Reklame | Kokkejævel.no

Etter etter jeg i går pressa ræva til fjompenissen ned i en kakeboks kun fylt av oppspiste minner fra i fjor, så hadde jeg forventet meg en skikkelig søt hevn i dag, men at hevnen skulle bli så søt, så kynisk ondskapsfull som dette, det hadde jeg ikke sett for meg!

 

På kjøkkenbenken sto nemlig en skål med multekrem. Ha ha, du lurer ikke meg, tenke jeg, overbevist om at sukker var blitt blitt byttet ut med salt, eller noe i den duren. Siden jeg bare for et par dager siden hevdet at man skulle prøve alt her i livet, unntatt heroin og hestesex, så våget jeg likevel å smake en liten skje.

 

Å, Her re gu u  u ud!

 

Med en gang jeg smakte forsto jeg hva som var planen til fjompesengelen, nemlig hjerteinfarkt forkledt som multekrem, for denne var nemlig så god at det var umulig å ikke spise opp alt, flere ganger! Ja ja, vi skal alle dø av noe, og hjerteinfarkt forårsaket av multekrem er vel ikke det aller verste egentlig.

 

Julens aller beste, og definitivt dyreste, multekrem!

(4-6 porsjoner)

1 pk kremfløte

1 glass kystmulter fra 71° nord

3-4 ss Reisa multesirup

1 vaniljestang

(1 ss demerarasukker)

 

Pisk sammen fløte, (demerarasukker) og frøene fra vaniljestanga til en fast krem. Vend i kystmultene og smak til med Reisa multesirup. Så enkelt, så genialt.

 

Hva forskjellen er på kystmulter fra Rolfsøy på 71 grader nord, kontra vanlige multer fra en hvilken som helst myr i sør? Vel, vi vet alle at klima gjør at alt vokser saktere her oppe og at alt som vokser sakte smaker veldig mye mer enn hurtigvekst. En annen ting er naturligvis midnattsolen som gir en helt annen måte å modne på enn søringmulter. Dessuten er kystmulter, uansett landsdel, regnet for å være langt mer intens på smak enn innlandsbæra. Både Kyltmultene og multesirupene får du tak i ved å klikke HER

 

Hva fikk jeg så fra Kjærest i dag?

 

Nikotinfri snus! Går noen slike bokser i løpet av uka for å si det slik. Teit egentlig. Vanlig snus er det i alle fall masse nikotin i, og man snuser for å få i seg giften, men disse inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer og likevel går man rundt og trøkker dritten under leppa. Irriterende! Skal prøve å kutte det ut til neste år….

 

Så var det Kjærest sin adventskalender da. Siden jeg ikke driver gartneri i tillegg til alt annet, så må jeg nesten vente til jeg kommer fra jobb med å fylle på den. Ideen som jeg kom opp med i går var nemlig å gi henne en snittblomst hver enste dag fram mot jul, slik at buketten bare ble større og større. Det har nemlig plaget meg at hun har brukt så mye tid på pakkekalender til meg, men jeg bare tok en reklamekalender fra Tine, som tilfeldigvis kom med varene en dag, hjem til henne.

Så dere forstår at jeg føler meg veldig mye bedre etter den blomster ideen. Legger ut bilde i ettermiddag av den nye blomsten, og da skal jeg også sørge for at dere får se HELE blomstervasen, he he 😉

 

Har så mye nytt å fortelle dere! Lillebror fikk sin første vaksine i går. De har vist begynt med noe nytt siden “sist”, for den skulle han drikke. Og, og, og, han har blitt STOR gutt! lagt på seg over en pakke smør siden sist og er nå nesten fem kg! Han er ikke nyfødt lenger, men en vaskeekte baby, hvis du forstår hva jeg mener. Du vet, to store øyne som ser på deg fra bilstolen, når man har pakket han inn før man kjører. Han har begynt å “snakke” litt og smiler kjempemasse!

 

OG, til alt overmål fikk jeg melding fra Datter i går om at hun kommer nedover i dag! Da blir pappa bare kjempesmelt, og jeg gleder meg allerede, Vi skal dra å spise vanvittig god burger på Vanvittig grill. (Navnet er noe internt Alta-greier som jeg neppe får til å forklare). Gleeeder meg!

 

Lag en fantastisk dag, for noen!

 

Les også:

Luke 4 2019: Venner og vinningskriminelle

 

 

 

 

De fleste av dere har sikkert fått med dere at jeg hver eneste dag i adventstiden får en liten pakke fra Kjærest. Jeg har lenge lurt på hva jeg kunne gjøre for henne til gjengjeld, og i dag kom jeg endelig på det:

Jeg kjøper henne en blomst hver dag i 24 dager!

 

Er ikke det en fantastisk idé? Gikk inn på blomsterforretningen og kjøpte TRE forskjellige blomster, siden jeg ikke startet med dette før i dag. Planen er altså at denne buketten skal bli større og større helt fram til julaften. Kjærest ble kjempeglad.

 

(Happy wife, happy life)

 

Hva syns dere?

 

 

Benyttet sjansen i morges, da jeg så den magre lille ræva hans på vei ned i kakeboksen, til å late som ingenting og bare sette på lokket. Huff, litt trist at foten stakk ut og sikkert knakk da lokket ble presset ned, men jeg så det ikke før etterpå og da var det for sent. Skulle jo ta bilde.

 

Egentlig litt teit å grave etter kaker her i huset. Ikke har vi hatt det minste grann av tid til å bake, og hvis i tilfelle vi hadde presset inn et par timer til sirupsnipper og kransekaker, så hadde de neppe rukket å bli så gamle at de havnet i en boks. Slik er livet for en kake her i huset etter at jeg begynte å spise sukker igjen. Sjansen for overlevelse er lik null. Komme null.

 

I min egen kalender i dag fikk jeg kanskje ikke til salt i grøten, men i alle fall til mye annet. Takk Kjærest 🙂

 

Les også:

Luke 3, 2019, “Hevnen er visst søt”

Forhandlingene er endelig avsluttet, og vi fikk halt i land en avtale som både huseier og jeg er veldig fornøyd med! Her er lokalet som jeg skal leie! 175 romslige m2 der nettbutikken sakte, men sikkert kan vokse og gro uten voksesmerter.

 

Planen er like enkel som den er genial; samle sammen landets aller beste småskalaprodukter, og selge det til folk som liker å spise- og gi bort god småskalamat til venner og familie. Være en slags motvekt mot de store kjedenes ensidige fokus på pris og masseproduksjon. Kvalitet foran kvantitet. I over 20 år har jeg vært en frontsoldat i den gode smaks tjeneste. Jeg kan smak og jeg kan nå plukke ut de beste produktene til deg, uansett hvor du bor.

 

Som dere ser på bildene har jeg fått Frikant, de samme folka som fotograferte til boka mi, til å lage førsteutkast til vinduene i nylokalet. Hva likte du best?

 

 

 

I morges var jeg å slang med underleppa på bloggen igjen. Kom i skade for å si at man burde prøve alt i alle fall en gang i løpet av livet. (Les det famøse innlegget HER.) Tror de fleste er relativt enig i det, men det sier seg selv at man ikke burde prøve absolutt alt. Det var her jeg kom i skade med å eksemplifisere det man burde holde seg unna både med heroin og hestesex. Det burde jeg ikke gjort. Alt som kan misforstås blir naturlig misforstått av noen.

 

Dyresex er forbudt ved norsk lov og burde ikke stå på noen “to-do liste”. Det var aldri min intensjon å ufarliggjøre denne kriminelle handlingen. Syns fortsatt at man burde kunne spøke med det, uten at det nødvendigvis fører til at alle landets hester burde kikke seg en ekstra gang bak nakken før de sovner.

 

Heroin er heller ikke åpenbart helsefremmende, og jeg trodde jeg var nokså tydelig da jeg brukte det som eksempel på noe man ikke burde prøve i løpet av livet. Det er mye jeg har lyst til å gjøre/prøve før jeg dør, men å smelte skitten heroin  med en lighter i en skje før jeg skyter det inn i en sliten blodåre står ikke spesielt høyt på den listen. Og hvis du har tungt for det: På “Kokkejævelsk” betyr det at jeg IKKE verken ønsker å prøve det selv eller å fremme dette dopet til andre.

 

Gjør også oppmerksom på at min siste setning heller ikke betyr at jeg ønsker å prøve andre narkotiske stoffer. Er også såpass oppegående at hvis jeg hadde dragning mot tunge, (eller lette for guds skyld), narkotiske stoffer, så hadde jeg neppe skrevet åpent om det. Det er én ting  å være åpent om livets mange opp- og nedturer, men dyresex og narkomani er det best å holde for seg selv.

 

Om jeg i det hele tatt har noen grenser for hva som kan spøkes med? Jeg kommer bare på to grunner, og det er misbruk av barn og trakassering av andre mennesker forkledt som “humor”. Ellers tror jeg det er sunt at vi spøker om det aller meste.

 

Lurer også på, og jeg håper noen kan svare, for menneskesinnet er fascinerende, hva som gjør deg så opprørt, (føler jeg har spurt om dette før), over noe som åpenbart ikke går ut over noen andre enn, i verste fall, meg selv.

 

Hva mener du?

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har vært mye styr med Lillebror i natt. Han har ikke vært helt fornøyd og Kjærest tok han til slutt opp i stua bare for å se om et “rombytte” ville hjelpe. Det gjorde faktisk det, og tror alle tre sov før halv fire. Jeg sovnet i alle fall, og det som skjer etter det kan jeg ikke svare for.

 

Ikke alle sovnet tydeligvis. I går dukket nemlig denne fjompenissen opp igjen. Hadde håpet at jeg skulle slippe ham i år, men ser ikke slik ut. Tydeligvis en som er sjalu på all oppmerksomheten som Lillebror får. Jeg latet som ingenting. Skiftet på ham, men “tilfeldigvis” ramla også fjompenissen ned i bleiebøtta. Huff, så trasig!

 

I min egen kalender var det tannbleking av alle ting! Ok, har faktisk ønska meg det i julegave, men da hos tannlegen, så får se om jeg tør å bruke denne, som trolig er kjøpt på Normal. Plutselig vandrer jeg rundt i verden med masse vakre hvite flekker på tennene. Blir sikkert å prøve, man skal jo teste alt i alle fall en gang i løpet av livet, kanskje bortsett fra heroin og hestesex. Eller haner og høns for den saks skyld. Føler jeg har malt meg opp i et hjørne nå og vet ikke hvordan jeg får avsluttet på en god måte. Ikke kan jeg si “Vi smattes!” heller, for da dukker bare alle disse dyrene opp igjen. Hjelp!

 

Luke 2 i 2019

 

 

Til slutt var det ikke mer igjen av meg. Tenk dere selv, den cocky kokken med det skyhøye selvbildet, han med gammaglimt i øyeeplet og som gliste bredest av alle på bilder, han så til slutt ikke en gang sin egen skygge når han så seg i speilet.

 

Ingenting. Han så ingenting. Han var ingenting.

 

Som en stein på en strand var jeg sakte, men sikkert blitt slitt ned. Det som begynte med en kampestein var nå bare grus igjen, og hadde jeg ikke blitt reddet fra stranden hadde jeg til slutt blitt til et bitte lite sandkorn. Deilig å tråkke på. Lett å skylle ut i havet.

 

Kjærest var viktig og riktig, men ikke nok. Til slutt gikk jeg til legen og sa: “Due, Petter, i tillegg til alt det andre som feiler meg,  så tror jeg faktisk at jeg er deprimert og at jeg har vært det lenge. Har du noe kjemi som kan fikse meg, for jeg gidder ikke preike med psykologer og den slags tull. Jeg har masse arbeid som må gjøres, barnebidrag som skal betales, så gi meg en pille som fikser alt!”

 

Noe i den duren. Han tok nok ikke så lett på det, men lang historie kort, jeg fikk pillen.

 

Fire uker senere var livet mitt snudd opp ned.

 

Fra å våkne hver enste morgen og kjempe mitt livs kamp for å det hele tatt klare å stå opp og starte dagen, til å sprette opp og være klar til dyst. Det var som natt og dag, en lysbryter. Et herrens mirakel.

 

Det var en deilig måned.

 

Så gikk det selvfølgelig med den “lykkerusen” som med all annen rus, den dabber av og til slutt er den helt ute av kroppen. Jeg gjorde som en hver annen som er avhengig av kunstig stimuli, jeg doblet dosen, og fire uker senere var livet igjen verdt å leve.

 

Snodig, men sant.

 

Det er der jeg er i dag, på den doble dosen. Jeg er ikke lykkelig, men jeg karer meg. Problemene i livet mitt, de jeg aldri skriver om på bloggen, kan ikke løses med verken rusmidler eller piller, men av og til kan livet føles bedre for noen timer med kjemi. Det blir vanskeligere å vanskeligere, men jeg prøver. Balansegangen er viktig. Kjærest setter grensene. Selv kan jeg være grenseløs av og til. Det er ikke bra.

 

Nei, jeg har det ikke bra i dag. Sikkert ikke verre med meg enn med deg, men det er nå en gang jeg som fører ordet på denne bloggen. Derfor kom tanken at jeg skulle fortelle ærlig hva “lykkepillen” har gjort med meg:

 

VEKTØKNING

Jeg har på dette året gått opp over 20 kg. Tror ikke det er pillen i seg selv som er årsaken, men heller det at pillen gjør at jeg rett og slett gir mer faen. I alt for store deler av dagen gir jeg blaffen i om jeg legger på meg. Dette er et stort MINUS med antidepressiva.

 

VENNER OG NETTVERK

Uavhengig av nettverk pleier jeg å si at man blir mer og mer ensom for hvert barn man mister. Man ser hvem som er der, og de som ikke er der kutter du etter hvert ut. Første gang du mister så “glemmer” du med vilje de som ikke var der da du trengte dem som mest, men skjer det to ganger på rad så kutter du dem ut. Du gidder ikke, klarer ikke sitte og småprate med folk som ikke en gang sendte deg en sms da du druknet. Livet er for kort.

 

Disse følelsene forsterkes av antidepressiva, men gjør også at du ikke gidder å høre på “mainnskit”, som vi sier her oppe. Ikke slik du øker nettverket ditt i alle fall. Din verden blir mindre, bedre kanskje, men også litt mer sårbar hvis noen skulle falle fra.

 

Folk i min nærhet, der slikt er naturlig, som verken har kondolert meg med Storebror som døde eller gratulert meg med Lillebror som ble født, slike folk gidder jeg ikke forholde meg til. Ja, klart jeg smiler til dem og snakker høflig, men de er så små i mine øyne at jeg ikke bruker en kalori ekstra på dem. Noe jeg kanskje burde gjøre, med tanke på vektøkningen, men, igjen, livet er for kort.

 

KJÆRLIGHET

Også den flates ut og jeg må ofte bruke all min fornuft for å gjøre de riktige tingene. Jeg elsker Kjærest av hele mitt hjerte, men hjertet er av og til lite med antidepressiva. Jeg jobber hver eneste dag med saken, Kjærest vet dette, men det er selvfølgelig ikke lett. Psykisk sykdom er aldri lett!

 

MANGLENDE LYKKEFØLELSE

Jeg husker da Tuva, min redaktør i Kagge, ringte å sa vi hadde forhåndsolgt flere tusen bøker på et døgn, eller noe i den duren. De hadde aldri opplevd maken på 20 år. Jeg prøve med hele min stemme å virke oppglødd, men jeg brydde meg egentlig ikke.

 

Like fullt nå, for en uke siden, tok Kagge igjen kontakt. Boka solgte dårlig ute i butikk akkurat nå, om jeg ville være med på noe kampanjegreier. Joda, ville jo selvfølgelig det. Brydde jeg meg om salget? Ikke det grann!

 

Jeg havner ikke lenger helt ned i de dypeste dalene, men ser heller ikke toppene lenger.

 

ER DET I DET HELE TATT VERDT DET?

Mitt svar er et ubetinget JA!

Jeg har så mye å gi, og Kjærest og Lillebror kommer snart hjem. De har vært på trilletur i fader meg flere timer, blant annet innom “Ho Mor”, de han har fått spist og slappet av. Nå er de på tur hjem og jeg gleder meg. Skal lage litt mat til oss. Ikke ofte vi rekker å lage noe som helt her hjemme, men litt kylling i pita, uten løk, skal selv far klare på en halvtime.

 

Ønsker dere absolutt alt godt. Denne bloggen ble, som vanlig, ikke en gang i nærheten det jeg hadde sett for for meg, men den ble slik den ble.

 

Jeg bryr meg ikke. Går jo tross alt på “lykkepille”.

 

Debatt?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

 

De fleste av oss har en svigermor(d). Noen av oss har til og med hatt flere av sorten, og de fleste er jo tross alt veldig hyggelige. Jeg har i alle fall bare gode erfaringer med dem. I alle fall så lenge de holder seg hjemme hos seg selv, ha ha;)

 

Au, ikke lugg og spark meg i nyrene vær så snill, det var jo bare en spøk! 

 

Tør du gi Svigermor(d) den julegaven hun fortjener i år! Bestill gaven HER

Prisen er 349,- pr stk

(Så pass er hun verdt, hva?)

 

PS! Gjør oppmerksom på at trykket på forstykket du får i posten vil være av langt høyere kvalitet enn det du ser på prøvebildene.)

PPS! (Tusen takk for sporty bilder, Svigermord! Du skal få deg et forklede som belønning <3 )

 

 

 

 

 

 

Reklame | ark.no

Kjenner jeg ikke er veldig motivert for at jeg de neste 24 dagene skal ha en tulling snokende rundt her og, sikkert i aller beste mening, ødelegge alt som kommer i hans vei. I dag har han, hjertegod som han er, revet opp en pakke for å sjekke at jeg hadde pakket riktig, slik at kunden ikke skulle bli skuffet. I utgangspunktet et vennlig tanke, men likevel blir det bare feil. Det er jo så vidt jeg rekker i løpet av et døgn å pakke de ordrene som kommer inn, og det blir neppe lettere hvis jeg må pakke dem inn to ganger. Kjenner jeg blir irritert faktisk!

 

Selv om vi har pakket inn flere hundre(tusen) pakker de siste ukene, så følte likesom Kjærest for å pakke inn 24 ekstra bare til meg. Tror hun er glad i meg. Dårlig planlagt å kjøpe et lodd uten vinnerlykke, men forstår det var hektisk og vanskelig å huske på alt.

 

Siden Kjærest bruker så mye tid på emg, både i år og i fjor, så tenkte jeg at hun også fortjener få en adventskalender hun kan glede seg til hver dag. Hvor flaks er ikke det da at det plutselig dukket opp en kalender fra Tine med meierivarene. Himmelsendt! Kjærest kommer til å smelte i kjærleik.

 

Ønsker dere alle en riktig fin adventstid! Jeg skal starte dagen på Ark og signer ikke mindre enn 500 bøker som er bestilt med signatur. Tror vinduet fortsatt varer noen timer. Klikk inn HER for å sikre deg en signert utgave av boka mi. “livet mellom måltidene”