Reklame | Kokkejævel

Det startet nokså brutalt. For andre dag på rad klarte jeg å forsove meg, men i dag var det potensielt langt mer alvorlig siden det er fredag og ukens desidert travleste jobbdag.

 

Teknisk sett forsov jeg meg ikke, for om jeg ikke skal skryte på meg at jeg var våken, så var jeg i alle fall bevisst, der jeg lå der på sofaen og hamret i telefonen hvert kvarter når vekkerklokka ljomet.

 

Kvart over seks var det en stemme som hvisket meg øret at jeg kanskje skulle sjekke vaktlista for dobbeltsjekke om det faktisk var klokka sju jeg skulle møte, nydusjet og pen, eller om det var 06:00. Jeg kan røpe at det var 06:00, førstvakta, som sto under mitt navn.

 

Jeg spratt opp av sofaen som en blekrosa, 135 kg tung, sprettball. Skvulpet litt fram og tilbake da jeg landet på ræv på gulvet, men fikk presset meg inn i de trange klærne, og klarte å stille på jobb, om ikke nydusjet, så i alle fall pen, 06:27.

 

Applaus!

 

07:00 kom Robin, og satte i gang med bagettsmøring. 10:00 så disken omtrent slik ut. Bildet er fra i går, for hadde over hode ikke tid til å svirre rundt og ta bilder. Det har virkelig gått i ett fra jeg kom til endt vakt klokka 14:00. Under normale omstendigheter var det så mye å gjøre at jeg  ville jeg vært der til i alle fall 18 for å hjelpe ansatatte og, kunder, men jeg presset kroppet til det ytterste for å i alle fall klare meg til vaktskifte, og det gjorde jeg.  Da klarte jeg knapt å stå på beina og bare dro. Først en tur på nettbutikken, der Christine holder på å gjøre klart til at folk kan komme å handle også der.

 

Ble der bare en liten time før jeg dro hjem, dusjet, la meg på sofaen og sovnet. Restitusjon.

 

Det er så fantastisk deilig at sommeren har kommet, og med den turister som skapet et voldsomt boost i omsetningen. Dere aner ikke hvor godt det er å se besdriftskontoen igjen vokse litt dag for dag, etter en ekstremt tung og vanskelig vinter. Nå føler jeg vi igjen har vind i seilene og jeg kan overlate en skinnene bedrift til de nye eierne.

 

Jeg kommer til å savne “kjøret” veldig. Svetten som renner nedover ryggen. De helt fantastiske kundene. Og de ikke like fantastiske. Ja, til og med de ufyselige kommer jeg til å savne.

 

Kunder er nemlig ikke en spesiell typer mennesker, men helt vanlige folk som deg og meg og de kommer i absolutt alle utgaver. Hvis jeg på tampen av min 30 år lange karriere i serveringsbransjen skal komme med et slags råd, så kan jeg røpe at det ikke lønner seg å være ufyselig og tverr som kunde. Du får ikke bedre service, pris eller hva det måtte være, det er det de blide som får. Mitt råd til deg, hvis du er av den ufyselige og tverre typen, skift taktikk! Enkelt og greit.

 

I morgen er det en ny dag, og denne gangen har jeg sjekket vaktlista på forhånd, og vet jeg har 6-vakta. Jeg kommer definitivt  ikke til å forsove meg!

 

Vil også, helt på tampen, få gi en diger digital klapp på skuldra til de ansatte som var på jobb i dag, for fy F for et arbeidslag! Absolutt alle gjorde, ikke bare en strålende innsats, men også en strålende jobb! Vi var en i manko i dag, det merkes, men likevel råkkekåkket sjappa så det ljomet i senteret. Veldig godt jobbet!

 

Der ble klokka 20:47. Døgnene løper fra meg. Det er så mye jeg ikke rekker å få gjort i løpet av dagen. Boka er ferdig designet, men vi har tid til 14. juli å finpusse detaljer, men har ennå ikke rukket å sette meg ned med den. Har selvfølgelig “bladd” litt i den, og den ser bare helt fantastisk ut. Stolt er jeg! Skal ikke be deg forhåndsbestille den signerte utgaven HER, men hvis du vil ha rabatert pris på  boka, hvis navn du skriker i desperat  fortvilelse hver eneste dag, “Hva skal vi ha til middag?”, så har du i alle fall muligheten. Boka kommer ut 3. september.

 

Folkens, ha en fantastisk fin helg!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Syvsover

 

 

 

 

 

 

Hvis jeg skal være ærlig, og det skal jeg jo, så forsov jeg meg faktisk i morges. Etter at vi, eierne av UNO Cafe og jeg, hadde klinket albuer, og inngått en muntlig avtale om salg av Hoftepluss fra 1. august, (Les mer om det HER), så må jeg innrømme at jeg kanskje inntok et par røde glass for mye i går aftes. Jeg er veldig glad i lavkarboøl, (og drikker sikkert mer enn jeg burde av den sorten), men jeg er slett ikke vant med røde dråper, (ei heller virkningen av denne), og sloknet derfor helt plutselig, midt i en slurk.

 

Avvent som jeg er med å stå opp grytidlig, så er jeg avhengig av vekkeklokke for å våkne til rett tid. Siden jeg stumpet av på sofaen i rødvinsfylla i går kveld, så var selvfølgelig heller ikke vekkerklokka stilt inn og det gikk som det måtte gå, jeg oversov.

 

Heldigvis stumpet jeg av såpass tidlig i går kveld, så jeg våknet av meg selv ti på halv åtte i morges, og rakk å komme meg på jobb uten at dagen ble ødelagt for noen andre enn meg selv. Hva hodepine angår er jeg velsignet med sterke rygg- og fotsmerter, så å helbrede en aldri så liten hangover er den minste sak i verden, he he 😉

 

Feiret Datters 13-år dag på Peppes Pizza. Kun den aller nærmeste familien, allebestevenninen og oss tre. Brusen, (Cola uten sukker, som jeg for øvrig drakk to av siden jeg var så tørst. (Hadde jobbet i hagen like i forkant av feiringen) var helt forferdelig, (noe må være feil med anlegget), men pizzaene var helt fantastiske! Perfekt hevet og stekt bunn. Nydelig fyll i perfekt mengde i forhold til den sprø, saftig e og deilige bunnen. Hadde det ikke vært for rømmedressingene, (og brusen), så hadde det blitt en soleklar sekser. Fantastisk pizza!

 

Etter feringen, (som av flere grunner varte svært kort), dro jeg og tankene mine rett opp Komsalaia. Det var tungt! Måtte ta pauser hele tiden og dessuten legge meg ned å hvile halvveis. Det er det mange uker siden sist jeg måtte. Underlig nok ble absolutt all slitenhet borte da jeg kom på toppen, og jeg jogget lettere enn noen gang (i går) ned, og var hjemme bare ti minutter senere enn vanlig, til tross for at jeg brukte lang tid opp.

 

Vel nede fra fjellmassivet kastet jeg meg over gressklipperen, og kjempet sammen med den mot plenen i en god time før jeg kom meg inn og ordnet meg litt mat, som akkurat nå står og venter ti jeg er ferdig å snakke med dere.

 

Om Konemor ikke klarte å vente til i november med å bli gravid, men faktisk har blitt det allerede? Det må jeg si var et underlig og faktisk litt frekt, spørsmål å stille. Min munn er, som alltid, lukket og forseglet med ostesmørbrød, og velger å verken bekrefte eller avkrefte.

 

 

Det er en enorm lettelse for meg å vite at Hoftepluss får nye eiere fra 1. august. Jeg kommer til å jobbe på som aldri før for at bedriften virkelig skal skinne, og at det er mest mulig penger på konto når overleverer nøkkelkortet. Jeg er en mann av ære, og har absolutt ingen intensjoner om å slurve meg gjennom sommeren. Håper vi, altså oss ansatte og dere som har mulighet til å komme å handle, virkelig gjør alt som står i vår makt for at det er en suksess de kjøper. 🙂

 

Klokka er nå 22:22. Konemor har lagt seg. (Hun blir veldig fort trøtt for tiden. Fatter ikke hvorfor.). Jeg skal dusje kroppen min. Er en del kropp, så tar litt tid. Etterpå skal jeg spise. Så rigge meg til på sofaen, høre på “Språksnakk” på NRK (Helt utrolig fantastisk program/podkast!). Og ja, vekkeklokka har jeg for sikkerhets skyld stilt for lenge siden. 😉

 

Alt har sin tid, og det kommer jeg nok til å skrive en del om etter hvert, men mange lurer på om jeg ikke synes det er trist å “kvitte” meg med noe jeg har jobbet så absurd mye, både for å skape, men også bevare, utvide og videreutvikle. Svaret mitt er både rått og brutalt, men jeg har opplevd det ultimate tap, flere ganger, og da blir dette bare filleting. Uviktig i den store sammenheng.

 

Ja, vi trenger alle noe å leve av, men når du på nærmest mulig vis ser livet selv smuldre bort mellom fingene dine, så mister det materielle all sin verdi. Det betyr ikke at jeg gir faen, men at jeg virkelig har lært hva som virkelig er viktig.

 

For meg er ikke lykken et stort hus med mange soverom, men et hus der det faktisk ligger noen på soverommene, og at de som ligger der står opp dagen etterpå.

 

Det overgår alt. Hele tiden. Alltid.

 

Der ble klokka 22:44. Jeg avslutter nå. Takk for at dere følger meg. Takk for at dere bryr dere. Takk for at dere fortsatt leser en blogg som viser et liv som ikke utgir seg å være større enn det er. Livet mitt er stort nok, og vel så det. Jeg vet faktisk verdien av et liv. Jeg skal ikke si jeg er glad for det, men det har gitt meg en voldsom erkjennelse av hva  som egentlig betyr noe.

Uansett, nå glipper øynene. Jeg må avslutte før jeg får tastaturmerker i panna. Ønsker dere alt som godt er.

 

God natt!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da var eventyret slutt. En epoke, (som startet 13. oktober 2013), er definitivt over. 1. august er det ikke lenger jeg som eier Hoftepluss AS, men vår gode nabo, UNO Café, ved ekteparet Wenche Ånetsen og Kenneth Svendsen.

 

Med dette oppkjøpet blir Wenche og Kenneth, med en total årlig omsetning på over 30 millioner kroner et ubestridt kulinarisk kongepar, ikke bare over Alta, men over hele Finnmarks alkoholfrie serveringsbransje.

 

(Hm, hadde kledd meg mye bedre, he he.)

 

Om jeg syns det er vemodig? Nei, ikke egentlig. Mine erfaringer i livet gjør at jeg ikke føler vemod på samme måte som mange andre gjør. Det som er borte, er borte, og da forholder jeg meg til det. De siste årene har det dessuten vært så mye annet som har tatt fokus, både privat og profesjonelt, og det har ikke vært forenelig med en suksessfull drift. Skal man lykkes med denne type drift må man våre “på”. Overalt. Hele tiden. Alltid.

 

Dette er mennesker som er dyktige inntil beinmargen. De har prøvet og feilet mange ganger, men har de siste 10 årene funnet en vanvittig suksessformel med UNO Café, og de siste par årene også med UNO Catering & Delikatesse. Oppkjøpet av Hoftepluss og FyFader er, hvis de røkter det godt og vel, en genistrek av de sjeldne.

 

Jeg kommer til å savne kundene noe helt enormt! Jeg elsker å stå bak disken og “jårre mainnskit”! For meg handler ikke kjøp og (disk)salg om penger, men om den ofte daglige kontakten med kundene. Den har vært en del av mitt liv siden jeg startet på Elvebakken S-lag som 14-åring, altså i snart 30 år. Klart det blir rart!

 

Ikke minst for mine framifrå ansatte. UNO har jo liksom vært “hovedkonkurrenten” i sju år, og nå skal de liksom komme her å sjefe og eie. Jeg er imidlertid helt sikker på at dette utelukkende kommer til å bli et spennende og berikende prosjekt, og jeg hadde aldri gjennomført salget hvis ikke jeg hadde fått garantier om at mine flinke ansatte hadde blitt ivaretatt på en god måte.

 

Da gjenstår det bare for meg å gratulere Wenche og Kenneth med oppkjøpet av det som etter Alfa Omega har blitt mitt livsverk. Jeg tror dere kan skjøtte Hoftepluss og FyFader på en langt bedre måte enn jeg og ryggen min har klart de tre siste årene. Nå kan også alle hatene som har boikottet meg komme fram fra hulene sine og handle, bare der ligger det 25% økning, ha ha.

 

Gratulerer, alle!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Litt sliten, men glad gründer

 

 

 

 

 

 

Jeg er Norges ærligste blogger, når jeg skriver at jeg skal fortelle dere helt ville saker i morgn tidlig, så mener jeg det! Skal bare informere familie og andre  impliserte parter først, men i mitt lille store liv er dette noe av det største som har skjedd meg.

 

Forteller i morgen tidlig før jobb og jeg både gleder og gruer meg.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Spent og glad

Det er klart at å våkne til synet av en livløs baby, lett marmorert og med litt rosa spytt i munnviken, gjør noe med en far, et menneske. Desperate gjenopplivingsforsøk av en kald, livløs liten kropp, gjør noe med en mor, en mamma.

 

To år siden i dag, men jeg velger å fokusere på Lillebror! Han har akkurat blitt åtte måneder og er den sterkeste gutten i verden. Slipper seg fra sofaen og over til salongbordet. Går som regel bra, men ikke alltid. Da skriker han litt, trøstes og leker videre, (med diger kul i panna), som om ingenting har skjedd.

 

Jeg er så glad i den gutten! Dere aner ikke hvor bredt han gliser hver gang jeg kommer hjem fra jobb, og sitter han på gulvet så kryper han så for han kan bort til meg. Jeg løfter han opp og koser litt, men bare litt, for han er ingen stor koser. Han mener tre sekunder er mer enn nok. Da vil han ned. Har ikke tid til slikt.

 

Bildet er bare noen dager etter at Lillebror ble født. Jeg  var livredd! Nå er jeg (nesten) ikke redd mer, for jeg har valgt livet og tror fullt og fast på det. 🙂

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pappa

 

 

Det er klart at jeg ble litt skuffet, helsa, (og alt det andre jeg styrer med) tatt i betraktning, når han som skulle kjøpe Hoftepluss  ombestemte seg, men det var ikke annet å gjøre enn å puste dypt inn, brette opp ermene, skrive seg inn på vaktlista igjen og kaste seg over jobben som om den var en karamellpudding med appelsinkrem.

 

Jeg tilpasser meg fort. Har opplevd så ufattelig mye verre ting enn et salg som går i vasken, så for meg var det egentlig, (etter noen timer, maks et døgn), helt greit. Hadde det bare ikke vært for den helvetes foten! Det går relativt greit fram til lunsj, men for å lykkes kan man ikke stikke når moroa starter, i alle fall ikke i høysesong, så arbeidsdagene kan bli fryktelig lange. Igjen, helt greit hadde det ikke vært for den foten.

 

(Når jeg sier “foten”, så er det prolapsen i ryggvirvelen som presser på isjiasnerven som igjen skaper en smerte som jeg ikke en gang trodde var mulig.)

 

Så ringte hen for en uke siden:

“Hei, husker du at du skulle gi meg beskjed hvis han forrige ikke ville kjøpe? Vel, jeg leste det på bloggen din og jeg er så absolutt interessert. Du sitter på en fokkings gullgruve, mann!”

 

 

Ingenting er skrevet under ennå, men prisen er satt, kontrakten er under utforming av profesjonelle og begge parter ser store muligheter. Jeg kan ikke si hvem den potensielle oppkjøperen er, men det jeg kan si er at hen er en meget profesjonell og erfaren aktør, men at du aldri klarer å gjette riktig, uansett hvor mange ganger du prøver.

 

I løpet av uka skal vi ha alt på plass. Inntil da er dette alt jeg kan si.

 

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Skyteklar bjørn, men med skinnet fortsatt intakt

 

 

Huff, lenge siden jeg har hatt vekkerklokke på, men herfra og ut sommeren er det ingen kjære mor lenger. Arbeidsdagen starter klokka sju, og det fordrer forflyttelse av kroppsmasse fra sovekroken til arbeidsbenken. Det føles helt greit. Godt faktisk. Jeg er , som sagt, full av energi, motivasjon og kamplyst! 

 

Hoftepluss er kanskje ikke stedet du drar først til hvis du akkurat har begynt på en intensiv karbbostopp-kur, men for de som elsker brødmat skal det ikke finnes bedre spisested i hele Norges land!

 

Jeg må bare beklage, men jeg har faktisk ikke tid til å skrive mer. (Sov alt for lenge!). Klokka er 06:44 og jeg har ikke fått på meg buksa en gang, Sitter her omtrent slik Gudrun skapte meg i sin tid, og det sømmer seg dårlig å stille slik opp på jobb. Det får eventuelt vente til kveldsjobben begynner 😉

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Trøtt kjøkkensjef

 

Du, hvis du er i Alta så må du stikke innom for en matbit! 😀

Tidligere i dag skrøt jeg av hvor ufattelig flink jeg var til å jobbe med umenneskelige smerter fra morgen til kveld, (for så å bare komme hjem å ta for seg av konemor som som hun var en blåbærpai med vaniljeis. (Les om det HER)  Vel, vi hadde en relativt hyggelig prat da jeg (endelig) kom hjem, men bortsett fra at hun hadde redd opp til meg i sovekroken min, så var det lite som tydet på kvelden ville avsluttes med et smell.

 

Helt greit. Lagde meg relativt grove havrepannekaker med laktosefri melk. Har funnet ut at jeg har laktoseintoleranse, og det skal jeg fortelle deg, at inneklimaet har blitt betraktelig bedre etter at jeg kuttet ut produkter med laktose. Som for øvrig er overaskende mange når man først blir oppmerksom på det.

 

Dette er et ekte bilde. Slik ser det ut fra hodeputa mi sofaen. Klokka er 22:38. Hvordan kan man sove under slike forhold? Likevel får jeg det til. Blir jo trøtt av å styre fra morgen til kveld. I tillegg er vel ikke tablettene av den oppkvikkende typen, så for min del kunne Kongens garde presset seg inn i stua og spilt og marsjert uten at jeg hadde reagert. Har alltid vært en trøtt type, men er over 40 og trygg på meg selv, så det gjør meg absolutt ingenting.

 

Vi hadde forresten familieråd på Messenger mens jeg gikk opp Komsalaia nå i kveld. Min mor hadde innkalt oss tre barna på råd, og da stiller vi selvsagt opp. Kommer jo tross alt fra et plombert hjem. Nei da, vi bor spredt over hele landet, og fint å kunne både se og høre disse menneskene som til tross for stor avstand alltid vil være der. Enten du vil det eller ikke.

 

Jeg skal legge meg nå. Er supertrøtt. Herfra og ut sommeren starter jeg på jobb på Hoftepluss klokka 07:00. Planen er at jeg skal jobbe fram til 14 eller senest 15, slik at jeg rekker å skifte sko og gå over til nettbutikken og jobbe der et par-tre timer, før jeg drar hjem til de som tross alt er det aller viktigste i livet.

 

Håper dere som leser dette nå i kveld får en fantastisk natt. Det er fortsatt tid til å pjuske litt på typen, og hvem vet, plutselig reiser det seg en mulighet for noe godt.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Patetisk type

Salget av Hoftepluss ble plutselig avlyst tidligere denne uka, men denne kokkekroppen har vært ute og overnattet naken både sommer- og vinternetter mange ganger før, så det var ikke annet å gjøre enn å kaste meg rundt, skrive meg inn på vaktlista igjen, og komme meg på arbeid!

 

Ja, timingen er ikke helt ideell siden prolapsen virkelig har slått ut i full blomst igjen. Det var jo faktisk på grunn av helsa og det faktum at jeg tidvis har problemer med å stå at jeg ville selge i utgangspunktet, men nå som jeg først er tilbake kjenner jeg på en voldsom motivasjon. Jeg vet hvor vond sommeren kommer til å bli, for det kreves absurd mye arbeid fra sjefen for å virkelig lykkes gjennom sommeren, men vi må få inn penger nå etter en voldsom dårlig vinter og vår. For ikke å snakke om koronaåret i fjor der vi faktisk var tvangstengt i fire måneder.

 

Jeg vet det høres litt rart ut, men jeg gleder meg faktisk til sommeren. Jeg kommer virkelig til å gjøre alt som står i min makt, og vel så det, for at vi skal gjøre en så god jobb slik at så mange som mulig av dere kommer og spiser på Hoftepluss eller FyFader når dere ferierer i Finnmark. Jeg gleder meg til å møte dere! Ta sefier, småprate litt (husk at jeg er mannevond) og skrive autografer. 🙂

 

Jepp, nå vet dere det. Har vært på jobb på Hoftepluss i hele dag. Nå sitter jeg på kontoret i nettbutikken og skal skrive ut og pakke de siste 14 ordrene dere har bestilt. Det har vært et kjempetrøkk i helga her, siden vi har hatt sommersalg, og svigersøsteren min har vært her og hjulpet meg både fredag og lørdag. I dag er jeg imidlertid alene, men 14 ordrer burde jeg klare på en time. Jeg er jo en maskin for pokker!

 

Etter jobb er det hjem og opp Komsalaia. Så blir det TV og kanskje et samleie med kona før jeg legger meg. Vi får se. Nå til dags skal jo begge samtykke før moroa kan starte, og da skal det litt til for å klaffe begge veier.

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Maskin

 

(Les HER om om det “klaffet” eller ikke)

 

Reklame | Hoftepluss og Kokkejævel.no nevnes

Jeg hadde faktisk glemt hvor vondt det egentlig var, og ble med ett flau faktisk over at jeg i det hele tatt har nevnt nervesmertene jeg har hatt så langt i år, for det har vært ingenting mot slik som det var i fjor sommer.

 

Og slik som det har vært de siste tre dagene…

 

De fleste av dere har kanskje fått med dere at mitt stile, rolige og beskyttede labbetusseliv på nettbutikken er over. Det er svært alvorlige tider for Hoftepluss nå, og vi må sette absolutt alle kluter til, inkludert denne slitte, gamle vaskekluten, for å prøve å reise kjerringa og komme oss tilbake på trygg solvent grunn.

 

Det kreves innsats, beinhard innsats, og fra neste uke står jeg igjen på vaktlista og de knallharde betonggulvene, og gjør det ut sommeren. Det kommer til å bli i et helvete, og det sier jeg ikke for å sutre, men fordi jeg skriver rett fra den skadeskutte levra, og vet hvordan det blir.

 

Forskjellen fra i fjor sommer er et det er et lys i enden av tunnelen. Operasjonen er planlagt til høsten, så jeg vet smertene bare er midlertidige. Det visste jeg ikke i fjor. Da gikk jeg bare på sterkere og sterkere tabletter uten å ane når jeg ville bli operert. Når jeg da be tilbudt operasjon i januar, så ble jeg sendt hjem igjen fordi jeg ikke hadde vondt nok. Les om det HER.

 

Ja, slik er det. Ingen er uerstattelige, men jeg er i alle fall gratis arbeidskraft, og det er virkelig alvor der nede nå. Vi tenger hver eneste krone vi både klarer å dra i land og hver krone vi klarer å spare. Målet med min inntreden er også å dekke inn hullene på vaktlista, men kanskje først og fremst for å bruke min kompetanse og erfaring til å  øke kvaliteten ytterligere slik at salget forhåpentligvis går opp, og, ikke minst, jobbe med svinnreduksjon, for der er det mange hundre tusen å spare. Håper jo også at min gjeninntreden kan motivere/skremme de ansatte til å smile enda bredere og selge enda mer, he he 😉

 

Jeg håper ikke dere oppfatter dette som sutring, for det er virkelig ikke ment slik! Jeg har ikke følt meg så levende som jeg gjør nå på lenge. Jeg er breddfull av motivasjon og kamplyst! Jeg har ingen planer om å la Hoftepluss AS, min førstefødte forretning, i stikken! (Ikke har jeg råd til det heller, siden jeg er kausjonist på Hoftepluss sitt banklån, ha ha.) Jeg kommer til å kjempe med nebb og nedbitte negler så lenge det er pust i meg. Og det er det jo, så mye som jeg spretter opp og ned den toppen, he he he 😉

 

“Helsa først” er det mange som skriver til meg. Vel, det er faktisk ikke alltid det er mulig. Jeg er ikke ansatt i en trygg jobb. Jeg er hver dag avhengig av den innsatsen som både jeg og mine øvrige ansatte legger ned, for å i det hele tatt kunne ta ut lønn. Misforstå meg riktig, jeg elsker virkelig jobben min, og ville ikke for alt i verden byttet jobb. Jeg tennes også ekstra når det er krevende som nå.

 

Dettan ska æ fan mæ klare!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Selfmade man

 

(PS! Ser dere pillen i midten, den som er delt i to? Jepp, noe går da riktig vei, og vi trapper nå ned. Så får vi se hvordan det går. Kanskje må jeg kjøpe meg sykkelhjelm hvis jeg plutselig begynner å dundre hodet i murveggen. Enn så lenge er livet, til tross for alt og vel så det, lysere. 🙂 )

 

Ønsker dere alle en helt fantastisk dag! Nå må jeg faktisk dra på jobb. Først på Hoftepluss et par timer, før jeg må opp på nettbutikken å pakke varer til dere fantastiske mennesker som har handlet masse godsaker på sommersalget. 😀 Jeg er så inderlig takknemlig for at dere handler, for det er en enorm trygghet for meg, nå som det er så krevende på Hoftepluss, at jeg har nettbutikken som et slags sikkerhetsnett.
Tilbudene i nettbutikken finner du HER

 

Tusen, tusen takk for handelen!

 

PS2!

Se så fantastisk (i min prisklasse i alle fall) det var fra verandaen i går kveld. Elsker disse strimene av lys kommer ned fra himmelen. Jeg vet jo at det bare er tull, men jeg forestiller meg at de kommer enda høyere oppe fra, og det gir meg faktisk håp.

 

Lag en nydelig lørdag!