Trøtt, men i live. Humøret er greit, selv om jeg etter fjorten sammenhengende dager på førsteplass ble tuppet ned til andre. Var visst noe med en rumpe. Jeg liker rumper. De er gode å sitte på. Hadde ikke klart meg uten.
Blir ganske travelt i dag. Har en stor bagettbestilling på over hundre som skal være ferdig klokka elleve og kjøres ut. I tillegg til de rundt hundre vi smører til vår egen disk hver morgen. Har to mann på saken fra klokken åtte, så det kommer til å gå helt fint tror jeg. Jeg er velsignet med godt mannskap. Flotte folk.
Kommer også inn ekstremt mye fisk og Varanger-reker i dag. Er noe som kalles “Prisfest” på Amfi og da kjører alle butikkene ekstremt reduserte priser. Vi gjør det på fersk fisk, som liksom er “vår” greie. Håper jeg blir svett av all selgingen. Ikke for det, skal ikke så mye til egentlig. 108,7 kg er en vekt det koster litt energi for å flytte fra side til side kan du si, hehe.
Etter jobb skal jeg skrive ferdig den menyen til 4 stjerners middag og ordne oppskrifter og råvarelister og slikt. Det høres enkelt ut, men det tar faktisk mye tid. Er jo moro da, selv om det er litt kjedelig arbeid. Innspilling på fredag, så jeg må bli ferdig i dag.
Tenkte å ta noen bilder i dag fra jobbdagen slik at dere får se hvordan vi har det “in action”. Planen er å legge det ut litt senere. Det tror jeg blir artig.
Torsdag i dag. I morgen kommer Datter. Gleder meg enormt. Da blir det vårruller ala Kjærest som serveres når jeg kommer hjem fra filming. De bruker å lage det sammen. De beste lydene som finnes er av Datter og Kjærest som styrer på kjøkkenet. De har det artig i lag og det gjør meg glad. Sønn har også sagt han skal komme. Kommer til å bli en fin fredag!
Ha en strålende torsdag, kulinaster!
Ikke glem å send meg dine aller beste oppskrifter på [email protected].
For fire måneder siden lå jeg nederst nede i søla og gispet etter luft, men luften var forgiftet og skitten. Fikk ikke puste. Ville ikke puste. Det eneste gode øyeblikket i løpet av et døgn var akkurat det sekundet der man gikk fra våken tilstand og kjente at man sovnet. Ble bevisstløs. Velsignet borte. Noen timer. Før man våknet igjen, og alt startet på nytt.
Dagene gikk. Det eneste jeg lengtet etter var det ene sekundet. Det øyeblikket da søvnen endelig kom og reddet meg. Fra dagen. Fra elendigheten jeg kunne kalle mitt liv. Et liv jeg ikke ville ha. Et liv jeg ville bytte vekk. Med et annet. Et lite et.
Ukene gikk. Fikk pusten gradvis tilbake. Luften var fortsatt forgiftet og skitten, men det var mulig å trekke pusten uten å besvime. I alle fall noen timer. Lengtet fortsatt etter natten, men kunne også finne lysglimt gjennom dagen. Kunne spise uten å brekke meg. Kunne drikke øl uten å drikke for mye. Kunne smile. Å mene det. Kunne flire. Litt. Uten å late som. Kunne leve. Å nesten ville det.
Jeg klarer meg. Framtiden finnes. Vi gleder oss.
I kveld har vi vært å sett på og reservert et fantastisk fint lokale til bryllupet vårt. Fikk lurt Sønn med for godkjenning. Blir så glad når han gidder å være med på slike “kjedelige” ting, men tror hans syns det er litt koselig han også selv om han ikke vil innrømme det. Kjærest elsket lokalet. Helt i vår stil. Enkelt og ekte. Ikke ekstravagant, men smakfullt. Det kommer til å bli så fint. Vi gleder oss sånn. Til framtiden.
Ønsker dere alle en riktig fin kveld! Er så koselig at dere er med oss på denne reisen vi ikke aner hvor ender. At dere har fulgt oss helt fra bunnen til noe som kanskje blir en fin framtid. Tross alt.
Gi aldri opp! Jeg vet fra de hundrevis av meldinger dere har sendt meg, at så utrolig mange av dere har tøffe tak. Nesten ikke til å fatte, men jeg er sikker på at dere klarer det. Hold bare ut en dag til. Og enda en. En uke. Måned. Kanskje år. Det blir lysere. Til slutt. For oss alle.
Hvor er du, kjekke unge mann, som var på arbeidsintervju hos meg på mandag og gjorde et så godt inntrykk at jeg ønsket å tilby deg jobb i dag, men det har seg nemlig slik at jeg i min villfarelse har makulert søknaden din! Den leverte du på papir ved personlig oppmøte. Siden jeg ikke har tid til å sette meg ned og sortere dokumentet fra de andre tusenvis av strimlene i maskinen får så å lime det sammen igjen, gjør jeg et forsøk her på bloggen:
Du får jobben hvis du ringer meg!
913 80 129
Oppdatering 11:58
Fordelen med å ha mange lesere er at folk får ting med seg, hehe 😉
Den kjekke unge mannen ringte og begynner på jobb allerede i morgen etter skolen 😀
Det blir bok og den kommer ut høsten 2020! Det blir en bok om livet mellom måltidene. Om sorger og gleder. Latter og tårer. Oppskrifter i verdensklasse. En bok om meg. Maten. Livet. Døden. Kjærligheten. Barndommen. Framtiden. Alt som egentlig betyr noe. For oss alle.
Etter over en uke med grubling, der også et tredje forlag kom på banen, valgte jeg til slutt Kagge forlag. Mange mente jeg burde velge et forlag fra nord for å være tro mot min matfilosofi, godt, ekte og lokalt, men det disse ikke tenker på er at i dette tilfellet er det jo faktisk jeg som er det gode, ekte og lokale. Det er jeg som er råvaren. Forlaget er jo bare et redskap for å få dette lokale “produktet” ut til flest mulig.
Jeg er helt sikker på at alle tre forlagene hadde kommet til å hjelpe meg til å lage en helt fantastisk bok, og jeg er ikke i tvil om at alle tre ville bruke tilstrekkelig med ressurser på å gjøre dette skikkelig. Valget var ikke lett, ingenting skal være enkelt, men det som til slutt fikk meg til å lande på Kagge er deres helt utrolige evne til å få bøkene sine på bestselgerlisten, uke etter uke, år etter år.
Jeg vil jo gjerne bli lest, bli kjøpt. Hadde vært moro om det ble litt penger ut av dette bokprosjektet også, når man først gir ut bok liksom. Det må være lov å si. Nå får jeg et forskudd som gjør at jeg får råd til å kjøpe meg fri fra jobb en periode og kan jobbe skikkelig seriøst med dette bokprosjektet. Jeg ønsker selvfølgelig å gi dere en kvalitetsbok og det krever tid. Masser av tid.
Det er jo en helt absurd situasjon å havne i at hele tre forlag kappes om å få signere deg, men slik ble det altså og er jo naturligvis utrolig hyggelig. Det vil sikkert være delte meninger om mitt valg av forlag, og det er helt greit. Dette er mitt valg, min bok, og det står jeg for.
Håper uansett, som vanlig, at dere får en strålende dag, uansett hvor i landet dere befinner dere. Vi smattes!
De som har fulgt meg en stund vet at jeg er utrolig glad i vanilje til både viltkjøtt og til hvit fisk. Det har vel nesten blitt en slags signatur, spesielt når jeg blander vanilje med fersk rosmarin. Trolig den beste kombinasjonen i hele gastronomien!
De fleste tenker på vanilje som noe søtt og klissete, siden det er mest vanlig i kaker og desserter, mens det egentlig bare gir en rund, rik og helt fantastisk lun smak og aroma, som virkelig får det aller beste ut av den råvaren den danser med.
Først må jeg bare beklage for bildet. Dette var middagen min og jeg var så sinnsykt sulten at jeg rett og slett ikke tok meg tid til et skikkelig bra bilde. Håper dere overlever mitt fotografiske amatørskap. Er jo tross alt viktigere at jeg holder meg i live enn at bildene blir bra?
Jeg skriver og skriver, hvor var vi hen? Jo, vaniljerøkt torsk! Kjøp et produkt av god kvalitet. Helst ferskt hvis du har råd. Det er så mye bedre! Jeg liker å bake fisken i ovnen på 175 grader i ca 10 minutter hvis ikke fisken er for salt. Da kommer røyksmaken mye tydeligere fram og retten blir mer markant og barsk. Ellers går det fint å trekke fisken i usaltet vann for en mildere, litt mer feminin variant. Godt begge deler.
Baconvinagrette
Stek baconterninger på vanlig måte, men bruk halvparten godt smør og halvparten en ok olivenolje. Fres på medium varme til gyldenbrun. Tilsett så balsamicoeddik og kok litt ned. Styrkeforholdet mellom fett og eddik er ca 25% edikk. Gjelder alle vinagretter for øvrig.
Jeg pleier i tillegg å finkutte rød, gul og grønn paprika for fin farge og sødme. Det tilsetter jeg helt til slutt. Smak til med salt og pepper og kanskje litt sukker hvis du var litt uheldig å hadde for mye eddik i. Alt blir bedre med sukker. Dessverre.
Vaniljerøkt torsk, enkel variant
Skrap frøene ut av vaniljestang og bland inn i 1 dl olivenolje. Kvern inn litt deilig svart pepper og gjerne litt finhakket fersk rosmarin. Pensle raust på fiskestykkene før du baker dem i ovnen på 175 grader i ca 10 minutter eller til kjernetemperatur 55. Hvis du velger å trekke fisken i usaltet vann tilsetter du bare oljen etter trekking.
Friterte grønnsaker
Siden jeg er så tynn og skranglete liker jeg å fritere grønnsakene. Skjær tynne strimler av f. eks. gulrot, purreløk og sellerirot og friter dem i moderat varmet olje til de er sprø og gyldne. Renn av på papir og salt dem lett. Helt nydelig!
Tja, det skulle være det hele. Ingen bilder av prosessen siden jeg var så sulten at jeg glemte av hele greia, men dette er jo bare en inspirasjon, et forslag. Hvis du har lest helt ned hit uten et eneste bilde har du jo trolig kokt annet enn pølser i ditt liv uansett, så dette får du til, hva?
HER kan du gi et bidrag til årets TV-aksjon. Jeg støtter som regel TV-aksjonen, men i år er jeg ekstra engasjert siden jeg har blitt vist så uendelig stor omtanke og giverglede 🙂
Pengene vil i år gå til CARE Det er en organisasjon som jobber for for at fattige kvinner i noen av verdens mest sårbare områder skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
En selvfølge for oss her i Norge, men slik er det dessverre ikke for millioner av kvinner rundt om i verden. De trenger vår hjelp!
CARE er en politisk og religiøst nøytral hjelpeorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet. Vi jobber med de underliggende årsakene til fattigdom, og da må vi investere i de aller fattigste. De er som oftest kvinner.
CAREs viktigste metode for å bekjempe fattigdom er spare- og lånegrupper. Disse fungerer litt som en sparebank, der medlemmene går sammen i grupper, blir enige om reglene og sparer og låner av felles midler. Dette skaper større trygghet, og det gir tilgang til kreditt som kan brukes til å investere i egen arbeidsplass.
Spare- og lånegruppene ble utviklet av CARE Norge for snart 30 år siden og brukes nå av andre organisasjoner over hele verden. Gruppene gir fattige mennesker mulighet til å endre livet sitt og samfunnet de bor i, gjennom egen innsats.
I tillegg til å jobbe for varig endring, gir CARE livsviktig nødhjelp til mennesker som rammes av naturkatastrofer og konflikter.
CARE startet som slags forbund mellom 22 amerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter 2. verdenskrig. Mange familier i Norge fikk CARE-pakker med nødvendige varer etter krigen. I dag er CARE en global bistandsorganisasjon som jobber i 95 land.
CARE Norge ble opprettet i 1980, og arbeider i dag i 13 land.
og vil bidra med 15% av lørdagens netto-omsetning på både Hoftepluss og Fy Fader. Skulle gjerne gitt mer, men det er dette regnskapet kan tåle akkurat nå. Oppfordrer alle andre spisesteder til å gjøre det samme hvis de økonomiske rammene tillater det 🙂
Til alle dere andre: Har du råd så gi en skjerv kam du gjøre det HER , for NÅ ER DET HENNES TUR!
Tidlig morgen i Tollevika. Bildet er et godt glimt fra i sommer. Jentene mine. Jeg starter som regel dagen mellom fire og halv fem for å rekke unna mail og blogg og annet skriftlig på pcen før jeg drar på jobb klokka seks. I tillegg liker jeg å sitte helt alene, med kaffekoppen i den ene hånden og snusboksen i den andre, og bare kjenne at huset sakte våkner til liv. Ikke at det er så mye liv egentlig når Datter ikke er her, men Maria, den korthårete monsen som ble en langhåret hunnkatt, tusler litt fram og tilbake og knasker på den maten sin, før hun gjør det eneste rette og går ned og legger seg igjen. I sengen til Datter.
Har fortsatt ikke fått summet meg skikkelig etter gårsdagens ekstremt generøse tilbud. Det finnes så mye godhet i verden og det er rørende når så mye av den skinner på deg. Solen går snart ned og blir borte i flere måneder her i kulden og mørkets rike, men lyset fra så mange av dere kommer til å varme oss gjennom hele vinteren. Det gjør meg stolt, ydmyk og glad. Først og fremst fordi jeg ser at dere også varmer Kjærest. Hun smiler igjen og mye av det er fordi dere også varmer henne. Inkluderer henne i deres tanker. Det betyr mye.
Straks jobb! På tirsdager er det “varedag”. Da setter jeg av hele dagen til varemottak, varebestilling, ryddig og vasking av lager og kjølerom, samt forefallende kontorarbeid på slutten av dagen. Tirsdager er min favorittdag og da jeg skulle tilbake etter sykemeldingen var det tirsdagen jeg startet med. Den taklet jeg. Da kunne jeg være alene.
Mye som skjer denne uken! Masse folk og masse bestillinger. Herlig! Tror også det er Bondens marked på torget på lørdag. Det skal jeg selvfølgelig få med meg. Håper å finne noen nye, spennende produkter jeg kan selge. Produktutvikling er viktig og noe lokalprodusenter burde bruke mer ressurser på. Folk blir lei av de samme varene, år etter år. Tenk nytt. Tenk kreativt. Tenk hverdag! Et lokalprodukt trenger ikke nødvendigvis bare være en julegave. Tror salget kunne vært større hvis man klarte å komme seg inn på middagsbordet til folk i det daglige, med produkter som folk faktisk spiser, å ikke setter det inn i et skap og bare tar det fram når de rydder. Litt flåsete sagt, jeg vet, men tror mange tenker det samme.
Avslutningsvis vil jeg igjen takke dere for at dere leser meg, og med det holder meg på bloggtoppen i uke etter uke. Det har åpnet mange dører for meg, og åpner kanskje enda flere på sikt, men det er utelukkende deres fortjeneste og det setter jeg uendelig stor pris på.
Sånn, gå ut i dagen og gjør den så god som bare du kan! 🙂
Fredags ettermiddag. Står og betaler noe varer etter jobb. Litt øl, litt biff, litt dopapir. Husker ikke helt. Småprater med kunden foran meg som står og pakker sine egne varer. Snakker om bloggen, livet, døden, ja, det vanlige.
Plutselig kommer det en dame bak meg. Alta er en liten by så har jo sett henne før, men jeg kjenner henne ikke. Hun har en blomsterbukett i armene. Det er litt trangt akkurat der jeg sto så jeg presset meg inn mot kassa slik at hun skulle kunne komme seg forbi, men hun stopper rett foran meg og sier: “Nei, denne er til deg. Det har du fortjent!” Jeg får stotret fram en slags takk før hun gir meg en klem og blir borte like fort som hun kom.
Det var et slikt øyeblikk der verden stoppet litt opp, holdt pusten. Tilbake sto vi tre, kassamannen, kunden og jeg og bare så på hverandre noen sekunder før tiden liksom ble satt på “play” igjen. Hun fortsatte å pakke varer, han slo inn nye varer i kassa og jeg tok med meg buketten og gikk hjem og ga den til Kjærest. Er ikke helt sikker, men tror den egentlig var til oss begge. Jeg tror det.
Det hadde egentlig vært en utrolig tung dag på jobb. Enkelte dager er verre enn andre, men da jeg fikk den blomsten ble alt dette bare blåst bort. Resten av dagen ble rett og slett veldig god. Bare fordi et annet menneske kjøpte en blomst, ga den til meg og gikk videre inn i sin egen helg. Det skal egentlig så lite til. Der og da bestemte jeg meg at jeg også skulle bli flinkere til å gi noe til andre. Ofte tenker vi jo at vi burde gi noen en liten oppmerksomhet, men så glemmer vi det bort. Prioriterer det ikke inn i tiden vår. Det burde vi. For det betyr så utrolig mye for den som blir prioritert.
Tusen, tusen takk! <3
Dette innlegget skrev jeg før jeg dro på jobb i morges med planer om poste det i lunsjen. Så tikket det inn en melding på messenger. Jeg ble faktisk helt satt ut. Var dette bare tull? Med tillatelse fra senderen gjengir jeg nå samtalen. Den er nesten ikke til å fatte:
Heisan Asbjørn Du kjenner ikke meg, men jeg har fulgt deg på Kokkejævel-siden lenge, og nå på bloggen din. Jeg må si jeg er så imponert over hva du og din nå forlovede klarer å komme dere gjennom. Dere setter dype spor i hjertet mitt, og for det vil jeg takke dere! Jeg skulle så ønske at jeg kunne fjerne all sorg og dritt fra livene deres, men det kan jeg jo selvfølgelig ikke. I stede ønsker jeg å sende dere på en bryllupsreise når den tiden kommer, der jeg ønsker å betale fly tur/retur og hotell på et sted etter deres ønske i en uke eller to, alt ettersom hvor lenge fri dere har mulighet til å ta fra hverdagen. Håper dere vil gi meg denne gleden! Med all min respekt, NN
Vet ikke hva jeg skal si, men er dette en spøk??? Hvis ikke er dette noe av det mest voldsomme noen noensinne har gjort for oss. Blir helt satt ut og må nesten svare deg om litt, men tusen, tusen takk!
Dette er absolutt ikke en spøk. Dette er noe jeg mener dere fortjener, og som jeg virkelig ønsker å gjøre for dere. Ikke fordi jeg ikke tror dere har mulighet til å fikse det selv, men fordi jeg har mulighet til å gi dere det. Det er en vesentlig forskjell der om man tenker etter
Jeg er bare så utrolig takknemlig og kommer til å takke deg anonymt på bloggen hvis det er greit for deg. Vet fortsatt ikke hva jeg skal svare, for dette var voldsomt, men så ekstremt hyggelig 🙂
Takk for at jeg fikk lov til å glede deg/dere nå på mandagsmårran, det kommer til å gjøre dagen min i dag
Skriv bloggen din du, jeg gleder meg til å lese! Men fint hvis jeg kan være anonym ja, så slipper jeg å bli bombardert med meldinger Snakk med din kjære, drøm stort mens dere gjør det, titt litt rundt, og hold meg informert Ang hva dere lander på. Jeg gleder meg til å høre om drømmereisen, og jeg gleder meg til å være med på å realisere den! Ikke at jeg skal være med dere altså
Hehe, vi er svært nøkterne, så blir ikke noe ekstravagant
Så lenge det er deres drøm, så er jeg lykkelig på deres vegne Bare sørg for å gjøre den så fin som dere ønsker og så ekstravagant som dere fortjener
Jeg er god med ord, men dette fortjener faktisk ord som jeg ikke besitter. Jeg er helt nummen fortsatt. Tenk at det faktisk finnes mennesker i denne verden, mennesker du ikke kjenner, som ønsker deg så godt at de vil glede deg, støtte deg slik at du kommer deg skikkelig på beina igjen. Kjærest sendte henne en takkemelding. Vi er så takknemlige. For dette. For alt dere gjør for oss. For alle hyggelige meldinger. Nei, jeg vet faktisk ikke hva jeg skal skrive. Dette ble for mye, selv for meg.
Hver uke svarer jeg, etter beste evne, på små og store kulinariske spørsmål. Jeg kan ikke alt, men jeg er god å late som, he he. Her er ukens spørsmål og svar. Spør i kommentarfeltet hvis du vil jeg skal svare på ditt spørsmål.
Hei og takk for oppskrifter. Hva ville du erstattet koriander med? Synes det smaker parfyme.
Koriander har en så særegen smak at hvis man ikke liker det burde man rett og slett la være å bruke den, i alle fall redusere mengden kraftig. Koriander trenger også fett for at den skal bli skikkelig god. Har du prøvd å lage hjemmelaget tomatsalsa med koriander? Ikke spesielt godt egentlig, men tilsetter du litt olivenolje i salsaen blir det en helt annen skål. Da smaker det fantastisk!
Hvordan lager du korianderdressing?
Det skal jeg fortelle deg i et senere blogginnlegg. Følg med, følg med 🙂
Tusen takk for fine oppskrifter. Du burde gi ut kokebok !! Skal snart ha rypefest. Hvordan tilbereder du rypemiddag, og hva vil du anbefale som tilbehør?
Jeg er ingen rypefan, så tilbereder sjelden rype, men jeg kan naturligvis hvis jeg vil 😉 Rypebryst blir utrolig fort tørt så du MÅ bruke steiketermometer. Det skal stoppe på 58 grader. Brun brystene kjapt i godt smør i varm panne. Snurr dem gjerne inn i bacon. Etterstek dem i ovn på 200 grader til 56 grader kjernetemperatur. De to siste gradene kommer etter at du tar brystene ut av ovnen.
Det er det viktigste å huske på, kjernetemperaturen. Ellers liker jeg jo en klassisk rypemiddag med viltsaus lagd med kraften fra skroget og masse fløte jeg også.
i sommer fikk jeg diagnosen IBS og legen min ba meg gå over på lavfodmap diett,det har jeg gjort nå siden juni,jeg liker å lage mat og jeg liker å lage den fra bunnen av,men jeg savner alikavel oppskifter for oss med min diagnose,om du kan eller vil hadde det vært hyggelig om du kunne gi noen gode og smakfulle tips :=)
Hei! Irritabel tarm er en ekstrem variert diagnose og det finnes vel egentlig ingen annen fasit enn din egen mage hva den tåler eller ikke. Og ikke minst hvor mye den tåler av hver enkelt råvare, og i hvilken tilstand, rå, stekt, osv. Jeg skal derfor være veldig forsiktig med å gi tips til medisinske tilstander, men gi meg gjerne en liste over hva di ikke tåler, så skal du ikke se bort fra at det kommer en liten inspirasjon eller to fra meg 🙂
For oss som ikke har en rein i hagen vi kan skave av, men må i frysedisken på Rema. Noe merke du anbefaler? Har prøvd flere og det er mye som smaker tørr bark, er seigt og ungene liker ikke gummi så da….tar jeg gjerne et tips.
Vil ikke anbefale noen merker, men det jeg kan si er at du burde holde deg unna skavet som er sprøytet med vann. Ja, det er billigere, men med en gang du varmebehandler det vil alt vannet som de har sprøytet inn for å lure deg renne rett ut og du sitter tilbake med et tørt og seigt produkt.
Hva reinskav angår, fra de fleste produsenter, så er det litt variert hva de putter i posene. Enkelte ganger kan det være mørt rett etter at du har brunet det i panna. Andre ganger må det kokes noe lenger. Ellers anbefaler jeg alltid å tine kjøttet før det steikes i en varm panne med godt smør. Det tullet med at reinskav skal steikes fra frossen tilstand har jeg aldri forstått noe av. Kjøtt og fisk skal ALDRI steikes fra frossen tilstand! Da stresses kjøttet, slipper mer væske enn nødvendig og du sitter tilbake med “tørr bark” som du kaller det.
De nye læreplanene i mat og helse legger mer vekt på samisk mat og matkultur enn de eksisterende, i tillegg til at bærekraft er et gjennomgående emne. Har du noen gode tips til retter en kan lage for et beløp som ikke koster skjorta og en arm, og som samtidig en som er uerfaren på kjøkkenet blir ferdig med å lage på en times tid?
Jeg syns ikke jeg gjør annet enn å legge ut oppskrifter som verken koster skjorta eller armer og som i aller høyeste grad er tilpasset slik at en som er uerfaren på kjøkkenet kan bli ferdig på under en time 🙂 Følg videre med på bloggen. Kommer til å komme masse oppskrifter, både samiskinspirerte og andre 🙂
Hei, hvordan lager og serverer du ribba til jul?
Det skal jeg fortelle deg, men du må vente til litt nærmere jul 🙂
Hei. Så bra at du svarer på kulinariske spørsmål😄 Har et til deg; skal lage 3 retters til 10 pers. hvor hovedretten er røkt reinkjøtt med tilbehør, det store spørsmålet er hva skal jeg finne på til forrett? Tenker å lage forretten i god tid på forhånd, omså dagen før.
Jeg vet ikke hvor flink du er på kjøkkenet, men hva med innbakt ørretfilet? Snurr røkt laks pent rundt et fint stykke ørret eller laks og bak det i ovnen på 150 grader til en kjernetemperatur på 55. (Ca 10 min). Smør på en hasselnøttolje og dypp fisken i masse finsnittet gressløk etter bakingen. Serveres med f.eks. hjemmelaget hvitløksdressing og en fin salat med, tja, litt couscous og linser?
Det var ukens spørsmål. Håper dere ble i alle fall litt klokere. Skriv i kommentarfeltet hva du lurer på, så svarer jeg deg i neste uke.
13. september, for akkurat en måned siden, skrev jeg mitt aller første blogginnlegg. Dagen etter gikk jeg rett inn på topp 5-lista. Siden har jeg vært der. Mener jeg har vært på 1. plass tretten eller fjorten ganger, inkludert i dag. Er ikke helt sikker. Tror alle ble tatt litt på senga, kanskje aller mest meg selv. Det skulle liksom ikke være mulig.
To til tre innlegg om dagen. Litt i meste laget, rent tidsmessig, men har, i alle fall de første ukene, vært nødvendig for å kjempe med de aller største bloggerne som med sine flere hundre tusen følgere på ulike sosiale plattformer har hatt et voldsomt fortrinn. Jeg hadde Facebook. Og bare det. Det har uansett gitt meg mye. Gitt meg noe annet å tenke på. Det trengte jeg.
Jeg har skrevet om mange ulike temaer. Fra det aller mest sørgelige til lett humring, og av og til hysterisk hiksting, over morgenkaffen. Jeg har delt ut oppskrifter som smaksmessig er helt i norgestoppen, men som er utformet på en slik måte at en hver kulinarisk idiot, unnskyld uttrykket, har kunnet imponere sine venner og kjente. Eller bare seg selv naturligvis. De fleste er faktisk mest alene.
Tror jeg kanskje traff noe der ute i folkedypet. En nerve av et eller annet slag. Mange fant en glede, og faktisk også en slags mening, i å lese meg. Høre om meg og mine mange opp- og nedturer. Fortellinger man kunne kjenne seg igjen i, for de færreste av oss er glansbilder. Selv om det kanskje ikke ser slik ut når vi smiler på sosiale medier så sliter vi med vårt alle sammen. Hver eneste dag, men vi reiser oss opp, krummer nakken og fortsetter. Hva skal vi ellers gjøre?
De fleste så nok på meg som en døgnflue da jeg første gang toppet listen, men tror jeg nå har bevist at det faktisk er mulig, også for en voksen, nokså ukjent mann, å stabilisere seg i toppen. Hvis han vil. Og har noe å formidle. Det har jeg.
Jeg kommer selvfølgelig ikke til å ligge på topp 5 hele tiden framover. Eller, det er vel egentlig helt opp til dere, men jeg er i alle fall innstilt på at jeg ikke kommer til å toppe hver dag, hehe. Jeg har nå bevist, både for meg selv og dere, at det faktisk er mulig. Det har vært artig. Veldig artig, og åpnet dører som jeg ikke i min villeste fantasi så for meg for fire måneder siden. Da ville jeg bare dø. Bli borte. Så ble jeg mer synlig enn noensinne. Rimelig ironisk egentlig.
På rekordtid, nå på onsdag, ble jeg tatt opp i partnerprogammet til blogg.no. Det var viktig for meg siden jeg investerer så mye tid i dette. Blir det ikke penger av dette finner jeg meg en annen arena for min formidling. Som i boken som kommer. Det er jo bare helt sykt artig! Det blir en bra bok, jeg lover!
Nei, livet kan snu så fort. Det vet jeg alt om. Midt opp i alt dette går jeg med en konstant knute i magen. Nesten en dårlig samvittighet fordi jeg opplever så mye bra nå. Jeg vet jeg ikke burde ha det, at jeg er urettferdig mot meg selv, men knuten er der og den kommer til å være der lenge. Jeg skal ikke skrive så mye om det nå, for tenkte at dette skulle være et litt positivt innlegg, men det er nå bare en gang slik det er.
Det siste halvannet året har livet snudd og vridd seg 180 grader. Gang på gang på gang.
Jeg vet det kan snu igjen. Også denne bloggsuksessen. Tar ingenting for gitt. Absolutt ingenting, men jeg prøver å være bevisst på det positive som tross alt skjer og ikke ta sorgene, som garantert kommer i en eller annen form, på forskudd.
Nå sitter jeg på jobb. Er ferdig med dagens gjøremål. Skal straks dra hjem til min framtidige kone. Hun venter på meg, heldige meg, for vi skal opp og tenne lys. Det skal alltid brenne et lys, og det kommer aldri til å slukkes.
Ønsker dere alle en riktig fin søndagskveld! Lag den god for deg selv og de du har rundt deg. De er viktige. Det er du også 🙂
