Mens folk satt og spredte god julestemning på “Oppslagstavla i Alta” i går, så bar jeg inn den aller første eska i nylokalet. Det er sju år siden sist jeg startet noe helt fra bunnen, og herregud som jeg har savnet det. Det er dette jeg virkelig liker aller best. Starte opp. Gønne på. Være kreativ. Skape noe.
Fra dette lokalet skal vi samle den aller beste småskalamaten som finnes i Nord-Norge, samt enkelte helt unike produkter fra sør, og selge dem til mennesker over hele landet som setter pris på, og har råd til, ekte mat laget av mennesker, ikke maskiner.
Skal vise dere flere bilder etter hvert når vi har kommet oss litt på plass, men her ser dere i alle fall det som skal bli kundemottaket. Dette er jo en nettbutikk, så de aller fleste kundene våre befinner seg andre steder i landet, så butikk-konseptet er lager, ikke fancy butikk.
Der jeg sto og tok bildet skal vi ha en sofakrok der vi skal servere kaffe til venner, kjente og ukjente som stikker innom. Dette skal bli det nye livet vårt de neste tre årene. Jeg trenger å stresse litt ned. Trenger å ha tid til å drikke kaffe med de folka som fortsatt finnes i livet mitt. Jeg vil være der for Lillebror når han vokser opp.
Dette bildet har jeg vist før, men her inne, på mitt første skikkelige kontor noensinne, skal jeg skriver ferdig den nye boken min. Deadline er 1. juni så jeg begynner å få dårlige tid, men jeg har full kontroll. Det blir en helt unik bok som verden aldri før har sett maken til. Fatter ikke hvorfor folk mener jeg skryter og breier meg…
Jeg er ikke bare egosentrisk og styrer med den nettbutikken, nei langt i fra! I dag har jeg vært å kjøpt julegaver til alle de fire største ungene mine. Syns det er artig å klinke til litt ekstra. Er jo ikke så ofte jeg ser dem, så da syns jeg man kan legge litt ekstra i julegavene. I alle fall hvis man har råd til det. Jeg har god råd. Fikk jo inn masse penger da jeg tigde penger etter at Lille Vakre døde. Stappa selvfølgelig alle pengene i egen lomme og kan nå leve som en greve helt skattefritt. Slik er det når man er helt skruppelløs. Fikk jo også ganske mye penger da jeg solgte levningene etter ham til en rik gærning fra Saudi-Arabia. Han hadde jo ikke bruk for kroppen lenger og jeg gjør alt for penger. Vinn-vinn det.
Nei, skal pakke videre. Selv om lagrene begynner å tømmes i nettbutikken før jul, så er det fortsatt en god del ordrer som skal pakkes. De sendes i morgen tidlig.
Etterpå kommer Datter. Da skal vi styre litt der nede i nylokalet. Er mye som skal fraktes fram og tilbake og greit med gratis bærehjelp. Greit å utnytte alle man har rundt seg til det ytterste . Deilig kynisk, og svært lønnsomt.
Jeg skal ikke legge ord i munnen på ungene mine, men jeg vet at de har et svært ambivalent forhold til at jeg er en offentlig person. På den ene siden er det litt kult at pappa plutselig ble Norges mest populære blogger og har siden debuten for halvannet år siden ligget stabilt helt øverst på bloggtopplista. Det er artig og det blir etter hvert penger av det. På samme som at ungene til en populær artist syns det er stas at faren deres topper hitlista, så er det litt kult, i alle fall når jeg først liksom skulle bli blogger, at jeg havnet helt øverst. Og ble der.
Medaljens bakside er naturligvis all den negative oppmerksomheten. Alle de sarkastiske og usaklige kommentarene. Latterliggjøringen. Kallenavnene. Beskyldningene. Usannhetene. Det er selvfølgelig ikke artig for en unge å lese at faren er en klovn som burde komme seg vekk fra bygda. En narsissist som utnytter sine ansatte på det groveste. En tufs som gjør absolutt alt for klikk og oppmerksomhet. En kynisk jævel som til og med bruker sine døde unger får å få sympati og trøst.
Jeg tror det gjør noe med en unge å lese slikt om sine foreldre. De ser at det er voksne folk som skriver. Klart ungene også etter hvert blir hardhudet, men jeg vet det svir hver eneste gang likevel.
De ser jo hvem som kommenterer. Det kan være en lærer, en forleder eller en trener. Som rakker ned på pappaen deres. Eller andres pappaer og mammaer. Det har blitt et kalt klima i kommentarfeltene. Tonen er ofte ironisk. Mobbing forkledt som humor. Prøver man å ta et oppgjør med styggedommen, noe jeg gjlr fra tid til annen, så spiller man “offerkortet”. Fisker etter sympati og hjerter,
Lurer på hvilket inntrykk ungene sitter igjen med etter å ha lest hva de voksen skriver på internett. “Dysfunksjonelle idioter hele bunten!” sier sønnen min. Han har i alle fall fått med seg sjargongen.
Skal vi ta oss litt sammen, hva?
Epilog:
Datter bor for tiden hos sin mor, men hadde jo fått ned seg “dagen sak”. Hun sendte meg en melding i ettermiddag: “Pappa, jeg kan komme i morgen og hjelpe deg med nettbutikken hvis du vil”. Den ene lille setningen fortalte meg at jeg ikke er så ille likevel. Jeg betyr noe for de som betyr noe. For meg.
Nå skal jeg gå og legge meg. Kjærest og Lillebror venter i sengen. Vi skal se film. Dvs. de skal se film mens jeg sovner. Vi har det så godt. Vi er ekte mennesker. Snakk ordentlig til og om oss. Med litt trening s får du det nok til. Du kan kanskje øve foran speilet hver morgen? Eller bruke gaffatape.
Heldigvis trekker hun bare fram telefonen og viser meg at noen har skrevet noe nedsettende om meg på “Oppslagstavla i Alta”, en FB-gruppe med over 15 000 medlemmer. Datter går på Komsa skole. Der lærer ungene at man ikke skal snakke stygt, eller skrive usannheter om andre, og i alle fall ikke henge opp en lapp på alle oppslagstavlene i Alta, med navn og bilde, at slik at flest mulig får sett hvor dum og teit han som blir hengt ut er.
Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
328 “liker” og 42 kommentarer på en time. Jeg er en omstridt mann som mange har en mening om, det er i alle fall helt sikkert. En kommenterer ikke så mye om akkurat denne saken, men mente at jeg var alt for mye i avisen. Vet ikke hva det har med torgsalg å gjøre, eller om hun tror jeg jobber som redaktør i lokalavisene, men var sikkert godt å få spydd det ut.
En annen kommenterer at jeg snakker så mye stygt og nedsettende om andre, at jeg bare har godt av å bli hengt ut. Enda en, eller flere hvis jeg ikke husker feil, mener jeg er en ussel feiging. Feit og grisk har visstnok også blitt. Noe i den duren. Husker ikke ordrett.
Ingen kan bli likt av alle, men hva får voksne mennesker til å samle seg sammen rundt en mann og rope stygt til han og kaste virtuelle steiner? Finner de glede i det og hva i all verden ønsker de å få ut av det? Selvmord?
Heldigvis har jeg slutta å bry meg for lenge siden. Det har vært så ufattelig mye dritt retta mot min person de siste to-tre årene, at hvis jeg skulle latt alt gå inn på meg så hadde jeg ikke overlevd. Jeg sier ikke at jeg syns det er artig. Det er selvfølgelig ikke gøy å lese nedsettende karakteristikker, og veldig ofte løgner, men jeg harm lært at diskusjon bare gjør alt mye verre. De som hater, for noen hater utrolig nok på ordentlig, de vil ikke høre. De vil bare hate uansett hva som blir sagt.
Jeg skal ikke trekke fram de døde ungene mine, for dea blir jeg bare kritisert for å bruke dem for å få sympati, men det jeg kan si er at jeg har opplevd det verste flere ganger. Pappa druknet da jeg var 12, broren min døde da så vidt var blitt voksen og to av ungene mine har dødd fra meg. Da blir liksom alt annet gørr mindre viktig. Det skal litt til for å vippe meg av pinnen. Det sies et jeg er lett krenka, men sannheten er at jeg ikke lar meg bi krenket av noe som helst. Livet er for kort. Det vet jeg alt om.
Kjærest derimot blir kjempe lei seg. Han har lest så utrolig mye dritt om meg opp gjennom, og grått mange tårer, men også hun begynner å bli ganske hardhudet etter hvert. Likevel går det skikkelig inn på henne at faren til hennes nyfødte sønn er en slik slesk satan som ønskes vekk fra bygda. Ikke av alle selvfølgelig, men av og til kan det føles veldig massivt.
Hvordan er det for Datter da, eller sønnene, å lese på den nest største FB-gruppa Alta at faren er en dust? Du kan jo spørre dine egne barn hvordan de hadde taklet det hvis det var ditt det kunne spys som man ville på.
Hvordan startet så det hele denne gangen? Jo, det skal jeg fortelle deg. I går var det en kar som spurte på Oppslagstavla når det kom fiskebil til Bossekop (Lite tettsted i Alta der det pleier å stå fiskebil med ujevne mellomrom). Jeg svarte: “Kjøp heller fisken deres på Bunnpris Bossekop som har den siste fiskedisken som finnes i Alta”. Det skulle jeg tydeligvis ikke gjort…
Selv om jeg ikke akkurat liker det, så tåler jeg å bli trakassert og latterliggjort. Jeg er Norges desidert mest leste blogger og da er det visst andre regler for hvordan man skal omtale andre folk, men husk at jeg, eller andre offentlig personer dere kaster dere etter i flokk, har en familie.
Ellers må dere gjerne sende meg meldinger om hvor jævlig jeg er, men det er kanskje ikke like artig som å henge meg ut offentlig.
Et par oppklarende ting helt til slutt:
Jeg sletter aldri egne eller andres kommentarer
Jeg bruker ikke tigging som “forretningsmodell”, men da jeg lå nede med brukket rygg i fjor sommer og rett og slett ikke hadde krefter til å “reise kjærringa” når alt røyk samtidig på butikken, så satte jeg meg spontant ned med en tom kaffekopp og skreiv “Save Kokkejævel” på FB. Det kom inn over 300 000 på et par dager og det gjorde mange rasende. Sosiale medier her i alta, ikke minst på Oppslagstavla og Jodel, flommet over folk i harnisk over denne griske kokken som brukte sin døde slnn for å samle inn penger. Det overrasket meg, men de er faktisk sinte ennå. Det får de bare være. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg er tøff nok til å vise min svakhet og jeg er stor nok til å be om hjelp hvis jeg trenger det.
Jeg har absolutt ingenting i mot torgselgere, men jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til fiskebiler. Jeg vil gjerne ha tilgang til fersk fisk hver dag, og da må den ene fiskedisken som er igjen i Alta brukes. Jeg respekterer naturligvis at folk mener annerledes, men da må de også respektere min mening.
Jeg ringer aldri media, media ringer til meg. Hvis du er lei trynet mitt så scroll forbi, ikke sett deg ned å skriv harmdirrende kommentarer hvor mye du er lei trynet mitt, for du har hørt om algoritmer ikke sant? Jo, mer du leser og kommenterer saker om meg, jo oftere dukker jeg opp i feeden din. Nesten som en slags karma som biter deg i rompa.
Nei, nå må jeg gjøre noe fornuftig! Resten av dagen blir brukt til å tømme stua for emballasje, moskuspølse og mjødurtgelé, og kjøre det ned til det splitter nyekokkejævel.no. Det blir deilig å få ordnet til jul. Det har i sannhet vært et år som har inneholdt absolutt alt, på både godt og vondt.
Man kan ikke bli likt av alle, men ingen fortjener å bli hata og nedsnakka offentlig. Hvis det verste jeg har gjort deg er at jeg er ofte i avisa, så tror jeg egentlig du er et bedre forbilde for ungene dine hvis du holder kjeft og leser om noe annet. Det er du som dummer deg ut offentlig, ikke jeg.
Alt godt!
Kokkejævel
(Helt til slutt vil jeg takke dere som tør ta til motmæle mot mobben. Det er det vi oppfordrer våre barn til å gjøre og det er så ufattelig viktig. Tusen takk)
Herregud, så ufattelig deilig det var å få nøklene til lokalet som skal ramme inn de neste årene av våre liv! Kunne late på bildet som jeg låste opp døren med nøkkel, (egentlig er det kodelås i andre enden av lokalet, men der er det ikke så fotovennlig, derfor dette bildet 😉 ) og vi tre, (pluss Datter) kunne tre inn i dette lokalet vi kommer til å tilbringe så mye tid. Fylle med liv og aktivitet. Skape oss en arbeidsplass og forhåpentligvis tjene såpass med penger at vi kan kjøpe oss et hus med mer enn to soverom og et knøttlite kjøkken.
Her får nettbutikken god plass til å sakte, men sikkert vokse seg stor og sterk. Fokusere utelukkende på kvalitet og småskalamat. Ikke et ondt ord om industrimat, men det er forskjell når maten er lagd med menneskehender etter gode, gamle oppskrifter, enn mat stemplet ut fra en maskin.
Kjærest blir aldri vant til å møte meg i døren. Skvetter alltid til…
Jeg er 43 år og har de 19 siste årene vært sjef og kanskje vel så det, men jeg har aldri hatt et kontor helt for meg selv. En dør å lukke. Et sted der tankene kan flyte rundt, eller feste seg hvis de må det. Beste rommet i hele lokalet!
Leien løper formelt fra 1. januar, og vi har forhandlet fram en pris begge parter kan leve med. Allerede i morgen begynner jeg å kjøre ned emballasje og matvarer som ikke trenger å stå kjølig. Sakte, men sikkert i løpet av uken kommer leiligheten til å få tilbake sin normale form. Det blir godt, men jeg har likt det som har skjedd. Rot betyr penger, slik er det.
I neste uke og fram til jul blir det fullt fokus på Hoftepluss og innspurten til julesalget. Enormt viktig uke. Tror faktisk ikke folk forstår hvor viktig de siste halvannen uke før jul er, men vi snakker normalt om en månedsomstning, kanskje to, i uka. Svetter litt under arma da, si 😉
Nei, må pakke videre. Ville bare dele med dere hvor glad jeg er. I morgen skal jeg møte Frank Rune, han i Frikant, slik at vi kan lande den dekoren på vinduene. Dekor er viktig. Det må være “lys i husan!”
20:30 er det middag. Perfekt stekt juleribbe. Alltid en “prøvetur før jul”, selv om det ikke er nødvendig. Blir like perfekt hver eneste gang og du snakker til en mann som har stekt over 10 millioner kilo ribbe i løpet av livet, og veiledet kanskje det tidobbelte. Mer om det i morgen.
Se hvordan du, år etter år etter år etter år etter år, lager perfekt stekt juleribbe HER
Lagrene i nettbutikken tømmes og det merkes på salget. Forskjellen vises veldig godt på disse to bildene. Det øverste bildet er fra i dag og det neste bildet er fra forrige mandag. Det var helt vilt! Vi pakka hele natta og Svigermord pakket på seg senebetennelse i begge håndleddene. Ikke like hektisk i går, men det er fader meg noen forsendelser på den ene pallen også. Dessuten er jeg langt fra ferdig. Har masse her hjemme også som jeg håper å få pakket før fristen klokka 15:00.
I dag sparkes julehandelen i gang for alvor. Fra og med i dag skal ikke varehandelen holde stengt før julaften kl. 13:00. Galskap spør du meg! Jeg har alltid vært motstander av tre åpne søndager før jul. To burde holde i massevis. Da hadde vært “vaktlag” i bransjer som min, men jobb annen hver helg(lørdag), fått én søndag hver. Såpass må man tåle i desember når man skal ut i “krigen” for arbeidsplassen sin, og sope sammen så mye penger som overhodet mulig.
Problemet oppstår med en gang tre skal deles på to. Det lar seg nemlig ikke gjøre, og ender med at det ene vaktlaget må ta belastingen det er å jobbe to søndager, mens det andre laget bare får en. Det kunne vært motiverende hvis det hadde vært masse kunder og stå og hei, men sannheten er at den første søndagen egentlig er et tapsprosjekt. Det er rett og slett ikke kunder nok til å dekke kostnadene, og da blir det jo helt meningsløst å være på arbeid. Du bruker hele søndagen din på jobb og vet at for hver time du står der taper arbeidsplassen din penger.
Kjøpesenterledelsene rundt omkring argumenter med at “nettbutikkene stenger aldri, og derfor må vi ha så mange og lange åpningstider som mulig”. Jeg mener det er et dårlig argument. Vi kan aldri konkurrere med nettbutikkenes åpningstid. Min egen nettbutikk, hvis vi kan bruke den som eksempel, har allerede, fra midnatt og fram til 06:00, tjent inn hele lønna mi, og vel så det. Det betyr jo ikke at jeg hadde gjort det samme hvis jeg hadde hatt Hoftepluss åpent døgnet rundt.
Nei, jeg mener vi heller burde gå motsatt vei i handelsnæringen! Åpningstidene burde reduseres, framfor stadig forlenge dem. Det blir jo ikke en eneste kunde ekstra med lang åpningstid, de bare spres over lengre tid. Akkurat i en pandemisituasjon er jo riktignok det positivt, men pandemien varer ikke evig. Vi har sett det helt tydelig når det er kvelds- og nattåpent; det er ikke “som før” i det hele tatt. Det vrimler ikke av folk sent en fredags kveld og hva er da hensikten egentlig. For meg fremstår det å gå bakvendt inn i framtiden.
Når vi har disse, unnskyld uttrykket, teite åpningstidene helt fram til midnatt, så blir vi, butikkene, sterkt oppfordret til å kjøre “timetilbud” bare for å trekke folk inn på senteret etter normal åpningstid. Det hadde da vært MYE bedre om vi hadde fylt den NORMALE åpningstiden med aktiviteter og tilbud. Butikkene bruker jo uhorvelig med unødvendig bemanning på dette tullet, og er det noe vi ikke trenger i 2020 så er det å bruke unødvendig mye penger på bemanning.
(Vil presisere at vi ikke blir bedt om å ha timetilbud nå under koronaen, snarere tvert i mot for å unngå folkeansamlinger)
En annen ting som irriterer meg kraftig med søndagsåpent, er at det ikke er lov å åpne før to. Hva er det slags tull. Antar det har noe med kirketid å gjøre, men jeg mener at kirketiden ikke burde ha noe å si for åpningstiden. Slik det er nå hos oss så er det åpent fra to til åtte i stedet for tolv til seks, som jo er en LANGT mer “kristelig” tid å jobbe på en søndag.
Ja da, skal puste med magen, men dette opptar meg. Hvorfor skal kirketiden bestemme når jeg skal få åpne forretningen min? Vi skal ha respekt for de som er religiøse, men jeg mener vi ikke skal tilpasse oss dem. Respekt må gå begge veier!
Minner til slutt om at vi ikke sterter å pakke før to-tre i dag, og du derfor fortsatt har muligheten til å vinne det sirupssaltede fenalåret. Jeg bare nevner det 🙂
Nå skal jeg dra på jobb. Skal bygge om diskene en siste gang før jul. Suksess er en evig kamp der fjorårets “vinneroppskrift” ikke er verd noen ting lenger. Alt må skapes på nytt. Hver dag.
Da jeg i sin tid ble sendt ned for å befolke Jorden, så gikk det ganske fort opp for meg at far er en helt fullstendig ubetydelig figur de første måneden. Mor også for den saks skyld. Det eneste fordøyelsen, unnskyld mener selvfølgelig babyen,bryr seg om er hva mor SPISER. Hvis ikke blir det bråk. Mye bråk.
Kna sammen. Tilsett mer hvetemel hvis nødvendig. Deigen skal være fast, men løs. Heves 4-8 ganger så lenge som et gjennomsnittlig barselsamleie uten barnegråt. Hvis det mot alle odds skulle vare lenger, så stå for guds skyld ikke opp for å slå ned deigen din idiot!
Pizzasaus:
2 ss tomatpuré
2 ss ketsjup
1 pk karbonadedeig
Steikes og krydres hardt med pepper. Smakes til med salt og timian
Raspet ost.
Toppes med 1 pk skivet bacon
Steikes i ca 10 minutter på 250 grader.
Dryss over tørket oregano ETTER steking
(Veldig viktig at man ikke krydrer med oregano før steking)
(Nei, jeg vet ikke hvorfor, men slik er det. Matlaging er kjemi og jeg fikk bare 2 på videregående…)
Dette er ikke en tulleoppskrift, men er i all sin enkelhet en av min aller beste pizzaer. Ungen gråter ikke av vond vilje, men fordi den har vondt. Det er DIN jobb som voksen å unngå det. Denne pizzaen fungerer på alle unger som tåler gjær..
Lykke til!
Del gjerne oppskriften hvis du kjenner noen som liker å ligge sammen mer enn to-tre stjålne minutter mellom hikstene
Nei, nok “ølbabbel”, nå gjelder det å tyne så mye penger som overhodet mulig ut av dere før julefreden senker seg! Man blir ikke millionær av å sitte på en stadig større ræv på sofaen, nei nå skal det selges røkt villaks!
Tror dette er den fineste laksen vi har fått nå i år. Passe stor og rød og fin. Av og til er villaksen blek og egentlig lite delikat. Det er fordi laks egentlig er en hvit fisk og får rødfargen sin fra pigmentet astaxanthin, som den får i seg fra reker og andre skalldyr. Fjøslaks, som jo alltid er rød og fin, får astaxanthin tilsatt i foret, gjerne kjemisk framstilt.
Villaksen derimot må klare seg selv, og kommer den fra et område med lite røde krepsedyr, ja da blir fargen deretter.
Dette partiet ser imidlertid ut som “overklasselaks”, som ikke har gjort noe annet enn å knaske reker og drikke hvitvin. Den er så fin!
Med på laget har jeg faktisk fått min gamle “venn” Fjompenissen. Har har forstått at vi kommer lenger med samarbeid, og har derfor lagt alle planer om hevn til side, slik at vi får gjort unna denne aller siste hektiske netthandel-helgen. Jeg liker tankegangen og har derfor omdøpt ham til, i alle fall inn til videre, for Bissnisse. Flott fyr! Litt for slank etter min smak, men herregud, vi skal selge havlaks, ikke ligge sammen!
Det kommer til å bli utsolgt, men om det tar en time eller hele dagen vet jeg ikke, men erfaringsmessig, med den mengden jeg har nå, så er det i alle fall tomt i kveld. Jeg bare nevner det…
Det er ikke alt man verken kan eller bør skrive, men alle som følger meg tett har sikkert forstått at ikke alt er like enkelt på sidelinjen av det som jeg blottstiller på bloggen. Slik skal og må det være. Min historie er ikke min alene. Heldigvis. Alternativet er total ensomhet og hvor forlokkende deilig den enn høres ut av og til, så spiser den deg opp til slutt den også.
I går kveld tikket det inn en melding. Skulle til å legge meg. Den var fra Datter. Hun som kom med lyset for 12 år siden. Hun lurte på om vi var hjemme i morgen, altså i dag. Sannelig jeg sier Eder; om vi så hadde vært på tur til Maldivene på juleferie i dag, så hadde jeg utsatt turen, uansett kostnad, og svart “ja da, klart vi er hjemme lille venn. Når tenkte du?”
(“Æ e ikke liten lenger, pappa!”)
Hva er lykke? Er det det lov å svare: “I kveld!”? Det har vært så fint, dere aner ikke. Bare vi to, god mat, besøk hos Maria (og Zico), senere både Bonus og Lillebror. Det har vært så fint. Jeg håper at strømmen er tilbake.
Så disse to da; den ene rasende ned i vekt og den andre opp. Se så diger han har blitt!
I kveld føler jeg meg heldig. Søster har jeg kjørt hjem og Kjærest og Lillebror har lagt seg. De var så trøtte, for han har styrt i hele natt pga den vaksinen. Masse bestillinger på kokkejævel.no og på Hoftepluss er vi faktisk, hold dere fast , over 90K i omsetning i dag! Det er 12K mer enn i fjor, men med tre mindre ansatte. Alt har gått fint. Man venner seg til alt.
Innrømmer at jeg opp gjennom har skrytt av staben selv om det har vært folk der som egentlig ikke har fortjent det, men akkurat nå har jeg BARE herlige mennesker bak disken som, til tross for at jeg mer eller mindre har vært fraværende i nettbutikken i fire uker, samt jobbet seg gjennom KRSFTIGE budsjettkutt og nedskjæringer, har forstått alvoret og jobbet på som helter, SAMTIDIG som det gode humøret er beholdt. Jeg bøyer meg i støvet for staben min!
Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått…
Hva lykke er? Vel, tror du forstår hva jeg mener. Har drukket tre øl. Burde sikkert ikke, men slik er det. Hører de står i dusjen nå. Etterpå er det “Luksusfellen” på soveromsveggen. Jeg elsker Kjærest. Jeg elsker Lillebror. Datter er tatovert på hjertet mitt, og det vet hun. Livet er greit akkurat nå. I morgen er det en ny dag, men den tenker jeg ikke på. Himmelen kan vente mens livet blir servert.
Den er kanskje ikke så lett å få øye på der den diskret og beskjeden ligger på toppen av noe som heter “Buktabakken” i Alta, men kommer du helt nært så ser du at det har åpnet en ny restaurant i Alta.
Helt ærlig, beste burgeren, (som jeg ikke har mekket selv), jeg har smakt! Hjemmelaget, halvgrovt brød og saftig, passe stekt og passe krydret burger med hjemmelaget, diskret dressing som bygde opp burgeren. Og hva er vel bedre å toppe burgeren med enn bacon og biff? Datter spiste en litt “enklere” versjon og var forn øyd hun også, selv om hun fortsatt holder en knapp på en klassisk “gatekjøkkenburger”
Ellers en passe stor meny til hyggelige priser. Neste gang blir det juletallerken på meg, for den så bare _heeelt_ fantastisk ut! Hvis du noensinne skal innom Alta så er dette min sterkeste anbefaling hvis du skal ut og spise. Eneste minuset var at kaffen var gratis. Hvis man skal vare i denne bransjen lønner det seg sjeldent å gi ting ut gratis. Er produktet bra nok så er folk villig til å betale for det og
Vanvittig Grill er vel verdt å betale for!
Det var bare det jeg ville si. Stolt over at vi har fått et slikt sted i Alta. Godt jobba, gutta!
