Sorry, men dette hadde jeg faktisk ikke trodd! At jeg for ANDRE uke på rad skulle ligge på topp 5 over Norges mest solgte sakprosa-bøker tilhører bare mine aller villeste og våteste drømmer!
For å overgå dette måtte det i tilfelle vært at jeg beholdt 1. plassen som jeg føk rett inn på i forrige uke etter et formidabelt forhåndssalg, og meget godt salg i butikk og på nett. Slik gikk det ikke, men det gjør absolutt ingenting. Selv om en 5. plass på bloggtopplista hadde vært et nederlag nå etter snart et helt år på toppen, så er 5. plass på den offisielle boklista mer enn godt nok for meg! Tro det eller ei 😉
Nei, dette var skikkelig moro og i neste uke blir det litt “medieblest” med GMN, Nitimen, Aftenposten og noen andre programmer. Det pleier å hjelpe sier forlaget og det vil i så fall vises på listene om 14 dager, men enn sp klenge så KOSER jeg meg med 5. plassen og min uvanlige morgenfri. Tror nesten ikke at det er sant. At jeg ikke skal på jobb før elleve altså 😉
Men du, har du kjøpt boken min ennå? Det er ikke bare en brutalt ærlig reise gjennom mitt liv så langt, skrevet slik at den kommer til å treffe absolutt alt du har av følelsesregister, men også en samling av 30 av min aller beste oppskrifter, altså en skikkelig god kokebok i tillegg!. En bok for alle egentlig.
Jeg husker faktisk ikke om dette ble brukt som skjellsord da jeg gikk på barneskolen, i så fall var ville vi nok sagt “Din jævla soper!”, men tror ikke det heller var vanlig. Jeg ble i alle fall aldri kalt det.
Jævla jøde! var mer vanlig, eller “neger!” men jeg vet ikke hvorfor. Det var jo bare 40-50 år siden krigen og jødeutryddelsene var forsatt så nære i tid at man faktisk klarte å sette seg inn i grusomhetene. Det var ingen i min nærhet som hadde noe som helst i mot jøder, snarere tvert i mot. Likevel var det et skjellsord.
Jeg har ikke empirisk grunnlag over hodet til å uttale meg, men jeg tror “Jævla homo!” har kommet de siste 20 årene. Ironisk nok samtidig som det nesten har blitt allment akseptert i omtrent alle samfunnslag. Det er i alle fall veldig få som mener at homofile burde utryddes. Det er noen, men heldigvis ikke mange.
Jævla homo! var vel det skjellsordet som ble ropt mest til hverandre da guttene vokste opp. Hørte det hele tiden. Når de var skikkelig sinte ble “homokortet” brukt. Jeg slo ned på det hver eneste gang og vi snakket masse om å bruke seksuell legning som skjellsord, men tror ikke de tenkte over selve betydningen av ordet, det var bare et skjellsord på lik linje med “faen i helvetet”. Man tenker jo ikke på djevelen som sitter nede i sitt rike når man bruker den bannefrasen, man bruker bare selve ordene. Det er ORDET som er bannordet, ikke meningen bak.
Uansett om den som bruker skjellsordet bare bruker ordet og ikke selve betydningen av ordet som skjellsord, så er det både galt og feil. Det må være tøft at den du er, for seksualiteten definerer oss nok mer enn vi tør innrømme, blir spyttet ut med giftig mening. Kanskje ikke etter deg direkte, men du hører og ser det blir brukt overalt likevel.
Jeg klarer å relatere meg til problemstillingen. Jeg ser og leser mye om meg selv hver eneste dag, spesielt i kommentarfelt rundt forbi, og det er den jeg er og det jeg står for, meg, som er problemet. Det er mitt vesen som provoserer så sterkt at man ikke klarer å la være å faktisk bruke meg som skjellsord! Mange av disse, for man ser jo etter hvert et mønster, har jeg sett både forsvare homofile og innvandrere som gruppe, men meg som person er helt greit å herje med. Forstå det den som kan.
Dette var bare en digresjon. Man kan sitte på foreldremøte på skolen og prate så fint og flott om mobbing, men likevel dagen etter se en av vennene til ungen din gå krombøyd hjem fordi “det bare var lov til å ha tre på besøk samtidig”. Har alltid undret meg over slike ting. Folk som skal sole seg i egen fortreffelighet. Disse menneskene gjør ikke en eneste feil. “Joda, jeg gjør masse feil” sier de og ramser opp masse uviktig som alle gjør, men de gjør aldri noe virkelig galt. Alltid har de rett. Alltid fordømmende, gjerne på en “humoristisk” måte. Jeg har hatt unger så lenge at jeg lukter disse menneskene på mils avstand og de lukter slett ikke noe bedre enn meg eller deg.
Guttene ble etter hvert store. Lenge siden jeg har hørt de har stått og skreket ulike seksuelle legninger etter hverandre. Skal høre med Datter når hun kommer i ettermiddag om guttene roper ting i skolegården. For det er vel oftest guttene som roper. Jentene kommer som regel med giftige stikk som rammer langt verre enn et skjellsord som bare blir slengt ut uten at man egentlig tenker over det.
Ha en skjellsordfri dag, men bann gjerne! Det skal jeg gjøre 😉
(Hvorfor jeg ikke er på jobb langt på dag? Jo, som jeg har skrevet et par ganger nå, så er omsetningen omtrent halvert sammenlignet med det crazy-bananas-dagene vi har hatt i ukevis nå, så jeg har faktisk mulighet til å jobbe “normalt” slik som andre mennesker gjør. Skal ikke på (fysisk) jobb før 11, herregud! (som jeg, og foten min, koser oss!))
Tidligere i dag fortalte jeg dere at jeg faktisk ikke hadde skikkelig vondt i foten før 10:39. Hadde fått en helt ny depotpille hos legen dagen før og mye tydet på at denne hadde en voldsom effekt. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg gikk i flere timer uten å vondt. Gjør oppmerksom på at når jeg snakker om “vondt” så mener jeg ikke smerter generelt, men disse hysterisk vonde nervesmertene. Jeg lever godt med smerter. Er 43 år og kokk og har kjent på smerter gjennom halve livet, men disse nervesmertene tok knekken på selv meg.
Ja, 10:39 var altså smertene tilbake, men ikke på langt nær så kraftige som de siste ukene. Dette lovet skikkelig godt. I tillegg til den bitte lille tabletten har jeg også redusert den fysiske arbeidsmengden med rundt 50%. Siden ferien er over er også den ville sommeromsetningen halvert, så det er mulighet for meg å bare jobbe 6-7 timer i stedet for det dobbelte. Klart dette også virker positivt for foten.
Så, hvordan har det gått i dag? Er smertene tilbake med full styrke eller er jeg fullstendig helbredet av en bitte liten mirakeltablett allerede etter ett døgn?
Helbredet er jeg ikke, men har ikke hatt smerter i dag hvis jeg har sittet. Dette har jeg ikke opplevd på et par-tre måneder. Smertene har vært kroniske så lenge jeg har vært våken. Jeg har imidlertid ikke kunnet gå eller stå etter 10:39 uten å ha skikkelig vondt.
Uansett er dette et så gigantisk framskritt, at jeg faktisk nesten våger å se en ende på dette smertehelvetet. Å finne tabletter som faktisk virker før jeg eventuelt blir operert. Dere har selv sett bildene av det jeg har puttet i meg i ren desperasjon uten at noe har virket. Eller kanskje har det det, men jeg har ikke turt å prøvd en dag uten. Smertene har rett og slett vært for ville.
Nå er jeg urolig spent på morgendagen. Vil dette vare? Jeg tro det. Jeg håper det. Skal ikke på jobb før klokke 11 i morgen. En av mine jobber ekstra på fridagen sin for å avlaste meg noen timer. Det er vakkert gjort, men jeg liker det ikke. Det har alltid vært jeg som har stilt opp for mine. Uvant at det er motsatt. Håper at det er verdt det.
Vi var i bassenget i dag også. Dessuten var vi å kjøpte gifteringer. Jeg skal faktisk gifte meg snart! Å bli pappa igjen. Håper så inderlig at jeg snart kan fokusere på slike ting, ikke bare en faen i helvetes fot!!!
Sånn.
Neste uke drar jeg til Oslo i to dager til ende på “promotur”. GMN, Aftenposten, Nitimen, selveste Drivkraft i P2 osv, osv. Blir spennende. Setter pris på disse turene. Artig å få oppleve slikt. 🙂
Nå skal jeg legge meg litt på rygg og hvile. Kjærest er hos pappaen sin og kommer og henter meg rundt halv ni. Vi skal opp på kirkegården og plante lyng til guttene slik at de får det fint. Det er viktig. Vise at vi bryr oss. Det gjør vi. Veldig.
Alt håp var egentlig ute. Dette kom ikke, bokstavelig talt, til å gå veldig mye lenger. Legen ville legge meg inn på sykehus for observasjon, hvile og eksperimentering. Det hadde jeg naturligvis ikke mulighet til. Hadde jeg hatt noen som kunne jobbet for meg, så hadde jeg jo ikke haltet rundt som en idiot på senteret i flere uker. Sommeren kom brått på, har helt vill med orkan i kastene, men vindstyrken har vært konstant over stiv kuling. Aldri opplevd maken til sommer faktisk
Så gikk jeg til legen da. Var jo egentlig ingen vits. Har jo hatt klippekort der siden Lille Vakre døde i fjor sommer. Likevel gikk jeg dit. Hvor ellers skal man liksom gå når man har så vondt at det oppsluker absolutt alt annet i verden. Smerten er så konstant og intens at bare de som har opplevd nervesmerter kan forstå. Noen som husker “sutringen” min før jeg opererte skulderen? Det var så intenst vondt, men det kan ikke sammenligne litt en gang med dette.
Javel, gikk til legen. Brøt meg ikke inn, hadde avtalt time. Hadde vært der to dager før og han skulle høre råd hos smerteekspertene på UNN. Jeg skal ikke kjede dere med detaljer, er det verste jeg vet, så enden på visa var at jeg fikke en bitte, bitte liten depottablett som jeg skulle ta morgen og kveld.
Javel, tok den første i går kveld. Eller, nå lyver jeg, klarte faktisk ikke vente helt til kvelden så jeg tok den allerede halv fem. Sovnet av på sofaen i sekstiden, ikke på grunn av tabletten altså, og våknet ikke før rundt midnatt. Syntes jeg kjente en effekt, men var ikke sikker. Gikk ned i senge og la meg.
Godt for både kropp og skinn å være litt i bassenget en velsignet time.
Jeg har tatt andre grep også. Det medfører en god del mer stress for de ansatte og kanskje litt mindre god service og kanskje ventetid, men har sett meg nødt til å gjøre det. Jeg har omrokkert på lista og buker en god del sårt trengte penger på overtid, men resultatet har i all fall blitt at jeg bare trenger å jobbe fysisk 6-7 timer om dagen. Det er en voldsom lettelse for kroppen. Selv om mange syns jeg er Norges teiteste mann, så skjønner selv jeg at en halvering av fysisk arbeidsmengde er en velsignelse for foten.
Var veldig nervøs da jeg sto opp i morges. Ville det være noe forskjell. Ville ned bitte, blitte lille tabletten virke på den digre foten?
Ja, den gjorde det. Den virket! Jeg hadde ikke vondt i foten før 10:39 i dag. Er ikke det helt fantastisk dere! Og det bare etter EN liten depottablett! Herregud, som jeg håper dette vil vare. Tør ikke være glad ennå, men hadde vært så SINNSYKT deilig å kunne skrive om noe annet enn vonde føtter, ha ha! 😉
Gårsdagens innlegg, Legen slo full alarm, har skapt debatt i kommentarfeltet. Forståelig nok. Mange ser nok for seg en sur og hoven kjøkkensjef som insisterer på at korthuset ramler sammen hvis han ikke på død og liv jobber den fyldige stumpen av seg. Han stoler sikkert ikke nok på sine ansatte og alt hadde blitt bra hvis han bare hadde gitt dem tillit. Noen mener til og med at vi bare kan stenge ned noen uker til den ufeilbarlige er blitt frisk nok til å atter komme tilbake. Og selvfølgelig den evige “kirkegården er full av uerstattelige mennesker” Osv., osv., osv.
Til alle dere vil jeg gjerne forklare. Ikke fordi jeg har noe behov for å forsvare at jeg ikke kan sykemelde meg nå, men fordi jeg kanskje føler at det er behov for litt folkeopplysning for hvordan det er rundt forbi i små og mellomstore serveringsbedrifter som lever og ånder for og av kvalitet, ikke bare ferdigprodukter.
Slik lyder Herrens ord:
I midten av mars ble FyFader stengt ved lov og Hoftepluss stengte uken etter grunnet at senteret manglet kunder. Folk var redde og hold seg unna steder der folk samles. I alle fall hvis du ikke solgte dopapir og gjær. Da fikk Korana faen meg bare være Korona. Skulle vi dø skulle vi jammen dø med oppblåst mage og ren ræv.
Alle ble permittert bortsett fra meg selv. Jeg var så “heldig” å bli 90% sykemeldt grunnet skulderen allerede dagen før pressekonferansen med Mr Høye, så jeg var “berga” et år. Ellers var det ingen som visste noen ting som helst.
I fire uker var Hoftepluss stengt. Media kjørte fullt trøkk med antall innlagte, minutt for minutt. I ettertid var det faktisk helt sinnsykt, men etter hvert så vi at det tok liksom ikke helt “av”. Ble ikke som i Sverige liksom. Folk begynte igjen å komme til senteret. Jeg hadde jo solgt reker på fredagene for å ha LITT inntekt, og sett at det bare var flere og flere folk som våget seg ut.
Kunne ha skrevet BOK om dette, men skal prøve å fatte meg i korthet. Ikke minst fordi jeg gjør fryktelig vont å skrive. I midten av mai åpnet Hoftepluss igjen med fire av de faste fire timer hver, fem dager i uken. Startet veldig forsiktig, for kontoen var omtrent helt tom etter stengingen. Leverandørgjelden og løpende kostnader forsvinner jo ikke bare fordi du stenger…
Det startet forsiktig, men tok seg bare mer og mer opp. Selv om alle konfirmasjonene og med dem alle koldtbordene var avlyst, så klarte vi et godt resultat i mai og juni. Kundene strømmet på. Vi har gode, ekte og lokale produkter og det er folk nok i Alta til at Hoftepluss kan bære seg. Alle de faste ansatte var nå tilbake i 100% stilling, men siden FyFader fortsatt var stengt, og ingen i hele Norge visste når buffet igjen ble lovlig, så hadde jeg ikke jobb til alle de mindre stillingene. De som var ansatt sa vi hadde to spisesteder. Derfor lot jeg, og slik er jo for så vidt loven også, de permitterte deltidsansatte slutte etter 14 dager hvis de fant seg annen jobb. Slik må det være. No hard feelings.
Jeg tok en kalkulert risiko i midten av juni og satte opp vaktlistene helt ut august. Jeg tok utgangspunkt i at FyFader kom til å forbli stengt til langt ut på høsten, kanskje allerede ut året. Gjorde ikke meg noe. Jeg var så nedkjørt og sliten at jeg egentlig bare var glad for at jeg bare hadde “lille” Hoftepluss å drifte. Hoftepluss er mindre, lettere, mer oversiktlig, mindre ansatte. For å si det på den måten, for å drifte Hoftepluss på en skikkelig måte trenger du 6 årsverk, må du drifte FyFader i tillegg, over det dobbelte.
Jeg gledet meg til sommeren. Alt gikk bra. Mye folk. God omsetning. God stemning i gruppa etter nedstengningen. Vaktlistene var som sagt skrevet og alle hadde fått ferie, inkludert meg selv. Tre hele uker fordelt på to perioder. Mange år siden en slik luksus for å si det slik.
Så kom det plutselig en pressekonferanse tidlig i juli som INGEN hadde forutsett. Buffet var plutselig ikke farlig lenger og Fyfader kunne åpne igjen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre det, og heller vente til høsten når ferieavviklingene var over, men senterledelsen var ganske tydelig i sine forventninger: “Dette får du til!”
Å herregud som jeg jobbet! Å sette i gang et sånn gigantkonsept som FyFader, etter fire måneder med stengt, er VOLDSOMT mye arbeid. Dere aner ikke og kommer neppe til å forstå det. De ansatte som jeg hadde var jo fylt opp på Hoftepluss, så dette var noe jeg måtte gjøre alene. Riktignok med MEGET god hjelp av Kjærest, men du forstår hva jeg mener. Mandagen etter presskonferansen åpnet vi dørene og hele den uken husker jeg bare bruddstykker av. Det var så sinnssykt mye folk hele tiden. De kjøpte mat. Alle denne maten måtte jo produseres, forberedes, kokes, dampes, friteres og stekes. Den uke var den beste uken vi noensinne hadde hatt på sju år…
Ukene som fulgte var også gigantiske. Masse, masse kunder hele tiden. Norgesferie. Stengt til Sverige. Ingen sydenreiser. Da blir det mye kunder. I tillegg skal vi ikke glemme at vi har fått veldig mange ekstra kunder grunnet bloggen. Svært, svært gledelig!
Det ble selvfølgelig ingen ferie på meg i år. Alle lister måtte bare brennes. Til slutt ble det så ille at jeg bare kunne skrive lister en uke i forkant. Måtte i all hast annonsere etter oppvaskhjelper på fb. Dere aner ikke hvor mye det var å gjøre. Vi jobbet på spreng alle sammen og jakka var full av svette etter endt dag, hver eneste dag.
Foten har vært vond i hele denne perioden. Har vært innom forskjellige doktorer og prøvd ut ulike doseringer av ulike midler. Alle legene trodde det skulle bli kortvarig, men det ble det ikke. Jeg har til og med blitt helbredet av en tilfeldig kunde, men det varte bare en måned så var smertene tilbake. Var en skikkelig deilig pause da 😉
Jeg har prolaaps som fører til noen intense nervesmerter som jeg ikke en gang trodde fantes. De begynte gradvis og har siden blitt kraftigere og kraftigere. Når du har moderate smerter planlegger du ikke for innleggelse og operasjon. Hvorfor skulle du? “Har du problemer med urin eller avføring” spurte legen. Nei, svarte du. Alt greit.
Men alt var ikke greit. Alt ble verre og verre samtidig som det ble bedre og bedre på jobb. Du kan kalle meg idiot og egoist så mye du vil, men jeg har aldri noen sinne kalt tilbake ansatte fra ferie, og i alle fall ikke fordi jeg har hanglet litt. Nei, vi har en så hard arbeidshverdag at de ansatte trenger de ferieukene de er satt opp på uten å ha dårliug samvittighet.
Klarer faktisk ikke skrive mer, men i neste uke roer alt seg. Da er skolene startet og ferien for de aller fleste er forbi. Omsetningen går ned og jeg har mulighet for roligere, og ikke minst, så lange dager. Enn så lenge er ABSOLUTT ALLE som jobber hos meg uerstattelige, også jeg!
Selvfølgelig vil verden klare seg helt utmerket den dagen jeg ligger på kirkegården. Trolig vil nok bare mine aller nærmeste savne meg en gang i blant, men også de kommer til å klare seg helt fint uten meg når sorgen, får håper jo naturligvis på i alle fall litt tårer og tenners gnissel den dagen jeg bukker under for godt, men det skal nok mer til enn enn prolaps før jeg hører singelen skingre på kistelokket 😉
En siste ting; absolutt alle pengene jeg har til å betale lønn, sykefravær, forsikring, vaskepulver, arbeidsklær, sosiale aktiviteter osv osv kommer fra fornøyde kunder, ikke fra et budsjett fra en stat eller en kommune. Man kan mene hva man vil, men jeg er helt sikker på at du ikke blir spesielt fornøyd hvis vi mangler halve menyen, er skittent overalt eller vi bare bruker ferdigprodukter. Du kommer i alle fall ikke tilbake. Det er heller ikke spesielt heldig på sikt hvis de ansatte slites ut fordi sjefen, midt i årets aller travleste periode, plutselig skulle bli borte bare fordi han hadde vondt i foten. Sorry, men det går bare ikke.
En aller siste ting; har fått en ny tablett. Jeg vet i morgen tidlig om den har fungert. Herregud som jeg håper det!
Det har vært stille fra meg i dag. I lunsjen lå jeg sammenkrøpet i fosterstilling under kontorpulten og spiste knekkebrød. Havreknekk fra Wasa. Ingen over, ingen ved siden av. Ikke et vondt ord om de andre knekkebrødene, men havreknekk er liksom i en helt egen klasse for seg selv.
Selv ikke havreknekk er spesielt godt i store mengder uten pålegg.
Majones. Bruker “lett”varianten. Ikke riktig like god som den ekte, men halvparten så mange kalorier, dog fortsatt fetere enn seterrømme.
Etter majones fulgte en digg spekepølse, Tronfjell, samt Norvegia. Spiser det på jobb. Den er litt fetere enn den osten jeg ikke tør nevne, da får jeg bondehæren etter meg igjen, og nå som foten er så dårlig klarer jeg ikke rømme fra dem og de er skikkelig gærne.
Etter maten fulgte tabletter. Masse tabletter. Ikke for at jeg forstår hensikten, for de virker jo ikke uansett. Ikke i det hele tatt.
Ringte legen i morges. Klarer snart ikke mer. Ingenting fungerer. Alt blir bare verre og verre. Kanskje min verste dag i dag. Har ingen mulighet for sykemelding. Ingen å sette inn. Kan ikke bare hente noen fra gaten heller. Dette er jo et fag. 4 års utdanning + alle våre skrevne og uskrevne rutiner. Dessuten er jeg daglig leder i to bedrifter med at som med fører dette. Vet ikke hvor mange daglige ledere som ligger og slenger som som man kan ta inn uten opplæring. Nok om det.
Legen ville legge meg inn på sykehus umiddelbart. Mente dette var uholdbart. Det hadde han jo for så vidt rett i, men det var i alle fall uholdbart hvis jeg plutselig skulle bli borte fra jobb nå. Om fjorten dager, ja, nå, nei, nei, nei!
Dere vet, ofte er man jo mer ærlig og langt mer detaljert til legen enn man er på bloggen. Tror i alle fall at det er en bra ting hvis man er det 😉
Kompromiss. Tilbake i morgen og ta alle prøver som tenkes kan. Er jeg ødelagt innvendig av alle tablettene? Vi får se. Dere blir selvfølgelig oppdatert. Han skulle kontakte smerteavdelingen på UNN og høre hva vi skulle gjøre med medisineringen som åpenbart ikke virker. Håper de finner ut av noe, for jeg kommer ikke til å klare dette veldig mye lenger. Har i alle fall fått ordnet meg to halve dager i løpet av uken. Det høre lite ut, men dere aner ikke hvor mye det hjelper. På torsdag jobber jeg fra 6-12 i stedet for 6 -17. En formidabel forskjell. Litt overtid for noen, en absurd stor lettelse for andre.
Nok om det, jeg orker ikke. Kjærest og søsteren har dratt opp i selskapslokalet for å planlegge bordsetting og slikt. Vi skal jo snart ha baby, dåp, bryllup og alt det som godt er. Herregud jeg har dårlig samvittighet for at Kjærest har en mann som meg nå som hun trenger meg som aller mest.
I disse dager er det skolestart. De fleste gleder seg. Noen gjør det ikke, og har kanskje heller aldri gjort det. De er flere enn vi tror og langt flere enn vi orker å tenke på.
Du våkner skuffet hver morgen
Natten er alltid for kort
Du gleder deg ikke til dagen
Det har du aldri gjort
Hver eneste dag i hver eneste skolegård finnes der en eller flere som lengter intenst tilbake til sommerferien eller til neste gang det er skolefri. Ikke fordi de nødvendigvis vil slippe skolen, men fordi de vil slippe unna. En pust i bakken. Komme seg bort fra skammen, smerten, sorgen og fortvilelsen. Ensomheten. De vet jo de må tilbake. De vet at ingenting trolig kommer til å bli bedre, men de håper så klart, og lengter intenst tilbake til sommerferien.
Frokosten spises i stillhet
Klumpen i magen gror sterk
Du vet at om under en time
Er det i gang igjen
Jeg vokste opp i en liten bygd i Nordland. Et trygt, godt og nesten guddommelig vakkert sted. For dem som var så heldig å passe inn. For dem som forsto og evnet å følge de regler som aldri står skrevet, men som alltid må følges hvis du skal overleve, bli lykkelig og leve lenge i bygden. Kunne sikkert vært hvor som helst egentlig, men det var nå en gang dit jeg havnet. Det ble en lang barndom.
Joda, du har noen venner
Men ingen som våger stå fram
Sett sammen med deg på skolen
Er farlig og forbundet med skam
Jeg skal ikke kjede dere med detaljer. Det var selvfølgelig også masse bra. Som regel er det jo det også. Likevel er ett av mine sterkeste barndomsminner det å strene til toalettet i friminuttene. Sette seg ned og strekke bena opp mot døra slik at ingen kunne se deg. Selvfølgelig visste de at du var der. Det var jo en liten skole. Du hørte dem hviske, men du var borte likevel. Du hadde bare en liten pause, og snart var det sommer…
Skolen har blitt til et rovdyr
Et beist ingen i verden kan slå
Det jaktes og lekes og drepes
Kjæreste Gud, kom og hjelp meg!
Jeg makter ikke mere nå!
Jeg klarte meg etter hvert veldig bra! Jeg var heldig og fikk anledning til å bruke mange av sine særegenheter i faget mitt, det elskede kokkfaget. I dag er jeg endatil blitt så skyhøy på meg selv at jeg ikke lenger betegner meg som «rar, men som «eksentrisk». Det høres jo mye bedre ut!
Et bankende lite hjerte
I en fullstendig ødelagt gutt
Døren låses fra innsiden
Og smilet kommer fram til slutt
Hvis jeg bare skal komme med ett råd som jeg skulle ønske jeg hadde gjort mye tidligere, så må et være at du ikke vær redd for å ta igjen. Slå tilbake! Ikke la deg bli trampet på. Selv om du kanskje ikke klarer å bekjempe alle så gjør det i alle fall SYKT godt å kjenne sin egen knyttneve i magen på en av mobben. Jeg gjorde det til slutt og det hjalp.
Til dere som bare står og ser, og kanskje til og med ler: Slutt med det! Det er faktisk DERE som er de verste. At noen plager kan de fleste leve med, men at mange bare står og ser på , dag etter dag, uten å gjøre noen verdens ting; DA føler du deg liten og verdiløs da!
Krigen er faen ikke over!
Du står for deg selv
Har vent deg til baksnakk og tatt imot slag
Du vet det ikke er bra, men hva kan du gjøre?
Du prøvde så klart
Å smelte i mengden og bli slik som dem
Men du fikk ikke til, det ble med forsøket
Du ga opp til slutt
Innså du alltid forble den du var
Det var ingenting mer å gjøre
Du så på deg selv
Kanskje de andre har rett likevel?
Det er faktisk deg det er feil med?
Du reiser deg opp
Barndommen er kanskje for lengst et tapt slag Men krigen er faen ikke over!
Nei, krigen er på ingen måte over. Jeg har fulgt fire(tre) barn gjennom barnehage, barneskole, ungdomskole og videregående skole, og er det en ting som er helt sikkert er det at krigen mot mobbing ikke er vunnet. Ikke en gang i nærheten. Unger står alene, unger og ungdom trues og fortsatt er det mange som får julig, men i dag er det vel den digitale mobbingen og utenforskapet som er verst.
Jeg har vært på flere titalls, kanskje hundrevis, av foreldremøter, men bare ETT av den hadde bobbing som hovedtema. Det var første skoledag etter at et gutt på skolen nesten ble tatt livet av mobben. Barneskpolen. Vi snakker slag, spark, pissing i skolesekk osv.
Det har selvfølgelig blitt pratet om på foreldremøter både før og etterpå også, men aldri som hovedtema. Det er forresten ikke alltid de som snakker varmest imot mobbing og utestenging i plenum på foreldremøter som gjennomfører det best i praksis. “Nei, dessverre, jeg får bare lov til å ha tre på besøk”, så står den fjerde der alene. Unger som blir sendt hjem fordi familien skal spise middag, men en eller to andre venner får være der. Overnattingsnekt av noen, men ikke av andre.
Orker ikke ramse opp alt. Dere som har unger har garantert enten observert, opplevd eller gjennomført det selv. Mobbing starter med de vokse. De tar etter oss.
Vil oppfordre alle voksne til å følge med og faktisk gripe inn hvis du mistenker at det er noen som ikke har det bra. Og hvis du får en telefon der noen forteller deg at din unge faktisk har mobbet en annen, så ta det på alvor og ikke fraskriv det som spøk og humor. Ta det på alvor. Gjør noe med det. Vær voksen. Vær større. Sterkere. Klokere.
Og kjære, kjære lærere: Vær så snill å ta tak i dette. Se etter dette, og gjør noe med dette. Det er lamngt, langt viktigere enn både diktanalyse, tredjegradligninger og fotosyntes. Grip tak. Grip om. Og ikke slipp taket. Ikke la de minste falle. Det er ingen andre enn dere, i samarbeid med foreldrene, som kan redde dem. Hjelp dem og IKKE si at det ikke finnes mobbing på din skole, for det gjør det!
Ha et fantastisk år på skolen! Både dere som har første skoleår og dere som går det siste. Ta vare på hverandre!
Der var klokka passert tre og jeg er fortsatt i live. Hadde jeg aldri trodd i elleve-tiden, men holdt på en eller annen måte ut fram til tolv-vakta kom. Hadde mest lyst til å bare kysse og klemme henne i ren glede, men tror det hadde tatt seg dårlig ut og blitt misforstått av både Kjærest og tolv-vakta, så lot det derfor være.
Har ikke vært kaotiske tilstander på Fy Fader i dag, høsten er nær, så jeg har faktisk hatt mulighet til å sitte nede på kontoret uten at det har gått ut over verken kunder eller ansatte. Det er både positivt og negativt. Negativt fordi det er på kaosdagene vi virkelig drar inn penger, og positivt fordi jeg tror kroppen min ikke nødvendigvis er like glad i kaosdagene som hodet mitt.
Halv tre var det opptrening med fysioterapeuten. Gikk helt greit. Måtte trene sittende i dag pga foten. Hvis dere begynner å bli lei foten min, tenk da hvor lei jeg er som må slepe den etter meg dag etter dag. Faen i helvetes fot! Ja, ja, skulderen går det i alle fall bra med hvis det var noen som lurte.
I dag har jeg bare signert to utgaver av boka mi. To herrer faktisk, en skulle beholde den selv og en skulle gi den i julegave til sin mor. Artig det der med signeringer. Har jo hørt gjentatte ganger av giftige tunger at de fleste mine “fans” er kvinner på godt over femti år. Det er naturlig sakt både nedlatende og sarkastisk, akkurat som om det er noe galt med kvinner over 50 år. Jeg ELSKER kvinner over 50 år! Uansett, nå har ikke jeg signert tusenvis av bøker, dvs, det har jeg jo, men det er noe annet, men jeg har i alle fall signert flere titalls med bøker til folk som kommer bort til meg og det er folk i alle aldre, men vil anta at ca 50% er kvinner på 35/45, ca 20% menn og resten spredt litt rundt.
Nå sitter jeg nede på Hoftekontoret og venter på at Kjærest skal bli ferdig oppe i butikken. Hun har utarbeidet nye Korona/hygiene-rutiner med signeringslister. Utrolig bra og nå lærer hun opp alle ansatte hvordan jobben med dette skal utføres. Hun er rett og slett laget av det reneste gull. Først og fremt for meg og mitt nåværende og framtidige liv, men den revolusjonen hun gjør med rutinene våre på jobb kommer å gjøre oss til en helt annen bedrift. Jeg ser allerede konturene av det hun er i ferd med å skape, og jeg er mektig imponert.
Blir skikkelig artig å følge med på hvordan det går med nettbutikken min! Egen nettbutikk liksom. Livet er i sannhet helt umulig å spå. Dere husker meg i fjor på denne tiden. Tenkte ikke på nettbutikk da få å si det slik.
Nå skal vi dra i bassenget. Godt for Kjærest å bli litt “vektløs” nå som hun har blitt såpass stor og tung. Personlige er jeg ikke veldig glad i å bade sammen med andre mennesker, men for Kjærest er jeg villig til å gjøre omtrent alt; i alle fall dra i bassenget med henne. Har jeg fortalt dere hvor høyt jeg elsker henne? Håper det. Jeg forteller i alle fall henne det hver dag. Hun vet hvor hun har meg. Hun vet hva hun betyr for hele min eksistens. Det er ikke noe hun er nødt til å lese på bloggen. “Elsker du meg ikke lenger, Asbjørn?” Det kan du lese på bloggen på tirsdag. Følg med, følg med!
Der kom hun. Ned altså. Bading neste. Resten av ettermiddagen og kvelden går med til kontorarbeid. Henger som vanlig veldig etter og må ta en voldsomt skippertak i dag for å komme meg over vannet igjen. Det er så deilig. Man puster bedre over vannet enn under.
Foto: Frank Rune Isaksen i Frikant. Kanskje Norges aller beste fotograf. Han klarer i sannhet å lage gull av gråstein. Se på hva han har gjort med meg. Imponerende!
Det er klart at når du i løpet av en toukers-periode både gir ut debutbok, med all spenningen som følger med det, både før, under og etter lanseringen, og starter opp din egen nettbutikk, samtidig som det er høysesong så det synger på jobb, men alt det måtte medføre av lange dager, blod, svette og tårer, så ville vel noen og en hver fått hjerteflimmer vil jeg tro. Jeg har, som dere kanskje har fått med dere, he he, i tillegg til dette hatt en prolaps som har ført til så intense, og konstante, nervesmerter i høyre fot at jeg flere ganger har drømt om fronten av trailere i stor fart.
Det har vært massivt. Det har neppe vært sunt, men det har vært livet mitt akkurat nå. Det er nå det skjer og tror det hadde vært dumt av meg å si at “nei, Kagge, er litt mye å gjøre på jobb for tiden, kanskje vi bare dropper boklanseringen til i januar en gang, hva? Da er det mye roligere på jobb og jeg vil få mer tid til nyte en eventuell suksess. Hva sier du, god plan?”
Eller at jeg hadde sagt til meg selv ang. netthandelen: “Asbjørn, e du heilt lamma i hauet! Du har vel fan ikkje tænkt å starte opp netthandel nu som du har ont i foten å ailt? Har du ikkje nok? Jada, folk spør om fortykka og teskjorte, men ka i hælvete ska du med aille pængan? Blir det alidri nok? Nei, vent te det roe sæ og interæssen e mindre, DA kan du starte netthandel!”
Tenker det var greit at jeg gjør det nå jeg 😉
Lang dag i går igjen. Er bare så ekstremt mye å gjøre der nede for tiden, men i går fikk jeg god hjelp! Tok meg “råd” til å betale soussjefen overtid, for å hjelpe meg med matproduksjonen. Han sparte meg for hele fem timers arbeid, så jeg slapp å være der i atten timer. Fantastisk, men vil ikke slite ut han heller. Det er svært harde dager og alle går 100%. Da kan jeg ikke drive rovdrift på de ansatte med søndagsjobbing og masse overtid. De trenger hvile for å klare de oppsatte vaktene. De er harde nok.
Soussjef Robin, en fantastisk mann! One in a trillion!
Kjærest kjøpte middag i sekstiden. Ja, hun burde skjemmes og gjør det også. Som om ikke vi har mat nok! ;Man blir imidlertid litt lei sine egne smaker etter hvert. Selv spiser jeg stort sett knekkebrød med hvitost til lunsj. Sånn er det.
Nei, tiden flyr som vanlig. Må kjøre på jobb. Har førstevakt på Fy Fader og mandagsvaktene er nesten de mest hektiske. For det første er det mye folk på sommermandagene og for det andre er det så mye som må produseres etter helgen. Ja ja, bedre det enn lite å gjøre!!!
Ikke glem å sjekk ut nettbutikken min da! Det er bare å trykke HER så er du DER
Nettbutikken er ENDELIG klar! Har fått enormt mange forespørsler om capser, t-skjorter og fortykker, som folk vil ha til seg selv eller som gaver til dem de er glade i. Jeg er selvfølgelig ikke tung å be. Vil folk forle seg som meg, så har selvfølgelig et oppblåst ego som mitt eget den aller største forståelse for det, he he 😉
Klikk deg inn HER eller DER og se om du finner noe du liker. Dette er bare en start, og det vil komme flere og flere produkter etter hvert. Også god mat, så her er det bare å følge med. 🙂
Håper du klikker deg inn på kokkejævel.no for å se hva dette er for noe. Siden vil også inneholde små kulinariske tips og triks, men vi må bare få gjort oss ferdige med denne sommeren og prolapsen først.
