Vet ikke hvor jeg finner kreftene og utholdenheten i fra, men jeg kan holde på i timevis. Enkelte perioder kjører jeg litt roligere tempo før jeg setter opp til full intensitet igjen. Av og til kan jeg være nesten helt rolig i en time eller to, men plutselig og helt uten forvarsel setter jeg i gang igjen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I begynnelsen likte Kjærest det, men nå tror jeg hun begynner å bli sliten og kanskje litt lei. Spesielt etter at hun ble gravid ønsker hun å være litt i fred, men jeg kan ikke for det. Det skjer liksom noe med meg når jeg legger meg. Selv om jeg er trøtt blir kroppen blir jeg fylt med intensitet, energi og uante krefter som gjør at jeg omtrent ikke klarer å ligge stille. Kjærest angripes fra alle kanter gjennom hele natten.

Ingen stillinger er trygge, uansett hvordan hun snur seg. Det kan være på magen, på rygg eller på siden. Jeg er over henne uansett. Skjønner godt hun er litt sliten og av og til står opp i stua bare for å få en pause, men med en gang hun legger seg igjen er det i gang igjen.

Du har sikkert skjønt det allerede. Jeg sover ekstremt urolig. Sparker og slår. Drømmer høylytt og tar generelt stor plass i sengen. Snorker gjør jeg også. Intenst visstnok. Av og til, ofte faktisk, våkner jeg av en albue i neseroten. Det er en teknikk Kjærest har lært seg for å få slutt på snorkingen. Blir litt blod, men stille en time eller to før jeg setter i gang igjen.

Vi har for lite soverom til å kjøpe en stor seng, så inntil vi får kjøpt oss hus er hun dømt til å ligge sammen med meg på 150 usle små cm. Det er litt trangt, i alle fall når man skal sove. Greit på alle måter når man ligger der våken, men etterpå hadde det vært greit med en litt bredere seng.

Slik er det. Kan ikke få alt her i verden. Hun fikk meg og nå er hun gravid og kan liksom bare ombestemme seg heller. Det tror jeg at jeg skal være veldig glad for… 😉

Ha en energisk dag!

Etter å ha bodd her i snart to år og irritert meg hver eneste dag over verdens trolig styggeste gulvbelegg, så tok jeg i dag fra tapestkniven og gjorde det jeg skulle gjort for alt for lenge siden. Jeg bytta belegg!

Ut med lister og fram med gulvleggersprekk

Datter nummererte listene slik at det skule være lett å sette dem på riktig plass etterpå.

Nei, det er ikke mulig å skjule et stygt gulv med matter. Det kalles latskap, ingenting annet!

Tenk det det en gang satt et menneske og bladde gjennom katalogen for å velge ut det perfekte gulvbelegg. Hva som gjorde at han valgte dette, av tusenvis, er over min fatteevne.

Uff, det må visst skjæres til. Hadde håpet jeg bare kunne rulle det ut. Skal ikke være enkelt!

Jada, jeg har en trefjøl under, slapp av.

Der ja, bare det verste igjen. Alle de små krikene og krokene. Ble svett. Er det faktisk fortsatt.

Nå begynner det å ligne på noe!

Au, men i helvete da!

Ferdig! Jeg syns det ble veldig, veldig bra. I alle fall til meg å være. Er ikke utpreget handy av meg, men det er kanskje mest latskap. Jeg kan hvis jeg vil og i dag ville jeg.

Ha en fortsatt produktiv dag!

Det er kanskje ikke alltid det er så lurt å være åpen, men jeg har nå en gang valgt det selv og må således også tåle at folk stiller spørsmålstegn ved det jeg forteller. Har registrert at enkelte er meget skeptisk til at jeg er 85% sykemeldt midt under Korona-krisa, samtidig som jeg er på jobb. Egentlig et betimelig spørsmål. Alle systemer som kan bli misbrukt, blir også misbrukt av noen. Det er mange som svindler på de gode velferdsordningene vi har i Norge, men er jeg en av dem?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg skal ikke nevne den skulderen min i dette innlegget. Tror de fleste er lei av å høre om den, men den er høyst reell. Jeg har bildebevis og går på tabletter som selv ikke jeg vil nevne offentlig. Ikke fordi de er ulovlige, men fordi jeg ikke vil være et talerør for legemiddelindustrien. Det finnes også MR-bilder som klart og tydelig viser at jeg ikke sitter der hos fastlegen og sutrer og klager min nød for å snylte til meg en sykemelding, for det er ikke vanskelig å få seg en sykemelding, det vet vi alle. Det er kanskje også derfor det reageres.

I tiden før, og under hele denne Korona-krisa, har jeg vært mellom 90 og 85% sykemeldt. Ja, det har vært beleilig, ser den, men det betyr ikke at jeg har svindlet staten. Faktisk så hadde det lønt seg for bedriften min om jeg i stedet hadde blitt permittert, for da hadde bedriften bare betalt full lønn før meg i tre dager i stedet for i 16 dager, men jeg var nå en gang syk. Jeg sov knapt på natta pga skuldersmerter.

Om jeg hadde “tatt meg råd” til å sykemelde meg hvis det hadde vært full fres i butikken? Det er ikke sikkert. Har aldri gjort det. Har bare spist enda flere tabletter og presset meg gjennom dagene, men Viruset kom og jeg fikk denne muligheten til både hvile skulderen samtidig som jeg slapp å selge leiligheten og flytte inn i et telt. Har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt.

Jeg står på venteliste til operasjon. Den er planlagt i september, men blir det en avlysning, enten i Alta eller i Hammerfest, så står jeg på en liste og kan bli kalt inn på dagen. Etter femten år med smerter har jeg endelig funnet et smutthull i livet der jeg kan gjennomføre denne operasjonen. For alt jeg vet blir jeg operert på tirsdag. Eller neste torsdag. I juni. Eller jeg må vente helt til september.

De færreste av oss er 100% syke. De fleste kan jobbe litt. Jeg jobber halvannen time hver morgen der jeg klargjør dagen for mine ansatte. Ingen tunge løft. Det hender seg også at jeg selger reker. Ikke hele dagen, men til og fra. Ofte sammen med Datter. Det er jo egentlig en fantastisk ordning. Jobbe litt. Ikke ligge hjemme og råtne, men å kunne bidra. At jeg er sykemeldt i så stor grad betyr også at jeg kan ha nesten en hel ansatt ekstra i jobb. Ja, det ser jeg på en fordel for den ansatte, men det er ikke svindel. Det er bare en svært heldig konsekvens av at jeg er sykemeldt.

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt for sykemeldingen min. Jeg har, sammen med bedriften min, betalt inn millioner av kroner i skatt de siste årene og da gir det meg lite kvaler at jeg bruker litt av disse skattepengene til en skulderoperasjon samtidig som jeg jobber litt mens jeg venter på den.

Skal også innrømme at jeg var sykemeldt noen uker etter at Vebjørn døde, men da hadde jeg ikke vært sykemeldt på tolv år. Da var jeg sykemeldt i seks uker. Orker ikke rippe opp i hvorfor.

Nå skal jeg, med den beste samvittighet, kjøre ned på jobb og bestille inn snus. Tar ca 15 minutter.

Ha en frisk og opplagt dag!

“Setter du deg ned?” sa Kjærest da hun kom hjem fra ultralyden. Jeg ble ikke redd, for hun hadde sendt meg melding før hun kom at alt så fint ut, men jeg skjønte jo at det var skjedd noe. Gjorde som hun sa og satt meg ned. For å være helt ærlig satt jeg jo fra før av, så egentlig var akkurat den kommentaren unødvendig.

Hun satte seg ved siden av meg. Sa ingenting mens hun tok opp ultralydbildene fra vesken. “Herregud, hva er det? Er det noe feil? Du sa at hjertet banket og alt var fint. Er det noe galt?”

“Nei, kanskje snarere tvert i mot” svarte hun uten en mine og ga meg bildene.”Ser du?”

Jeg kastet meg over bildene og studerte dem nøye. Så jo, med litt godvilje at det så ut som en liten unge, men klarte ikke se noe oppsiktsvekkende. “Ser du det ikke?” spurte hun, “det er jo to”.

Mitt eget hjerte stoppet opp et øyeblikk og flere millioner tanker raste gjennom hodet på brøkdelen av et mikrosekund. Noe som er nokså uvanlig, for som regel er det rimelig tomt der oppe. Går ikke så fort si. “Hva i all verden er det du sier?” Stirret ned på bildene igjen og joda, nå så jeg at det var en til der bak. Var det ikke enda en?” Herregud! tenkte jeg for tusende gang. Tvilling, eller trillingpappa, i en alder av snart 43 år. Ville jeg klare det? Jeg vet jo så inderlig vel hvor slitsomt det kan være med tre på rappen, men samtidig. Herregud! Enda en gang.

Skrekkslagen ser jeg opp fra bildene og registrerer at Kjærest endrer form og bryter sammen i den ondeste latteren du kan tenke deg. “Hahaha, lurte deg! Det er bare en. Ble du redd?”

Neida, ikke i det hele tatt sier jeg helt rolig. Ble faktisk veldig skuffet nå. Hadde faktisk håpet på to. Dobbel lykke liksom. Vet ikke om hun trodde på meg, men det kan jeg ikke tenke meg. Var tross alt gjennomvåt av svette og helt grå i ansiktet. Ikke artig. Ikke artig i det hele tatt!

Ok da, var litt artig, men innrømmer at jeg er veldig glad for at det bare var en spøk. Er det feil å innrømme?

Det er ikke ofte jeg forbanner vekkeklokka, men i dag skal den prise seg lykkelig over at den ikke ble knust gjennom vinduet og begravd i snøen. Det er søndag, føles i alle fall slik, og det siste jeg vil akkurat nå er å dra på jobb og gjøre klart før de ansatte kommer. Lurer forresten på hva de hadde sagt hvis jeg faktisk ikke hadde kommet. Hvis alt hadde vært lukket og låst og ingenting gjort. Hadde de blitt redd for meg eller irritert over at det hadde blitt stress? Jeg vet ikke og er heller ikke helt sikker på om jeg vil vite svaret.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Til tross for at jeg ser ut som en kjøttpudding i trynet så ser det ut for å bli en nydelig dag i Alta. Temperaturer helt opp i 6 grader er meldt, så her er det bare å kaste skjorta og presse seg inn i leopardbikinien, for nå er det sommer! Deilig med litt varme etter snart 34 år med vinter. Føles i alle fall slik.

Vet du, jeg må faktisk stikke. Jobb klokka åtte. Kjenner jeg faktisk har våknet litt nå. Ikke skikkelig, skriver fortsatt i blinde, men litt. Håper jeg klarer å føre bilen velberget ned til jobb. Hater skademeldinger. Skader generelt egentlig. Har også kjøpt et gulvbelegg. Uten sammenheng for øvrig.

Ha en kvikk og opplagt dag!

Dette er trolig et vepsebol, men jeg mener det er et betimelig spørsmål. Store deler av Norge har vært stengt i ukevis og både næringslivet og Staten har blødd penger i hundremilliard-klassen. Kanskje vi til og med må bruke orde biljard. Flere hundre tusen står arbeidsledige eller er permitterte etter flere uker med stengt næringsliv og mange av disse går en svært usikker jobbframtid i møte. Noen av disse vil aldri komme tilbake til arbeidslivet. Det vet vi av erfaring. Trygd avler trygd, dessuten vil bedriftene være svært restriktive med nyansettelser i årene som kommer. I tillegg til Viruset har vi også en oljekrise som ikke har fått så mye oppmerksomhet som den kanskje fortjener.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Norge har etter hvert startet opp igjen. Litt forsiktig, men i alle fall startet opp. Bedriftene får inn sårt tiltrengte penger, etter flere stengte uker, slik at vi kan lønne våre ansatte. Hva er det første som skjer? Jo, vi stenger igjen, men denne gangen helt frivillig! En hel dag. Jeg vet ikke hva det koster i kroner og ører for landet totalt, men jeg vet at jeg kan lønne mellom en og to ansatte en hel måned bare på en god fredagsomsetning.

Kampsak og parole nummer 1 i år burde være å holde norske arbeidere i jobb. Holde Norge åpent. Bevare arbeidsplasser. Selge varer. Klippe hår. Støpe jern. Pumpe olje. Bygge hus. Skape verdier slik at arbeidsplassene kan være så trygge som overhodet mulig. Så kunne man heller tatt kampen om lønn og arbeidsvilkår til neste år. Hva skal man med gode arbeidsforhold hvis man ikke lenger har et arbeid?

21. mai stenger Norge igjen. Da er det Kristi himmelfart. Nye milliarder tapes i en tid når man trenger dem som aller mest. Så kommer pinsen. Det er jo egentlig galskap. Det er ikke flere fridager Norge trenger nå. Vi trenger å få hjulene skikkelig i gang igjen. Pusle i hagen kan vi gjøre etter arbeidstid. I alle fall i år.

Hva mener du? Kjør gjerne debatt.

En spesiell måned er over. Det er vel ikke april 2020 jeg kommer til trekke fra når jeg sitter i gyngestolen og forteller barnebarna om den måneden bestefar ble mangemillionær akkurat. Selv om FyFader fortsatt er tvangstengt er det godt at Hoftepluss er i gang igjen. Holde åpnet. Treffe kundene igjen. Vise at man fortsatt lever. Holder ut. Godt å få noen av de ansatte tilbake i arbeid, selv om det bare er fire timer om dagen. Lediggang er roten til det meste.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Omsetningen er kanskje ikke mye å skryte av: 507 467,28 kr inkl. mva mot 1 359 408,58 kr inkl. mva samme periode i fjor. Det gir ikke mindre enn hele 63% omsetningssvikt. Kundetallet er enda dystrere: 1937 vakre mot 8872 vakre i samme periode i fjor. Det er 78% nedgang det. Det er utgjør faktisk 6935 mindre vakre og det var et artig ordspill.

Likevel sutrer jeg ikke. Dette er slett ikke så ille som det ser ut som, sett fra min side. Før Viruset brukte vi 63,5 arbeidstimer for å holde hjulene i gang på skikkelig vis. Nå bruker vi bare 18 timer. Det vil si at vi før Viruset måtte omsette for 45 000 kroner pr dag bare for å dekke inn lønna, så trenger vi nå, med bare 18 timer, å omsette for 13 000 kroner i snitt pr dag for å dekke den inn. Det er betraktelig mye mindre. Enormt mye mindre faktisk. Andre utgifter kommer naturligvis i tillegg, men du skjønner hva jeg mener.

Dette gir håp. Når i tillegg Staten går inn med litt hjelp til faste utgifter, så har jeg meget stor tro på at dette kommer til å bli veldig bra på sikt. Klart man må tenke annerledes, kanskje først og fremst bemanningsmessig, siden det er den desidert største utgiften, men med klok og sindig hånd tror jeg at jeg skal få det til. I stedet for å jakte på stadig høyere omsetning kommer jeg nå til å fokusere knallhardt på kostnader og bunnlinjen. Det er tross alt bunnlinjen som betyr noe, ikke hvor høy omsetning du har.

Ja, nå vet dere det. I alle fall dere som er såpass interessert i driften av min bedrift at dere har lest helt ned hit. Dere som ikke kunne brydd dere mindre vet naturligvis fortsatt ingenting og det er for så vidt helt greit det også.

Vel, ha en fortsatt fin dag! I alle fall dere som har det eller som er i ferd med å få det. Dere som har det helt jævlig får bare prøve å gjøre det beste ut av dagen. Snart er det kveld og den er over.

Vi smattes!

Du kan sikkert si mye om meg som arbeidsgiver og mine lederegenskaper, men jeg er oppriktig glad i mine ansatte. Ikke som venner, men som arbeidstakere. Jeg er veldig opptatt av et det skal være ordnede forhold og at folk skal få betalt for den jobben som gjøres. Er ingen stor fan av dugnad på arbeidsplassen. Dette er ingen barnehage og jobber du skal du ha betalt. Samtidig, det må nevnes, er jeg veldig opptatt av at det faktisk jobbes når man er på jobb. Er ikke spesielt stor fan av at jeg skal betale av egen lomme for at andre skal stå på sosiale medier i stedet for å gjøre det de kom for. En uting for øvrig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da landet og bedriften min måtte stenge ned i mars var det mine ansatte som var min største bekymring. Å sette seg ned å skrive 20 permitteringsvarsler tror jeg er noe av det verste jeg har gjort som arbeidsgiver noen gang. Ja, de ville få fullt betalt de neste 20 dagene, men ingen visste da, og heller ikke nå, hvor lenge denne permitteringen ville vare. Vi visste ikke en gang om det ville være noe arbeidsplass å komme tilbake til i andre enden. Mange av dem har både hus og hjem som skal betales. Unger. Jeg var bekymret selv også, men akkurat i de dagene der var fokuset mitt 100% på de ansatte og kanskje spesielt på skoleelevene som jo ikke ville få noen penger fra NAV. Ungdom som kanskje sparte til bil og som uken før hadde spurt meg å få jobbe så mye som mulig slik at bildrømmen kunne bli oppfylt. Svaret mitt uken etter var et permitteringsvarsel på ubestemt tid. Det var tungt.

Stor var derfor gleden da vi kunne åpne opp litt for to uker siden og jeg igjen kunne ta tilbake i alle fall noen av de ansatte. Ikke i full stilling, men noen timer om dagen i alle fall. Få inn litt penger og fylle dagene med innhold, men kanskje først og fremt tilbakevinne troen på at dette kommer til å gå bra til slutt. På en eller annen måte.

Jeg har alltid vært åpen og ærlig om at jeg er absolutt ingenting uten mine ansatte. Uten dem finnes det ingen bedrift. Ikke bare bokstavelig talt, for det er jo åpenbart, men også fordi det rett og slett er dem som er bedriften. Det er de som stort sett  betjener deg, det er jo ikke meg. Jeg henger jo bare på veggen og er høy på meg selv.  Det er de som smiler til deg når du kommer og de som gir deg mer eller mindre gode råd og tips når du lurer på noe. Det er de som kommer og tørker av bordet når du har sølt kaffe over hele bordplata og som kommer med en ny kopp til deg. Det er de som ønsker deg god helg, god påske og god jul.

Dette er ingen festtale. Dette er en hyllest for de som hver dag står på for meg og for bedriften sin. Tider som dette har gjort meg ennå mer bevisst hvor viktig de ansatte faktisk er. Uten dem må jeg rett og slett finne meg noe annet å gjøre. Kanskje begynne å blogge eller noe, he he 😉

Gjør din plikt før du krever din rett! God 1. mai til dere alle 🙂