I går la jeg ut et bilde av Ole Jåssy, porselenshunden min som jeg kjøpte brukt i vinter, på Facebook. Eneste hund jeg tør å ta i etter at jeg bokstavelig talt nesten ble spist opp av en golden retriever da jeg var liten. Ole Jåssy fikk knekt både fram- og bakfoten i vinter da han sto vakt på butikktrappa. Jeg verken høre eller så noe, men trolig har noen kunder snublet i ham da de gikk ut, for beina lå ved siden av trappa, mens Ole Jåssy fortsatt satt vakt på toppen av trappa da jeg gikk ut for å hente ham. Ole Jåssy er en porselenshund, så jeg ble verken fryktelig trist eller sint.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sint var det imidlertid mange andre som ble. Rasende faktisk. Jeg visste jo at jeg ikke akkurat er i Norgestoppen hva humor angår, men at den skulle være så dårlig at jeg skulle bli boikottet som en sørafrikansk appelsin under apartheid-regimet, det var litt overraskende. Selv for en som har blitt boikottet mange, mange, mange  ganger før.

Jeg forstår (veldig godt) at man kan bli irritert, skuffet, sint og forbannet over ting man leser og ser, (ev. ikke ser…), men at man skal ha et så VOLDSOMT behov for å fortelle andre hva som er greit eller ikke å publisere, det forstår jeg faktisk ikke. Jeg sliter også med å forstå hva folk vil oppnå når de proklamerer med stor patos at de “aldri mer vil legge igjen en krone hos meg!”

Det er helt greit, du kan bruke pengene dine akkurat der du vil, men jeg kommer ikke til å få noe bedre humor av den grunn. Det kommer heller ikke til å gjøre meg mer kynisk, kjølig og kalkulert, slik som de aller, aller fleste andre butikkeiere er, og aldri mer legge ut saker og ting som som kan støter noen, (noe som for øvrig fan blir verre og verre å unngå), for det kommer jeg garantert til å gjøre.

Det betyr selvsagt ikke at jeg støter folk bevisst eller av vond vilje,  men jeg verken kan eller vil forholde meg til at folk blir ville og gale over teite FB-poster der Ole Jåssy ligger i en søppelkontainer og spiller død. Jeg følger bare det rådet som jeg helt sikker på de damene som reagerte så sterkt i går har delt drøssevis av memes om på sin egen FB, nemlig det å tørre være seg selv…’

Jeg deler ikke slike memes, men jeg både tør være og vise meg selv. Av og til går jeg over den berømte “streken”, og da har jeg ingen problem med å legge meg paddeflat, men hvis du ikke en gang tåler en dårlig spøk om en porselenshund i en kontainer, så er neppe Kokkejævel, (meg altså), den rette personen å følge. Og det er helt greit altså.

Folkens, smil litt, dert er påske for pokker! 😀

Facebook            Instagram                 Kokkejævel.no

PS! Ole Jåssy her det etter forholdene bra. Føttene var dessverre ikke til å redde, men han går jo helt ærlig ikke så mye uansett, så i praksis har det knapt noen betydning i det hele tatt.

Jeg var fryktelig mye alene på barneskolen. Bortsett fra den sosiale skammen, som var kanskje var langt vanskeligere å akseptere enn selve ensomheten, så gjorde det meg vel egentlig ikke så mye. Trivdes trivdes godt i eget selskap jeg. Vet ikke om det var fordi jeg måtte gjøre det beste ut av situasjonen for å komme meg gjennom barndommen på en relativt ok måte, eller fordi jeg rett og slett hadde et naturtalent i ensomhet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er lenge siden barndommen. Bortsett fra et relativt sosialt “ungdomsopprør”, der jeg aktivt søkte både venner, verv og arrangementer, og tidvis også hadde stor glede av dem, så er jeg nå tilbake der jeg startet. Nesten helt alene.

Eller, alene blir vel egentlig et veldig feil ord, for jeg har selvsagt min lille familie. Tenk at en som meg, (ja jeg har tidvis lave tanker om meg selv), skulle bli velsignet med ikke mindre enn 8 barn, hvorav 6 av dem fortsatt puster. De to siste lykketrollene har endatil  kommet til verden etter at jeg fylte 43 år. Til tross for alt, eller nettopp derfor, føler jeg meg uendelig heldig.

Som introvert, eller kanskje spesielt som kronisk deprimert, så er jeg helt håpløs på nettverksbygging. Selv om jeg de siste åra har blitt invitert på disse mange av disse hagefestene til forlagene i Oslo, så vurderer jeg det ikke en gang. Klarer ikke. Takker nei til tv-produksjoner, premierer, samarbeid, frokostmøter, etc., etc. Har mer enn nok. Med mitt lille liv.

Jeg streber altså ikke mot en himmel jeg ikke har vinger til å holde meg oppe i uten å falle. Livet lærte meg tidlig å ikke bare godta det, men også å sette pris på det. Livet mitt er kanskje bitte lite, men jeg setter uendelig stor pris på det likevel. Bare det å våkne til pludringen til jentungen ved siden av meg gir meg grunn god nok til å glede meg til å åpne øynene hver eneste dag. Det blir ikke akkurat verre av at jeg blir ønsket velkommen som en himmelsk konge hver dag når jeg kommer kommer hjem fra jobb. (En jobb jeg for øvrig også elsker). Smilene deres, konas, 8og mitt eget når jeg ser dem), betyr i grunn alt for meg

Jeg er fornøyd med livet mitt. Ikke alt er perfekt altså. (Det skal fader meg gudene vite…) Utfordringene står der i kø, hver eneste dag, men min enorme kjærlighet til mine barn, min kone, og, ikke minst, at de faktisk (som regel) gjengjelder denne uforbeholdne kjærligheten, gir meg alt jeg trenger for å finne både glede og mening i livet.

Reklame | Kokkejævel.no

Så var den endelig her, dagen der alle verdens kvinner legger seg litt ekstra i selen for å tilfredsstille sin mann på alle tenkelig måter. Definitivt en av mine favorittdager! (Selv om det skal sies at den for min del egentlig ikke skiller seg så voldsomt fra årets øvrige dager.)

Så, hva kan man gi tilbake for all denne omsorgen? Sjokolade selvsagt, men det har den bivirkningen at hun på sikt kan bli enorm. (Fastslått som ikke-støtende ord av britiske sensitivitetslesere). Vin kan også vurderes, men den har kanskje en enda leiere bivirkning, nemlig at hun blir småfull og skravlete. Ikke ørens fred å få i timevis.

Nei, gi henne heller et tørka reinhjerte! Kiloprisen er høy, så du viser velstand og gavmildhet, men pakningene er så pass små at du likevel ikke trenger å blakke deg. 200 kr 1 gang i året burde hun være verdt.

Tørket reinhjerte kjøper du HER

Nyt dagen, min herrer!

Reklame | Kokkejævel.no

Du kan si så mye godt du vil om olivenolje, men for oss som setter den gode smaken av meierismør nesten høyere enn våre egne unger, vi har alltid hatet den delen av kostholdsrådene som sier at vi burde erstatte så mye som som mulig mettet fett, deriblant meierismør, ut med enumettet og flerutmettet fett, slik som i oliven- og rapsolje.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Problemet har vært at det er jo ikke like godt!!!

Hvordan få den daglige dosen med den deilige, fyldig, magiske smaken av meierismør uten å dø av hjerteinfarkt før du fyller førtifem? Supreme gir deg faktisk det, og mere til! Supreme er sunn rapsolje som er smaksatt med smøraroma. Dette gjør at Supreme faktisk smaker MER smør enn meierismør. Noe som igjen gjør at du  kan bruke MINDRE fett, og likevel få den samme deilig smørsmaken i maten.

Supreme er også selvsagt både salt- og melkefri, så den kan nytes av alle, også de med høyt blodtrykk, melkeallergi og laktoseintoleranse.

Jeg har brukt Supreme i min matlaging i hele min aktive karriere som både kokk og kjøkkensjef, og jeg er overbevist om at Supreme er en vesentlig årsak til at jeg har fått et såpass godt renomme som kokk som jeg har fått her i Alta. Supreme har nemlig aldri vært tilgjengelig i dagligvare, og derfor har jeg alltid hatt min egen lille “hemmelighet” i maten jeg har servert.

Jeg nevnte at Supreme er uten salt, men det fører ikke til at du må tilsette ekstra i maten, for smaken er akkurat såpass framhevet at man ikke trenger å overkompensere med salt for å få den fram. Personlig har vi kuttet ut all saltbruk både når vi baker både potet og grønnsaker i ovnen. Dette er selvsagt en individuell smaksak.

Supreme er rett og slett det beste fra to verdener. Du får rapsoljens helsebringende fettsyrer, samtidig som du får meierismørets episke smak i ett og samme produkt.

Bruksområder

• Pannesteking
• Ovnsbaking
• I kaker der du ellers ville brukt olje
• Vafler, pannekaker, sveler ol.
• Gjærbakst
• Popcorn
• Bearnaise
• Overalt der du vil tilsette en deilig smørsmak

FORDELER VED BRUK:

1. Fyldig og aromatisk smørsmak- og aroma
2. Sunne fettsyrer som jobber på lag med hjertet
3. Salt-, melk- og laktosefri
4. Drøy i bruk
5. Maten, kakene, sausen og popcornet blir MYE bedre!

Bestill Supreme HER

Næringsinnhold

Rapsolje 98 %, emulgator (rapslecitin, mono-og diglyserider av fettsyrer), fargestoff (betakaroten), smøraroma.

Næringsinnhold pr. 100g/ml
Energi 818 kcal / 3361 kJ
Fett 91 g
hvorav enummettede fettsyrer 58 g
hvorav flerumettede fettsyrer 26 g
hvorav mettede fettsyrer 7 g
Karbohydrater 0 g
hvorav sukkerarter 0 g
Kostfibre 0 g
Protein 0 g
Salt 0 g
Ingen vitaminer eller mineraler er oppgitt for varen

Bestill Supreme HER

Datter ble født for 14 år siden. Et helt perfekt lite stykke menneske som med sin latter, sine krøller, sine klemmer og sitt vinnende lille vesen klarte å fylle tomrommet etter den ufattelige tragedien som skjedde året før. “Jobben” min var gjort. Hun skulle være den aller, aller, aller siste i en flott søskenflokk på fire. Tre “store” gutter og en attpåklatt.

Livet skjer. Plutselig sitter jeg her med med to “NYE” små blidfiser. En kjekkas på to og et halvt og ei lita nydelig tulle på litt over året. De fyller hvert eneste grå tomrom i meg med farger, latter og glede. Datter elsker dem over alt på jord. De betyr mye for mange.

Jeg var fast på stemt at hun ufattelig nydelige, glade, snille, artige lille tulla skulle bli min aller, aller, aller siste på en søskenflokk på seks. Jeg er ingen unghingst lenger. Det er trolig kortere til slutten min enn til starten.

Derfor er det med stor undring at jeg nå tenker tanken på å forlenge dette småbarnslivet med enda en liten tass. Det er en stor risiko å ta. Økonomisk selvsagt, men det er ubetydelig i den store sammenheng. Det jeg tenker mest på hvis vi, (for det er et Vi her. Det er jo tross alt ikke JEG som eventuelt skal bære fram og føde denne nykommeren), skulle peise på en aller siste gang.

To av mine unger har tross alt tidligere dødd, rått og brutalt, før de fylte året. Vil jeg tåle å gå gjennom en slik ufattelig bunnløs sorg en gang til? Det er mitt største motargument. Har det skjedd to gange, så kan det skje en gang til.

Alderen min har jeg sluttet å tenke på. Jeg mista faren min da jeg var 12-13 år. Han drukna. Stor sorg selvsagt, men jeg har fortsatt mitt eget liv. Slik tenker jeg. Ja, en nykommer vil ikke oppleve å ha meg i livet like lenge som mine første unger, men uten meg ville nykommeren aldri blitt født. Tipper han eller hun eller hen vil være takknemlig for at de tross alt ble født. Selv om jeg dør fra “nykommerne” nokså tidlig i livet.

Slik er det. Dette er mine tanker akkurat nå. Vi får se hva som skjer. Det er uansett ikke jeg som bestemmer. Jeg er bare glad for å kunne våkne hver dag med en stor mening med livet mitt; nemlig å ta meg av familien min. Gi dem trygghet, støtte, alvor, humør, latter. Det er derfor jeg finnes på jorden, og gir meg enormt mye glede. Størst av alt er kjærligheten til mine barn og min kone.

Dette var mine umiddelbare tanker en fredag i mars. Hva tenker dere?

Selv om jeg av ulike private  årsaker, (skal fortelle en annen gang), har takket nei til omtrent absolutt alt av henvendelser fra media det siste året, og bloggen etter alle praktiske formål er lagt brakk, så syns jeg fortsatt det er hyggelig å kunne dele litt om meg og mitt til dere. Først og fremst på Facebook. Der “alt” startet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har alltid likt kommentarfelt, og i den grad jeg har tid og helse til det, så prøver jeg fortsatt å være aktiv i mitt eget. Det er det ikke alle som liker. Det virker som om noen mener det nærmest er uhørt at den som kommentaren er myntet på faktisk svarer tilbake.

“Hvis man bretter ut livet sitt for klikk og oppmerksomhet, så må man tåle at ikke alle er enig!”

Ja, det må man i aller høyeste grad tåle, men å svare tilbake, “forsvare” seg, betyr ikke at man ikke tåler å bli motsagt, det betyr at man tar kritikken på alvor. Min erfaring er at dette gjør kommentatoren rasende. Det går i svart, og uansett hva man argumenterer eller skriver, så gjentas bare første poeng. Som selvsagt gjerne er sterkt syrlig og, sett fra mitt ståsted, et forvrengt, ofte nedsettende, og misforstått syn på mitt eget budskap. Eller meg som person.

Jeg føler ikke at jeg “bretter ut livet mitt for klikk og oppmerksomhet”. Selvfølgelig ønsker jeg en viss grad av oppmerksomhet, det ligger vel i selve kjernen av sosiale medier, men jeg har som sagt takket nei til alt som kunne gjort meg mer “kjent”, så føler meg ikke utpreget oppmerksomhetssyk.

Så var det heller ikke meg dette skulle handle om, men om deg. Se for deg at min deltagelse på sosiale medier er en slags personlig invitasjon til deg om å komme inn i mitt hjem, inn i min stue. Se så for deg at kommentarfeltet på en måte er sofaen min. Jeg serverer kaffe og kanskje noe godt å bite i. Jeg tåler godt, og tidvis liker også, en god diskusjon i sofaen min, men det er lite konstruktivt, og dårlig stil, hvis du skulle begynne å kalle meg ting over bordet. Sette diagnoser og kanskje begynne å rope de samme ordene igjen og igjen.

Hvis man kjenner at den du er på besøk hos og som serverer deg kaffe,  irriterer deg så voldsomt at du kjenner behov for å bruke ukvemsord eller kallenavn, da er det på tide å takke pent for kaffen og gå ut.

Tusen takk til alle dere flotte mennesker der ute som gjør mine kommentarfelt levende og vitale! Til sammen er det ca 85 000 mennesker som følger meg på sosiale medier. Det sier seg selv at ikke alle kan være enig med meg i ett og alt. Jeg elsker en god diskusjon, og har jeg tid tar jeg den gjerne med akkurat deg. Det eneste jeg krever er anstendighet og et minimum av saklighet. Jeg er fra Vesterålen, så er ikke hårsår, men tåler selvsagt ikke å bli spyttet på. Ingen gjør det.

Jeg håper du fortsatt vil komme på kaffe, men du står selvsagt også helt fritt til å takke nei.

PS! Håper dere forstår min kvasiintellektuelle metafor ikke egentlig, i alle fall ikke utelukkende, handler om meg selv, men om hvordan debattklimaet i stort har utviklet seg over hele fjøla. Det handler ikke lenger om å bli enig, men om å fornedre og latterliggjøre mest mulig. Vi gjør det sikkert, bevisst eller ubevisst, alle sammen i større eller mindre grad. Det er i alle fall verdt en refleksjon.

Som dere kanskje husker veide jeg ikke mindre enn 141,1 kg 1. januar. Selv om jeg er 183 cm på strømpelesten, så finnes det egentlig bare ett dekkende ord for en slik vekt, nemlig bælfeit.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nok en gang var jeg altså i ferd med å ete og drikke meg i hjel. Det siste året har jeg omtrent ikke gitt meg selv begrensinger i det hele tatt. Jeg har stappa i meg absolutt alt jeg til en hver tid har hatt lyst på. Har stappa i meg det jeg ikke har hatt lyst på også. Har bare stappa og stappa.

1. januar var det (nok en gang) slutt. Ingen stapping på ukedager. (Kun på lørdager). Har ikke veid maten slik som spist, men jeg har konsekvent bare spist 4 måltider om dagen. Ingen mellommåltider. På kvelden, etter siste måltid klokka 20, har jeg gitt meg selv lov til å spise så mange epler og pærer jeg vil. Ingen øl i ukedagene.

Resultatet ble litt over 8 kg på en måned. Det er jeg godt fornøyd med! Målet for (den korte måneden) februar er å komme meg under 130 kg. Det kommer jeg til å klare!

(PS! Pølsene veier 500 g)

Les mer på

Kokkejævelkuren

På årets første morgengry måtte jeg naturligvis rulle meg opp på vekta for å se om jeg hadde nådd fjorårets hårete mål om vektoppgang, og gjett om jeg hadde lyktes! Aldri tidligere har jeg gått opp så mye på ett og samme år, og aldri tidligere har jeg vært så tung som jeg er nå. Det føles helt fantastisk. Jeg er så lykkelig og fornøyd!

Les mer i  morgen…

Det er ingen garanti for noen, heller ikke for meg, uansett hvor mye du jobber eller hvor fin/flott/fantastisk du ordner butikken din, at det kommer tilstrekkelig mange gjester til butikken slik at den faktisk blir lønnsom.

På mange måter kan du si at jeg har satset absolutt alt på denne julehandelen. Alt jeg har tjent på boksuksessene og alt jeg fikk for salget av Hoftepluss og FyFader har jeg brukt til å bygge opp sortimentet til det det er i dag. Vi snakker ikke titalls millioner, men vi kommer fort opp i 2-3 millioner hvis vi begynner å fintelle blant reinhjerter, marsipanroser og villaks.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da monner det liksom litt lite å dra inn litt i overkant av 27 000 kroner fredagen fire uker før jul. Målsettingen i dag var 50 000 i eventyrbutikk og 50 000 på nett. Altså 100 K til sammen. Fasiten ble altså fattige 27 000 i butikk og litt over 20 000 på nett…

Ja da, jeg vet det ennå er lenge igjen til jul og jeg vet jeg har det på denne måten hvert eneste år, men jeg legger alltid så sinnsykt mye i potten, alltid briste eller bære, at det er et Herrens mirakel at jeg ikke har bekymret på meg et blødende magesår for mange år siden.

Nei, skal ikke sitte inne og sutre! I morgen er det atter en dag. Til og med lørdag, og da, og DA kommer vi til å gruse aller tidligere rekorder!

(Viktig å være positiv, ikke sant? 🙂 )

NETTBUTIKKEN

Jeg kjørte fra jobb halv åtte. Måtte rekke apoteket. Kom hjem til kald og tom leilighet. På kjøkkenbenken lå en håndskrevet lapp. Hun hadde tatt med seg ungene og flyttet til mora. Orket ikke mer av den jævla “EVENTYR”butikken! Ønsket meg “lykke til” med julesalget. Jeg trengte ikke møte på Familievernkontoret, for hun ville ha full omsorg, enten jeg var enig eller ikke. Jeg brydde meg jo uansett mest om pinnekjøtt og marsipanroser.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nei da, jeg tuller selvfølgelig bare! (?) Ikke at jeg dro tidlig hjem, men at de hadde flytta fra meg. En skjebne verre enn døden! Grøsser bare ved tanken. På kjøkkenbenken lå en halv pizza fra Peppes og en hel tjukklefse (uten smørfyll, jeg hater smørfyll!). Hun og søsteren baker hvert år før jul, og i dag var visst dagen. Koselig, og UTROLIG gode lefser!

Alle sov. Satte meg selvsagt foran PCen. Bestillinger, mail, reklamasjoner,  spørsmål, forespørsler og Fanden S. Oldemor. Så slo det meg, det er faktisk bare en time jeg skal legge meg. Hvor mye får jeg egentlig gjort? Kanskje jeg heller bare skal ta HELT fri? Se på lineært TV eller noe?