Jeg vet ikke hva du følte da du på vei opp til kiropraktoren i 2.etasje, gikk forbi bakdøra min og så bokomslaget av meg på døra, men jeg kan fortelle deg hva jeg, mennesket på bildet, følte da jeg skulle gå ut med søpla og så at du, antageligvis et voksent menneske, hadde tatt deg bryet med å smøre begge øynene og munnen min inn med masse gugge som kunne minne om vaselin.
Jeg hadde ikke en spesielt god dag fra før, innrømmer det, så kanskje ble min første reaksjon ble litt vel preget av det, men jeg ble rett og slett trist. Lei meg.
Ingen kan bli likt av alle, heller ikke et så flott og feilfritt eksemplar av menneskearten som meg selv, selveste Kokkejævel. Likevel føler jeg det er litt unødvendig at jeg skal måtte tåle at det står et voksent menneske og griser meg til på denne måten. Det er ikke greit. Det er ikke greit i det hele tatt!
Jeg husker veldig godt, sikkert fordi det var så fryktelig vondt, da sympatien etter min sønns død plutselig forsvant, og det ble skrevet ufattelig mye stygt om meg på sosiale medier her i Alta. Det var massivt! Det var ikke bare de “vanlige” trollene, men også høyt respekterte mennesker i Altasamfunnet som ikke kunne få sagt klart nok hvilken dårlig person jeg var. Til og med tidligere høyt respekterte helsepolitikere brukte hyppig sine “taleevner” mot meg på sosiale medier i en lengre periode.
Hva jeg hadde gjort? Vel, først døde sønnen min etter bare 14 dager på jorden. 4 uker etter begravelsen var jeg tilbake på jobb. Jeg ville ikke veldig, men jeg måtte. De ansatte skulle ut i sommerferie ferie. Slik er det bare, men alt bare raknet. Kjøledisker, fryserom nede, kjølerom oppe, kjølerom nede, fryserom oppe, frityr 1, frityr 2, osv. Samtidig som mitt personlige liv var bombet tilbake til steinalderen.
Kreftene bare forsvant. Det ble rett og slett for mye. Satte meg ned med foran disken med en pappkopp mellom beina. Bare for å illustrere hvor håpløst alt var. En ansatt til å ta bilde av meg. Resten er historie.
Jeg var kanskje, 3 år etter, litt uforberedt, men da jeg så “jobben” du hadde gjort med bildet av meg, mannen bak døra, så kom all denne voldsomme negativiteten mot meg på lokale some tilbake. Følelsen av å gå gjennom Amfi med blikket rettet stivt mot gulvet, fordi du ikke aner hvem som har skrevet et eller annet piss om deg.
Dette ble lengre enn jeg hadde planlagt. Nå vet du. Hvis planen var å gjøre meg trist, så klarte du det. Gratulerer!