik jeg alltid har gjort. Det pleier å bli bra. Fra meg til dere:

Bidos er en slags mellomting mellom suppe og lapskaus. Jeg syns det er best når den heller mer mot suppe enn lapskaus, men igjen, meningene er delte og mange. Er heller ikke glad i ferskkjøtt i bidosen. Liker best når kjøttet er litt saltet, eller aller helst røkt. Det de aller fleste, men selvfølgelig ikke alle, imidlertid er enig om, er at det skal være skikkelig bruning i bidosen. Gir en rik og fyldig smak og setter fin smak på suppa, unnskyld, bidosen.

Som dere ser av oppskriften tør selv ikke jeg, og det sier litt, tilsette annet krydder enn pepper. Dette er virkelig et vepsebol!

 

Kokkejævels bidos

Bruning:
40 g meierismør

50 g hvetemel

Bruk en tykkbunnet kjele og brun smøret på medium temperatur til det får en nøttebrun farge og den deilige duften slår opp i nesen på deg. Da tilsetter du hvetemelet og fortsetter bruningen til den ser ut som kontrastveggen til tante Grethe på 70-tallet. Rør hele tiden.

 

  • 1 liter viltkraft, ev. vann med flytende viltbuljong. Vanlig kjøttbuljong kan også brukes, men ikke si det til noen
  • 250 gram potet i bøllebiter
  • 200 gram gulrot i røffe biter
  • 100 gram kålrot i tøffe biter
  • 100 gram sellerirot i lubne biter
  • 50 gram purreløk i sexy skiver
  • 100 gram vanlig løk, valgfritt kuttet
  • 400 gram røkt reinkjøtt i terninger, reinskav kan brukes hvis du ikke har tilgang. I nøden spiser fanden fluer
  • 1 ts salt
  • 1/2 ts grovmalt svart pepper
  • 1 ts liquid smoke

 

Tilsett kraften i bruningen og kok opp. Tilsett alt det andre og kok til det er mørt. Tar ikke så lang tid. Ferdig på en halvtime.

 

Serveres med godt, hjemmelaget flatbrød, men siden de færreste av oss står og svetter over bakstefjøla og takka på sene nattestimer, så går det helt fint å kjøpe et godt flatbrød i butikken. Eller godt brød, for de som har lov til slik luksus.

 

Ja, dette var min bidos. Jeg mener, selvfølgelig den er best, men siden jeg vet mange er uenig, så i stedet for sinte mail, må du gjerne skrive en kommentar med din beste oppskrift. Den er sikkert god den også.

 

Vi smattes!

 

 

 

Den første fjerten

Selv om vi har opplevd mye så har ikke Kjærest og jeg vært sammen så veldig lenge. Faktisk er vi bare halvannet år gamle. Erklærte oss som kjærester 13. mai 2018, men bodde hver for oss, i alle fall på papiret, fram til mai i år. Da solgte hun leiligheten sin og flytta inn til Datter og meg. Noen vil sikkert mene at alt har gått for fort, og det har de kanskje rett i, men det ble bare slik. Av og til blir det bare det.

 

Hvor var jeg? Jo, fjert! Jeg var jo mye på besøk hos henne i fjor sommer. Kjørte dit rett etter jobb de dagene jeg ikke hadde Datter. Stakk innom på kveldene, men dro alltid hjem til meg selv igjen for å overnatte. Var redd for å overnatte. Det er skummelt. Hva hvis hun hørte noe. Mens jeg sov. Nei, jeg var ikke klar for det riktig ennå.

 

Grudde meg skikkelig til første overnatting, men det måtte jo skje en gang. Jeg er av typen som sovner med en gang jeg legger meg. Hun er ikke slik skapt. Hun kan ligge våken lenge. Og jeg visste det. Hun skulle ligge der våken mens den nye typen hennes lå ved siden av henne med storm i kastene. I starten av et forhold går man jo rundt og holder seg i tillegg, så det var nok høytrykk å ta av for å si det slik. Det fikk briste eller bære. Jeg lukket øynene. Sovnet fort. Hun gjorde det ikke. Arme kvinne.

 

Våknet neste morgen. Jeg våkner tidlig. Hadde hun overlevd natten? Snudde meg mot henne. Hun pustet. Takk og pris! Trodde hun fortsatt sov og tok sjansen på å slippe ut et voldsomt rabalder. Var mer enn jeg hadde planlagt. Ikke alltid man vet slikt på forhånd. Hun slo opp øynene. Hadde fått med seg hele orkanen. Jeg trodde jeg skulle dø.

 

Slik fortsatte det i mange måneder. Jeg sovnet. Hun ikke, men hun flytta etter hver inn hos meg. Det er jo alltid et godt tegn. Dessuten var hun gravid. Det var virkelig på tide å starte fjertingen. I våken tilstand. Noen måtte ta ansvar! Hvis vi skulle ha barn sammen måtte vi jammen meg kunne fjerte også. Jeg tok det ansvaret. Og jeg tok det alvorlig.

Første gangen gikk jeg ut på verandaen. Sikkert andre og tredje gang også. Så stilte meg i døra med rumpa ut. Flytta meg gradvis, nærmest umerkelig, innover i stua helt til jeg havna i sofaen, eller hvor enn jeg måtte befinne meg. Ikke alltid like populært naturligvis, men slik er det vel i de fleste hjem.

 

Fjerting er trygghet. Dette er ikke bare tull. Hvis man ikke tør fjerte hjemme er det ikke et trygt hjem. Derfor har vi alle tre snakka mye om det. Datter skal ikke være nødt til å gå rundt å holde seg bare fordi pappa har fått seg kjærest. Derfor har jeg kanskje dratt ansvaret mitt vel langt enkelte ganger, bevise at det ikke er flaut, og sagt det er for å skape trygghet. Mens det egentlig bare har vært luft i magen.

 

Ha en fisefin dag folkens!

 

 

 

 

 

Arbeidsattest

Etter over tre år, de siste to som kokkelærling, hadde Ram Basnet sin siste arbeidsdag hos meg på lørdag. Verden kaller! I løpet av disse årene har han utviklet seg til å bli en av mine aller mest betrodde menn. En man alltid kunne stole på. Møtte presis, og da mener jeg presis! Ikke et minutt før, ikke et minutt etter, men akkurat på slaget. Fantastisk komisk!

 

Ram gjorde alltid sitt ytterste for at bedriftens rutiner ble fulgt fordi han forstår viktigheten med å trekke i samme retning. Være et lag. Være gode sammen. Alltid nøye med med å følge oppskrifter og slurvet aldri når han lagde mat. Hverken i produksjon eller i service.

 

Ekstremt dyktig i kontakten med kunder og ofret gjerne sitt eget liv for å gjøre kunden mest mulig fornøyd. Det var like før et par ganger, men vi slapp heldigvis å kjøpe bårekrans, da han takk og lov kom velberget fra oppofrelsen hver eneste gang.

 

Ram blir som alle andre mennesker syk, men stiller på jobb selv om han er tufs og har dårlige dager. Kan faktisk ikke huske at han har hatt sykefravær på disse årene, bortsett fra den gangen han holdt på å dø i lungebetennelse. Da plasserte vi han i kjelleren på en benk for å pille reker. Neida.

 

Hva dårlige dager angår lar ikke Ram dette gå utover hverken kunder eller kolleger. Han vet at denne bransjen er som et teater, Når teppet går opp må man prestere. Han smiler. Ram smiler.

 

Tempo når det trengs. Han har flere gir. Det er viktig, ekstremt viktig på et kjøkken. Blir ikke stressa, i alle fall ikke utad. Ram har full kontroll. Lar seg ikke vippe av pinnen av litt stress. Han næres av det.

 

Ram er en flink kokk i starten av sin karrière. Han er ingen mesterkokk, men hei, det er ikke jeg heller! Jeg tror imidlertid han kan bli det med rette læremester. Han har rett og slett det som skal til.

 

Han vil, han kan, han gjennomfører!

 

Jeg ønsker deg alt godt, Ram. Lykke til og velkommen tilbake!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

Norges beste fiskegrateng!

Jævelsk god, for ikke å si, kremt, kokkejævelsk god fiskegrateng, uten egg!

Fiskegrateng slår aldri feil! Denne varianten med karri og lapskausblanding og rotgrønnsaker gir et helt vanvittig saftig resultat og er også en suveren måte å få grønnsaker inn i de tverre snørrungene med rynkeneser.

 

Jeg kjører klassisk tilbehør med råkost og stekt bacon. Til ungene kjører jeg helt finraspet gulrot. Blir så mye saftigere. Husker vi likte det så godt da vi var unger, den finraspete, og ble så glad da mamma en sjelden gang gjorde det på den måten. Som regel grovraspa hun, og da spiste vi nesten ingen ting. Det var annerledes den gangen. Spis eller la vær! Jeg er englepappa og finrasper.

Syns også det er godt med noen friterte mozzarellastics på toppen, men det er bare fordi jeg har blitt så mager og skranglete.

 

 

250 g smør

1/2 ss karri

85  gram hvetemel

Freses litt før du pisker inn:

 

5 dl vann

5 dl  melk

0,5 dl fiskefond

1 ts grovmalt svart pepper

2 ts salt salt

Kok opp før du tilsetter:

 

400 gram lapskausblanding

400 gram rotgrønnsaker, gjerne frosne

85 gram «rå» pasta

Kok opp før du tilsetter:

 

1.6 kg kokt fisk

Kok opp og rør godt i bunnen, for dette svies lett.

 

Hell over i egnet form, kanskje til og med mange, for dette er en ganske stor oppskrift, dryss over griljermel eller panko og steik i oven på 225 til gylden og sprø. Hvis du, som meg, utsetter slankekuren enda en uke kan du legge noen klatter med smør på toppen før steiking for ekstra deilig resultat. Fett er godt! Bare se på meg hvor deilig jeg er, og jeg blir jammen bare deiligere og deiligere.

 

 

 

God middag ønskes til dere alle!

 

Har du helt spesielt gode oppskrifter du vil dele med meg? Send mail til [email protected] Jeg leser alle jeg får og prøver ut de jeg syns ser spesielt bra ut. Planlegger en egen kategori: “Norges beste” og der vil jeg ha med din oppskrift. Hvis den er best da 🙂

 

 

KautoBab

Dette er en inspirasjon, ikke en egentlig oppskrift. Vi spiser mange pitamiddager hjemme hos oss. Kjapt, enkelt og veldig godt. Selvfølgelig kan man bake pitabrødene selv, men dette er ikke en blogg for dårlig samvittighet. Kjøp pitabrødene du, det gjør jeg, med god samvittighet. Jeg foretrekker den “grove” varianten. Synes de er saftigere og smaker mye bedre enn de fine.

Før jeg steker brødene pleier jeg å smøre dem inn med en god olje og drysse over noe godt salt eller, som på bildet, hvitløkssmør. Gir en fantastisk smak og hever opplevelsen av denne hverdagsmiddagen til noe som føles “skikkelig”. Ofte skal det ikke så mye til.

 

KautoBab fylles selvfølgelig med reinkjøtt. Jeg bruker røkt reinkjøtt som jeg freser i pannen sammen med løk, paprika og rotgrønnsaker. Tilsetter litt tomatpure og litt ketchup faktisk, samt godt krydder som timian, rosmarin, oregano, svart pepper og korianderfrø. Korianderfrø er sykt godt til reinkjøtt.. Prøv deg litt fram, godt blir det uansett. Kan selvfølgelig også bruke skav, hvis det bare er det du får tak i. Eller annet vilt.

I bunnen har jeg, som alltid, fetaostkrem. Passer fader meg til alt! Enkel fetaostkrem, husker du, lager du rett og slett av et glass marinert fetaost som du kjører i foodprocessor til en fast masse. Nydelig til lammesteika også forresten. Eller istedet for majones under rekene. Jeg kunne fortsatt i timevis, men gjør det ikke. Du har sikkert et liv du skal gå til etterpå. Jeg blir nu her.

Fylles så med salat og en god dressing. Jeg bruker hjemmelagd hvitløksdressing tilsatt røyksmak. Røyken kjøper du i en god butikk eller på apoteket. Smak deg fram. Ikke bruk Prince, da blir du fort dårlig i magen. Nei, Petterøes fungerer heller ikke.

Oppskrift på mine beste hvitløksdressinger kommer i en senere blogg. Gled deg!

 

Toppes med rørte tyttebær. Jeg tilsetter som regel svart pepper og krydder i mine rørte bær. Ikke mye, men nok til å heve smaksopplevelsen og gjøre det til noe som skaper oppmerksomhet i ganen. Jeg bruker aldri “vanlig” tyttebærsyltetøy kjøpt i butikk. Det liker jeg rett og slett ikke. Smaker søt, rød gele med tyttebærsmak. Plukk eller kjøp tyttebær i butikken, og rør selv, eller kjøp ferdig rørte i frysedisken. De finnes. Og det er godt å vite.

Forslag til andre varianter:

-LambiBab, med lam

-KeikoBab, med hval

-GoodieBab, med kylling

-Åpen oksepung, med biffkjøtt
-Åpent sår, pulled pork eller noe

Det aller viktigste med god mat er at mat tør å prøve. Jeg feiler masse, men herregud så godt det er de gangene man lykkes. Kom gjerne med dine tips hvordan man kan jazze opp pitamiddagen.

 

Vi smattes!

 

Hei, det er fra bokklubben “Babybok”

“Hei, Asbjørn, det er fra bokklubben Babybok! Aller først må jeg bare få gratulerer deg, Asbjørn, med nytt tilskudd i familien. Kjempekoselig! I den forbindelse, Asbjørn, har vi den store glede av å tilby deg en gratis velkomstpakke med alt du trenger til den nyfødte.”

 

-Nå har det seg slik at…

 

“Det må du ikke tenke på, Asbjørn! Dette er en helt uforpliktende velkomstgave og du kan når som helst velge å avslutte medlemskapet etter at de første tre gratis månedene. Fantastisk, ikke sant, Asbjørn?”

 

-Nei, vet ikke helt, det ble ikke helt som…

 

“Det er så viktig med gode leseopplevelser, allerede fra de er små. Plutselig er de store og da er det for sent”

-Joda, men det er jo ikke alle som blir så store…

 

“Hva sier du, Asbjørn, slår du til på dette kanontilbudet?”

 

-Nei, tror jeg må takke nei. Vi leser ikke bøker lenger. Vi ser mest på bilder.

 

 

Man blir litt slått ut av disse telefonene. Er alltid en del av dem etter en fødsel, men nå er det en stund siden sist. Denne fikk jeg i dag. Det er ikke deres skyld. De kan jo ikke vite, men det er tungt likevel. Pleier aldri si direkte hva som har skjedd. Føler det er litt dårlig gjort, men av og til har jeg lyst til å skrike det så høyt jeg klarer inn i “røret”. Hittil har jeg klart å la det være.

(Maleri “Vinterstorm”: Kokkejævel)