Det er knapt noen hemmelighet at jeg er et kjempestort tisselurhode, og i morges prøvde jeg virkelig å spille ut denne rollen ved å gi dere, mine høyst aktede og elskede lesere, (vel, i alle fall de fleste av dere), “skylden” for at jeg plutselig hadde havna i “uløkka”, eller 2. plass på blogg.no. Åpenbart en skjebne verre enn døden for en oppblåst pære som meg!
Les den “artige” spøken HER
Jeg skjelte dere ut etter noter. Kalte dere for svikere, judaser og jeg vet ikke hva, som ikke hadde klikke dere tilstrekkelig mange nok ganger inn på bloggen slik at jeg måtte buklande på en ydmykende 2. plass. Også jeg, selveste Bloggkongen, eller Solkongen som jeg likte å kalle meg, skulle ikke være mulig en gang! Hvor faen er Hjertehoffet når man trenger det, liksom?
I tillegg, midt opp i all denne utskjellingen, kom jeg i skade av å bruke den simpleste av alle hersketeknikker på min overkvinne, Ida Wulff, nemlig “jentekortet”. Jeg kalte henne for “Ulvejenta” i stedet for “Ulvekvinnen“. Hvordan kunne jeg??? Feit fyr, 43,5, “jenter” sin overkvinne! Fy faen, for en kvalm fyr! Og han har skrevet, (igjen og igjen og igjen), om mobbing? Han er fader ikke noe bedre selv! Boikott, boikott!
Herregud, JA, det var bare en spøk!
God eller dårlig, jeg vet ikke, men det var en spøøøøøk! Jeg lever veldig godt med å ikke til en hver tid ligge helt i toppen, men siden det er så lenge siden sist, flere måneder faktisk, tenkte jeg det hadde vært litt artig å jåsse litt med det. Ikke alle var like enig, men på den annen side, det er det aldri!
Om jeg angrer på noe? Ja, faktisk! Jeg angrer på at jeg kalte Ida Wulff for “Ulvejenta”. Ikke fordi jeg kalte henne det for å tråkke på henne i min egne vei oppover, men fordi jeg oppriktig ikke ønsker å framstå mannssjåvinistisk, fordi det er jeg ikke. Hadde min overmann hett Ivar Woulff, så hadde jeg garantert skrevet “Ulvegutten“, men heller ikke det hadde vært vondt ment.
Ellers da, hvordan har mor det; ungene? Fikk du i det hele tatt med deg det om sausen?