De siste ukene, gjennom disse innleggene i forbindelse med Kokkejævelkuren, har jeg vært nokså åpen opp mitt omtrent daglige ølkonsum gjennom mange år. Etter at Lille Vakre plutselig bare døde så har det vel egentlig bare vært på søndager jeg har vært kjørbar fra morgen til kveld.

 

Jeg har gjort mange forsøk på livsstilsendring opp gjennom, men aldri på noe tidspunkt har det vært aktuelt for meg å kutte ut hverdagspilsen. Klarte ikke å se for meg en hel uke, de siste årene, en hel dag, uten øl. Den som ga meg glede, motivasjon og belønning. Roet nervene, skuldrene og magen litt på tunge dager, men også veldig mye dårlig samvittighet og masse skam og selvforakt. Jeg var overbevist om at jeg var alkoholiker, (den kanskje største tabusykdommen av dem alle), og at sykdommen var blitt kronisk og ingenting å gjøre med.

 

Likevel sto jeg opp klokka fem, stilte på jobb klokka seks og jobba så lenge det enn måtte være nødvendig. 6-7 dager i uka. I år etter år etter år. Så lenge jeg holdt meg til mine fire, noe jeg stort sett gjorde, så var jeg aldri fyllesyk. Fire øl på en godt vant mann på, etter hvert, langt over hundre kilo er ikke det samme som fire øl på vever kvinne på 67 kg. Det er det mange som glemmer når de fordømmer meg i kommentarfeltet når jeg forteller om dette.

 

På tirsdag er det fire uker siden jeg tok min siste hverdagspils. Jeg var da blitt så bælfeit, 138,5 kg, at selv jeg forsto at jeg ikke kunne fortsette på denne måten veldig mye lenger. Klarte jo ikke en gang å sette meg ned på gulvet og leke med Lillebror. For å kunne gå tilstrekkelig ned i vekt, og bli der, så simpelthen bare måtte hverdagspilsen ofres, og det har vært overraskende enkelt!

 

Jeg som trodde jeg var en innbarket alkoholiker som kom til å sitte her  på kveldene og skjelve og svette i abstinenser. Jeg har faktisk ikke kjent på savnet eller suget i det hele tatt. Klart det har vært kvelder som har vært vanskelige fordi selve livet har vært vanskelig, og hvor jeg normalt ville drukket øl for å komme meg helskinnet gjennom dagen, men heller ikke på disse kveldene, (og det er en del av dem), har jeg lengtet etter øl. Jeg har bare reflektert over at jeg for bare noen uker siden garantert ville satt meg i bilen for å kjøpe, selv om jeg kanskje hadde bestemt meg for å ikke drikke akkurat den dagen.

 

Det har rett og slett vært irriterende enkelt. Det jeg trodde var en avhengighet jeg ikke hadde krefter til å bekjempe, viste seg å bare være en jævla dårlig vane som etter hvert hadde utviklet seg til en slags tvangstanke, på samme måte som overspisingen er/har vært.

 

Til mitt forsvar må det jo også sies at jeg er på et helt annet stadium av livet nå enn jeg, naturlig nok, noen sinne har vært, og det slett ikke er sikkert at det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde gjort dette for si tre, fire, fem eller ti år siden. Det spiller heller ingen rolle. Hovedsaken er at jeg gjennomfører nå og at det ikke er noe fare for at jeg havner på dårlige vaner igjen. På samme måte som når jeg slutta over natta med 40 om dagen for 10-12 år siden, og ikke har tatt et eneste drag siden, kommer jeg heller ikke til å gå til bake til gamle synder med hverdagspilsen. Kroppen har rett og slett fått nok og går videre, uten å se seg tilbake.

 

Dette ble et helt annet innlegg enn jeg hadde tenkt! Da jeg skrev overskriften, (skriver alltid overskriften først), så var tanken at å skrive om at jeg, spesielt den siste uka, har følt meg fyllesyk hver eneste morgen når jeg våkner. Litt trøtt, tørst og med lett hodepine. Ikke slik voldsom skallebank, men en slik murrende hodepine som må kan få hvis man har tatt et eller to glass for mye.

 

Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har tatt et eneste glass for mye, siden jeg jo ikke har tatt noen i det hele tatt, men jeg har en teori om at det kanskje er hjernen som reagerer på det nokså voldsomme energiunderskuddet. De siste ukene har jeg fått i meg om lag 1500-2000 kcal mindre pr dag enn jeg har brukt, og det er klart at hjernen etter hvert legger merke til at glykogenlagrene ikke lenger til en hver tid renner over av melk og honning og sier i fra om at

 

“Hei der, tjukken! Ligg ikke der med den stadig mindre magen din og tro du ser særlig deilig ut. Kom deg heller opp og gi meg frokost for pokker!”

 

 

 

 

Les også:

Hemmeligheten bak min vektnedgang

Ned 8 kg på 3 uker med “Kokkejævelkuren”!

Ned 6 kg på to uker!

En hverdag helt uten øl

Ned 3,6 kg første uke!

Slik skal jeg lykkes med å gå ned i vekt, og faktisk BLI der!

Stopper jeg ikke nå så dør jeg!