Tanken ble sådd i går kveld like før jeg la meg og da jeg sto opp i morges hadde natten bearbeidet problemstillingen og bestemt seg for at det er det rette å gjøre. Det har vært så voldsomt mye nå i flere måneder at dere aner ikke. Toppet seg i går da jeg måtte ta en beslutning om å stenge FyFader i dag pga sykdom. Tilfelle ville at hele TRE av fire vakter ble syke samtidig. Det har aldri skjedd før og jeg får ingenting gjort her jeg sitter i Oslo. Nå trenger jeg ro.
Derfor tar jeg nå en pause fra sosiale medier for å samle krefter. Pausen starter 09:00 når jeg skal på Nitimen på Nrk P1 og trolig helt til jeg er ferdig med opptaket til en hel times sending med Drivkraft på Nrk P2 kl 11:00. En pause skal gjøre godt. Koble ut alt og bare snakke om seg selv på radio. Det kan nesten ikke bli bedre.
Ja, dette er min form for humor. Mange, utrolig nok, er SINTE, RYSTET og KVALME over overskriftene jeg bruker, og at jeg har så “dumme lesere” at de klikker seg inn, gang på gang på gang. Jeg ler. Hvorfor er noen så sinte? Jeg er jo ikke en seriøs nyhetsaktør. Dette er ikke Dagsnytt 18. for å si det slik 😉
Takk for at du leser meg, selv om jeg tuller og roter litt. <3
PS! Kagge Forlag kjøpte mamma en ekstra dag i Oslo, så hun blir med med opp til Marienlund. Er ikke det koselig da? Så har jeg en som kan ta bilde av meg, he he 😉
Hvis dere er så jævlig bekymret for for min datters forferdelige oppvekst med denne psyke pappaen som åpenbart har et problem og som ikke evner å skjelne rett fra galt og fantasi fra virkelighet. En mann som selger sin barn for klikk og ofrer familien for femten minutter i rampelyset. Av hans nesten 45 000 følgere på fb så kan man telle på en hånd de som er fra Alta. Ikke så rart siden han gjør seg til latter for hele byen og gjør sine egne barn til mobbeoffer, selv om han selv har vært et. Det er nesten ikke til å tro. Mannen kan ikke være riktig skrudd sammen.Stakkars datteren, samboeren, eksen, alle barna og han jobber sammen med. Har forresten hørt at han er en elendig sjef. Ikke uten grunn at det er så mange som har sluttet i det siste.
Jeg er så fette lei! Dette er bare et bitte lite knippe av tilbakemeldinger jeg har fått de siste dagene. Jeg har alltid blitt beskyøt for å være en dårlig far, men de siste dagene, etter at jeg fortalte at mora til Datter skulle ta over hovedansvert for henne, så hagler det inn over alt.
Det er ikke måte på hvor jævlig jeg er som far, mann, sjef, blogger, menneske. Jeg har talt og jeg har faktisk ikke en eneste menneskelig egenskap som er god nok. Skal innrømme at dette med Datter er veldig sårt for meg, og er vel kjent med egne svakheter på veldig mange områder, men dette begynner å bli massivt. Det er nok nå. Mulig dere har glede av å skrive drit om egt annet, ukjent menneske på nettet, men husk at jeg leser det og, kanskje verst av alt, Datter, Sønn, Sønn og Sønn leser hvilket jævlig menneske de fikk utlevert som far ved fødselen.
Jeg er ikke “psyk”, jeg er en hardtarbeidende pappa som gjør så godt jeg kan. Jeg gjør slett ikke alt plettfritt og bra, men alt jeg gjør har en god baktanke. Jeg gjør det jeg mener er riktig. Det er ikke sikkert du og jeg har de samme verdiene i livet, men det betyr ikke at verken du eller jeg har rett, vi bare gjør ting forskjellig.
Jeg vil anbefale deg, hvis du mener Datter lever under slike forferdelige kår der oppe i Alta, til å ringe Barneversvakata på tlf 45 39 69 08. Datter får det ikke bedre av at du skriver ennå mer dritt om faren hennes på Internett, men kanskje det kan hjelpe at fagfolk tar kontakt med denne dysunkjonelle familien og setter inn umiddelbare tiltak før at er for sent. Også med henne.
Tenk å ankomme ditt favoritthotell i Oslo og bli møtt av med en sengegave med ALT det beste du vet! Ringnes Lite, havreknekk fra Wasa, brun gomorgen, lettajones, coop-ost, tortillachips med salt osc. osv. ALT dette har jeg skrevet om i bloggen gjennom dette året, men visse ærlig talt ikke at det satt noen å tok notater, he he 😉
Mamma hadde ombooket slik at hun var her til i morgen. 24 timer på samme hotell! 😀 😀 😀 og onkel P hadde fader meg også tatt turen! Vi skal ut og spise litt senere. Blir på Risbolle hvis vi får plass. Helt fantastisk mat!’
Møtte kompis på flyplassen i Alta. Ikke helt sikker på hvem det er grunnet munnbindet, men siden jeg naturlig nok ikke har så mange venner igjen, så fant jeg fort ut hvem det var 😉
Denne gangen var ALT korrekt! Trodde jeg. Viste seg at jeg hadde munnbindet feil vei da jeg la bildet ut på fb. Fikk rettet opp i fadesen og på dette bildet er alt slik som det skal være.
Jeg ringte selvfølgelig politiet da jeg så denne fyren sitte å teipe sin egen kone inn i presenning og gaffateip. Hvor teit tror han folk er? For å være helt ærlig så gikk alle bare rett forbi, men jeg lot meg ikke lure! Jeg så naturligvis at det var en kone uten både hode og føtter . Man kan jo naturligvis bare spekulere om hvor disse delene er, men føler det er en jobb for politiet. Har viktigere saker å ta meg av. Skal i nitimen i morgen tidlig, samt Aftenposten A-magsinet. For ikke å glemme Drikraft i NRK P2 der jeg uforstyrret får nakke i en hel TIME til ende. Gleder meg! Liker å snakke om meg selv. Har lest at jeg er narsissist og bare bryr meg om meg selv. FAEN, avslørt!
Nå er det telefonmøte med min vakre ledelse på jobb. Tre stykker er syke i morgen og jeg er borte. Lar dette seg løse? Nei, men vi kan late som, he he 😉 Hvorfor sier man telefonmøte forresten? Kna man ikke bare si at man skal snakke i telefonen? Det er jo det man gjør. Jeg bare spør, men orker ikke svare. Sikkert noen der ute som vet bedre enn meg uansett. Det er det alltid og de har så rett. Herregud som de har rett! ALLE som er enig med meg tar i bete fall feil, i verste fall er vi idioter, dårlig utdannede, navlebeskuende og jeg vet ikke hva, så heretter stiller jeg bare spørsmål.
Ha en vidunderlig kveld! Jeg er oppriktig gald for at så mange av dere finner glede i mine ord. Glad for at dere følger meg på mine opp- og nedturer. Elsker de av dere som kan være uenig med meg i sak uten å idioterklære meg. Ingen kan være enig i alt. Jeg sitter ikke inne med den absolutte sannheten. Det gjør heller ikke du. Uansett hvor mange ganger du anonymt skruver at du har rett.
Legg gjerne igjen en anmeldelse av boken HER hvis du har lest den 🙂 Trenger ikke, men jeg blir glad 🙂
Så satt jeg der da og ventet på avgang. Skrev en blogg til dere mens jeg ventet om at jeg ble pappa forrige gang jeg reiste alene. Det var lang ventetid og det hadde åpenbart skjedd noe ute i flyet. Min umiddelbare tanke var at kapteinen og en flyvert var låst inn på et toalett litt for lenge, men da jeg så kapteinen ta sin snippsekk og forlate flyet burde vel sannheten gå inn over meg. Det gjorde den ikke. Jeg skrev bare videre og trodde i god tro at alt ville ordne seg. Da de de endelig ropte opp flyet mitt, så avsluttet jeg siste setning i et hattfokk og fikk sent den ut til alle som måtte finne interesse av mine skriverier.
De ropte ikke opp at det var klart for boarding, men at det hadde flydd en fugl, trolig en måse, de svirrer overalt rundt flyplassen, inn i den ene motoren under innflyving og de kunne ikke fly videre før en spesialtekniker hadde sett på motoren. Slik har vi ikke her oppe, men hadde det vært en gravemaskin derimot, eller en scooter!
Det var dessverre verken en gravemaskin eller en scooter, men et digert fly. Alle måtte dra slukøret hjem. Der røyk God morgen Norge tenkte jeg. Ikke for at det er så fryktelig trist at jeg ikke kommer meg på TV, (jo litt trist er det er det jo. Rekk opp hånden den som ikke hadde blitt skuffet hvis de ikke kom seg på GMN hvis de ble invitert! Tenkte meg det ja;) ), men alle forstår jo at det viktigste for meg akkurat nå er for promotere boka. Har et tett presseprogram i morgen i Oslo, så klart denne turen er viktig for meg.
Det ordnet seg! Mamma drar alene til GMN og jeg blir med via facetime. Ikke helt det samme som å sitte på Aker brygge, men slik ble det denne gangen.
Nå skal jeg ringe ned og høre om mamma gruer seg. Jeg tror hun gjør det. Husker dere første gang jeg var der? Dritnevøs, men det gikk jo bra. Fot gikk det også. Denne gangen hadde de planlangt et LANGT intervju på hele NI minutter, og det er LENGE i tv-sammenheng. Spørs om det blir like lenge nå som jeg intervjues via facetime.
Sitter alene på Alta lufthavn og venter på flyet. Tenker tilbake da Datter og jeg satt her for litt over et år siden. Skulle feire 170-års dagen til mamma sin mann. Vi var sikker på at Kjærest ikke kom til å føde. Nesten ingen førstegangsfødende føder tre uker før tiden. Noen, men hva er oddsen liksom? Vi tok sjansen. Hanm er vel verdt tusenlappene som turen kostet. En flott mann som har betydd mye for min mor. Klart vi skulle komme. Dessuten koselig å reise bare Datter og meg. Vi tok sjansen!
Det skulle vi aldri gjort! Kjærest gikk i fødsel. Vi befant oss på en øy langt ute i havgapet i møre og romsadal uten fergefprnbindelse. Dessuten gikk det ingen fly vetrken fra ålesunf eller molde siden det vcar pinse!!!
Faen, boarding! Må gå, men enden på visa var at jeg ikke rakk fram i tide, men fy fader for en lkykke da jeg ENDELIG kom, dagen etter miraskelert. Herregud for noen fantastiske fjorten dager fvi fikk! <3
Sto opp tidlig i dag. Tenkte jeg skulle rekke å lese den relativt friske responsen på mine siste blogginnlegg før jeg dro på jobb. Var skikkelig trøtt. Var ikke i seng før nærmere ett. Lang dag på jobb selv til meg å være. Timene blir liksom bare borte der nede. Sovnet som en stein da jeg først fikk veltet meg inn under dyna. Våknet ikke før jeg absolutt måtte og det var som vanlig for tidlig.
Sto opp og listet meg ut av rommet, eller i alle fall listet meg så stille som en trøtt mann på over 115 kg klarer å liste seg, slik at ikke Kjærest skulle våkne. Hun trenger ikke å stå opp klokka fem bare fordi hun tilfeldigvis ble sammen med en idiot, Hun hadde dessuten første skoledag etter ferien i dag. Kjenner jeg blir glad bare av å skrive om den dama. Hun var så fin og flink i går på personalmøtet når hun hadde sin presentasjon. To nydelige stykker mennesker pakket sammen på 162 cm. Herregud som jeg elsker henne!
Gikk i dusjen for å spyle av meg natten. Da hørte jeg det fra stellebordet hans rett ved siden av dusjen. En baby som gråt. Han? Hvem ellers kunne det være? Det varte ikke lenge, men lenge nok. “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”
Så var det over like fort som det hadde startet. Jeg dusjet ferdig og gikk opp og leste i kommentarfeltet alle overgrepene jeg har begått som far. Alle overtrampene. Noen vurderte til og med om det jeg holder på med var lovlig. I bakhodet hadde jeg ordene fra det lille sekundet med gråt, “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”
Plutselig et voldsomt brak fra underetasjen. Faktisk så voldsomt at jeg spratt opp og sprang ned for å sjekke om alt var ok med Kjærest. Hadde ikke orket hvis ikke. Alt var greit. Ingenting var ødelagt. Ingenting var flyttet på. Bare en lyd. “Hei, pappa. Du er god nok.”
Kjærest sov fortsatt. Datter var ikke her. Katta var fortsatt ute. (Frivillig, hun kan komme og gå som hun vil. Ikke halshugg meg for det også, det er mildt ute.)
Det var bare meg. Og lyden. “Hei, pappa. Du er god nok!”
Ja, alt dette skjedde, men jeg har det naturligvis ikke på film. Det min tolkning, eller kanskje til og med ønsketenkning jeg formidler. Det gjør meg ikke til en kynisk jævel på klikkjakt likevel. Er litt lei det der beskyldningene egentlig. Bare fordi jeg har mange lesere så kan jeg omtrent ikke skrive noe som helst uten å bli beskyldt for skittent spill. Takk til dere som tror på meg 🙂
Nå må jeg dra! Flyplassen neste og i morgen tidlig kan du se min vakre mamma på God Morgen Norge! Mulig jeg også stikker innom, men man vet aldri med disse oppblåste primadonnaene, he he 😉
Neida, skriver sikkert noen ord til dere i kveld når jeg kommer til hotellet 🙂
Jeg har som vanlig vært på jobb fra tidlig morgen til sene kvelden, så jeg har dessverre ikke klart å verken følge skikkelig med eller besvare all responsen etter mine to siste innlegg, Datter flytter og Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!. De aller fleste har vært enig i min åpenhet om at Datter ønsker å bo mer hos moren sin enn hos meg, samt at jeg var såpass frimodig at jeg skrev at dette gjorde meg fryktelig trist, gråt til og med, men klarte likevel å forstå at Datter har mer behov for en trygg base hos sin mor nå som tenårene starter for fullt. Det er mye som skjer med både kroppen og hodet i denne perioden og der er nok mamma best. I alle fall i vårt tilfelle. Sad but true.
Jeg klarer ikke å se at dette er utleverende for andre enn meg selv og til og med åpent innrømmer at jeg gråter i dusjen, men en ting skal jeg ta selvkritikk på, og det er den lille setningen om at jeg savner Sønn. Den ble for privat og har derfor omformulert den. Angrer. skrev ingenting stygt, men den ble for privat og det er ikke sikkert at han hadde likt å lese det, selv om det ikke sto noe negativt. Av og til går jeg over streken og da forsøker jeg å rette opp.
Jeg kan imidlertid ikke rette opp noe som jeg ikke mener er galt, men jeg tar absolutt kritikken til meg, og selv om jeg ikke er enig, så skal dere ha takk for saklig og god kritikk. I alle fall fra de fleste av dere. Sånn bedrevitende og moralsk opphøyd kritikk er jeg ingen fan av, men dette er et viktig tema som rammer halve befolkningen, så jeg forstår at det engasjerer også den typen mennesker. Jeg prøver å være et godt menneske. Tror ikke jeg er “psyk”, men heller litt annerledes. Kanskje til og med pragmatisk der andre er voldsom prinsipiell. Jeg vet ikke. Heldigvis er det veldig mange som vet så mye bedre enn meg, he he 😉
Skulle gjerne skrevet mer, men klokka har passert tolv og jeg skal på jobb klokka seks. Hadde egentlig en feriedag, men sykdom i gruppa, feber, gjorde at det ble arbeidsnekt pga Korona. Føkk Korona!
I morgen ettermiddag bærer det av sted til hovedstaden igjen. Blir kjedelig uten verken Kjærest eller Datter, men blir hyggelig å treffe mamma igjen. Sist vi møttes var rundt en liten grav. Nå skal vi på God Morgen Norge sammen på det som ville vært pappa sin bursdag. Livet er rart.
God natt!
Edit:
Nå har jeg sovet en kort,men god natts søvn, og selv om dette er både sårt og vanskelig, så ser jeg fortsatt ikke hvilken ekstrabelastning det skal være for Datter at jeg har skrevet på bloggen at hun skal bo mer hos mora enn hos meg. Ja, klart dette er et sårt og vanskelig tema, ikke bare for 50% av norske barn, men også for oss.
Forskjellen fra oss og mange andre er at jeg lar dette skje uten krangel og bråk. Ja, det ble, og vil fortsatt bli, felt en og annen tåre, men jeg setter min dattter foran alt og innser selv at hun står sin mor nærmest og ønsker lengre perioder der. Sårt? Ja, så inn i helvetet, men siden jeg anser det er for hennes eget beste, så gjør vi det uten mer mikk makk enn et blogginnlegg. Tipper det er barn som har langt verre kamper enn det.
Her i huset snakker vi om saker og ting. Familien blir ikke opplyst om mine tanker og følelser i blogginnlegg. Etter å ha lest enkelte av kommentarene i kommentarfeltet så får man nesten inntrykk av at jeg er en hjerterå idiot som uten skrupler deler absolutt alt som skjer her hjemme. Slik er det jo ikke.
Jeg anser meg selv for å være en rimelig oppegående mann, og selv om jeg kanskje har andre grenser enn deg, så betyr jo ikke det at dine grenser er de absolutte moralske sannheter og mine er moralsk forkastelige. Eller motsatt.
Jeg hørte det samme etter at Lille Vakre ble borte. Da utleverte jeg familien min. Brydde meg mer om klikk enn om Kjærest og Datter. Ble oppfordret, da som nå, til å “logge av og heller ta meg av familien min.”
Jeg tar meg av familien min på den måten jeg og vi mener er riktig. Noe annet kan jeg ikke gjøre. Klart jeg skal høre på kritikk, men det finnes ofte hundrevis av forskjellige meninger om det jeg skriver. Jeg skal ikke påstå at alt jeg skriver er veloverveid, men alt er i alle fall overveid. Og av og til glipper det, som den lille setningen. Den har jeg nå endret. Det er jeg glad for.
Jeg er en mann med sekken full av feil. Jeg mener fortsatt ikke at sekken har blitt tyngre etter disse innleggene.
Gårsdagens innlegg om at Datter ønsker å bo mer hos sin mor enn hos meg har skapt raseri og rystelse hos enkelte. Det overrasket meg faktisk, og var i alle fall ikke kalkulert “for å få klikk”. Om lag 50% av norske barn opplever på et eller annet stadium av livet at foreldrene flytter fra hverandre. Dette skaper naturligvis en masse følelser og det er slett ikke alle av disse som er gode.
Hvor barna skal bo er vel kanskje det aller største stridspunktet og det kan ofte gå år før foreldrene enes. Noen enes aldri, og det er en konstant krig mellom foreldrene som neppe er særlig helsebringende i det lange løp. Det er i alle fall ikke til barnas beste, det tror jeg vi alle kan enes om, til og med de som alltid leser meg med stridsbriller på.
Vi, min tidligere samboer og jeg, ble relativt fort enig. Det var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen, vi gikk tross alt fra hverandre, men forholdene tatt i betraktning føler jeg vi egentlig hadde Datters beste i forsetet begge to. Det endte etter hvert med en 50/50 fordeling som, etter en innkjøringsperiode, har fungert relativt greit.
Så klart er det ikke bare enkelt å bo to steder, men titusenvis av barn lever slik gjennom hele barndommen sin, og de fleste av disse blir flotte og skikkelige mennesker. Dog ikke alle blir like vakre som Datter, men de klarer seg godt likevel.
I går skrev jeg en blogg om at Datter flytter. Det var en dramatisk overskrift som umiddelbart setter følelsene i sving hos leserne og da er det lett å gjette hvilke følelser som ligger bak Overskriften er sann, hun ønsker ikke lenger å bo like mye hos meg som hos moren. Hun ønsker at det skal være hovedbasen.
Det er sårt og leit, veldig, men det er slik det er. Jeg skriver om mine følelser rundt det. Hun har sett meg gå i dusjen i et mislykket forsøk for å unngå at hun skulle se meg gråte over dette. Jeg har vist at hun betyr noe for meg. At jeg syns dette er fryktelig trist.
Det mener jeg er en bra ting. Så klart hadde det beste vært om denne situasjonen aldri hadde funnes sted. At moren hennes og jeg hadde levd lykkelig alle våre dager, men slik ble det ikke og gjett hva, hun syns til og med det er en god ting! Hun slipper å vokse opp med to foreldre som krangler hele tiden. Hun har en mor og en far hun elsker, og som elsker henne tilbake, samt en bonusmor som hun har fått et fantastisk forhold til. Tror ikke det er noen grunn til å trekke inn Barnevernet i denne saken selv om jeg forteller om det på blogg. Ro litt ned nå.
Jeg skriver om mine følelser. Datter har naturligvis følelser hun også, men de skriver jeg ikke om. Det mener jeg hadde vært utleverende. Det betyr altså ikke at jeg er et menneske som bare bryr meg om meg selv bare fordi jeg skriver om mine følelser, det betyr bare at jeg ikke ønsker å skrive om hennes følelser på blogg. Galt blir det uansett.
Ja, Datter VET at hun betyr alt for meg. Hun VET at jeg lå ned med brukket rygg da hun ble født. Hun VET at jeg har kalt henne for “Lyset” fordi hun lyste opp hele min verden da hun kom. Hun VET at jeg vil at hun skal bo så mye som mulig hos meg og hun VET at jeg er skuffet , men respekterer at hun akkurat nå vil bo mest hos moren. Og hun VET at jeg elsker henne akkurat like høyt likevel.
Ikke på noe tidspunkt, verken i går, nå eller i tidligere blogger føler jeg at jeg har utlevert privatlivet hennes. Ja, folk vet at hun finnes og hun har blitt omtalt i positive ordelag ganske mange ganger, men aldri noen sinne har dere vel egentlig følt at dere har grafset i Datters privatliv. Har jo knapt fått lov til å ta bilder av henne, for ja, det er hun som bestemmer bildebruken.
Nei, folk er forskjellig. Jeg mener det er av det gode å være åpen. Gjentatte ganger har jeg forstått at slett ikke alle mener det samme, og det er helt greit, men kom ikke til meg med den moralske pekefingeren. Hvem er du som er opphøyd til moralsk dommer over rett og galt. Jeg sier og skriver det JEG mener er rett, og selv om du mener noe helt annet så betyr det slett ikke at jeg tar feil.
Jeg anser meg selv som en rettskaffen mann som alltid gjør ting i beste mening. Det hender seg at jeg tar feil, og da er jeg mann nok til å innrømme det, men i akkurat denne saken er min samvittighet helt ren.
I kveld, etter personalmøtet, kommer Datter og det gleder jeg meg veldig til. Håper hun gjør det samme 🙂
Overskriften lyver ikke. Jeg skal prøve å skrive dette så lite sosialpornografisk som mulig, men jeg kan ikke la være å nevne det for dere. Jenta som for tolv års siden kom og reddet meg fra et liv i stummende mørke, og som har vært den som har holdt meg oppe i de tyngste periodene av livet, som har skapt mening i et liv som ikke alltid har føltes like meningsfylt. Denne jenta skal nå flytte fra meg. Hun ønsker å bo mer hos sin mor enn hun gjør nå.
Jeg er knust. Helt inn til beinmargen. Hun vet det. Jeg er såret, skuffet og veldig, veldig lei meg. Likevel godtar jeg det. Lar det skje. En jente på 12 har kanskje mer tilknytning til en mor enn en far, jeg vet ikke. Biologien er jo i alle fall mye mer lik og selv om jeg etter hvert begynner å få kvinnelige former, så er jeg definitivt en mann.
Datter er en jente. Datter har en voksen Bror og han bor fortsatt hjemme hos moren. De to betyr enormt mye for hverandre. De er skikkelige, og da mener jeg virkelig skikkelige, bestevenner. Det er virkelig vakkert å se på, høre henne fortelle. Det er ren og pur kjærlighet i hvert eneste ord når hun snakker om broren.
Han bor hos moren og det er klart at hun savner han når hun er her. Jeg savner han også hver dag.
Datter skal flytte. Jeg forstår henne egentlig godt. Jeg jobber mye til tider og sovner tidlig på kvelden. Livet med meg er ikke akkurat en nyttårsfeiring. Litt streng er jeg også. Opptatt av leggetider, husarbeid og gode leksevaner. Ellers tror jeg at jeg er ganske ok. Kjærest sier det i alle fall, he he 😉
Jeg sutrer ikke. Vet Datter er veldig, veldig glad i meg. Vi hadde et helt unikt forhold da hun var mindre. Jeg elsket henne så høyt og hun elsket meg tilbake. Det gjør vi fortsatt selv om tenårene kanskje kom litt for fort.
Jeg vet ikke helt hvordan det blir. Jeg kjempet med det jeg hadde igjen av nebb og klør for å få en 50/50 fordeling og fikk det til slutt. Nå blir det endring og det er kanskje helt greit. Det viktigste er at vi finner en ordning som skaper en trygg og god barndom for en jente som er elsket og ønsket i to hjem.
Da gjelder det kanskje å legge egne ønsker og behov, ikke vekk, men litt til side for tilpasse livene til alle slik at denne jenta, som alle er så himmelfallen glad i, skal kunne vokse opp i to hjem på aller best mulig måte.
Jeg legger herved mine egne følelser til side. Det har jeg etter hvert fått litt dreisen på. Inntar dessuten og kanskje heldigvis litt kjemi som tar unna de verste bølgedalene.
Datter flytter og det er helt greit. Det viktigste er at hun er lykkelig og får en god barndom. Jeg mener det oppriktig, Jeg ønsker henne så mye godt at det neppe er er sunt en gang.
Datter, hvis du leser dette: Ikke ha dårlig samvittighet. Pappa forstår. Er ikke sint. Du vet jeg er trist, men det må være lov. Dessuten tror jeg nok du kommer sterkere tilbake i slutten av oktober 😉
På tirsdag skal jeg for 4. gang på God Morgen Norge, men denne gangen drar jeg ikke alene, jeg har nemlig med meg min mor som hedersgjest! GMN er nysgjerrig på om mora er like frodig, snodig og guddommelig vakker som sønnen. Jeg vi si hun holder seg ganske godt til å fylle 84 år til neste år. Mistenkelig godt faktisk.
Nei, det blir gøy. Vi skal være i underkant av 1 døgn sammen i Oslo og trekker man vekk natten så er det faktisk bare snakk om 16 timer. Det burde være overkommelig, he he.
Mamma bor i Molde og på Harøy, sammen med mannen sin. Vi møtes ikke alt for ofte, så er så alltid hyggelig, en halv time tre kvarter, når vi møtes 😉
Hvorfor TV2 ville at vi skulle møtes sammen? Det handler sikkert om denne boken som en viss kokk har skrevet. En mor er jo alltid en sentral del av en hver barndom, også denne kokkens, og det er sikkert interessant å høre hennes ord på de litt brutale fortellingene som kommer fram i boka. Blir spennende for meg også å høre hennes versjon og, ikke minst, hva hun tenker om at jeg skriver om barndommen min, altså en tidsepoke i livet mitt som hun hadde ansvaret for, i boks form.
Ellers er jeg fysisk ferdig på jobb, fikk en nyansatt kokk til å jobbe noen timer for meg selv om han hadde frihelg, og sitter nå nede i kjelleren og forbereder meg til personalmøtet vi skal ha i morgen. Alltid noe 🙂
Hvordan det går med foten? Den nye tabletten virker, men ikke uten at jeg selv gjør en innsats for det. Dvs. at jeg ikke belaster foten mer enn 3-4 timer. I går var jeg helt smertefri hvis jeg satt, noe som er bare helt utrolig etter så mange vilt vonde måneder, men smertene var tilbake hvis jeg sto eller gikk. Samme i dag, men det må presiseres at jeg har fått et helt nytt liv. Klarer faktisk å tenke på noe annet igjen, og det er en stund siden for å si det slik 😉
Jeg ønsker dere alle en helt fantastisk lørdag og helg! Håper dere får det godt og klarer å la all verdens plager og bekymringer vente til mandag. Blir det for tøft, så er det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og drømme om at du kan forkle deg som Kokkejævel, om at det snart er mulig å kjøpe tørkakjøtt og reinhjerter på kokkejævel.no
