2. september 2022 er det 45 år siden jeg ble sendt ned til menneskene, og jeg vil anta at jeg har færre dager igjen på jorda enn de jeg allerede har brukt opp. Jeg er, statistisk sett, godt over halvveis i livet, og det er egentlig helt greit for meg. ‘

 

(Hadde det ikke vært for:)

 

I går kveld la jeg ut en blogg som jeg postet på samme dato i fjor, nemlig bloggen der jeg fortalte dere at Lillebror skulle komme. (Les den HER hvis dere vil.) Nå er han blitt over 7 måneder, krabber rundt, spiser brødskiva si selv og klatrer opp trappa. Tipper han går av seg selv i løpet av juni.

 

Han bruker fortsatt pustealarm på natta, men den tynne, fine huden på magen tåler snart ikke mer at festeplasteret, og vi må på snart rett og slett bare ta sjansen på at han puster når vi står opp. Han er jo så sterk, frisk og stor, men jeg er ikke klar for det riktig ennå. Blir kvalm bare ved tanken hvis jeg skulle finne enda en livløs unge når jeg våkner. Tror ikke jeg hadde tålt det.

 

Glem alderen et øyeblikk, klarer jeg å gjennomgå alt dette på nytt. Klarer jeg et år til der man våkner flere ganger i løpet av natta og sjekker om det er pust i den bitte lille kroppen? En ting er å klare, en helt  annen ting er om man burde utsette seg for en slik belastning og risiko en gang til.

 

 

Toget har allerede begynt å rulle fra perrongen. Til neste år fyller jeg 45 år og det er helt uaktuelt for meg å vente noe lenger enn det. Da har jeg ennå 20 relativt gode år før jeg blir “gammel”. Det er selvfølgelig ingen garanti verken for eller mot noe som helst, men har jo allerede merket helseutfordringer som kommer snikende med årene. Regner med at disse akkurat blir færre i årene framover, og burde også være med i regnestykket.

 

Med sine fire levende søsken er det ikke synd i lillebror, men ingen hans egen aldrer å vokse opp sammen med. Ingen å krangle med, leke med, dele med, kjede seg med, dra på ferie sammen med, legge seg med, stå opp på julaften med.

 

Alt dette dette ønsker vi å gi ham. Jeg må bare komme meg over dødsangsten først. Både den der jeg er livredd for at unger når som helst bare kan slutte å puste, men også redselen for at jeg skal dø fra mine egne unger før de er i stand til å klare seg selv på en god måte.

 

Jeg har vært uten far siden jeg var 13 år. Den arven vil jeg ikke videreføre til mine egne barn hvis jeg kan unngå det. Alder er ikke bare tall. Det er en nedtelling, enten vi vil eller ikke.

 

Hadde ikke Konemor vært ti å yngre enn meg ville ikke dette vært et tema i det hele tatt, men hun er nå en gang det, og hun har hwlt siden vi mættes vært åpen om at hun ønsket seg to unger. Det har jeg jo for så vidt skjenket henne, men tror nok hun, uten at hun kanskje har spesifisert det klart og tydelig, hele tiden har ment to unger som faktisk lever.

 

Dette blir også tema i dagens direktesending og podkast. Følg med klokka 16:00 hvis du har tid. Hvis ikke kan du høre programmet som podkast, når og hvor du vil.

 

God pinsehelg!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

 

 

 

 

 

 

Alta museum svarte ja tvert da jeg spurte om de ville stille med arkeolog som kunne guide Kokkejævel og hans gærne følgere rundt på helleristningsfeltet i Alta. (Se flere bilder HER) En ting er å vandre rundt og se på all denne fantastisk bergkunsten, en helt annen ting er å få høre historiene og teoriene bak hvorfor og hvordan menneskene som bodde her for mange tusen år siden levde, samt hadde overskudd til å sitte å hamre i berget i stedet for å drekke, pule og sloss som finnmarkinger i våre dager gjerne gjør når vi har en ledig time eller to.

 

Nei, dette blir helt fantastisk artig! 😀  Kommer tilbake til mer når jeg får dato og klokkeslett.

Blir du med eller?

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

Som jeg nevnte i podkasten, la alltid det grove melet, samt korn og frø, ligge i væsken en time før du tilsetter hvetemel. Følg ellers oppskriften. Du merker ingenting når brødene  er ferske, men dagen etter er forskjellen formidabel. Etter to dager er den enorm.

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

15 av 20 kasser ferdig plantet. 5 kasser gjenstår på andre siden av trappa. Planter bare stemordsblomster, for de er visst veldig hardføre, og dessuten tror jeg det blir mest “ryddig” med et så langt bed. I alle fall nå jeg ikke har så veldig peiling. Det er heller ikke et direkte dårlig argument at jeg bare betalte 6 krone pr stemord på Felleskjøpet.

 

Det sies at man ikke skal plante her Nord før etter Sankthans, men det er ekstremt lunt i solveggen her, så satser på at det går bra likevel. Hvorfor jeg har papp i vinduene? Det er fordi nettbutikken ligger så voldsomt solvendt at det blir reneste badstua der inne på dagtid, og markisekroken er ødelagt. Er det forresten noen i Alta som har en ekstra markisekrok, så hyl ut.

 

 

***

 

Vekta i morges. Har gått opp to kg i løpet av 34 toppturer og over 34 000 ekstra forbrente kalorier. Litt frustrerende, men jeg krummer nakken videre. Barer og banan utgår med høye kneløft. Samme gjør kaker, krem og dets like. Kanskje litt mindre porsjoner middag på kveldstid. Skal også kutte ut et par av de tablettene som satte hele faenskapet i gang, så får det briste eller bære.

 

Husk livesendingen klokka fire. Hovedtema er voksen ensomhet på både svarte og røde dager. Hvorfor blir det slik og er det noe man selv kan gjøre for å komme seg ut av ensomheten?

 

Hvis du ikke rekker å få med deg livesendingen så er det ingen grunn til å dunke hodet i murveggen i panikk, for den blir tilgjengelig som podkast i løpet av ettermiddagen 🙂

 

HKH

Kokkjeæjævel

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over andres liv, men det er vel ganske bred konsensus om at vi mennesker trenger en viss grad av sosial kontakt, anerkjennelse og tilhørighet for å kunne leve det vi kaller for et “godt liv”. Om ikke annet trenger vi det i  barndommen for å kunne utvikle oss på en trygg og god måte.

 

I hverdagen er det lett å skjule egen ensomhet. Både du og alle andre styrer med sitt. Det er jobb og unger  og studier og treninger og jeg vet ikke hva, men når det nærmer seg de røde dagene blir ensomheten mer og mer synlig, ikke minst for deg selv. Du har egentlig ingen du kan feire jul, påske eller 17. mai sammen med, og det er det egentlig mange år siden du har hatt. Joda, du har av og til blitt invitert hit og dit for å sitte til spott og spe i fremmed stue som hun ensomme, men du har alltid takket nei, og nå har til og med disse barmhjertighetsinvitasjonene sluttet å komme.

 

I dagens direktesending og podkast skal vi snakke om ensomhet blant voksne. Kanskje det største tabuet av dem alle sammen. I følge Levekårsundersøkelsen fra 2015 hadde så mange som 16 prosent av oss vært «litt, ganske mye eller veldig mye plaget av en følelse av ensomhet» de siste 14 dagene. Det tilsvarer omtrent 800 000 mennesker. Det er voldsomme tall. Fortell gjerne din historie i kommenaterfeltet, så kanskje jeg tar den med i sendingen.

 

Vi skal heller ikke se bort fra at noen av oss faktisk søker en slags ensomhet. For å bruke meg selv som eksempel så trives jeg aller best i mitt eget selskap, men det er ikke sikkert jeg hadde satt like stor pris på min ensomhet hvis jeg hver dag kom hjem til en tom leilighet, eller hvis jeg ikke hadde noen jeg kunne sette meg i bilen å besøke. Det er forskjell på å være alene og være ensom, men det er klart at hvis du et helt liv søker å være alene, så vil det etter hvert bli færre og færre i din omgangskrets. Balansegangen er mulig, men den er vanskelig.

 

Alt dette, og mer til, skal vi snakke om direkte klokka 16:00. Det vil naturligvis også bli “kulinariske tips og triks” og i dag røper jeg hvordan du får supersaftige grovbrød uten å gjøre noe som helst.

 

 

HKH

Kokkejævel

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

 

 

Noen av dere fikk kanskje med dere min lille utblåsning på Facebook i går. Nok en gang hadde jeg altså vært og lest noe om meg som var så nedrig, injurierende og sårende at  jeg rett og slett ikke klarte å gjøre det eneste rette, altså bare overse det, men bare måtte gi et tilsvar på egen kanal. Etter en samtale med Konemor halvannen time senere ble vi enig om at jeg bare skulle slette det igjen. Vi vet jo at jeg ikke kommer noen vei med en slik utblåsning uansett.  Overbeviser ingen. De får bare blod på tann.

 

Jeg innrømmer at jeg ble litt ekstra provosert i går. Det handlet ikke bare om det “vanlige”, nemlig at jeg var idiot, oppblåst, udugelig, amatør, grisk, svindler, bilkrasj i sakte film osv., osv.,  men det gikk ut på at jeg rett og slett var slem med min egen datter, hun som kom med Lyset for 13 år siden. At jeg behandlet denne arme jenta så jævlig under podkasten at de “fikk vondt i magen og måtte slå av sendingen”. Så dissekeres selvfølgelig både motivet for sendingen, selve sendingen, og meg naturligvis, men også henne.

 

De framstiller min tøffe Datter som en redd liten spurv som har ingenting å stille opp med mot sin høyrøstede far. Som blir totalt overkjørt av en far som trolig har manipulert og herjet med henne i hele hennes liv. Stakkars unge!

 

Virkeligheten er selvfølgelig ikke slik. Bortsett fra helt forferdelig amatørmessig lyd i starten, der jeg snakket alt for høyt i forhold til henne, og i tillegg hadde mikrofonen/telefonen nærmest min egen munn (som selvfølgelig gjorde det ennå verre), så var vi veldig godt fornøyd begge to etterpå. Hun hadde fram det som var viktig for henne å fortelle verden, og jeg var glad jeg ikke ble framstilt enda verre, he he.

 

Det skal også nevnes at også Datters mor, som på ingen måte er noen stor fan av meg, også syns Datter kom godt ut av sendingen og fikk fortalt sin versjon av hvordan det er å være “bloggunge” på en god måte. Også Konemor, som også i alle disse problemstillingene står på Datters “side”, mente sendingen, (igjen, bortsett fra lyden) var veldig god.

 

Er det rett og slett det at Datter ikke sa at det var verdens undergang å ha en slik som meg som far som irriterte? At hun ikke mente at hun i voldsom stor grad var blitt verken utlevert, utnyttet eller solgt for klikk på verken blogg, FB eller andre plattformer? Eller at hun ikke ble mobbet og plaget på skolen fordi hun, “i et lite sted som Alta”, har en far som er mer åpen enn de fleste andre menn, både om psykisk helse, rumpeballer og andre ting?

 

Jeg vet ikke, men etter, nok en gang,  å ha reflektert selv, snakket med Datter selv, hennes mor og hennes bonusmor, så er jeg helt trygg på at hun både forsto hva hun sa ja til da hun ble med og fikk sagt, til tross for farens høye røst, akkurat det hun hadde planlagt å fortelle. Det var slett ingen spurv som satt der i sofaen! Grunnen til at hun ikke ville filmes forklarer hun selv i programmet. Hun vil ikke fotograferes på bloggen, og selvfølgelig heller ikke filmes.

 

Datter gir HER en dirEKTE og usensurert beskrivelse av hvordan hun har opplevd det. Jeg syns hun svarte svært godt for seg. Kanskje man burde høre etter før man lirer av seg mot andre på nett?

 

 

HKH

Kokkejævel

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

Jeg er en mannevond type, og liker på generelt grunnlag ikke folk. Holder meg unna hvis jeg kan. Ikke liker jeg å pynte meg heller. Kø, høye lyder,  og tenner faktisk, gjør at jeg begynner å kaldsvette og ser etter en fluktrute. Det sier seg selv at en slik forunderlig fyr ikke setter nasjonaldagen som sin favoritt-dag. Tror faktisk den ligger aller, aller nederst når jeg tenker meg om.

 

Da ungene var små måtte man jo gjennomføre alle dagens “hyggelige” forventninger, som tog, tombola og kafé på skolen der man presset den stadig voksende ræva ned på bitte, bitte små stoler, og måtte pirke den ut derfra når man skulle reise seg å gå igjen etter den forventede timen.

 

17. mai under Korona har vært en velsignelse for slike som meg. Det snakkes mye om ensomhet på røde dager, men noen av oss ønsker det faktisk og har lengtet etter at ungene skulle bli store slik at man slapp å gå i tog og møte opp på skolen. Da jeg endelig hadde oppnådd det og ungene var blitt store  og voksne, så fikk jeg fader meg en unge til. For en idiot!

 

Det er ikke selve dagen jeg ikke liker, det er alle disse glade folka. Jeg klarer bare ikke å være glad “på bestilling”, men jeg kan kose meg likevel. Se så fint frokostbord Konemor har gjort i stand!

 

Og kaffebordet.

 

Og utstyret.

 

Og buketter til guttene.

Hun er så flink med disse dagene. Hun elsker dem til og med. Jeg syns det er veldig koselig at hun gjør det så fint hjemme, det er alle folkene jeg ikke takler så godt.

 

Nok om meg, SE hva noen har gjort! Et gigantflagg større enn både Scandic og Nordlyskatedralen. Nå vet jeg ikke om dette er på ooddrag fra kommunen, men syns det uansett er helt fantastisk at folk kommer på, bruker penger og gjør slikt for å skape glede i byen. Det er slike folk som skaper bolyst for oss andre sløvingene. Honnør!

 

Vil også gi honnør til den i Alta kommune som kom på disse pop-up konsertene! Her skal jeg gå med søpla før jeg kjører på jobb, men plutselig står Bilal med band der og synger så vakkert som bare han kan. Honnør igjen!

 

 

Uansett om du er mannevond eller ikke, alene eller sammen med andre,  vil jeg gratulere deg så mye med dagen. Gjør den fin på din måte 🙂

 

HKH

Kokkejævel

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

 

 

 

Det var tungt i dag. Veldig. Rett og slett urolig tøft. Vurderte flere ganger om jeg bare skulle snu og dra og hjem, og brukte alt jeg klarte å grave fram av mental styrke til å la det være.

 

Det var ikke pusten det sto på. Den har i grunnen blitt ganske grei. Ryggen fungerer også relativt bra oppover nå. Ja, den skadde ankelen er vanvittig vond, men det er egentlig mest nedover og er derfor en dårlig unnskyldning oppover.

 

Jeg var rett og slett ikke motivert. Føttene er kjempeslitne konstant. 29 dager oppover uten ene eneste hviledag merkes i et par utrente føtter. Jeg vet det vil gå seg til, (artig ordspill) etter hvert, men akkurat nå i dag skrek hver enste celle i kroppen: “Hold deg hjemme! Du blir jo faen ikke noe tynnere uansett hvor mye springer opp og ned den toppen. Nei, hold deg i sofaen og et og drekk din feite faen!”

 

Noe i den duren…

 

Jeg hørte ikke på stemmen. Jeg gikk. Kom meg både opp og ned. Ufattelig tungt, men jeg klarte det. Det tror jeg at jeg jan takke dere for. Det at jeg er så åpen om dette “100 toppturer på 100 dager” prosjektet mitt har hjulpet meg opp mer enn en gang disse 30 dagene. Likevel tro jeg at jeg snart må sette av en dag og gå 2-3 toppturer slik at jeg kan ta meg et par hviledager inn i mellom. Det er tross alt 70 toppturer igjen, og da kan det være greit at man har noen “å gå på”, hvis man en dag ligger helt nede, f.eks. pga en operasjon.

 

Må bare bli ferdig med boka først. Gjorde en kjempejobb i dag og fortsetter i samme steam i morgen. Da skal jeg i alle fall være ferdig med absolutt alt av oppskrifter og ingresser. Fy fillern det er mye arbeid!

 

Nå klarer jeg ikke mer. Må legge meg ned på sofaen. Oppvarmet bidos til kvelds. “90 days to wed” etterpå. 17. mail i morgen. Nok en spesiell nasjonaldag. Gjør den så fin du kan. Vi begynner å venne å til dette viruset nå.

 

Takk for at dere følger denne trøtte typen fra Nord!

 

 

HKH

Kokkejævel

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM          PODKAST          NETTBUTIKK            YOUTUBE        KONEMOR

 

 

 

 

 

.

 

 

Sitter her på kontoret og prøver å sluttføre en kokebok. Det er søndag 16 mai og iskaldt ute. Var til og med kommet litt snø på bakken da jeg sto opp. Heldigvis har jeg bare plantet ett av brettene med stemordsblomster. “Vi veit kor vi bor” he he.

 

Så sitter jeg her da, har en liten pause og da går jeg selvfølgelig inn på bloggen. Ser at jeg til sammen har postet hele 1 302 bloggposter siden jeg postet, Vær hilset, Norge!, mitt aller første innlegg, torsdag 12 september kl. 17:10 september, i det Herrens år 2019

Det betyr at jeg i snitt har skrevet til dere 2 hver eneste dag i 612 dager. På disse 1 302 bloggpostene har jeg fått ikke mindre enn 38 666 kommentarer, altså i snitt 10, 49 kommenterer pr innlegg. I tillegg kommer Facebook, der hoveddelen av kommentaren skrives. Kanskje så mye som 5 til 10 ganger så mye. Lenge prøvde jeg å svare på absolutt alt, men etter hvert måtte jeg ta i bruk “liker-knappen” på FB. Altså vise at jeg hedde lest, men ingen mann kan jo svare på små mye, så lenge 🙂

 

Nå fikk bok bare være bok, og jeg dykket dypere inn i materien. I snitt er dere 3,5 minutt inne på bloggen og i snitt leser dere 1,21 innlegg hver gang. 3 114 326 “IP-adresser” har altså vært inne 18 299 912 ganger og generert 22 189 085 sidevisninger.

 

Absolutt overveldende tall, men har mine to innlegg om dagen generert noe penger inn i den lille borettslagsleiligheten i Tollevika? Den kostet jo tross alt 2,6 millioner og ble fullbelånt. Prøvde meg først med å si til selger at jeg kunne grille for henne et par ganger i året, eventuelt andre ytelser, men jeg talte for døver ører. Hun godtok kun penger.

 

Joda, har blitt noen fakturaer til Egmont. Totalt 761 534 kroner, inkl. 25% mva. Det vil altså si 571 150 kroner, eller 933 kroner pr dag, eller

439 kroner pr innlegg om du vil. Pengen har utelukkende kommet fra samarbeidsavtalen med Blogg.no der jeg får en prosentsats av reklamene de selger inn på sin plattform.

 

Ellers er jeg en reklamefri blogg som utelukkende ble opprettet på et innfall, ikke for å tjene penger, for fordi jeg elsker å skrive, elsker å fortelle, vise og forklare, og antageligvis også har et godt over gjennomsnittlig stort eksponeringsbehov. Klart jeg har! Hvis ikke hadde jeg jo ikke blogget, hatt livesendinger og podkast. Jeg har ingen problemer med å innrømme det.

 

Jeg er kokk i både kropp og sjel, og har overhodet ingen drøm om å bli verken kjendis, realitydeltaker eller en stor sosial medieprofil. Min drøm er å kunne leve av å selge kokebøker og drive nettbutikk nå en femårs-periode fram i tid, samtidig som jeg kan fortsette å dele stort og smått med dere, både her på bloggen, på Youtube og på podkasten.

 

Jeg gikk hardt ut og sa for ni dager siden at jeg skulle bli Norges største podkast i løpet av et år. Vel, vi får se hvordan akkurat det går, men tror jeg aller først skal skaffe meg en mikrofon og et stativ til mobiltelefonen. Mulig jeg burde ventet til jeg kunne litt mer, for det er virkelig mye å sette seg inn i,  men jeg syns det er mye artigere at dere kan være med meg på reisen, helt fra jeg ikke ante hva jeg gjorde, til jeg forhåpentligvis har klart å fått opp kvalitetene på både lyd, fokus og struktur.

 

Ellers er jeg fornøyd med sendingene. Det er slik jeg vil ha dem, live med dere. Jeg har det ekstremt  moro i alle fall, så får vi se hvor langt opp jeg kommer. Ja, jeg vil være en populær podkast, selv om jeg sikkert ikke kommer helt opp i toppen. Det er faktisk greit. Til og med jeg forstår at når jeg smører meg utover på flere plattformer, så vil det føre til en viss “metthetsfølelse” hos mange, og derfor vil tallene synke på bloggen. Det er veldig få som klarer eller orker å følge med på alt. Det har jeg full forståelse for, men kjøp i alle fall kokeboka, ha ha 😉

 

***

Shit, pausen ble vist mye lengre enn jeg planla. En liten time til med jobbings, så skal vi dra til svigerfar å skifte dekk. han har slik elektrisk greie, så går fortere for en tjukkas med kulemage og  to prolapser.

 

Lag deg en god pepperbiffpizza med hvitløksbrødskorpe i kveld, og i morgen er det 17. mai, hurra! 😀

 

Hvilken måned jeg hadde over 2 millioner sidevisninger? Vel det kom en liten mann til verden i oktober 2020 😉 <3

 

 

HKH

Kokkejævel

 

 

FACEBOOK               INSTAGRAM               PODKAST               NETTBUTIKK                 YOUTUBE             KONEMOR

 

 

Da jeg vokste opp på 80-tallet var det glasskår og knuste flasker overalt. I veikanten, ved bålplassene, strendene, badevannene, kort sagt, overalt der folk ferdes.

 

Så kom plastflaska og i løpet av bare et tiår eller to, så ble knuste flasker nesten utryddet i Norge. Jeg har mange unger, den eldste født i 97, og har fulgt utviklingen på de tradisjonelle “turplassene” her i Alta. Da han var liten var det russisk rulett å la han gå uten sandaler på Lathari, (badestranda i Alta) pga gammelt glasskår, mens da Datter var liten, ti år senere, var glasskårene nesten borte.

Så skjedde det noe. Det skjedde faktisk to ting.

 

For det første ble verden varmere og plasten fikk mye av skylden for det. Derfor begynte brusprodusentene igjen å putte leskedrikkene sine inn i glassflasker. Det skulle være så mye mer miljøvennlig. I tillegg ble faktisk også panten fjernet fra glass, så nå plukket rusmisbrukerne bare opp plastflaskene rundt forbi, for sjokk, de plukket ikke opp flasker for å gjøre byen fin, de gjorde det for å skaffe seg en inntekt.

 

Det andre, eller tredje da, som skjedde var at øl ble trendy, og siden plast definitivt ikke var trendy mer, så fantes det jo ikke en ølprodusent med respekt for seg selv som tappet ølet på plast, nei, det skulle i glass, hvis ikke smakte det visstnok høgg.

 

Dette handler ikke om å plukke opp etter seg selv. De aller fleste mennesker gjør det. Problemet er at det alltid vil være folk som ikke gjør det, uansett om du stikker begge pekefingrene inn i øyeeplene deres og vrir rundt. Da må vi som samfunn legge til rette slik at det blir levelig, selv om enkelte kaster drikkeemballasje ut av vinduet, eller nekter å ta det med seg hjem etter at de har vært å dyppet sine miljøsvin-kropper i et skogstjern en varm sommerdag.

 

1. 5 kroner i pant på ALL glassemballasje!
2. Få ølet inn i plast eller boks!
   (Ja, vet at også bokser skaper dyretragedier, men de knuses i alle fall ikke)
3. Tapp typisk “fyllbrennevin” som vodka i plastflasker! Det er ikke folka som kjøper seg en Cognac til 1000 kroner flaska som hiver den ut bilvinduet.

 

Og til russen:  Ta faen å skjærp dåkker! Dåkker veit jo at dåkker ikkje gidd å rydd opp ætter dåkker. For min del kan dåkker gjerne drekk dåkker fra både sans og samling slik at spyen te slutt står som en fontene ut av kjæften på dåkker, men gjør det fra ei plastflaske!

 

 

HKH

Kokkejævel

 

FACEBOOK               INSTAGRAM               PODKAST               NETTBUTIKK                 YOUTUBE             KONEMOR