Om en uke brenner huset ned

Mamma sendte meg dette bildet i går. Spurte om jeg husket. Hvordan kan jeg glemme? (Foto: Tante Ragnhild)

Selv jeg har vært liten en gang. Og glad. Vi bodde på en småbruk i Vesterålen. Dette var mens pappa ennå levde. Han hadde en drøm om å drive en gård. Derfor kjøpte han en. Sau og gris og høns og jeg vet ikke hva. Husker han pleide å koke sauhau på kveldene. Ikke røkte, tror ikke det var vanlig i Vesterålen, men lettsaltede. Synet av min far som slurper i seg lettsaltede sauøyne, lepper og ørefester, og tygger over i voldsom vellyst, sitter fortsatt i meg. Vet ikke om det er et godt eller dårlig minne, men det er i alle fall et minne. Om far min.

Jo, tror forresten det er et godt minne! Han var skikkelig god til å lage mat, far min,  og da mener jeg skikkelig. Helt fra bunnen. Ikke noe juks! Pølser og fiskekaker, gryteretter og steker. Pinnekjøtt og buknafisk. Listen er lang. Tror kanskje der interessen for mat startet. Vanskelig å si. Var jo så liten.

Han spiste ikke bare sauhau forresten. Han var ekstremt glad i nakkekoteletter og disse likte han å spise etter at vi ungene var lagt oss. Husker den vanvittig deilige duften av ovnsbakte koteletter som smøg seg opp til soverommet der vi guttene lå. Vi fikk jo naturligvis ikke sove med slike dufter, men vi fikk ikke komme ned heller. Så der lå vi da, og hørte lyden av lette skritt ut av naborommet. Trippende ned trappen. Lillesøster. Hun fikk komme ned. “Hun var jo så liten” Og det var hun jo for så vidt, men vi var jo sultne vi også, arme gutter.

Nå høres det nesten ut som vi ikke fikk mat i det hele tatt, og det stemmer jo ikke. Magre har vi aldri vært. Noen av oss. Vi fikk masse mat, må presisere det, hvis ikke får jeg sinte meldinger fra modern,  men ikke på kveldene. Slik jeg husker det.

 

Dagen etter at bildet ble tatt satte vi oss i bilen, vi tre ungene og modern, og kjørte til Fauske hvor mormor og morfar bodde. Vi pleide å være der ganske ofte og der var det godt å være. Tante M, litt eldre enn oss gutta, var spennende å være sammen med. Tok oss med på mye rart. Så filmer som jeg ennå, den dag i dag, får frysninger på ryggen av når jeg går alene på en mørk vei, eller står i dusjen. Poltergeist. Skrekk og gru!

Vi dro hjem to dager tidligere enn vi skulle. Pappa hadde ringt. Huset var brent ned. Barndommen var i gang.

Perfekt avslutning!

Fin søndag! Starta dagen alene, som vanlig, mens huset sov. Bakte noen grove rundtykker så jentene fikk fersk bakverk til “frokost”. Vi liker å kose oss litt ekstra i helgene Datter bor her, sa da spares det ikke på noe. Koselig 🙂

Så dro jeg et par timer på jobb. Pleier alltid det på søndager. Ser over, forbereder til mandag. Bestiller varer. Tar oppgjøret. Slike ting. Godt å være på jobb når senteret er tomt. Liker kunder godt, men godt med EN dag uten også 😉

Kommer hjem. Huset plutselig fullt av unger. Hjelp! Bingohjulet ruller og tobakksrøyken ligger tjukk i hele stua. Unger nå til dags! Neida, tuller bare. Kjærest er utrolig flink med unger og finner ofte på slike aktiviteter. Ikke røyking med unger altså, men bingo og baking og slikt. En av grunnene til at jeg elsker henne.

Huset tømmes for unger. Kjærest drar på skolen. Datter ringer Bror og spør om han blir med oss på “Lille” for å spise middag. “Pappa betaler” Vi blir begge skikkelig glade når han sier ja. Det er så koselig når han vil være sammen med oss. Ingen selvfølge når de har blitt så store.

Maten var god den, og selskapet enda bedre. Han ble med oss hjem etterpå for å hjelpe meg med noe pc-greier. Jeg er helt HÅPLØS på elektronikk, og trenger absolutt all hjelpen jeg kan få. 🙂

To av mine <3

 

Avslutter kvelden med et godt hjerte. Det er en stund siden, og var på tide 🙂

God kveld, alle!

 

 

Verdens saftigste sjokoladekake!

For snart 23 år siden fikk jeg mitt første barn. Tre gutter på rappen. Siden har det gått slag i slag. Datter er nå 11 år. Prøv å forestill deg hvor mange dugnader, skoleavslutninger, foreldremøter, 17. mai-er, fotballturneringer, turnstevner, pianokonserter, dåper, bursdager, konfirmasjoner osv. jeg har vært med på. Antallet er enormt og overalt blir det servert skuffkaker, gjerne av type sjokolade.

 

Tror faktisk jeg kan si meg ganske stor grad av sannhet at jeg har spist meg gjennom alle landets langpanneoppskrifter opp gjennom årene. Er det rart man ser ut som man gjør 😂La oss være ærlige, de aller fleste har vært litt for tørre og de som har vært saftige har ikke vært særlig gode. Noen uttak har det selvfølgelig vært, men imponert har jeg aldri vært. Inntil jeg smakte denne.

 

Det var i utgangspunktet en svært trist dag. Min morfar, barndommens kanskje tryggeste holdepunkt, selve klippen i så manges liv, skulle sendes til sin siste hvile. Etter begravelsen var det kaffe og kaker på bygdas forsamlingshus. Et litt rart og skummelt lite hus like langs grusveien, bak noen grantrær. Husker vi brukte å være så redd for å gå forbi der da vi var unger. Var jo der det var begravelser og det var alltid døde som blir begravd. Vi sprang forbi, uten å se opp, men vi følte alltid at det sto noen i vinduet og stirret etter oss.

 

Jeg prøver igjen. Etter begravelsen var det kaffe og kaker på bygdas forsamlingshus. Min svigersøster Hanne har alltid vært flink med kaker, men en kake som denne hadde jeg aldri før smakt. Jeg var bergtatt! Endelig en langpannekake som var både saftig og supergod, samtidig som den er enkel å lage. Det skulle ikke være mulig, men det er det.

Dette er Hanne sin langpannekake:

 

400 gram margarin

(Foretrekker margarin foran meierismør i bakverk, da jeg mener bakverket blir mykere og saftigere, Spesielt når det er kaldt)

8 ss kakao

4,5 dl vann

-Kokes opp

 

4 egg

1 boks rømme

velg selv feithetsgraden, går fint med begge

-Piskes lett sammen

 

Bland sammen disse to blandingene

 

9 dl hvetemel

8 dl sukker

2 ts natron

1 ts salt

-siktes inn i blandingen og piskes lett sammen

 

Steikes på 180 grader og er ferdig etter ca 25 minutter. Varierer fra ovn til ovn. Alltid bedre å steike sjokoladekaker litt for lite enn, litt for mye.

 

Glasur

100 gram smør

(Foretrekker meierismør foran margarin, fordi smaken blir sykt mye bedre)

6 ss kakao

6 ss melk

-rør ut og kok lett opp

Avkjøles litt før du tilsetter dette:

 

400 gram melis

4 ts vailjesukker, helst med ekte vanilje

kaffe til passe fylde, ca 6 ss, men prøv deg fram

-røres sammen

 

Avkjøl kaka en halv times tid før du smører glasuren over  et deilig, tykt lag. Stikk gjerne kaka med en gaffel så glasuren sprenges ned i kaka og, om mulig, blir enda saftigere. Nei, dette er ikke en helseblogg! 😂

Dryss så masse kokos over kaka. Det er en grunn til at så mange gjør det. Det er fordi det er best. Nei, du trenger ikke krangle på det. “Liker ikke kokos, buhu!” Ikke vits å kverulere på absolutt alt!

Denne kaka kan du forresten godt steike i en springform eller to og lage en “skikkelig” kake med fyll og greier. Mer om det en annen gang.

Hvis du ser godt på bildet så ser du at jeg faktisk ikke klarte å vente med å prøvesmake før jeg tok bildet 😂

Tusen takk for oppskriften Hanne <3

 

Hvis du har en oppskrift, på hva som helst, utenom det vanlige, er du hjertelig velkommen til sende til meg på mail.  [email protected] Merk e-posten med “oppskrift” Hvem vet, kanskje kommer din favoritt på bloggen 😉

Vi smattes!

 

 

 

Jegeren

Årstiden vi er inne i nå er egentlig en fantastisk tid. Ser du bort fra den iskalde vinden og regnet som ustanselig høljer ned, uke etter uke, så er det mye å glede seg over. Og da tenker jeg ikke på alle oss med et par ekstra velferds-kilo som endelig slipper og vise all vår velstand for gud og hvermann i sommervarmen. Nei, jeg tenker på all soppen, rypene, bær i både bøtter og spann.

Lammet. Mørke kvelder. Sene middager. Høsten byr oss på så fantastisk mye godt hvis vi bare kommer oss opp av sofaen, går ut i skogen og høster av gavene som gud har gitt oss.

 

I fare for å bli stemplet som en villmarkens ektefødte sønn nå, noe jeg vitterlig ikke er, skal jeg fortelle deg en historie. Den første, og faktisk inntil nå, siste gangen jeg var på rypejakt med våpen i hånd, fant sted høsten 1999. Hadde lånte meg en hagle som ingen vill bruke lenger og hadde kjøpt inn klær for anledningen. Måtte jo se litt ordentlig ut.

 

Så la vi av sted da, jeg og to karer som vil være anonyme. Vi trasket og gikk. Gikk og trasket. Oppover i dalsøkk og nedover dalsøkk.  Time fulgte time. Ikke en eneste rype var å se.

Vi spredte oss og plutselig, etter noe som føltes som jødenes 40-årige ørkenvandring, fikk jeg øye på en enslig rype som lå gjemt delvis bak et tre. Jeg fikk lade og skutt i et tempo som selv Lucky Luke ville nikket anerkjennende til, og tror du herren klype meg ikke at jeg traff også. På første forsøk!

 

I lykkerus sprang jeg som en stolt elgokse fram til det åstedet for mitt første rypedrap. Jeg løftet, noe skuffet, medgir det, det istykkerskutte hvite saukraniet triumferende over hodet. I det jeg står der, elgoksen, og feirer mitt drap post mortem, kommer mine to erfarne jegere inn i lysningen. Har siden ikke fått flere jaktinvitasjoner fra den kanten for å si det slik.

 

Jaja, ble kanskje aldri en god jeger, men jeg ble ganske god til å lage mat. Litt av hemmeligheten bak min kokekunst har ofte vært at jeg har evnet, og turt, å tenke litt nytt. Ofte på de aller enkleste ingrediensene. De som ingen tenker på.

 

Eksempel: Rørte tyttebær med honning og frisk timian. Rørte tyttebær er godt, vanvittig godt, men prøv å bytt ut litt av sukkeret med honning og du får en helt annen opplevelse. Er du ennå så spik spenna gal at du tør å røre inn litt finhakket fersk timian og grovmalt pepper, så snakker vi virkelig smaksbombe! Det skal så lite til.

 

Eksempel 2: Multekrem med fersk rosmarin. Lag multekrem som du pleier, men dropp vaniljesukkeret. Det gir kremen din et billig, syntetisk preg som du slett ikke ønsker. Bruk vaniljestang og vend inn litt finhakket fersk rosmarin. Litt whiskey er heller ikke å forakte. Plutselig har du fått en spennende multekrem som smaker litt annerledes. Du har lagd noe som folk husker.

Eksempel 3: Høstsmør. 1/2 kg meierismør, 2 ss tyttebær, 2 ts knuste einebær, 1 ss gin, 1 ss akevitt. 1 ts grovmalt svart pepper, 2 ts salt, 2 ts tørkede urter som timian, rosmarin, løpstikke, oregano. Bland dette sammen og prøv å steik f.eks. reinfileten i dette smøret. Helt fantastisk!

Slik kunne jeg holdt på i timevis, men vi skal spise frokost nå. Huset er i ferd med å våkne. Senere skal vi fylle huset med unger og spille bingo faktisk. Nei, det var ikke min ide! 😀

Vi smattes!

Trusefukter

Nå har kanskje aldri jeg vært kjent for å være noen pikenes Jens, mye grunnet at jeg har vært i faste forhold helt siden jeg var atten år og har hatt unger rundt beina uansett hvor jeg har gått i alle disse årene, men jeg vil anta at denne desserten er akkurat det som skal til for å treffe blink på første forsøk.

Jeg har spist mange forskjellige sjokoladefondanter opp gjennom årene, da uten å skyte noe som helst, men ingen er like gode som denne. De fleste er bare en dårlig stekt sjokoladekake med rå røre som renner ut fra midten. Rå røre blir man dårlig i magen av og det lønner seg sjeldent hvis man planlegger å treffe den før nevnte blinken. Igjen bare antar jeg.

Når det er sagt, jeg er ekspert i å skrive meg bort, men godt å være god til noe, så går det utmerket an å servere denne til den du du bor sammen med også. Tror du det er helt uten grunn jeg har fått så mange unger? Har blitt litt fondanter for å si det slik. Man bruker de våpnene man har, og jeg har egentlig bare ett. Kokekunsten.

Ikke lag sjokoladefondant av en billig sjokolade. Da kan du heller bake en eplekake. Jeg foretrekker 62% sjokolade. Den gir en fyldig, fin, rund, men samtidig kraftig smak som man virkelig merker. Kan selvfølgelig bruke enda mer kakaoinnhold, men det er jeg ikke så glad i. For kraftig for min del. Fondant med dårlig sjokolade smaker bare brunt søtt. Sorry!

 

Sjokoladefondant

-av en annen verden (den også;))

Du trenger:

4 egg

4 eggeplommer

160 gram sukker

200 gram meierismør

220 gram god sjokolade(ca 60%)

90 gram hvetemel

 

Slik gjør du:

– Pisk egg og eggeplommer lett sammen. Siles.

– Smelt smøret godt og rør inn sukkeret.

– Ta kjelen av varmen og rør inn sjokoladen til helt glatt røre.

– Pisk inn eggeblandingen.

– Ha siktet hvetemel i til slutt.

– Deles i to like deler.

– Spray formene godt og fyll de nesten halvveis røre. Legg ca. én «klinkekule» med ganasj. Fyll deretter formen nesten full.

– Steikes ca. 8-10 minutter på 225 grader til faste, men fortsatt med flytende kjerne. Server gjerne med en god vaniljeis og en jordbærsaus. Kvelden er berget!

Ganasj/fyll

Du trenger:

1 dl fløte

200 god sjokolade.(ca 60%)

Slik gjør du:

– Kok opp fløten. Skru av varmen og rør inn sjokoladen med en slikkepott.

Jordbærsaus

Du trenger:

400 gram jordbær eller bringebær

200 gram sukker

frøene fra 1/2 vaniljestang

Slik gjør du:

– Kjøres glatt i foodprocessor

 

Når det gjelder lune sjokoladekaker, som jo dette er, så orker jeg ikke noe fancy is til. Gi meg en god vaniljeis og jeg er i himmelen!

Beklager fotograferingen min. Skal skjerpe meg!

 

Vi smattes!

Bålbakt nammelår

Bålbakt nammelår med marsipanremulade

Høsten, og med den, masse ferskt lammekjøtt er ute i butikkene. Insektene er borte og det er helt PERFEKT å dra ut på tur og tilberede en skikkelig digg middag på bålet. Denne retten passer hele året og tar omtrent like lang tid som en litt tjukk grillpølse. Krever litt forberedelse, men du kommer til å imponere alle når du åpner folien og duften av bålbakt nammelår slår, som en kulinarisk trykkluftsbor, rett inn i nesene til dine turkamerater.

 

Kjøp et fersk nammelår, eller tin et frossent i kjøleskap

Sag av den aller øverste delen av skanken, blir mye tøffere når låret er ferdigbakt

 

Gni godt inn med med salt et par dager før bruk, i alle fall én dag før

Krydre så med grovmalt svart pepper, tørket timian og rosmarin

 

Putt låret  inn i en stekepose. Ta foten ut av posen. Det var lammelåret som skulle inn i posen. Lov å tenke!

 

Steikes på 65 grader natta over, 12-14 timer, spiller ingen rolle, blir bra uansett

 

Rull låret inn i 5-6 runder med sølvpapir, skal være helt tett og isolere godt.

 

Rull det så inn i et par aviser. Trenger ikke være Altaposten, men det hjelper

 

Teip det hele stramt sammen med kraftig tape

 

Fyr opp bålet, eller la noen som kan det gjøre det mens du nonchalant trekker låret opp av sekken og legger det rett på flammene, Fader du er kul!

 

Hvis du ennå ikke har sluttet å røyke kan du ta deg en blås mens låret ligger der. Hvis du, som meg, slutta for mange år siden, kan du drømme om at du tar deg en blås. Hvis du aldri har røkt og derfor ikke aner hva jeg snakker om får du heller tenke på noe annet der du står. Fritt land.

 

Når avisene er brent vekk så gjenstår ca 5 minutter steiking på hver side

 

Ta låret bort fra direkte flamme og la det ligge og hvile før du åpner folien

 

Åpne folien og motta stående applaus og hyllest. Spark lett bort de som kryper langs bakken og kysser deg på føttene i håp om å få en smakebit.

 

Bålbakt nammelår med marsipanremulade. Av og til er tilbehør fullstendig overflødig.

 

Marsipanremulade

Marsipan er lagd av mandler og mandler er helt fantastisk sammen med lam. Da høres det plutselig ikke så rart ut likevel.

• 3 dl lettrømme

• 3 dl ekte majones

• 100 gram finhakket marsipan

• 50 gram finhakket tørket reinkjøtt/hjerte

(Har du ikke tilgang til slik luksus så går det fint å bruke spekepølese av rein/vilt. Det finnes over hele landet)

• 1/2 ts grovmalt pepper

 

• Bland alt sammen mens du tenker “Herregud for en LATTERLIG idé!”

• Sett “remuladen” inn i kjøleskapet i en times tid

• Ta “remuladen” ut av kjøleskapet, rør rundt, smak på den og send meg en melding på hvilken sang som kommer ut av deg, for SYNGE, det kommer du garantert til å gjøre!

• Holder seg i alle fall i en uke hvis den står kjølig, men det kommer neppe til å bli noe problem tenker jeg, for denne kommer du til å drikke opp!

 

God tur!

 

 

Unnfangelsen

Kokkejævel
Foto: Frank Rune Isaksen, Frikant

Egentlig var det skuespiller jeg ville bli. Var strengt tatt ikke særlig god i noen ting. Jovisst hadde jeg gode karakterer i de fagene jeg gadd engasjere meg i, men de ble færre og færre. Var lei. Det hadde vært en lang barndom. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå.

 

Mamma sa nei. Jeg ville dra på folkehøgskole, skuespillerlinja. Et eller annet sted. Husker ikke hvor, men tror ikke det var viktig for meg heller. Ville bare bort og bruke den kreativiteten jeg ikke visste var der, men som jeg kjente vokste i meg som en foster uten far. Det ble nei. Det var ingen nåde. Allmennfag! Tragedie faglig, selv om karakterene fortsatt var ok, men jeg følte at dette ikke var bra nok. Det var ikke tilstrekkelig. Ikke det jeg ville. Bortkastet.

 

Ørkenvandringen

Masse strøjobber fulgte. Jobben i psykiatrien var ikke helt i min gate. NNS var ulidelig, og befestet min frykt at jeg aldri kunne trives blant nesten bare menn. Bensinstasjon var ok, men hei, jeg var atten år. Scanfact? Ikke så veldig. Hotellet? Nei, vet ikke hvorfor, men aldri mer.
Siden førstegangstjeneste. Garnisonen i Porsanger. Har etterpå sagt at det var de beste seks uker i mitt liv. Innesperret, fanget sammen med andre fanger. Alle i samme begredelige båt. En herlig tid! Siden jeg var far allerede på det tidspunktet ble jeg overført til kontor i Alta. Ufattelig kjedelig, men jeg var i alle fall hjemme.

Menig 17 Sandøy

 

Redningen

Min tidligere samboer sendte søknad til kokkeskolen på mine vegne. Jeg er henne evig takknemlig! For meg ble dette redningen. Jeg kom til noe som kan sammenlignes med selveste himmelriket, omkranset av kulinariske guder i hvert eneste åndedrag. Var, eller følte meg i alle fall som, en slags konge, eldre som jeg var de andre elevene. Jeg visste ennå ikke at dette var mitt talent, men jeg trivdes til de grader. Jeg blomstret, og livet ble fylt med en slags dypere mening.

 

Første året på kokkeskolen

 

Unnfangelsen

Hans Rotmos, en del av min barndoms soundtrack, «Fire fine lænestola» sendte meg til Trondheim og Royal Garden Hotel. «…Royal Garden ligg på motsatt side, og skjerme for slakteriet, polet, politistasjon og resten tå jola…»
Jeg hadde, ved hjelp av en rekke finurlige søknader, fått læreplass på nesten alle av Norges aller beste restauranter, men jeg takket høflig nei til dem alle. Jeg hadde barn og ville prioritere dem også. Takket derfor ja til to år på et av Norges, på den tiden, aller beste hotell, og ble for meg den beste læreplassen en rastløs sjel som meg noensinne kunne fått.

 

En god læretid handler ikke bare om teknikk, smak og gode læremestre, men også om kameratskap, vitser og ufattelige mengder med gjester. Royal Garden ga meg alt dette, kombinert med et familieliv som bidro like mye.
Kokkejævel ble unnfanget i Trondheim, men han visste ikke om det selv i det hele tatt.

 

Læretiden var slutt. Fagprøven bestått. Jobb neste. Det var lett. Har en viss karisma jeg kan trekke opp når det er påkrevd, og fikk jobb på restauranten til to av Norges mest kreative kokker på den tiden. Var ikke der lenge, under et år, men de viste, spesielt han, at det er mulig å lykkes selv om du tenker annerledes enn røkla. Jeg har aldri vært en del av røkla, så dette var som ren amfetamin i mine sultne årer.

 

Forløsningen

Hjem. Jeg visste jeg måtte, men ikke at jeg kunne, bli kjøkkensjef. Den ubestridte. Alfa Omega søkte kjøkkensjef. Aldri hørt om stedet. Rart navn, men jeg måtte jo ha jobb. Søkte. Enten var det usedvanlig skralt med søkere, eller så gjorde søknaden et uutslettelig inntrykk, eller kanskje en kombinasjon, men jobben ble i alle fall min. Takk Gud.

 

23 tusen kroner, med opprykk til 25 etter et halvt år! I 2002, jeg var RIK! Jobben var alt jeg hadde drømt om. Daglig leder så trolig hva som bodde i kokkekroppen, og ga meg tilnærmet frie tøyler. Jeg innfridde. Vi blomstret. Året jeg ga meg tronet vi på den kulinariske toppen i Finnmark. Vi hadde ikke bare skapt et spisested, vi hadde skapt en institusjon. En ledestjerne. Rett og slett et sted som vi var ufattelig stolt av. Det er jeg fortsatt.

 

Kjøkkensjefen på Alfa, haha

 

The big A

Året var 2004 og jeg var i ferd med å gjøre noe som etter hvert skulle definere mitt liv fullstendig. Jeg skrev  Annonsen, og det ble et ramaskrik uten sidestykke…
Daglig leder var i fødselspermisjon og vikaren hennes var på ferie. Vi trengte folk, og jeg satte meg ned for å forfatte en jobbannonse Jeg hadde nettopp lest Anthony Bourdains fantastiske «Kokkejævler» som omhandler livet som rockekokk i NY på 70-tallet. Jeg var fascinert, og kanskje også litt inspirert.

 

Jeg så etter hvert at ordlyden i annonsen utviklet seg i en slik retning at jeg rett og slett ikke kunne sende den inn til avisen uten godkjenning. Jeg ringte daglig leder, hun i fødselspermisjon, for hun var fra Lofoten og vant med litt saftig språk. Jeg visste at vikaren hadde sagt nei hvis jeg hadde spurt henne, hehe.

 

Annonsen ble godkjent og sto på trykk dagen etter i Altaposten. Da begynte telefonen å ringe. Først forsiktig, siden mer frenetisk og konstant. En av eierne var meget bekymret for både rykte, omsetningstall og den læstadianske mobben. «Asbjørn, var nå dette så lurt da?» spurte han forsiktig. Jeg var overbevist om at dette var god knall, og om vi kanskje ikke fikk inn så mange søkere, så fikk vi i alle fall oppmerksomhet så det gjallet og smalt mellom fjellene.

 

NRK lagde sak. P4 snakket om denne absurde stillingsannonsen. Husk at dette var 2004, og slikt ble den gang ble utformet
etter samme kjedelige mal. Dette var før facebook, men likevel tror jeg du kunne finne kopi av annonsen på nesten alle kjøkken i hele landet. Nå i dag er slike  blitt nesten vanlig, men denne var først og det er jeg litt faktisk stolt av.

 

Fødselsen

Hvis Kokkejævel ble unnfanget i Trondheim så kan vi godt kalle Annonsen og alt den førte med seg for Kokkejævels fødsel. Siden har jeg dyrket og foredlet navnet. Gjort det til ikke bare et varemerke, men en identitet og kulinarisk filosofi. Til meg rett og slett. Det jeg lette etter i ungdommen.

For meg betyr Kokkejævel en som gir fullstendig blaffen i vedtatte kulinariske «sannheter». Jeg lager maten min akkurat slik jeg føler for, selv om det aldri har vært gjort før. Jeg feiler masse, men bryr meg ikke om det. Smakene som kan komme de gangene man lykkes veier opp for alle feilsteg.

 

Alt har sin tid. Ni år var to for mye. Tok over roret på Mega Elvebakken. Tilbake til himmelen. Igjen. Finnmarks desidert største ferskvaredisk. Lå litt nede etter fordums storhet. Jeg var i mitt ess! Masse energi. Mange ideer, og evner til å sette de ut i live. To år. Flere millioner i omsetningsvekst. Stolt, ja, jeg jobber ikke for forfall.

 

På egne bein

Sendte en melding på facebook til markedssjefen på Amfi. Et innfall. Sto den nedlagte fiskebutikken på Amfi Alta fortsatt ledig? Jo, den sto ledig, men send mail til senterlederen. Skriblet ned noen ord. Han var på ferie, men syntes dette var moro. Hjem fra ferie. Telefon. Et møte.
Sa opp. Brått og nokså plutselig. Ingen sure miner, men hadde mye ugjort. Det har jeg alltid.
Oppsigelse.

 

Hoftepluss åpner bare sju uker etter første møte med senterleder. FyFader, verdens største salat- og snackbar to år etter det igjen. Spisesalen etter nye to år. Hele tiden framover. Uten stopp. Krumme nakken. Peise på. Aldri puste. Aldri hvile. Framover. Alltid framover.

 

Forsettelsen

Så sitter jeg her da, en lørdags morgen mens huset sover, og skriver en blogg med flere titalls tusen lesere. Hvem hadde trodd det for bare fjorten dager siden. Ikke jeg i alle fall. Ble tatt litt på senga da jeg på min aller første dag gikk rett inn på 5. plass og siden har holdt meg på topp 3.

Kanskje bloggNorge trengte dette? En en helt vanlig voksen mann som skriver om et egentlig helt vanlig norsk liv. En som ikke er på jakt etter hverken ære eller berømmelse, men som rett og slett bare vil formidle. En som evner å sette ord på det livet de aller fleste av oss lever. Vi har jo gode liv vi også. Fra tid til annen. Vi vanlige.

 

Bloggeren

Takk for at du leser meg og ha en så god lørdag som du bare kan 🙂

Vi smattes!

Fredagsro

Foto: Kjærest

Så kom den endelig, helgen, og med den, Datter. Hun som kom med Lyset <3

Har vært en ganske god uke på jobb. Blir fortsatt fryktelig fort sliten, men kjenner at det går rette veien. Klarer faktisk å gjøre en relativt grei innsats et par timer i slengen, men blir veldig fort irritert og sliter litt med å finne mening i det jeg holder på med. Er fortsatt gradert sykemeldt, så da går jeg ned på kontoret og blir bare borte litt. Jeg må det for å klare dagen. Så går jeg opp igjen. Selger reker og later som om ingenting var skjedd.

Har sikkert ikke vært helt enkelt å jobbe under meg i denne perioden, men på den annen side er det jo ikke sikkert at de har merket særlig til forskjell. Har jo aldri vært enkelt å jobbe under meg, haha 😉

I helgen skal vi ikke gjøre så veldig mye. Skal få klipt plenen i alle fall før vinteren kommer. Den er like om hjørnet. Det snødde faktisk her oppe i går. Planlegger også å tvinge Datter med på en topptur eller to. Kjenner at kokkekroppen er i ferd med å stige i takt med lesertallene, så her må det gjøres grep. Nei, ikke inngrep, er ikke der riktig ennå, men må rett og slett prøve å bevege meg mer. Og kanskje ete litt mindre, men den er litt verre siden jeg er så djevelsk god å lage mat 😉

Har vært mye i ro i sommer. Ikke klart så mye. Kanskje ikke så rart, men kan jo ikke fortsette slik for alltid. Ikke akter jeg det heller!

Akkurat i dag har jeg det veldig bra og det håper jeg du også har 🙂

Riktig god helg, alle!

(Jada, bildet er godkjent av både Datter, Datters mor, bror og onkel,  min mor, Kjærest, Kjærest sin mor, far, farmor og grandtante Helga )

(Og ja, dere hadde rett, det blir IKKE fårikål likevel. Jeg ble nedstemt, skikkelig! Blir taco som vanlig, haha 😉 )

FÅRIKÅL-av en annen verden

Datter aner ingenting, håper hun ikke blir sur, men i kveld bytter vi ut tacoen med fårikål, av en annen verden.

Det finnes tusenvis av oppskrifter på fårikål. Alle smaker likt tungt av lam, fett og kål. Trenger egentlig ikke noe oppskrift på slikt.

Denne er annerledes. Den inneholder varme krydder, som gir en helt fantastisk smak og aroma til denne type mat og den inneholder eddik. Eddiken, i tillegg til at den gir god smak, nøytraliserer den fettet som gjør at fårikålen ikke føles så tung. Den harmoniserer retten og dette gjør at man kan spise ENDA en porsjon før magen sier stopp 😉 Dessuten salter jeg kjøttet datten over slik at det blir mer smak tvers gjennom 🙂

 

Hvis du på død og liv vil droppe krydderet, så gjør det da din tverre særing, men PRØV med eddiken. Du vil IKKE angre!

FÅRIKÅL AV EN ANNEN VERDEN
2 kg fårikålkjøtt
400 gram lammeskav
1,5 kg rensket kål, grove biter
0,5 kg rotgrønnsaker
2 liter vann
1 dl flytende lammefond
35 gram hvit balsamicoeddik
1 god ts rosmarin
1 god ts timian
1 god ts grovmalt sort pepper
1 god ts spisskummen
35 gram maisenna utrørt i litt kaldt vann

1. Vend inn kjøttet med 1 ss salt per kg. La dette stå over natten
2. Småkok kjøtt i vann, eddik og krydder i 1,5 time
3. Tilsett maisenna og kok opp
4. Tilsett kål og grønnsaker og kok ca 1/2 time
5. Dusj ditt legeme og vask håret, husk balsam
6. N.Y.T.

Som dere ser bruker jeg ikke HEL pepper, men GROVMALT. Dette er rett og slett fordi jeg HATER å spytte ut disse bitre, utkokte smaksminene som ødelegger totalsmaken. Hva mener du?

God morgen?

Selv om det kanskje ikke ser slik ut, så er det en deilig morgen faktisk! Datter kommer i dag og blir helt til neste fredag. Ny ordning.  Det er helt fantastisk og jeg gleder meg enormt! Kjærest og jeg har det fint til vanlig altså, men det blir et HJEM når Datter kommer. Med lekser. Med Tic Toc. Med historier fra skolen. Med turntreninger. Kjøring. “Krangling”. Kortspilling. Fisking. Grilling. Tv. Taco. Alt!

Vi blir en familie. Jeg liker familie. Veldig.

 

Har fri i morgen. Alltid fri, stort sett i alle fall, når det er “Datterhelg”. Plutselig er de store. Da er det  for sent. Det vet jeg alt om. Datter prioriteres. Veldig. Ikke sånn at jeg sitter å stirrer henne i hvitøyet hele uken, men jeg er der. Tilgjengelig. Hele tiden. Hvor skulle jeg ellers være? Og hvorfor?

Kommer sikkert til å lage litt mat i løpet av helgen, så blir nok noen oppskrifter på dere. Tenker noe bidos og sjokoladekakegreier, men vi får se. NOE blir det i alle fall!

 

Håper dere også får en fin start på helgen 🙂

Vi smattes!