Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Tusen takk for turen! ( Se den fra start til slutt HER)

Helt fantastisk at så mange har lyst til å bli med meg på disse turene. Noen bare en del av veien, mens mange tusen  faktisk blir med helt opp til toppen, og ned igjen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Akkurat nå er jeg en sliten, men meget, meget privilegert mann.

Da jeg stupte inn døren hjemme og gispet etter luft, var det som å komme til et helt annet univers. Da jeg fikk pusten tilbake, tatt meg en øl og sendt dere en siste hilsen, (se den HER) så oppdaget jeg jo at det var helt tomt i stua. Ingen lyd. Klokka var rundt åtte, så trodde jeg hadde gått og lagt seg. Turte ikke bråke, så gikk helt stille på do og tisset. Listet meg opp igjen så stille som en mann i min vektklasse kan klare.

-Asbjørn, kommer du ned?

Det viste seg at de faktisk var inne på badet og badet. Hadde ikke hørt noen ting, men var fryktelig sliten også. Gikk ned. Han var ferdig med badingen og lå på stellebordet og var i et helt fantastisk humør. Jeg er så sliten at jeg ikke klarer å formulere meg vakkert, men han blir så skikkelig glad når han ser meg. Tror og håper at han allerede er blitt glad i pappaen sin, selv om det er mamma som er selve bærebjelken i hele tilværelsen hans.

Jeg er så glad for at han finnes. At vi faktisk tok sjansen etter Katastrofen og skapte ham. Det var slett ingen selvfølge for en mann som i utgangspunktet var ferdig med unger, og som plutselig sto der med to erfaringer som de aller fleste bare leser om. Skulle jeg igjen utsette meg for denne voldsomme voldsomme belastningen? Alle disse månedene med dårlig søvn og stive skuldre?

Ja, det skulle jeg, og Lillebror var et faktum. Herregud, som jeg elsker den ungen!

Mens disse ordene er skrevet har jeg hørt på lydene fra soverommet. Først sangene fra mamma, så litt småknirking, før lydene ble svakere og svakere og sjeldnere og sjeldnere. Lyden av en elsket gutt som sovner er ubeskrivelig.

Har ikke bare sittet med våte øyne og lyttet til en gutt som sovner. Har også gjort i stand litt mat. 1 kg småpotet, 1 pk fløte, 1 ts salt, 1 ss godt krydder uten salt, en løk i skiver og fire sopp som bare lå og slang i kjøleskapet uten noen mål og mening. 225 grader varmluft i 30-40 minutter gjør underverker.

Fant også noen pepperbiff som jeg tenkte jeg skulle steike.

Og et kalkunbryst, men det er riktignok til boken 😉

Klarer ikke skrive mer nå. Takk for at dere følge meg og gir meg mulighet til å gjøre så utrolig mye rart. Husk å klikk på overskriftene når dere scroller dere nedover, då får jeg noen øre når du likevel leser meg 🙂

Riktig god helg!

Selv om jeg innrømmer at jeg har vært på vekta et par ganger i løpet av disse to ukene, så var jeg likevel ganske spent da jeg kom ned fra Komsalaia i går. Drakk minimalt på turen og spiste bare én energibar full av sukker, (og kanskje en banan og en energibar til før jeg dro), og en aldri så liten smoothie midtveis for å klare de siste kneikene. Ellers ingenting.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jogget, eller gogget, ned fra toppen for maksimal svetteeffekt. Ventet fem minutter etter at jeg kom hjem før jeg kledde av meg, for å presse ut de aller siste dråpene fra hudporene. Tisset en liten seig skvett og tørket meg godt med en håndduk slik at det ikke skulle være overflødig svettevekt på ryggen eller gjemt i en armhule.

Alt dette forarbeidet til tross, bare ett kg ned på 14 dager!!! Litt skuffende, innrømmer det. Selv om jeg helt bevisst ikke har slanket meg i denne perioden, altså redusert energiinntaket, (kanskje snarere heller tvert i mot), så hadde jeg likevel håpet på litt mer “lønn for strevet”. Neste uke skal det bli andre boller. Det vil si, det blir ingen boller!

For å kompensere for den manglende vektnedgangen vil jeg heller fokusere på min vakre mage, (127 cm). Dette skriver jeg uten ironi, for da jeg startet dette prosjektet sto den rett og og var knallhard som et trommeskinn, av fett. Jeg tok dessverre ikke bilder av det, men den var relativt voldsom. Det er den jo fortsatt, men det har skjedd noe!

Foruten at den har blitt mindre, har den blitt “slappere”. Den er ikke så stram lenger. Fettet er der, (uff, dette ble egentlig en litt mer ekkel blogg en jeg hadde tenkt), men det har liksom “løst seg litt opp”, og gjort seg klar, håper jeg, til fettforbrenning.

Uansett vekt eller magemål, jeg er veldig, veldig, veldig glad for at jeg satte i gang med dette spinnville prosjektet. Det har uten tvil bidratt til at jeg er i litt bedre form, og bedre skal den bli, men viktigst av alt, disse turene har gitt meg masse ekstra energi og livsglede. Etter en veldig tungt vinter trengte jeg virkelig et energiløft, og det har jeg virkelig fått med disse turene.

Det betyr slett ikke at jeg er fornøyd med vekta. På disse turene har jeg brukt om lag 14 000 kalorier mer enn jeg ellers ville gjort. Enkelt kalkulert betyr det en vektreduksjon på 2 kg, men ingenting er riktig like enkelt som på et papir. Jeg har jo også spist mer enn vanlig. Ikke bare diss energibarene og bananer, men også mer mat, for jeg er jo sulten når jeg kommer ned.

Dette har jeg bevisst latt skje, for det aller viktigste for meg disse ukene har vært at jeg kom meg ut og opp hver dag uten å dø, så fikk jeg heller ta tak i energiinntaket når jeg var kommet meg skikkelig i gang.

Vel, nå er jeg skikkelig i gang, og det er på tide å også tenke på hva jeg putter inn i munnen. Det er ikke alt man trenger å svelge selv om det er godt. Jeg har 86 toppturer på rad igjen. I skapet er det fire pakker energibarer. De skal jeg spise opp, men kommer ikke til å kjøpe nye. 250 ml smoothie skal jeg fortsette med, men jeg skal lage dem selv. Vi har tatt vare på alle flaskene, så kommer nok en del smoothie-oppskrifter etter hvert 🙂

Søte saker skal fortsatt være lov, men utelukkende i helgen, fortrinnsvis lørdag, og ikke torsdag til mandag.

Vel, nå skal jeg spise litt frokost og sette i gang med den kokebokmaten. Skal gjøre ferdig kyllingrettene i dag.

Jeg svarer eller drodler over alle deres kommentarer her:

Kokkejævel jorre mainnskit om: Slanking, (eller det stikk motsatte), kosthold, livsstilsendring og bla, bla, bla

Jeg vet ikke hva du liker å gjøre når snøen virvler ned fra absolutt alle kanter, og vinden pisker mot ansiktet ditt når du får presset ut ytterdøren, men jeg liker å gå topptur i slikt vær. Herre Gud, finnes da ikke dårlig vær, bare dårlige knær!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Toppbildet er fra nettopp toppen, og vinden roet seg faktisk ned noen minutter slik at jeg fikk tatt den obligatoriske toppselfien, samt skrevet meg inn i boka. I dag var det jo nesten litt “jubileum”, for var den 14. toppturen på 14 dager.

(Veide meg da jeg kom ned. Legger ut i morgen tidlig, men kan røpe at jeg ikke har gått opp i vekt, men klarer du å gjette hvor mye jeg har gått ned?)

Her ser dere meg ved foten av Komsalaia. Ved friskt mot selv gårdagens tur friskt i minne, (les om den HER), så skal jeg faktisk gi mine kritikere rett i én ting: Ja, jeg er komplett idiot, for dette, det er intet annet enn galskap.

Rett så det var, mens jeg, omtrent halvveis til toppen, sto og klamret meg til en kampestein for å berge liv og lemmer, midt under en usedvanlig kraftig vindråke, hører jeg lyder bak meg på det som en gang var en sti. Der kommer det en smilende kar i et voldsomt tempo trampende opp.

“Hva er du for en”, skriker han til meg for å overdøve vinden, “som står her og gnager på en energibar proppfull av sukker. Vet du ikke at raske kalorier ikke er godt for kroppen. Spesielt ikke for en kropp som din. Hvordan, og når,  gikk det egentlig så galt med deg?”

Så trasket han bare videre

og ble til slutt helt borte.

Da jeg kom fram til boka prøvde jeg å se om han hadde skrevet seg inn. Det hadde han ikke. Var han egentlig virkelig? Det spiller egentlig ingen rolle. Jeg var så sliten som et overflodsmenneske kan bli da han kom, men han fikk meg, med sitt vinnende vesen, på beina igjen. Jeg gikk en stund i hans fotspor, før vinden visket også disse ut.

Til tross for alt, eller nettopp derfor, har jeg det veldig bra akkurat nå. Tusen, tusen takk for at du gidder å følge meg i tykt og tynt og opp og ned. Betyr mye. Det er også utrolig artig at så mange av dere liker eksperimenteringen min med både lyd og bilde, for der kommer det nemlig mye mer etter hvert. Artig med litt nytt! Nå har jeg jo omtrent bare skrevet til dere i halvannet år, og da er det på tide med en kombinasjon. Hvor ofte det blir vet jeg ikke ennå, det vil sikkert variere, men trolig ganske ofte i starten før jeg finner “formen”.

Planen, i tillegg til de kulinariske filmsnuttene, er at jeg først skriver en blogg om et emne som opptar meg der og da. Dernest jabber  jeg i vei om emnet i videopodcasten “Kokkejævel jorre mainnskit om:” 

Tror dere det blir bra eller?

Nei, nå er steika ferdig og jeg kan utnytte til fulle at jeg har forbrent 1159 kalorier på dagens topptur. Jeg slanker meg ikke, jeg lever!.

Ønsker dere alle en helt fantastisk fredagskveld/lørdagsmorgen og husk:

Kan jeg, så kan du!

Kyss og klem fra

Kokkejævel

(Jodel har kastet seg over Konemor. (Det tok en uke). Les HER hvorfor. (Nei, du vil heller ikke forstå det…)

Som dere forstår er det store ting på gang. (Les HER og, (ikke minst) HER Det gjenstår ennå noen små, men meget viktige detaljer før jeg kan fortelle dere hva dette dreier seg om, meg for meg er det svære greier. Sjelsettende. Et digert veikryss. Må bare vente på grønn mann.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skulle taushetsplikten oppheves før tirsdag, så vil jeg naturligvis også underrette dere nokså umiddelbart. I alle fall samme dag.

Fortsatt god helg!

Det var bare 12 minutter igjen til styremøtet startet i banken, da jeg, uten en gang å rekke å ta på meg skoene skikkelig, satte meg inn i bilen og freste av sted. Jeg kjørte nok litt over fartsgrensen, for det skvatt både unger og hunder og noen gamle mennesker til begge sider da de traff panseret og ble slengt ut i veikanten, men måtte bare gasse på , for hadde papirene på kontoret, og de måtte jeg hente før møtet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved nettbutikken/kontoret sprang jeg ut av bilen, (bare 6 minutter igjen) og skulle låse opp, men faen, hadde jo lagt nøklene i blomsterpotta hjemme da jeg gikk opp på Komsa i går. Det er ikke veldig ofte jeg banner, (jo, det er for så vidt det), men nå rant det gloser ut av den frådene og andpustne kjeften min.

Inn i bilen igjen, skrene ut av parkeringsplassen og ut på veien. Nye bulker, men nå ga jeg virkelig faen, for det var bare to minutter igjen!

Ringte hjem og forklarte situasjonen. Hun sa, overaskende bekymringsløst, at hun skulle ha nøklene klare da jeg kom. Hun sto klar med nøklene da jeg bråbremset rett foran trappa. Hun kom smilende mot mot meg, dinglet med nøklene og sa:

“Du, det styremøtet er ikke før 11:30, så du har fortsatt nesten en time på deg…)

Tok nøklene, ga henne et muss og kjørte rolig tilbake til kontoret mens jeg plukket opp skadde dyr og mennesker fra grøfta  og kjørte dem henholdsvis til helsesenteret og til dyrlegen. Ingen fikk heldigvis alvorlige skader. Litt hjernerystelse, en knekt fot og noen brukne ribbein, men ellers mest neseblod og skrubbsår.

Nå kan vi, tror jeg) si god helg, alle! 😀

Les også

God helg, alle! Del 1

Vær hilset, alle mine lesere! Både dere som, i all hovedsak, stort sett koser dere med bloggen, men også til dere som følger med bare fordi dere ikke klarer å ta øynene bort fra det litt tjukke flyet som krasjer i sakte film. Får håpe for deres del at det ikke er slå lenge til jeg treffer bakken, så dere slipper  kaste bot så mye tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er i godlune i dag, så drister meg også til å sende en aldri så liten hilsen til alle dere om  ikke leser meg av prinsipp, og som derfor ikke vil gi meg et eneste klikk, men som likevel  følger meg på FB, ser på bilder og leser overskrifter  og kommentarer, og på dette grunnlaget danner dere et stadig mer negativt bilde om av meg. Jeg syns faktisk dere er litt søte, og jeg kan love dere at fascinasjonen går begge veier. (Dere leser naturlivas ikke dette siden dere bare scroller bilder og overskrifter, men kanskje de som sitter og følger det menneskelige flykrasjet med kikkert kan gi dere en screenshot?)

Til tross for mitt litt sutrete og sikkert også noe usjarmerende vesen, så er jeg faktisk i et helt utrolig godt humør i dag.  De polske malerne med den litt rare polske popmusikken er borte, og jeg, (dette er ikke tull altså), våknet litt over åtte og stirret rett inn i Lillebror sine digre øyne. Han klatrer jo overalt nå og hadde lagt deg ned ved ansiktet mitt og lå og så på mens jeg våknet. Rett og slett et magisk øyeblikk som jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

Det er noe med å bli far i godt voksen alder. Spesielt etter alt jeg har opplevd, alt jeg har erfart. Jeg vet så mye mer, og hvis vi legger redselen for en ny katastrofe bort et lite øyeblikk, så er jeg så uendelig mye tryggere på meg selv. Skulle selvfølgelig bare mangle. Over 20 års erfaring gjør noe med et menneske, men like fullt er det en en trygghet jeg er bevisst og bruker for alt den er verdt.

Det er ikke tvil om at de opplevelsene jeg etter hvert har kjempet meg gjennom, og, ikke minst, ut av, har gjort meg til et menneske som er trygg på meg selv om mine egne verdier. Jeg kan nok framstå litt pompøs av og til, for jeg elsker store ord, (nesten litt Behnsk kanskje), men likevel tar jeg meg selv ekstremt lite høytidelig.

Jeg har alltid vært et slags utskudd. En som det har vært greit å le av.Hele barndommen sto jeg på utsiden og ville inn. Det var tungt. Etter hvert lærte jeg meg å sette pris på å stå utenfor gjerdet, og det aller siste jeg ville var å presse deg inn i trengselen. På utsiden hadde, og fortsatt har,  plass til å gjære akkurat det jeg vill. Selvfølgelig kan det av og til føles både ensomt og litt trist, men ingen steder er fylt med bare fordeler.

Jeg trives, er trygg og har det godt.

Tiden renner fra meg. Har et styremøte om bare 25 minutter. Resten av dagen går med til å lage mat til den store k(l)oke boken. siste fotografering på mandag. Her så utrolig spent på mottagelsen! Kjenner det skikkelig i magen. Mye mer enn forrige gang faktisk. Selger den godt har jeg fått meg ny “jobb”. Selger den dårlig vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre, men det blir i alle fall ingen 3. bok uten godt salg.

Her ser dere utsikt opp til Komsatoppen da jeg sto opp i morges. Kommer til å gå opp til toppen uansett, men hvis ikke været bedrer seg starter jeg fra Komsa skole. Ruten derfra er kortere og mer “rett fram”. Gårdagens tur, les om den HER, ønsker jeg for alt i verden  ikke å gjenta.

Nå MÅ jeg stikke! Klokka er 10:16, styremøtet er 10:30, og jeg sitter her fortsatt i boxeren…

God helg, alle! 😀

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Oi sann! Det skulle visst ikke være riktig så enkelt:

“God” helg, alle! del 2 (eller slatan i helvetle om du vil)

Jeg så jo det var ruskevær da jeg startet, men ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg hvor jævlig denne turen egentlig skulle bli. Flere ganger vurderte jeg å snu. Ikke bare fordi det bare ble tettere og tettere snøkav, men kanskje mest fordi jeg ble så sliten, så fort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her ser dere utsikten fra den faste rasteplassen. Kameraet, eller kanskje helst fotografen, klarer ikke å fange opp at det er like tett snøkav rundt meg som det er i utsikten.

Her ser dere rasteplassen for to dager siden…

Men like blid!

Jeg kjempet meg, skritt for skritt, oppover, men det var tidvis såpeglatt på bergflekkene. Kanskje verken riktig tid eller sted for en tjukk brillejesus full av tinnitus, gangsperre, prolaps og paralgin forte.

Soria Moria i dag.

Soria Moria i går.

Soria Moria for tre dager siden.

I dag igjen… Det blåste som besatt fra nord, sør, øst eller vest. Kan ingenting om himmelretninger (heller).

Stolt toppfarer kom seg opp til slutt. Etter en slik tur forstår jeg meget godt de som bare totalt utmattet setter seg ned på Mount Everest og rett og slett ikke klarer mer. Jeg var på nippet et par ganger jeg også, men hadde væt litt flaut å omkommet på Komsalaia. Ettermælet mitt er frynsete nok fra før om jeg ikke i tillegg også skulle dø bare 213 meter over havet, under 1,5 km fra hjemmet mitt, bare fordi jeg var feit og det snødde litt.

Ka du trur råttan i septiktanken min på Kvinneguiden sku ha kosa sæ hvis æ hadde omkommet. Herre fred, ser førr mæ at det formeli hadde kokt der oppi septiktanken når de læsste om det på Konemor sin blogg dagen ætter. Snuta og hala og dopapir og bæsj i en salig blanding. Og lyden. Klare dåkker “se” for dåkker lyden av dettan ættermælet?  Et slags ormebol, bærre at det e rotte som kose sæ.

Sorry, ble bare litt revet med. Kom meg heldigvis helskinnet hjem. Konemor hadde faktisk vært litt bekymret for meg. Hun tok dette bildet fra verandaen da hun kom hjem. Da hadde været faktisk roet seg.

Det ble ingen rekord i dag, men jeg lever. Brukte 53 minutter opp til toppen (47,5 i går), og det er jeg, forholdene tatt i betraktning, meget godt fornøyd med.

Det var en skikkelig, skikkelig tung tur i dag. 1153 kalorier brukt. Det er en seier at jeg ikke snudde da jeg hadde aller mest lyst, men jeg fortsatte. Steg for steg, og klarte det! Tror dere det var en sliten, men meget glad Kokkejævel som skrev seg inn i boka?

Nå, mat og “90 days to Wed”

#kanjegsåkandu

Fine

Les også dages blogg fra Konemor:

Å miste kontroll over egen kropp

(Tipper det er MANGE som kan kjenne seg igjen…)

Som jeg skrev tidligere i dag, les HER, så er store omveltinger i livet i mitt i ferd med å skje, enten på den ene eller andre måten. Jeg er imidlertid ilagt taushetsplikt, i første omgang til i morgen ettermiddag. Jeg gir dere beskjed så snart jeg får lov.

Som et aldri så lite “plaster på såret” så kan jeg i alle fall, helt åpent fortelle at jeg er homofil, med dragning mot svette, hårete, muskuløse menn i trange dameklær. Nei da, nok en dårlig Kokkejævel-spøk. Vet ikke hvorfor de popper opp i hodet mitt hele tiden. Jeg skulle egentlig bare si at jeg skulle dra på butikken og kjøpe de siste hovedråvarene til den aller siste fotograferingen. Blir koking i helgen gitt. Mye kylling. Gleder meg vilt til jeg er ferdig nå! 🙂

Stikk innom en tur i kveld da, og les om jeg klarer å komme meg under 45 minutter på dagens topptur! Skal i alle fall gå for rekord!

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Jeg har ventet lenge på denne dagen, kanskje i mange år. De siste årene har vist meg, flere ganger, at livet plutselig kan snu på en femøring og ta deg til en helt annen retning enn du hadde tenkt. I dag er en slik dag. Kl. 14:00 får jeg svaret, og hvis jeg ikke blir ilagt midlertidig taushetsplikt, så er dere de aller første jeg forteller det til.

Vi høres i ettermiddag!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

EDIT

Les HER hvordan det gikk.

Jo da, takk som (endelig) spør! Vi sitter nå en gang fast i den feite ræva di, det er liksom ikke slik at at vi har noe som helst slags valg. Hvis du bestemmer deg for, lagt der oppe i det psykohodet ditt, at du, les vi, (av absolutt alle idiotiske idéer i hele verden), å trampe opp og ned 100 fjelltopper på 100 dager, så står ikke vi to igjen med mye valg, gjør vi vel?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her er det bare å sette den ene foten foran den andre og se hvor langt det bærer. Vi har jo til en viss grad etter hvert vent oss til de digre rumpeballene dine og den stadig voksende magen, men det har jo ikke akkurat vært så mye arbeid på oss siden julehandelen i fjor egentlig. Ja, du har tuslet rundt i nettbutikken din, men stort sett har du holdt deg i ro. 

Du er sikkert en trivelig type, men må du være så ekstrem i alt du gjør? Først ingen trim i det hele tatt, så plutselig, helt ut av intet, bestemte du deg for å bli en fjellgeit. (Vi skal kalle deg for fjellbukk når du blir kvitt geitepuppene). Hvorfor han du ikke går, tja, fire/fem ganger i uken og la oss hvile et par dager? Du har hørt at muskler trenger noe som kalles restitusjon, eller bryr du deg overhodet ikke om hva verken eksperter eller andre måtte mene? Du bare peiser på uansett.

Vi er slitne nå! Stive, støle og ustelte. Vi trenger i alle fall en dag for å komme oss på, ja, beina igjen!

Takk for tilbakemeldingene, gutta! Som sjef er det viktig å lytte til de som jobber under deg og nå har jeg lyttet. Jeg vil be dere bare være litt mer tålmodige. Jeg er helt sikker på at det vil bli lettere, også for dere, etter hvert. Hvis vi bare klarer å komme oss under 130 kg så er mye gjort. Da er jeg sikker på at også dere begynner å synes at dette er et artig opplegg.

Inntil da, hvil dere fram til kl. 17:00. Da skal vi nemlig ta ny rekord. Vi, altså dere, skal vakle opp på intet mindre enn 45 minutter. Årsbeste så langt er 47,5 minutt.  Det klarer to tøffe karer som dere. Staute og sterke. Jeg har virkelig troen på dere, gutta!

Bamseklem

#kanjegsåkandu

Følg meg opp på

100 toppturer på 100 dager