I dag blir faktisk en av mine sønner med meg på jobb for å hjelpe til med oppstarten av butikkene. Det er jeg veldig glad for. Ikke bare er det veldig mye som skal gjøres, men det er hyggelig å være sammen. Han bor ikke hos meg. så er ikke så veldig ofte vi treffes egentlig. Da er det greit å kunne sette han i arbeid de gangene det skjer, he he.
Etter jobb, i firetiden, skal vi bortover til besteMor og spise 2.juledagsfrokost. Den varer fra morgen til kveld siden det er så mange som er innom. BesteMor er 94 år og steller hvert eneste år i stand. Hun er den sprekeste dama jeg vet om!
I morgen er jula over for min del. Da åpner butikken igjen og livet ruller ubønnhørlig videre. Det har vært godt med et par dager fri. Skulle gjerne hatt et par dager til, men når julaften faller på en tirsdag blir det slik. Det beste er når julaften faller på en torsdag. Da blir det en ekstra fridag og det skjer faktisk til neste år. Gleder meg allerede.
Hvorfor jeg har bare bilde av meg selv? Nei, Sønn vil ikke ha bilde av seg selv på bloggen, og det respekterer jeg naturligvis. Ikke alle som har samme behovet for å spre trynet sitt for all verden.
Nei, må faktisk stikke nå! Skal hente ham klokka ti og jeg sov faktisk helt til ni i dag. Vet ikke hva som skjer med meg. Kan jeg være syk???
Selvmord er kanskje det siste av de store tabuene. Vi kjenner alle på ulike følelser når vi hører om det. Min aller første tanke da jeg leste om Aris dødsfall, her jeg selv akkurat satt og sutret over at mine egne unger ikke var hos meg i julen, var hans tre barn som plutselig, rått, hjerteløst og brutalt ble farløs 1. juledag. Jeg ble selv farløs 3. juledag da jeg var 12. Drukning. Jeg vet hvordan det er, men de har det mye verre enn jeg hadde det.
Jeg sier ikke at jul uten unger er en meningsløs jul, men jeg har aldri feiret uten i hele mitt liv, så kjenner ganske sterkt på det. Trodde egentlig ikke det skulle bli så tomt, men det ble det. Det hviler en stemning av noe som mangler over hele huset, og den slipper ikke taket selv om vi kjører bort i middagsselskap. Det er jo like tomt når vi kommer tilbake.
Vi har det hyggelig også altså. Akkurat nå er Kjærest oppe hos besteMor for å stelle i stand 2. juledags frokost/lunsj/middag/kvelds. Slekta er så stor at selskapet strekker seg over hele dagen for at alle skal få plass. Må komme i puljer for å ikke sette seg fast i sofaen. Selv sitter jeg her med dere etter å ha spasert fra svigerfar etter 1. juledags middag. Fader det var godt å gå! Gikk både fram og tilbake. Halvannen time til sammen. Greit å få utsatt det hjerteinfarktet med noen timer i alle fall.
I morgen er ferien over og jobben kaller. Skal vaske alle fire slushmaskinene og milkshakemaskinen, samt et fryserom. Greit å gjøre når det er stengt. Skal også klargjøre til åpning 3. juledag. Da er det på an igjen. Valgte feil bransje hva juleferie angår, men det er helt greit. Jeg liker å jobbe. Er en slags hobby jeg har.
På fredag kommer Datter. Vi skal feire nyttår sammen. Det blir veldig hyggelig. Gleder meg veldig til det.
Det er mange som sitter alene i julen. Jeg er ikke alene, men klarer virkelig å sette meg litt inn i hvordan det må føles. Julen er kanskje det tyngste høytiden å være ensom. Alt blir liksom så forsterket. Alle er så lykkelige på Intagram og Facebook. Vi vet alle at det er ikke slik virkeligheten nødvendigvis er, men den framstår slik. Da føler vi oss ekstra alene.
Ellers er jeg veldig glad for at alle bildene av juletrær begynner å avta nå. Det er grenser for hvor mange hundre juletrær jeg har interesse av å se. Underlig tradisjon forresten. Ikke bare det at vi trekker inn et grantre i stua midtvinters, men at vi på død og liv vil dele det grantreet vi har trukket inn i stua med resten av verden. Ikke for det, jeg skal ikke være den som kaster den første stein hva deling angår. Den diskusjonen er jeg dømt til å tape…
Jula er ikke bare hyggelig, og det tror jeg at jeg har til felles med veldig mange. Forventningene er så voldsomme. Flere uker med kav, stress og mas. Så sitter man på julaften etter at pakkene er åpnet og tenker, var dette alt? Er det dette vi har kavet med i ukevis? En time med middag og et par timer med gaveåpning?
Ser at jeg må avslutte nå før jeg ødelegger kvelden deres fullstendig, he he.
Det er et Herrens mirakel, men jeg overlevde julekvelden med et nødskrik. I år også. Magen er forsatt relativt stram, men det står ikke lenger om livet. Jeg klarte faktisk lenge å moderere meg. Tok bare et par skiver ribbe, en av min egen og en av svigerfars, bare for å bespise forskjellen, samt litt tilbehør naturligvis. Slukte ikke maten, men tok det rolig. Begge ribbene var gode.
Runde to. Pinnekjøtt, morrpølser og tilbehør. Fantastisk godt pinnekjøtt, men tygger fortsatt rolig. Kjenner jeg svetter litt, men det kan like gjerne være den stygge julegenseren min som fårefettet, samt ettervirkningene av runde en. Kjenner faktisk håpet komme sigende. Kanskje jeg faktisk klarer å moderere meg i år. Tar en juleøl, til, for å fylle magen med noe annet enn mat. Da kan man lure kroppen til å tro at man er mettere enn man faktisk er og stopper fråtsingen før det er for sent.
Det hjalp ikke. Fikk bare mer motivasjon til å kaste meg over runde tre, men nå uten å bry meg om å skille ribbe og pinnekjøtt. Tar litt av absolutt alt. Alt som finnes av alarmklokker ringer, men tenker ikke klart lenger. Moderasjonsgrensen er passert og nå er alt for sent å snu.
Runde fire. Sliter med pusten nå, men får det for meg at jeg skal skjære meg en aller siste bit ribbe og spise den med bare litt surkål. Bare for å nyte. Jeg vet jo at det er dette stykket trolig er dødsstøtet og planlegger å skjære det ganske lite. Nå er det en gang slik at det er vanskelig å skjære gjennom bein, så stykket ble over dobbelt så stort som jeg planla. Trolig over to hundre gram, men det så helt fantastisk ut og alt ble borte. Kjenner jeg skjemmes litt, men slår tanken fra meg. Det er jo jul og da skal man liksom alene spise like mye til middag som en hel afrikansk landsby spiser i løpet av en hel måned. Er jo litt av greia.
Runde fem. Herregud! Tid for dessert. Etter all denne salte og fete maten er det godt med litt søt og fet mat. Jeg starter med en liten multepanna cotta. Jeg skulle stoppet med den. Da hadde kvelden på mange måter vert berga.
Jeg stoppet ikke. Spiste meg selvfølgelig gjennom karamellpuddingen med tilhørende saus og krem som Kjærest hadde lagd, og multekremen med goro og multesirup som svigerfar sto for. Var et eller annet med den puddingen som gjorde at jeg måtte ta et stykke til. Var noe med multekremen også.
Godt med kaffe, litt syre. Den inntok jeg intravenøst, for det var virkelig ikke mer plass i magen. Grensen var overskredet for lenge siden. Resten av kvelden skulle brukes på å dø sakte, men som vi allerede har konstatert så overlevde jeg på mystisk vis i år også, men det skulle bli en tung kveld.
La oss være ærlig, etter et slikt voldsomt måltid skjer det noe nede i magen. Et voldsomt maskineri er i sving for å fordøye alt du har stappet i deg. Det dannes avgasser i stor skala, men siden du sitter i en stue med folk det ikke er spesielt høflig å lette trøkket sammen med, så bruker dine aller siste krefter til å holde igjen. En fra før stor mage blir bare større og større. Du prøver å gå på do, men når du kommer dit er det plutselig ingenting som skjer. Du går tilbake til sofaen og da slår plutselig kraftverket seg på igjen. Du kjemper deg videre. Dette skal du klare!
Vi kjørte hjem rundt elleve. Godt å komme ut i bilen. Burde tatt med vernebriller, for det svei litt i øynene på slutten av bilturen, men med alle fire vinduene åpne klarte vi i alle fall å få sett deler av veien og kom oss, mot alle odds, velberget hjem.
I ettermiddag er det i gang igjen, men da skal vi gå, ikke kjøre. Godt å bevege seg litt. Tror til og med det er tvingene nødvendig hvis man skal overleve julen. Forsatt noen dager igjen ennå.
Jeg vet jo hva som kommer til å skje. Det er jo det samme som skjer hvert eneste år. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. I utgangspunktet skulle jo perfekt stekt ribbe, godt marmorert pinnekjøtt, morrpølser, medisterkaker, kårabistappe med 25% meierismør, surkål kokt i ribbefett, karamellpudding med chatillykrem og karamellsaus innkokt i fløte og flaksalt, multekrem med multesirup og goro og multepudding med seterrømme være lettfordøyelig mat, men det er det ikke. Det er egentlig selvmordsforsøk.
For noen år siden klarte jeg å moderere meg under julemiddagen og spiste bare til jeg var mett. Det ble en fantastisk julekveld! Den beste i mitt liv faktisk. Klarte til og med å kose meg under pakkeåpningen, noe jeg egentlig hater, i stedet for å ligge i fosterstillig på badgulvet og be til Gud om å få slippe mer lidelse. Ikke at det hjelper. Han hører aldri etter.
Klokka er halv tre. Vi skal straks kjøre. Jeg både gleder og gruer meg. Skal prøve moderere meg, men siden jeg bare har klart det 1 av 42 ganger er sannsynligheten ganske stor for at jeg faktisk spiser meg til døde i kveld. Kanskje ikke den verste måten å dø på for en kokk, men likefullt litt kjedelig for de nærmeste. Håper jeg i alle fall.
Fortsatt fin feiring og spis med måte, hvis du kan!
Da var dagen endelig kommet! Dagen jeg har gledet meg til i i alle fall 10-12 dager. Den siste dagen med Alvin og gjengen. Buhu, så trist. Joda, har vært artig, men kjenner det er greit at julaften ikke er 31. desember. Vet ikke om jeg hadde orket en hel uke til med rampestreker. Det holder liksom nå.
Her ser dere gutta på julestrømperøveri. Ja, jeg har julestrømpe! Er det så uvanlig da? Har ikke alle menn på 42 og et halvt år sin egen julestrømpe? Alle menn fortjener sin egen julestrømpe! I alle fall alle snille menn. Ikke de som slår eller misbruker andre, de burde oppsøke hjelp før de ødelegger familien fullstendig, men alle de andre. Vær god med mannen din. Vi er som barn og gledes lett.
Vi blir fort skuffet også. Var bare ting som jeg ikke har “lov” til å spise i strømpen. Jeg kutta jo ut sukker påsken 2017 og gikk ned over 20 kg. Etter at jeg møtte Kjærest er 12 av disse kommet tilbake. Jeg tror Kjærest er en “feeder” og vil at jeg skal bli 250 kg. Neida, ble ikke skuffa, men gjør ingenting at Alvin og Alf stjeler litt av innholdet. Det har de fortjent som har holdt det gående i 24 dager til ende.
Nå skal jeg på jobb for siste innspurt før jul. Åpent fra 10-13, men er en god del som må ordnes før vi stenger i et par dager. Jeg blir ikke lenge. Maks 2-3 timer. Så er det jul.
Det var ikke slik det skulle bli, men det ble det. Freden har likevel senket seg over Tollevikveien. Kjærest drikker vin. Jeg drikker lavkarboøl. Vi koser oss. Besøk kommer og går. Noen med gaver. Enkelte med julekaker. Andre bare med gode ønsker. Julemusikk og “fireplace” på tven. Har det egentlig fint, men savner ungene. Det må jeg bare forholde meg til. Tenker litt på det, men ikke for mye. Det er slik det er, og det er godt nok.
Julefrokost hos svigermor i morgen tidlig. Jeg er en sær faen og kunne like gjerne vært hjemme, men blir koselig. Gleder meg faktisk. Skal bare på jobb en tur først. Middag hos svigerfar. Jeg tar ribba, han pinnekjøttet og alt annet tilbehøret. Kjærest lager rotmos og dessert. Gleder meg til det også. Er bare så trøtt.
Julehandelen har vært en suksess. Aldri vært bedre faktisk. Gir meg økonomisk fred et par måneder. Er så deilig. Senke skuldrene litt. Puste, ikke hyperventilere. Trenger et par slike dager. Innrømmer det.
Vet ikke hva dere styrer med i kveld, men håper så inderlig at dere også har funnet roen. Julefreden. Gleder dere litt til i morgen. Kanskje til og med kjempemye. Vi har alle ulike måter å feire god jul på. Noen er mange, som oss, andre er alene. Noen trives i eget selskap, andre savner andre. Ring dem gjerne hvis du kjenner noen. Det gjør du sikkert. Tror noen blir glad da.
I morgen er det 2000 år siden Gud sendte sin egen sønn ned til jorden for å frelse verden. I dag er det seks måneder siden han brått og brutalt tok vår eneste sønn opp til seg. En slags skjebnens ironi. Det blir ingen nissestreker i dag.
Den første jula blir ikke som planlagt, men vi har forberedt oss i seks måneder, så det skal gå fint. Jeg orker fortsatt ikke se på bilder av ham. Ikke for å viske ham ut, men klarer ikke se ham i øynene. Da går det bare galt.
Etter jobb skal vi naturligvis opp og tenne lys der begge guttene ligger. Det blir koselig. Jeg er slik skrudd sammen at jeg ikke syns det er trist på kirkegårder, men jeg liker å være der av og til. Det har brent lys for ham der oppe hver dag i seks måneder. Lyset holder ham på en måte kunstig i live. En dag vil lyset kun tennes på merkedager. Slik må det være. Det er først da vi som er igjen kan gå videre. Når lyset slukkes og hverdagen tar over på ordentlig. Jeg gleder meg til det.
Vi klarte det! For aller første gang siden jeg åpnet butikken 13. september 2013 har vi klart å omsette for over en million kroner på EN uke! Det er 1/14 av hele årsomsetningen! Det er dæven døtte mæ helt sinnsykt! Fra mandag klokken 10:00 til i dag klokken 20:00 har altså 1 006 110,04 klingene mynt funnet veien til mitt kassepunkt, fra 4446 betalende kunder. Det er så deilig å se at det finnes så mange mennesker i denne byen som ikke bare verdsetter tilbudet vi har, men som faktisk også bruker det. Dere aner ikke hvor stor pris vi setter på dere!
Julehandelen er likevel ikke slik den en gang var. Det er liksom siste uka før jul som er det store, men ellers er det rimelig jevnt. Mye har endret seg bare siden jeg åpnet opp i 2013. Var mye mer folk på senteret i ukene før jul da. Det formelig kokte. Min spådom er at vi nesten ikke vil ha fysiske butikker igjen om fem år hvis ikke radikale grep hva åpningstider og husleie angår. Butikkene vil ikke klare å bære omsetningssvikten fra netthandelen på sine stadig spedere skuldre alene. Mer om det en annen gang. Dette skulle jo være en positiv bloggpost. Jeg har jo satt rekord for pokker!
I morgen er det siste innspurt. Har fortsatt mye godt i disken, selv om vi (heldigvis) har solgt oss ut for mye. Blir sikkert mulighet for noen røverkjøp vil jeg anta. Greit å få ting unna før varetellingen på nyttårsaften.
Har tatt inn juletreet. Skal visstnok stå innpakket i gangen et døgn før vi setter det inn i stua i morgen. Alltid lille julaften. Fatter ikke at folk vil ha det digre treet i stua flere uker før jul. For det første tar det stor plass slik at du bare ser halv filmen på tv, og for det andre må det jo “vanne ut” jula litt. Blir som å spise julemiddag de siste fjorten dagene før jul. Blir lei liksom. Eller åpne opp pakkene 17. desember bare fordi du ikke klarer å vente. Nei, kvelden før kvelden er kvelden!
Kjærest lager sitruslikør. Trenger til chantillykremen som skal følge karamellpuddingen på julaften. Skal se om jeg rekker å legge ut oppskrift på den i morgen, men det er bare vanlig krem med vaniljestang, raspet appelsin og sitruslikør. Fantastisk godt til karamellpudding! Hei, vent! Dere finner faktisk oppskriften HER
Håper dere har det fint. Jeg logger av nå. Skal pakke inn julegavene til Datter. Blir uten henne i år. Sønner også. Slik er livet for store gutter. Til neste år er det “min” tur. Gleder meg allerede! 🙂
Virker som om nag og ufred ikke varer særlig lenge i rampenisseland. Alf har åpenbart tilgitt Alvin for sine sidesprang og nå er de i full gang med å lage julekort til slekt og venner. Jeg spør Alvin om han virkelig tror at moren vil ha et julekort der han ligger og spriker med beina med bare et fikenblad foran det aller helligste, og hva mener du Alf, som faktisk sitter her og tegner galskapen?
Når ikke inn. Begge to syns dette er en god idé og overbevist om at dette kommer alle til å bli kjempeglade for. Det spiller jo egentlig ingen rolle tenker jeg. Kortene kommer neppe fram til jul uansett. Viktigste er at de er venner igjen. Ønsker ikke ufred i huset i morgen. Da hadde jeg kastet dem ut.
Herregud, dette var vanskelig! Normalt “renner” det bare ut av meg. Vi hadde diskutert ulike scenarier for hvordan de skulle bli venner igjen i går før jeg la meg, men dette var absolutt ikke et av dem! Ikke for å ødelegge illusjonen bak denne julekalenderen, men konseptet er at Kjærest arrangerer en scene etter at jeg har lagt meg, så må jeg finne på ett eller annet å skrive basert på hva som har “skjedd” i løpet av natten når jeg står opp. Veldig sjelden vet jeg hva som venter meg, men til i dag hadde vi en ganske klar plan. Det var ikke dette!
Jeg skjønner faktisk ikke hva som er tanken bak, hva de holder på med. Ser egentlig ikke humoren i situasjonen. Noe må det jo være, for er blitt brukt ganske lang tid på å tegne og greier, men jeg ser det rett og slett ikke. Gir opp. Må på jobb uansett. Søndagsåpent og ribbedag vol.2.
Send julekortet til mor di, Alvin, hun kommer til å bli kjempeglad!
