Reklame | Kokkejævel.no

Sommeren er definitivt over, i alle fall i Nord, og jeg kjenner at jeg oftere og oftere begynner å lengte etter all den deilige julematen som hører mørketiden til. Derfor lanserer jeg allerede nå julekolleksjonen i krydderserien min, slik at dere kan prøvesmake godsakene nå på høsten slik at dere vet at julegavene kommer til å bli ekstra smakfulle i år.

 

Heftig ribbekrydder UTEN salt

Et krydder som rett og slett lager et kulinarisk mirakel av juleribba. Bruk en 1 liten ts pr kg ribbe og gni godt inn i kjøttet . Salt som normalt. La helst ribba stå et døgn eller to før du steiker den. Anbefales på det aller sterkeste!

Innhold: Fennikel, stejernanis, appelsinskall, hvitløk, rosmarin, timian, kanel, nellik og chili.

Nettovekt: 40 gram

 

Pinnekjøttkrydder UTEN salt

En krydderblanding som er EKSTREMT god til spekemat som pinnekjøtt, fenalår og spekepølser. Dryss litt krydder rett på pinnekjøttet like før servering, ha det i kokelaken eller rett og slett i stedet for pepper i rotmosen. Det kommer garantert til å bli stille rundt bordet…

Innhold: Rosmarin, persille, grovmalt pepper, mjødurt og vaniljestang

Nettovekt: 40 gram

 

Lutefiskkrydder UTEN salt

Dryss over lutefisken under tilberedning i stedet for pepper , eller bruk det som “bordkrydder” sammen med tilbehøret.

Du og din gjester kommer til å bli overrasket over hvor godt lutefisk EGENTLIG kan smake!

Innhold: Sennepsfrø, sitronskall, svart pepper, humle, fennikelfrø og karve.

Nettovekt: 40 gram

 

Hjemmelaget julegløgg MED god julestemning

Alle de gode smakene som en en julegløgg liksom SKAL inneholde, men den ferske smaken av hjemmelaget julegløgg overgår alt du får kjøpt ferdig i butikken.

1 boks holder til 2 flasker rød- eller hvitvin. Framgangsmåte står på boksen.

Innhold: Pomeranskall, grovmalt kanel, grovhakket ingefær, hel nellik, grønne kardemommefrø, og grovkuttet chili.

Nettovekt: 50 g

 

Julekrydder MED god julestemning

Dette er rett og slett smaken av jul komprimert i en krydderblanding. kan med suksess brukes til et stort spekter av retter. Julegrøten selvsagt, men også kanelsnurrer, lefser, julebrød, kaker, dessertsauser og pålegg som sylte og lammerull.

Eller du, dryss litt julekrydder over iskrem, riskrem, multekrem og alle disse andre deilige juledessertene.

Innhold: Appelsinskall, kanel, nellik, kardemomme, stjerneanis, rosmarin og ekte vanilje. Alt finmalt.

Nettovekt: 40 gram

 

Juledram MED god julestemning

Artig og servere hjemmelaget juledram hvis man får besøk! (IKKE til unger som går julebukk!)

Nok til tre helflasker vodka. Framgangsmåten står på boksen. Juledrammen er ferdig etter 3-7 dager. Kan med hell serveres både kald og varm.

Foruten drikkens glede kan denne juledrammen også brukes til graving av elg, rein, hjort hval og okse.

Innhold: Appelsinskall, karve, koriander, kanel, mjødurt og chili. Alt i grove biter.

Nettovekt: 50 gram

 

Alle disse nyhetene gir jeg 25% lanseringsrabatt på, men KUN tirsdag-torsdag siden jeg reiser på lanseringsturne med den nye kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?”, på torsdag, så her gjelder det å være rask!

 

Veldig mye godt der, men siden det jo tross alt ikke er jul ennå, men midt i den beste lam- og viltsesongen, så har jeg også disse to krydderblandingen på tilbud:

 

Lammekrydder UTEN salt

Et krydder spesiallaget for lammekjøtt, og fører lammelåret til nye høyder, men er egentlig også en god allrounder. Fantastisk god til kylling også!

Tips! Prøv å lag rømmedressing med dette krydderet!

Innhold: Timian, rosmarin, hvitløk, persille, sort pepper, gressløk, chili og karry madras

Nettovekt: 30 gram

 

Viltkrydder UTEN salt

En krydderblanding som virkelig framhever den gode viltsmaken, men også med et tydelig urtepreg. Et skikkelig godt og balansert sammensatt viltkrydder som du vil legge merke til.

TIPS! Smak til fløtesausen med denne krydderblandingen!

Innhold: Rosmarin, grønn paprika, einebær, fennikel, hvitløk, sort pepper og timian.

Nettovekt: 40 gram

 

OG IKKE NOK MED DET!

Det blir mye her nå, men jeg har faktisk hele tre krydderblandinger til som jeg lanserer i dag:

 

Kjøttdeig & spagetti-krydder UTEN salt

1 ts eller 2 pr pk kjøttdeig holder i massevis. Et krydder som også er helt suverent i sauser.

Innhold: Grovmalt pepper, chiliflak, knust paprika, hvitløk, grovmalt løk, ramsløk, purreløk og paprika

Nettovekt: 50 gram

 

Biffkrydder UTEN salt

Biffmåltidet blir aldri det samme igjen! Et krydder som hever rødt kjøtt og hval til høyder som du aldri trodde var mulig.

Innhold: Grovmalt svart pepper, hvitløk, løk, koriander, merian, chiliflak, sellerifrø og svarte sennepsfrø.

Nettovekt: 50 gram

 

Grillmester spesial UTEN salt

En smaksbombe av dimensjoner! Med dette krydderet kan du omså grille en våt bjørkekvist med suksess. Foruten våte kvister passer dette godt til all grillmat, både kjøtt og fisk, og et lite dryss over hvalbiffen…

Innhold: Røkt kaffe, hvitløk, kajennepepper, røkt rød paprika, spisskummen og litt kakao

Nettovekt: 50 gram

 

Det var faktisk det hele. Husk at lanseringsrabatten på 25% KUN gjelder tirsdag-onsdag, slik at jeg rekker å pakke før jeg legger ut på den signeringsturneen min. Kan jo ikke la Konemor stå her i nettbutikken å bale med Lillebror i skjørtekanten, så greit å få pakket unna før jeg drar. Bestill derfor HER allerede NÅ!

 

Og Alta, husk at jeg har åpent hver eneste ukedag MINST fra 10-14. Stikk innom og se da vel!

 

 

Lik, del og kommenter på Facebook, så kan det hende det dukker opp et fenalår i tillegg…

 

I begynnelsen, de første årene, da jeg bare var på Facebook, så ikke bare svarte jeg absolutt alle uansett, både på veggen og i innboks. Min tanke var at hvis noen hadde brukt av sin tid til å skrive noe til meg, om så bare et lite “Hei”, så var det minste jeg kunne gjøre var å si hei tilbake. Det er jo helt normal høflighet.

 

Så begynte jeg å blogge i september 2019 og på bare et par-tre dager ble jeg ikke bare Norges mest leste blogg, jeg ble den bloggeren med det desidert største kommentarfeltet. Vi snakker flere hundre kommentarer om dagen, fordelt på Facebook og inne på selve bloggen. I tillegg kom alle som sendte meg meldinger på messenger, sms og mail. (Instagram hadde jeg heldigvis ennå ikke startet med…)

 

Da måtte jeg rett og slett prioritere. På Facebook, der det ofte kunne være et og to hundre kommentarer under hvert innlegg, (og jeg hadde gjerne både to og tre innlegg om dagen), prøvde jeg i alle fall å trykke “liker” på hver kommentar, for liksom å vise at jeg hadde fått med meg kommentaren, men det var vanskelig, for det var ikke alle kommentarer det passet med et “liker”. Heldigvis kom “emoji-liker” ikke lenge etterpå, og da kunne man “like” med både hjerte, wow, latter, tommel opp og sint.

 

Inne i kommentarfeltet på bloggen er det ingen “likerknapp”, så der følte jeg at jeg MÅTTE svare. Heldigvis har det ikke vært der de fleste har kommentert, men det kunne være mange nok der inne, for det er helt håpløst tidkrevende å svare. For hver hang jeg svarer noen “hopper” jeg liksom bort fra der jeg var og må scrolle meg oppover igjen. Tar veldig lang tid, og fikk til slutt ikke tid til å svare skikkelig på alle disse kommentarene.

 

Det gnagde skikkelig i meg, for jeg hadde jo ALLTID tatt meg tid til å svare folk, og jeg følte meg skikkelig arrogant de gangene jeg nesten måtte la et helt kommentarfelt stå ubesvart fordi jeg eksempelvis måtte på jobb. Jeg hadde jo full jobb på Hoftepluss på denne tiden, og som dere vet var det ikke alltid jeg var ferdig klokka fire for å si det sånn…

 

På messenger svarte jeg, da som nå, absolutt alle. Eller, også der er det men, for det hente seg, (igjen da som nå), at jeg leste en melding og bestemte meg for å svare på den når jeg var ferdig på jobb, men i mellomtiden gikk det jo mange timer, og mange flere meldinger hadde kommet inn, så når jeg endelig husket på at jeg måtte svare på den, så fant jeg den ikke igjen. Og plutselig sovnet jeg, for batteriet var tomt.

 

(Dette skjer i dag også, så jeg vil oppfordre dere som sender meg en melding som jeg ikke har svart på i løpet av et par dager om å rett og slett sende den på nytt. Jeg svarer dere med den største glede altså, det er bare det at jeg har “mistet” akkurat din melding.)

 

Samme gjelder mail. Der er det til tider fullstendig texas, ikke nødvendigvis fra dere, men jobb, henvendelser og reklame etc., så det hender mail jeg har planlagt besvart “forsvinner”. Igjen, send på nytt etter et par-tre dager.

 

Nå, to år etter at jeg stanga i taket på Blogg.no, har nyhetens interesse lagt seg, samtidig som jeg har spredd meg på flere kanaler. Malt meg i et tynnere strøk kan du si. Det har jeg gjort helt bevisst. Fortsatt har jeg mellom 150-200 000 reaksjoner, (liker, kommentarer og delinger), i uka på Facebook, men det er langt mindre enn det var på sitt “verste”. Nå føler jeg at jeg stort sett at jeg har kontroll og kan puste forholdsvis rolig. Jeg har fortatt ikke sjans til å besvare absolutt alt, da må jeg legge ned livet, men jeg besvarer så mye som jeg kan og jeg er “selektiv”, dvs. hvis noen har et direkte spørsmål, så prioriterer jeg det foran noe som er mer generelt.

 

En ting skal du i alle fall være helt sikker på, jeg leser absolutt alle kommenterer og setter lie stor pris på dem nå som jeg alltid har gjort!

 

Hva mener du? Syns du jeg er flink nok til å respondere på det du eller andre skriver? Og hva syns du når jeg lager slike “felles takkeinnlegg”? altså der jeg lager EN post der jeg takker for et eller annet, i stedet for å takke hver enkelt av dere.

 

 

 

Reklame | Det kulinariske oppslagsverket "Hva skal vi ha til middag?"

En ting er å toppe lista i én uke etter et vanvittig forhåndssalg, men jeg hadde helt ærlig ikke trodd at jeg, eller dere da, skule klare å holde meg på toppen. I alle fall ikke med så  sterke utfordrere! Fantastisk moro 😀

 

Her ser dere hele topp 10. Jeg skal ikke mase så mye om dette så lenge, men hva hadde du gjort hvis du hadde vandret inn i en av landets største bokkjeder og sett navnet ditt helt på toppen av lista, i fjorten dager til ende? Tipper du hadde snikfotografert bokveggen, sprunget ut av butikken, inni bilen og kjørt så fort du hadde kunne hjem for ø lage en liiiiiiten skrytepost på sosiale medier. Tror deg ikke hvis du sier noe annet.

 

Eller ser det gledelig å se at det er mat som innehar både førte og andreplassen. Alle spiser, de fleste til og med litt for mye, så greit med noen god oppskrifter når man står og dunker hodet i betongveggen og lurer på hva man skal ha til middag i dag. Kan jeg komme med 75 kjappe og enkle, men likevel hjemmelagde foralag?

 

 

 

The Kokebok, “Hva skal vi ha til middag?”,  kan kjøpes for kun 349,- inkl. frakt rett hjem i din postkasse,  eller “klikk og hent” hos

ARK.no

og

NORLI.no

og

HAUGENBOK.no

 

 

 

eller

KOKKEJÆVEL.NO

men hos meg koster boka 399,- + frakt

Klikkbait-kongen slår til igjen, he he. Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg får så mye “tyn” for overskriftene mine, for stort sett bruker jeg jo helt “vanlige” overskrifter. Ja, det har vel hent at jeg har tøyd strikken en og annen gang, som med fredagens blogg, “Christine har fått korona“. Hun hadde bare tatt vaksinedose to, men ble skikkelig syk (og jeg brukte ikke utropstegn, som jeg normalt ville gjort, men siden siden påstanden var helt på kanten, så lot jeg det derfor være.)

 

Jeg registrere mente at det var helt hårreisende at Norges mest leste blogger legger ut slikdesinformasjon, og jeg fikk nærmest inntrykk av at hele vaksinasjonsprogrammet sto i fare. Det kommer jeg tilbake til. Noen ble også sinte fordi jeg “løy” om at hun hadde fått korona, fordi det var respektløst ovenfor alle dem som blir innlagt på sykehus og kanskje dør. Til dere har jeg egentlig bare én ting å si: Ta dere et par-tre boller og slutt med det der voldsomme krenkehysteriet på andres vegne. Jeg er faktisk helt sikker på at ikke en eneste koronapasient, verken de som kom fra det med livet i behold eller de som dessverre måtte gi tapt mot viruset, tok seg nær av at Christine, selveste Konemor, feilaktig ble titulert som koronasyk da hun lå langflat etter dose to.

 

Tilbake til spredning av desinformasjon som likesom var “det siste vi trengte nå”. For det første, vaksinasjonsprogrammet har svært stor oppslutning befolkningen, og 65 % av hele Norges folk er fullvaksinert som det heter og 74% har tatt en eller flere doser. Kilde: Vår verden i data. Det betyr at det spiller absolutt ingen trille hva jeg eller andre tullinger måtte si eller mene om koronavaksinen. Om få uker er så godt som hele befolkningen over 12 år vaksinert. Og godt er det!

 

***

Et liv uten vekkerklokka ja. Bortsett fra et par dager i Oslo da jeg var på morgensendingene til både Radio Norge og P4, så har jeg ikke brukt alarmen på telefonen i det hele tatt siden 7. august, min siste arbeidsdag på Hoftepluss. Jeg går selvfølgelig på jobb hver enste (uke)dag, men om jeg kommer klokka sju, åtte eller ni har ingen betydning for andre enn meg selv. Absolutt ingen morgestress, bare oss tre rundt et frokostbord. Han, Lillebror altså, tygger så godt han kan med de to små tennene sine, men det meste slukes vel mer eller mindre helt. Rundt bordet er det mobilforbud. Av og til prater vi, andre ganger ikke. Så kjører jeg på jobb. De stuller litt hjemme før han legger seg for dagens første lur. Når han våkner igjen rundt i 10-tiden, så drar de i barnehagen. Ikke i dag da, for han er fortsatt pjusk og da er det best for en liten gutt å være hjemme med mamma. (Joda, sikker greit å være med en pappa også når man er syk, men du kan si hva du vil, men damer er best på sykepleie!)

 

Ja, jeg er klar over at hele denne idyllen kommer til å gruses en vakker dag i februar, men inn til da gjelder det bare å ta i mot den vitaminpillen som livet er akkurat nå, før man igjen tar fatt på flerbarnslivet, for det er noe helt annet enn å ha en krabat tassene om kring. Bin there, dun that!

 

***

 

Nei, nå skal jeg sette i gang med dagens dont, nemlig bestillingene som dere, vakre mennesker, har sendt inn i løpet av helga. Takk for at dere gir meg noe å gjøre, og ikke minst, leve av!

 

(Etterpå skal jeg stikke ned på Ark og se hvilken plass jeg ligger på nå i uke TO etter at jeg ga ut kokeboka som jeg tror traff en nerve hos mange, “Hva skal vi ha til middag?”. Jeg toppet jo i uke 1, ( 😀 ), men da var forhåndssalget regnet med. Denne uken har boka stått på “egne bein” kan du si, ute i butikkene, så en høy plassering nå betyr at den SELGER.

 

Love you, darlings!

 

 

 

For 20 år siden var det ikke sikkert jeg hadde vært ferdig på jobb ennå. Kanskje jeg til og med tok meg et par kalde i baren før jeg vendt nesa hjemover. “Kalibrerte” kroppen før man gikk hjem til den sovende familien. Kanskje jeg til og med tok meg enda en øl. De sov jo uansett…

 

I dag, (eller i natt må vil vel si), så virker det bare helt fjernt og egentlig ganske egoistisk, men det er lett å være etterpåklok. For øvrig en av mine sterkeste sider, etterpåklokskapen. Jeg legger derfor den ballen (etterpå)klokelig død. Den fører ikke noe godt med seg.

 

Hvordan filmen var? Vel, litt skuffende må jeg si. Sønn sa også det. Ja, den var storslått og effektene, bokstavelig talt, av en annen verden, men historien, eller snarere mangelen på historie, ble for tynn for min del. Dessuten var det også en gigantisk ørkensandorm som bare, igjen bokstavelig talt, ble litt for mye for meg. Vi snakker tross alt om en planet som er så varm at omtrent intet liv kan leve der uten spesialutstyr. Hvordan i alle dager kan da slike gigantiske ormer på flere hundre tonn vokse og formere seg i golde sanddyner uten annet liv en en og annen bitte liten ørkenmus. Sorry, men det blir for dumt!

 

Ellers var det veldig trivelig å være på kino igjen med min sønn. Tror ikke vi har vært på kino sammen siden Hobbit-filmene, og det er faktisk et tiår siden. Da var det sannelig på tide!

 

Folkens, god natt, og ta godt vare på den nye uka som kommer. Hvem vet, kanskje blir det den beste uka hittil i livet. Før det skjer så skal i alle fall jeg gå og legge meg. Uten at jeg egentlig stresser med det. Mitt nye liv inneholder ikke vekkeklokke, så det eneste som kan vekke meg i morgen tidlig er Lillebror, og bedre start på uka kan jeg ikke få. 🙂

 

Godt natt!

 

PS! De fleste av dere vil sikkert lese dette i morgen tidlig, så til dere, god morgen!

 

Reklame | Kokkejævel.no

Jeg er stor tilhenger av over gjennomsnittlig gode, men samtidig enkle middager. Spesielt på dager som dette da hele husstanden er litt pjusk.

 

På side 150 er det lammekoteletter, men det hadde jeg ikke for hånden i dag, men hadde et par kg med skivete lammelår. Hadde egentlig tenkt å lage saltkjøtt av det, (side 148), men glemte de i går siden vi hadde så hyggelig lørdagsbesøk.

 

Siden jeg er velsignet med min egen krydderserie, (klikk HER hvis du vil se krydderutvalget), så brukte jeg naturligvis lammekrydderet (som for øvrig også er fantastisk i kjøttdeig med spagetti), og tytterbærsalt med einer, men som dere ser på side 150 så kan man meget vel lage god mat uten også.

 

I stedet for å steke på 200 grader, så satte jeg ovnen på 125 grader varmluft. Jeg satte langpannen inn i ovnen klokka ett og nå klokka fem tar jeg det ut. Det er masse deilig sjy og den skal leg lage en deilig brunsaus av med en liten skvett kremfløte i (side 174).

 

Og tror du jaggu ikke vi får middagsbesøk av disse to hertingene i dag også! 😀 Og vet du hva vi skal etterpå? Jeg kan si det, for du klarer aldri å gjette det likevel. Jeg har blitt invitert med på kino av min sønn.! 😀 😀 😀 (Eller han fortalte i går at han og en kompis skulle dra og se “Dune”, (en forhåpentligvis gigantisk bra Sci-Fi- film), og jeg spurte om jeg kunne være med. Han ringte og spurte kompisen om det var greit, og det var det så lenge han slapp og sitte rett ved siden av meg, men jeg fikk være med! 😀

 

 

Fortsatt riktig god søndag, folkens!

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

Klokka er bare halv ni en søndags morgen, men jeg likevel på jobb. Christine og Lillebror sto opp halv seks for å spise frokost, og kom og la seg igjen klokka åtte for dagens første lur. Jeg kjente på suget i magen at jeg ikke ville klare å være hjemme mens de sov, så jeg bare tok med meg søppel og bleieposen, (ufattelig hvor mye søppel en liten familie på tre klarer å produsere!), kastet de i moloken, satte meg i bilen og kjørte ganske mye over fartsgrensen for å komme meg ned på jobb.

 

Jeg har jo fulgt litt med i smug siden fredags ettermiddag, og det har kommet inn et voksent antall bestillinger. Nyboka selger godt, men folk bestiller (heldigvis) også andre ting. Merker at julegavetiden begynner å nærme seg. Målet med denne nettbutikken er jo å samle alt det beste på ett sted, fortrinnsvis fra småskalaprodusenter rundt om, slik at man faktisk kan gjære seg ferdig med julegavene til folk som “har alt”. Slike folk, altså de som “har alt”, setter veldig ofte pris på god mat.

 

Litt håpløst at jeg ikke klarte å holde meg borte fra jobb en hel helg, men jeg blir ikke hele dagen altså. Skal bare få ordnet med de bestillingene. Ikke pakket dem , men funnet fram. Dessuten reiser jeg jo på signeringsferd fra torsdag i neste uke, så det er masse jeg må gjøre fra kontorstolen også før jeg drar. Legge inn de nye tørka reinhjertene vi akkurat har fått inn for eksempel. Hvert eneste hjerte må legges manuelt inn med sin egen vekt. Det tar lang tid. Veldig lang tid.

 

Slike ting. Ingenting som “brenner” hvis jeg er flink å gjøre arbeidet etter hvert. Det onde stresset er fullstendig borte. Dette evige fokuset på å til en hver tid holde topp kvalitet, i hele åpningstiden, på to steder. Renholdsplaner som skulle kontrolleres og uendelige mange vaktlister som skulle produseres. Ferieplanlegging, personalledelse, jobbe, jobbe, jobbe for å klore oss over koronakrisa. Den evige kampen mellom pluss og minus i regnskapet. Den litt sure følelsen den 10. hver måned, etter lønnsutbetaling, og 400 000 bare forsvant ut fra kontoen og det kanskje bare sto 137 000 igjen. Og snart skulle momsen ut. Og husleia på 100 000 kroner i måneden. Bare holde ut fram til julehandelen og håpe at den skulle berge ræva di, nok en gang.

 

Det er så deilig å slippe alt dette! Slik jeg driver nå har jeg ingen ansatte, bare de to tenåringene i familien som hjelper til av og til, men det kan jo ikke sammenlignes med slik det var på Hoftepluss. Det er liksom bare meg, og jeg har ennå ikke tatt ut en krone i lønn i år. (Har ikke hatt behov for det. Har vært ansatt i Hoftepluss AS ut august, og fikk derfor også lønn derfra i september. Sluttoppgjøret utbetales i oktober.) Slik sett er det jo enkelt å drive et sted uten lønnsutgifter.

 

Det er når navlestrengen til Hoftepluss klippes ved sluttoppgjøret i oktober, og jeg faktisk må sto på egne bein, at det virkelig blir alvor. Det er helt ufattelig at et menneske kan bli så privilegert som jeg er akkurat nå. Kokeboka, “Hva skal vi ha til middag?”, ser ut til å selge så godt at jeg kanskje får en anstendig årslønn, bare av den, til neste år. Det er nesten som jeg må klype meg i armen.

 

Jeg, som for bare to små år siden lå i stummende mørke og gispet etter luft, og kunne ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg noen sinne skulle klare å komme meg opp igjen. Mørket var for stort, sorgen for tung, framtidstroen fullstendig borte.

 

Jeg drakk masse. Gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet. Dagen etterpå sto jeg opp, gikk på jobb, gjorde det jeg skulle, men drakk etterpå. Helt til jeg sovnet.

 

Dagen etterpå begynte det å lysne. Sakte, sakte ble litt lettere å puste. Sorgen og tapet lå fortsatt som en asfaltmatte over det som var igjen av livet, men selv om det var tungt å bære, så kom det luft inn. Jeg begynte å skrive blogg i september 2019. Om det vonde naturligvis, men først og fremst om alt det gode og morsomme som livet tross alt også er fylt med. Les HER bloggpostene jeg skrev i september 2019. Stort sett er de lystbetonte. 

 

Jeg er overbevist om at bloggen ble redningen for meg. Først og fremst ga den meg noe annet å tenke på enn sorg og en jobb jeg ikke lenger klarte, og bare visste fra den første dagn jeg kom tilbake etter begravelsen at jeg måtte bort fra. Bloggen åpnet også dører. Ikke minst til Kagge forlag som ga meg en bokkontrakt. Bloggen, med den store leserskaren, meg også en mulighet til å starte nettbutikk i oktober i fjor. Ga meg troen på at jeg var mer enn Hoftepluss AS. Og en billett vekk derfra.

 

Så kom Lillebror. Så kom det lørdagsbesøk. Og i februar kommer Bitteliten. Det virker som om livet er i ferd med å komme inn i en lysning i skogen. Jeg velger i alle fall å tro det.

 

 

Ha en fin søndag, alle sammen!

 

 

Har du tid kan du besøke min nettbutikk, Kokkejævel.no. i løpet av dagen.

 

 

Jeg tror noe er i ferd med å skje. Det har vel egentlig vært litt i emning i et par-tre måneder allerede, men jeg har liksom ikke riktig turt å tro helt på det. Nå velger å både håpe og tro at ting er i ferd med å falle på plass etter noen vanskelige år.

 

Konemor og Lillebror gikk og la seg rett etter pizzaen, og var i seng rundt halv sju. De var helt ferdige. Konemor fikk en voldsom reaksjon på vaksinedose to og Lillebror gikk også i bakken av vaksinen han fikk i begge lårene på fredag. Jeg har vært sykepleier så godt jeg har kunnet for dem begge i dag. Jeg er ikke like god, flink (og tolmodig) som Konemor, men jeg har virkelig prøvd.

 

Nå sitter jeg her helt alene i stua og ser utover fjorden. Lørdagsbesøket har akkurat gått. Jeg skal ikke kjenne for godt etter, men akkurat nå har jeg det veldig bra. Tror dette kanskje har væt en av mine beste uker i hele mitt liv. Det skjer gode ting nå og jeg skal gjøre mitt aller ytterste for at de skal vare.

 

Håper dere også har det godt!

 

Kokkejævel

 

 

Lillebror og jeg sto opp halv sju i dag og lot Christine få fred. Han fikk sprøytet inn masse forskjellige vaksiner i begge lårene i går, og har ikke hatt det så greit i natt. Vært mye våken og hatt det skikkelig leit rett og slett.

 

En annen som har hatt det leit i natt er Christine. Hun fikk for andre gang fått sprøytet korona inn i skulderen, og denne gangen ble hun skikkelig slått ut. Masse feber, hodepine, kvalme og vondt overalt, slik som en kraftig influensa uten luftveisproblemer.

 

Da må sykepleier Kokkejævel legge egne småvondter til side vet du, og presse meg inn i den alt for trange sykepleieruniformen og varte opp. Fore med is, potetskruer, paracet og farris. Christine altså, ikke Lillebror. Eller, han får paracet han også, men der sånn flytende barneparacet som man skal dryppe inn i øynene. Det er ganske mye så renner jo ned over kinnene mens han skriker og hoier. Underlig opplegg! De burde hatt flytende paracet som han kunne drikke. Skal på apoteket etterpå, så skal høre med dem. Må jo være noe feil. Han har fått helt ildrøde øyne av all den flytende paraceten. Virker som om det svir og egentlig gjør alt vondt verre.

 

Syk eller ikke, kan ikke sitte inne på en slik dag, så mens de sover skal jeg endelig få vasket den bilen min innvendig. Har planlagt det helt siden forrige sommer, så nå er det virkelig på tide! Kan jo ikke kjøre på signeringsferd i en skitten og fæl bil. Legger forresten ut rute med klokkeslett og dato i morgen tenker jeg. Hvis det er noen skoleklasser som ønsker besøk av meg på min ferd, så send mail til [email protected]. Hvis det er tid og det er interesse, så stikker jeg gladelig innom. Jeg krever ikke honorar på denne turen. 🙂

 

Videre kommer Datter ned til sykdommens høyborg i ettermiddag. Vi skal lage reinsdyrspizza med vanilje (side 122). Alltid så koselig når hun kommer. Familien blir liksom “hel” eller “fullkommen” da hvis du forstår hva jeg mener. Jeg tror alt kommer til å bli bra.

 

Det er så fint å se de to sammen. Mine to minste som før de vet ordet plutselig blir tre i februar. Tipper det blir ei søster som får kjørt seg litt da.

 

Ellers skal vi ikke gjøre så mye. Hadde tenkt å ta Lillebror på ryggen og gå oppover Komsalaia i finværet, men han er så pjusk at det vil han ikke ha noen glede av. Derfor blir vi inne. Nå skal de to få lov til å bli frisk.

 

Om det er rart å ikke ha åpent på lørdager? Ja, fortsatt er det ekstremt rart, men akkurat i dag var det jo deilig da, siden jeg kan sitte her i boxeren klokka nesten halv elleve og skrive til dere i stedet for å stresse rundt nede på (min gamle) jobb. Veldig, veldig rart.

 

Riktig god helg fra Alta! 😀

 

PS! Christine er altså “Konemor”. Prøvde å bruke hennes eget navn, for hun er jo et voksent menneske med sin egen blogg. Hun trenger ikke “beskyttes” fra offentligheten slik det er naturlig å gjøre med barn.

PS2! Det med den flytende paraceten i øynene til lillebror var naturligvis en fleip. Ikke ring Barnevernet.

‘

Nytter ikke komme hjem på sin høye (bok)hest og leke bestselgende (koke)bokforfatter og tro at kone og unge står klar med flagg og fanfarer. Nei, her settes man i arbeid umiddelbart!

Og det er helt greit. Det er så godt og komme hjem hver dag fra jobb at dere aner ikke. Lillebror har blitt så stor at han syns det er artig å rase og kastes hvinende opp i lufta. Snurre rundt, fly gjennom stua. alle disse tingene som kanskje spesielt fedre gjør med småttisene sine. Å se ned at han står der nede og smiler med de to tennene sine og strekker opp armene sine mot meg og roper “mer, mer!” med de forventningsfulle øynene. Det er faktisk helt ubetalelig og jeg må nesten klype meg i armen hver enste dag for at jeg får lov til å oppleve dette på nytt. Jeg er jo tross alt blitt 44 år og det er slett ingen selvfølge å få fylle livet med med slike små barneøyne i min alder.

 

Jeg vet ikke hva som skjer, men alle brikkene faller liksom bare på plass for tiden. Både de jeg kan dele med resten av verden, men også de jeg ikke kan dele. I all fall ikke nå.  Det er en veldig god følelse, og jeg er livredd for at det ikke skal vare, men som jeg skrev litt tidligere i dag så må jeg rett og slett bare lære meg å nyte øyeblikket, og  ikke verken frykte eller drømme om framtiden.

 

Folkens, nå tar jeg helg! Det er ikke sikkert det kommer flere bloggposter herfra, men mulig dere ser bitt blide åsyn på Facebook og Instagram

 

Riktig god helg!