Det har vært en kjempetravel sommer på jobb. Spesielt etter at vi, boren din og jeg, spontant fant ut at i skulle frese i gang en iskald drikkemeny i begynnelsen av juli. Det har vært slitsomt, men skikkelig, skikkelig ARTIG! Skulle ønske du hadde vært her i lag med oss, hjulpet oss. Enkelte dager har vi svømt så jævlig inne på det lille kjøkkenet er at det bare har vært bukfettet til far din som har holdt oss flytende.
Jeg savner deg. Skulle ønske jeg var religiøs slik at jeg kunne sagt at vi møtes igjen, men jeg er ikke det. Er bare takknemlig for de (nesten) 4 månedene vi fikk i lag. På kveldene var det oss to. To trøtte typer som la seg like tidlig.
Savnet etter deg har bitt en del av min personlighet, men livet tusler og går videre. Er ikke trist i dag, men skulle virkelig ønske jeg hadde deg i arbeid. Slik ble det ikke. Det er også etter hvert blitt greit.
Nådde dessverre ikke målet om 40% økning i den viktige måneden juli, og ser derfor ingen annen mulighet enn å legge ned hele butikken slik at andre kan overta og gjøre jobben bedre enn meg. Selger derfor ut rubb og stubb på tidenes opphørssalg HER
Da jeg solgte Altas største alkoholfrie serveringskongskonsept, Hoftepluss og FyFader, sommeren 2021 var jeg egentlig bunnskrapt sliten. Ikke bare fordi sønnen døde to år tidligere og jeg midt i sorgprosessen måtte lose bedriften helskinnet gjennom pandemien, men også fordi det hadde vært 7,5 nokså heftige arbeidsår. Fra oppstarten av Hoftepluss høsten 2013, via FyFaders fødsel høsten 2015, gjennom skilsmisse, barnefødsel, barnedødsfall, voldsom bloggsuksess og bokutgivelse, til oppstarten av nettbutikken Kokkejævel.no høsten 2020.
Jeg hadde til slutt mer enn nok med å holde det stadig tyngre hodet over vannet. En sjef i drukningsfasen gir ikke den ledelsen som 19 ansatte både krever og fortjener. Det er vanskelig å ta vare på 19 andre liv, når du ikke har kontroll over ditt eget. Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg neppe var verdens beste sjef de siste par årene på Hoftepluss. Det var en veldig tung bør som ble løftet av skuldrene mine da jeg solgte “livsverket” sommeren 2021.
(Eventyr)butikken min i Løkkeveien 2 skulle være annerledes! Der jeg tidligere ville være størst og best, så ville jeg nå bare være best. Stor nok til å kunne lønne meg selv, (og kanskje et par mindreårige familiemedlemmer), men liten nok til at jeg “slapp” å ansette noen på “ordentlig”. Bortsett fra under julehandelen i fjor, så har jeg stort sett klart å gjøre unna det meste av arbeidet uten lønnsutgifter, men etter nysatsingen på det jeg håper skal bli, (eller allerede er), Norges beste milkshake, så er det ikke lenger noen tvil. Det som ikke skulle skje igjen, har skjedd:
JEG TRENGER ANSATTE IGJEN!
1 Fulltidsengasjement f.o.m. 1. august t.o.m. 2. januar 2024
2 Ettermiddag- og helgevakter
Bedriften er organisert i NHO Reiseliv, og følger derfor Riksavtalen for “øvrige arbeidstakere”. Eventuelle ansatte oppfordres til å organisere seg.
Som personlig introvert, vrang og vanskelig, så føles dette diskriminerende å skrive, men for å jobbe hos meg MÅ du være utadvendt, blid og kundevennlig, da selve grunnideen med hele (eventyr)butikken er å gi våre gjester en helt spesiell handelsopplevelse. Resten kan vi prate om.
Kokkejævel AS er en liten og selvstendig, men solid bedrift (nesten) midt i Alta sentrum som i 2022 omsatte for 6,4 millioner. Så langt i år har vi en omsetningsvekst på 62%.
I går skrev jeg på siden min på FB, sitat: “Egentlig tar jeg ikke i mot kontanter, men når det kommer ei lita jente som har tømt sparegrisen sin for kronestykker for å kjøpe bobate/boblete hos meg, ja da tar jeg i mot pengene hennes og trekker mitt eget kort” sitat slutt,
noe jeg trodde var en koselig liten historie, nemlig at en jente hadde tømt sparegrisen sin i sommervarmen for å kjøpe bobate hos meg.
Prisen for en ferdig bobate er 69 kroner. Hun hadde ikke bankkort, men 69 kronestykker. Til tross for at jeg ikke har kontantkasse her i “eventyrbutikken”, så tok jeg selvsagt i mot alle kronestykkene hennes og betalte bobaen med mitt eget bankkort.
Denne lille historien skapte både sinne og skuffelse blant mange i kommentarfeltet. Engasjementet var voldsomt. Det ble (selvfølgelig) snakket om å boikotte denne skurkekokken fra Alta som en straff. Ikke bare økonomisk, men det skulle aldri mer leses et eneste ord fra ham igjen.
Årsaken til sinnet var altså at jeg ikke har kontantkasse. Altså at jeg som hovedregel kun mottar betaling via kort eller vipps. Dette fungerer aldeles utmerket i det daglige da absolutt alle med en bankkonto også har fått utlevert et bankkort. De fleste unger som er gamle nok til å komme hit uten foreldrene sine har også bankkort, og har de det ikke så får de selvsagt betalt likevel. Da gjør vi det slik at de gir pengene til meg, så trekker jeg mitt eget kort. Enkelt og veldig greit.
At voksne folk med et bankkort i lommeboka står her og insisterer på å betale med kontanter har jeg aldri opplevd, men det jeg imidlertid har opplevd et par ganger, er at noen har hatt helt tom konto, men noen kroner i kontanter. Da gjør jeg det samme som med unger uten bankkort, nemlig tar i mot pengene og trekker mitt eget kort.
Du kan si mye godt om mine førsteklasses varer, men ingen av dem er vel direkte livsviktige for å overleve. Jeg er tvert imot en liten nisjebutikk som etterstreber et utvalg som det ikke finnes maken til i hele kongeriket. Hvis noen ønsker å boikotte en slik butikk til fordel for store kjeder standardisert utvalg og styrtrike eiere, så må de nesten få lov til det.
Jeg ser på FB-gruppa, JA til kontanter, at de ofte skriker om boikott mot små, enkeltstående butikker som har som hovedregel at de kun mottar betaling via bank og vipps. Lykkes de i sin “kamp”, så burde gruppa skifte navn: Ja til ENDA flere Kiwi-butikker!
PS! Ser også at det hevdes, igjen og igjen og igjen, at ingen kan nektes å betale med kontanter, men det stemmer faktisk ikke. Så lenge man ikke diskriminerer eller foretaket har en viss samfunnsmessig betydning, så er det ingen som kan kreve at et salg gjennomføres. Det er kanskje dårlig butikk, men ikke noe lovpålagt krav.
Vel, vel, folkens, ha en finfin lørdag, både med og uten kontanter!
IKKE kaster produkter som allerede er kjøpt, men faktisk selger seg fri før de kjøper inn produkter fra andre leverandører. Det hjelper INGEN i Ukraina om det må kastes hundrevis av tonn med mat.
Ja, dette var jo ikke så aller verst! Omsetningen mer enn doblet seg, fra 3 til over 6 millioner, fra 2021 til 2022. Stort mer enn det kan ikke en som bevisst, både fysisk og mentalt, i fjor trakk seg vekk fra “begivenhetenes sentrum” forvente.
Som dere ser er jeg en svært nøktern mann, og tok ikke ut heslig mye lønn. Nå skal det i rettferdighetens navn også sies at jeg heller ikke trengte å ta ut lønn, for jeg solgte jo mine to serveringsteder, Hoftepluss og FyFader, til en lokal cafe i fjor, så i praksis betalte jo de for både grøtsaltet og smøret mitt gjennom hele fjoråret.
Uansett er jeg utrolig takknemlig for at så mange av dere finner glede i min rare, lille butikk. Jeg har ennå 2,5 år igjen av leieavtalen her, og jeg blir bare mer og mer sikker på at jeg ikke bare kommer til å klare meg gjennom den perioden, men også ønske å forlenge leiekontrakten når den tid kommer.
Takket være DERE! <3
For å “feire” det gode resultatet gir jeg dere 20% rabatt på ALT dere bestiller man-ons denne uka.
Det er faen intet mindre enn imponerende! Fem år etter første skoledag, bare to år forsinket, etter tre barnefødsler, ett bryllup og en gravferd, samt en kake- og dessertbok midt opp i alt, (for ikke å snakke om alt hun gjør for ungen med skjeggvekst…), kan hun i dag titulere seg som intet mindre enn ferdig utdannet barnehagelærer!
Bacheloren ble levert for to uker siden, men jobb har hun selvsagt sikret seg allerede, som pedagogisk leder i den barnehagen hun ønsket seg aller mest. Først 60% fram til sommerferien før hun starter for fullt til høsten. Heldige er de, både barn og voksne, som får Christine som leder på sin avdeling!
Det måtte jo skje til slutt. Eller IGJEN er vel mer riktig å si. Som liten, 3-4 år, ble jeg bitt i ansiktet av en dobbermann . Vår egen faktisk. Han beit ikke for å drepe, så slapp unna, fysisk i alle fall, med et arr under øyenbrynet. Noen år senere, tror jeg må ha vært 11-12 år, ble jeg virkelig angrepet. Den hunden, en golden retriever, hadde bare ETT må for øye, nemlig å drepe meg.
Jeg skulle på besøk til en kamerat. De bodde i et av disse husene med høy mur, slik som var vanlig før i tiden, og en trapp som gikk opp til første etasje. Takk Gud for den trappa! Da jeg var kommet halvveis opp trappa så jeg hunden komme rundt hjørnet på et skur de hadde, og flakset knurrende og bjeffende mot meg i en rasende fart.
Da hunden nærmet seg første trinn tok den sats, hoppet og beit meg over strupen. Heldigvis var det høst og jeg hadde en god, tjukk jakke på meg. Hunden mistet taket og beit meg i brystet, men møtte samme problem med jakka der. Han fikk enda ikke skikkelig tak og beit meg heller i magen. Der har jeg fortsatt tannmerker, men skikkelig tak fik han ikke før han beit seg fast i den venstre leggen.
Han beit og beit og beit. Hodet ristet fra side til side. Jeg holdt meg fast i gelenderet og sparket han i hodet gjentatte ganger for å få han til å slutte, men han bare beit seg enda hardere fast. Etter noe som virket som en evighet kom endelig storesøsteren til min kamerat ut og fikk til slutt, etter mye kamp, dratt han vekk og inn i huset. Jeg hadde et digert hull, omtrent på størrelse med en snusboks, i leggen. Vi leita lenge etter kjøttstykket som mangla, men vi fant det aldri. Hunden hadde bokstavelig talt spist meg.
***
Jeg ble ikke angrepet av en hund på Komsa i dag. Bildet er fra en skulderoperasjon i 2021. Møtte faktisk ingen hunder, verken med eller uten bånd. Jeg bare tuller litt med dere for å PRØVE å skape en bevissthet om det å slippe hunden løs i områder der man VET det ferdes mange mennesker. Komsatoppen er kanskje Altas mest populære rekreasjonsområde, både for voksne og barn, og da er det kanskje greit å være bevisst at de du møter på din vei kan bli fryktelig redd når hunden din, uansett hvor snill den enn måtte være, kommer løpende rett mot dem. Det kan til og med hende at disse redde menneskene reagerer på en måte som stresser opp hunden slik at DEN blir redd, og redde hunder kan i kampens hete finne på mye rart.
Jeg blir ikke sint på hundeeiere som slipper løs hundene sine lenger. Ser jo også at noen har fullstendig kustus på hunden, men de aller fleste har det ærlig talt ikke og må rope flere ganger for at hunden skal komme tilbake. Uavhengig av lovbestemt båndtvang, og om den er for dyrelivet eller for forskremte mennesker og barn, eller mindre hunder for den saks skyld, så håper jeg du kan tenke deg om en ekstra gang neste gang du slipper hunden din løs.
Jeg skjønner jo at hunder har behov for å springe, men kanskje man da heller kunne dratt til et sted der det ikke hver dag går hundrevis av mennesker opp og ned?
Første februar i år kunne jeg stolt fortelle dere at det hadde forsvunnet vekt tilsvarende 16 store spekepølser (8-9 kg) fra kroppen min siden første januar. Målet mitt var å (igjen) komme inn i den dressen jeg gifta meg i for to år siden, til min datter skulle konfirmeres 7. mai. For å komme inn i (den svært romslige) dressen måtte jeg komme meg fra 141 kg til 125 kg på 4 måneder. Med en så god start lå alt til rette for at jeg skulle klare dette med god margarin.
Slik skulle det ikke gå. Ikke en gang i nærheten. Da jeg veide meg i dag morges stoppa ikke vekta før på 147,1 kg. Nesten 150 kilo! Skulle jeg falle om, (noe som kan skje når tid som helst), så må de fader meg leie inn en kraftig hjullaster for å løfte meg opp på båra.
Årsakene/unnskyldningen er selvfølgelig mange. Vedvarende vondt stress, depresjon, bytte av antidepressiva, bla, bla, bla, blabla, bla, bla, men hovedårsaken er selvsagt et usedvanlig mye høyere kaloriinntak sammenlignet med kaloriforbruk. Dag etter dag etter dag. Etter dag.
Dro på Dressmann i går etter jobb. Måtte jo kjøpe meg ny dress. Fikk imidlertid ikke en gang kranglet på meg den aller største dressbuksa de hadde. Ikke passa jakkene heller. Måtte bestille på nett sa han. Kjortel.no ble anbefalt. Håper den kommer fram i tide. (Og at den passer!)
Slik er ståa. Skal ta meg litt sammen framover. Komme meg mer ut. De to siste månedene har jeg faktisk gått hjem fra jobb, men det har åpenbart ikke vært nok. Skal begynne å gå opp på Komsa et par-tre ganger i uka igjen. Det kommer til å hjelpe.
Litt. Det viktigste er dog å få kontroll over inntaket. Skape en balanse mellom nytelse og glede. Før dette går helt over styr, for stopper jeg ikke nå. Så dør jeg.
Dette høres kanskje umiddelbart litt rart ut for de aller fleste, men tenk på pinjekjerner (pesto). Det er jo helt nydelig til lam. Hva er “fetteren” til pinjekjerner? Jepp, du gjettet riktig, det er mandler. Hva er så marsipan laget av? Jadda, riktig igjen! Marsipan er laget av mandler, og da MÅ jo marsipanremulade være det helt perfekte tilbehør til påskalammet.
Marsipanremulade er også nydelig til fenalår (som på bildet) og pinnekjøtt
(Har du ikke tilgang til slik luksus så går det fint å bruke spekepølese av rein/vilt. Det finnes over hele landet. Fenalår kan også.)
• 1/2 ts grovmalt pepper
• Bland alt sammen mens du tenker “Herregud for en LATTERLIG idé!”
• Sett “remuladen” inn i kjøleskapet i en times tid
• Ta “remuladen” ut av kjøleskapet, rør rundt, smak på den og send meg en melding på hvilken sang som kommer ut av deg, for SYNGE, det kommer du garantert til å gjøre!
• Blir bare bedre og bedre på smak etter hvert som dagene går, men det er stor fare for at den ikke varer så lenge,, for denne kommer du til å drikke opp!
