Jeg kommer verken til å håndhilse eller klemme igjen!

I går “åpnet” Norge igjen, etter snart to år med til dels svært inngripende tiltak. Det har vært tøffe tak for mange, holdt selv på å gå konkurs flere ganger, men de fleste av oss kom oss likevel styrket gjennom pandemien. Om ikke i rene penger, så i alle fall i erfaringer. Artig at det “skjer” noe om ikke annet. Selv om det de første månedene ikke skjedde stort. Vi satt inne, livredde for folk, på en diger haug med dopapir og Vesterålens fiskeboller.

 

For oss som ikke bor i hovedstaden gikk livet, i alle fall etter den første sommeren, etter hvert sin vante gang. Klart, en og annen nedstengning her og der var det, men så lenge vi vandret rundt og dunstet gamle alkoholikere hele bunten, så gikk det stort sett bra.

 

I stedet for å håndhilse klinka vi albuer, og det fungerte helt greit. Klamme, svette håndtrykk, (som ingen vet har vasket seg etter siste dobesøk), har alltid vært superekkelt, så tipper jeg ikke er veldig alene om å elske den der albueklinkinga. Ser litt teit ut kanskje, men når du tenker deg om ser det jo ikke mindre teit ut at man står som to sauer og rister hverandres hender.

 

Klemming derimot kan det virke som om flere har savnet, i alle fall i media, men vi har da klemt hele veien, har vi ikke?. Inne i kohorten har vi kunne klemt i vei fra tidlig morgen til sene kvelden. Besteforeldre “og sånn” har jo blitt vaksinert for lenge siden, så de har jo også fått sin andel av klemmene i alle fall det siste halve året. Og det er jo ikke slik at de som av ulike årsaker sitter alene og kanskje virkelig  kunne trengt en klem mer enn noen andre, at det plutselig står køer foran døra av folk som vil inn å klemme.

 

Jeg husker da den der kleine klemminga, denne invaderinga av den hellige intimsfæren, av venner og bekjente begynte for 20-25 år siden, og jeg har ennå ikke vent meg til det. Kohortklemming er jeg definitivt for, og kanskje hvis noen dør, ellers holder du deg unna meg, hører du!

 

 

Er du også en av de sære folka som har vandret rundt i landet i snart to år og ikke har savnet verket håndtrykk eller klemmingen fra gud og hvermann?

 

Til slutt vil jeg komme med en liten appell til butikker og andre som lever av at vi oppsøker dem i det offentlig rom:

 

Vær så snill at dere ikke fjerner flaskene og stativene med håndsprit ved inn- og utgangene deres! Det er blitt så ufattelig mye mer delikat å dra på butikken under pandemien. Nå ser vi ukentlig at dere fysisk står og vasker håndtakene på handlevognene og alle andre kontaktpunkt rundt forbi i lokalet. Før skjedde det praktisk talt aldri. Vær så snill og fortsett med det!

 

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

Helt utsolgt på Norli Jekta!

Reklame | Kokkejævel

Herre fred, så ufattelig deilig! Over 40 solgte bøker, hvert eneste eksemplar de hadde i butikken, ble borte. Jeg var liksom aldri alene mer enn 30 sekunder-et minutt, før det kom nye fantastiske mennesker innom. Mange av de som kom innom  hadde kjøpt boka andre steder, enten på nett eller andre bokhandlere, (det var nok en 50-60 signeringer totalt) men de ble selvfølgelig signert med like stygg skrift som alle de andre.

 

Nei, dette var virkelig moro! Har en skikkelig god følelse i kroppen. Har akkurat snakket med Konemor, og hun var nesten like spent som meg selv over hvordan det hadde godt. Dere som har barn vet hvordan det er, at man er så spent på deres vegne at det nesten er verre for deg enn dem. Vi vil jo så gjerne at de skal lykkes. Få det til.

 

Mamma, i dag lyktes jeg! Fikk det til. Alle bøkene ble solgt!

 

Siden førsteopplaget på 6000 bøker ble utsolgt fra forlaget på litt under en uke, og andreopplaget på 5000 ikke kommer til landet før på mandag, så hadde de ikke fått oppover ekstra bøker, men jeg hadde “tilfeldigvis” en kartong i bilen som de fikk etterpå. Kjellersignert og greier.

 

Da jeg kom tilbake til hotellet, skyhøy på meg selv etter suksess-signeringen, så sto det cava å ventet på meg i resepsjonen. “Herre gud, dette var da så alt for meget! Dere skulle ikke. Jeg er jo bare en ringe kokebokforfatter som gjør jobben min.” utbrøt jeg så høy jeg kunne i den nokså folksomme foajeen.

 

“Hva snaker du om? Vi feirer at Norge åpnet for fullt 16:00! Vil du ha en sjokoladekakebit til boblene?”

 

Nei takk, sa jeg, tok med meg TO glass opp på rommet. Ombestemte meg, gikk tilbake og tok et digert stykke sjokoladekake.

 

(Noe sånt, ca…)

 

I morgen setter jeg magen mot Finnsnes. (Skal signere på Ark Finnsnes på mandag klokka 16:00. Håper du kommer!) Har ennå ikke bestilt meg plass og bo. Er det bare hotell der, eller er det noe mer spennende? (Må legge til at jeg har fått beskjed av forlaget at jeg ikke må “ta av” når jeg bestiller overnatting, hva nå enn det måtte bety, men jeg er enkel kar fra Nord, så trenger egentlig ikke så mye ekstra. Trenger ikke en gang TV på rommet, bare det er et speil tilgjengelig, he he.

 

Innrømmer at det er litt deilig, etter den litt sure “Nedturen på Nerstranda” i går, å kunne sitte en hel time, i en fremmed by, og folk bare kommer og kjøper boka mi til 400m kroner. Jeg er, til tross for alt, (eller nettopp derfor), en veldig heldig mann!

 

Arkivbilde fra i fjor vinter da Dagsrevyen filmet meg 24/7 et helt døgn hjemme i Alta. Litt sånn føles det nå etter signeringen, men i morgen er det over. Derfor er det så viktig å nyte øyeblikkene. Det har jeg lært!

 

Folkens, ha en riktig god helg!

 

 

 

 

 

 

 

75 kjappe, enkle, gode, men fortsatt hjemmelagde oppskrifter!

PLUSS

alt du trenger av oppskrifter på kraft er, sauser , tilbehør, potetretter, kryddersmør og dressinger!

 

349,- fraktfritt levert fra

Ark.no

Norli.no

Haugenbok.no

 

eller 399,- pluss porto fra

Kokkejævel.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste dag i Tromsø

Reklame | Nei, men inneholder en link til nettbutikken, så jo, kanskje egentlig.

Av en eller annen merkelig grunn så våknet jeg, uthvilt og (relativt) fin, klokka halv seks. Litt vondt i ryggen, (har slutta å skrive om det, men det blir bare verre og verre.), men absolutt klar for en ny dag. Lå og hørte litt etter om jeg kunne høre byen, men Tromsø klokka halv seks en lørdags morgen er nesten like stille som hjemme i Tollevika. Ikke en eneste lyd.

 

Sto opp, slukte i meg en neve tabletter, og gikk rett i dusjen. Der ble jeg stående en stund, for vanntrykket freste ikke akkurat torven av hodet, så måtte jobbe litt for å få skylt ut einebærsåpa. Den gjør underverker for min hypersensitive hodebunn, men den tar litt lengre tid å skylle ut enn kunstige såper, og da er det greit med litt trøkk i dusjen.

 

Det er ikke vannkoker på rommet, så måtte ned i resepsjonen for å hente meg kaffe. Heldigvis gikk det fort. Enkelte av disse moderne kaffemaskinene tar det jo hel arbeidsdag for å få ut de edle dråpene. Først skal bønnene kvernes, så presses i passe trykk, før vannet skal siles forsiktig gjennom den nykvernete kaffen før den ferske og ferdige kaffen sakte, sakte lander ned i koppen. Sa var det bare det at du skulle ha to kopper og resten av dagen går med før den er ferdig…

 

På denne kaffemaskinen trykte jeg bare på en knapp og det kom kaffe ut. Enkelt og greit. God var den også. Hvorfor er det snobbene som bestemmer hvordan en kaffemaskin skal være? De drikker neppe kaffe fra en slik maskin uansett, de venter til kaffebaren er åpen. Eller de har med seg sin egen lille kaffemaskin i kofferten som de står og raller med tidlig en lørdags morgen.

 

Tilfelle ville at det er Bondens marked i Storgata Tromsø i dag, så dit skal jeg definitivt før jeg skal signere på Norli Jekta klokka fjorten. Kanskje finner jeg noe gull jeg kan selge i nettbutikken også. Det lages så utrolig mye godt rundt forbi, men jeg kan jo ikke ha alt i nettbutikken. Bare det aller beste av de aller beste.

 

Nei, skal ikke oppholde dere mer nå. Håper dere har det så bra som dere kan ha det akkurat nå. Livet er som en tørketrommel. Vi lander mykt, varmt og deilig og ligger stille en liten stund, før trommelen igjen skyter fart og vi flakser av sted, slår hodet og lemmer i disse rillene som er på innsiden. Så lander vi mykt, varmt og deilig, før det snart er på an igjen.

 

Folkens, riktig god helg!

 

Kokkejævel

 

Les mer om både opp– og nedturer på denne signeringsferden min under kategorieknaggen “Signeringsferd” på bloggen.

 

I morgen kjører jeg til Finnsnes!

 

 

 

REISERUTA:

 

Torsdag 23/9

Storslett

Sentrum bok & papir, kl. 15:00-16:00

*

Fredag 24/9

Tromsø

Ark Nerstranda kl. 14:00-15:00

*

Lørdag 25/9

Tromsø

Norli Jekta kl. 14:00-15:00

*

Søndag 26/9

Åpen for innspill

*

Mandag 27/9

Finnsnes

Ark Finnsnes kl. 16:00

*

Tirsdag 28/9

Narvik

Narvik vgs. kokkfag, kl. 09:00

Ark Amfi kl. 12:00 (Stikker bare innom og signerer bøkene de har.)

 

Harstad

Ark Amfi Kanebogen kl. 15:00

*

29/9

Sortland

Norli Sortland kl. 16:00

*

30/9

Fauske

Ark Amfi Fauske kl. Stikker bare innom og signerer det de har

*

Bodø

Ark Glasshuset kl. 14:00

 

Norli Glasshuset, (stikker innom etterpå og signerer bøkene de har. Mine altså.)

 

Ark City Nord kl. 16:00

 

Vi har satt grensen ved Bodø. Jeg skal jo tilbake igjen også. Kjører jeg i ett uten pause fra Bodø til Alta, så tar det 17 timer og 55 minutter. Noe sier meg at jeg legger inn en overnatting også på returen…

Nedtur på Nerstranda

Ja, så satt man da der, Norges mest solgte forfatter liksom, midt i et kjøpesenter i Tromsø. Forventningsfull og spent Digre stabler med bøker på bordet. 4-5 penner lå klare hvis det ble voldsomt med trøkk.

 

Smilet og humøret var i alle fall på plass. Det er det alltid når jeg skal treffe leserne mine.

 

Jo da, kom jo noen. det første kvarteret var det folksomt rundt bordet, men så dabbet det av helt plutselig.

 

Ja, så satt man der da, Norges mest solgte forfatter liksom, midt i et kjøpesenter i Tromsø. Smilte etter beste evne til folk som gikk forbi og så på denne bestselgende kokebokforfatteren som satt der som om han trodde han var noe, i Tromsø!

 

Etter 45 minutter følte jeg at jeg hadde “gjort mitt”. Det første kvarteret var det mye folk, nesten ingenting etter det. Da kjennes kaffelukta rimelig godt. Signerte 10-15 ekstra eksemplarer dør jeg dro. I fall det skulle komme noen “etternølere”.

(Det gjorde faktisk det. Siste melding fra butikksjefen var at det bare var tre signerte bøker igjen, så det går jo unna, (men likevel).

 

I morgen, lørdag, skal jeg sitte på Norli Jekta fra 14:00. Nå har jeg lært, så denne  gangen skriver jeg ikke hvor lenge jeg skal sitte. Vi du ha signatur eller kanskje en personlig hilsning i boka, ja, da kommer du klokka TO.

 

Vi smattes!

 

 

Om jeg er nervøs?

Ja, jeg er jo det. Selv om vi solgte hele 48 bøker (utsolgt) på Storslett i går, så betyr det jo slett ikke at det kommer folk i dag. Bare tanken på å sitte der midt i et kjøpesenter en travel fredag, med en diger plakat bak deg og bunke på bunke med bøker foran deg,  uten at noen kommer til bordet ditt kan vel skremme vannet av de fleste.

 

 

Det er, i følge Google maps, ni minutter å gå fra hotellet, så jeg går kvart på to. Da rekker jeg å spankulere sakte og få litt vind i det glovarme ansiktet mitt før jeg, rolig og selvsikkert, ankommer Ark Nerstranda med et stort smil midt i trynet.

 

Slapp av mann, herran kommer til å gå berre godt!

Utsikt en bloggkonge verdig!

Hadde det ikke vært for fyren med vinkelsliper, og hun som driver og kaster klass i glasskonteineren rett nedenfor, så kunne jeg stått foran vinduet i flere sekunder å bare suge til meg den magiske utsikten.  Det er lett å føle seg som en superstar med en slik utsikt.

 

Som dere ser øverst på bildet har Are Kalvø bodd på samme rom, he he.

 

Mens vi snakker om rom, jeg bor på rom 418. Ser dere hva som står på døra rett over gangen?

 

Så nært, men likevel så fjernt…

Nei, skal ikke sitte her og sutre over rommet! Sett bort fra utsikten, og det gjør jeg så ofte som jeg kan, så har jeg fått tildelt et stort og flott rom. Hotellet er helt nyoppusset, så alt er nytt. Jeg har derfor absolutt ingenting å klage på!

 

Vel, det er en sannhet med store modifikasjoner. Etter å ha debutert på en 1.plass på den offisielle bestselgerlisten forrige uke, (med det fantastiske forhåndssalget i ryggen), så ramlet jeg som en stein helt ned på en 9.plass i min andre uke på lista som ble offentliggjort i dag. Fortsatt topp 10 herregud, men håper denne signeringsturneen bringer meg litt oppover på lista igjen. Blir spennende å se hvem som karer å bli “julegaveboka”! Jeg håper og tror det blir min bok 🙂

 

***

 

Ble vekket av resepsjonen litt før sju. Lå i min dypeste skjønnhetssøvn og drømte at jeg ble torturert av en bestialsk drapsmann, (trolig mye spenninger i kroppen i forbindelse med dagens signering på Ark Nerstranda kl. 14:00), da hotelltelefonen ringte og ringte og ringte. I drømmen var det lyden av sirkelsagen som han, den bestialske drapsmannen,  brukte for sage av meg en og en tå. Etter at han hadde sagd av meg halve foten fikk jeg sparket meg vekk og kastet meg etter telefonen og skrek desperat etter hjelp.

 

Der var det lite hjelp å finne! “Er det du som eier Kia bla, bla, bla?” Ja, svarte jeg, fikk jo parkeringslapp av dere i går. “Den er feilparkert og naboen har truet med borttauing på eiers regning hvis den ikke blir fjernet umiddelbart.” Herregud, sa jeg, jeg parkerte jo på den enste ledige plassen i går kveld, men jeg kommer!”

 

Fikk flytta bilen før krakilsk nabo, (mulig bestialsk drapsmann?), fikk den borttauet. Sa gikk jeg i dusjen før jeg gikk og spiste (alt for mye) frokost. Hadde våknet likevel.

 

Dagens planer? Vel, skal bort på Nerstranda senter med et digert bilde av boka. Etterpå tror jeg faktisk at jeg kjører til New Yorker på Jekta og ser om jeg kan finne meg et bukser. Det er ikke enkelt å finne seg klær nå man har blitt så stor som meg, men New Yorker har fine klær også i store størrelser. Kjedelig å handle uten Konemor, men skal ha henne på øret.

 

14:00 er det som sagt boksignering på Ark Nerstranda. Etter det vet jeg ikke, men jeg har lyst til å virkelig sette meg ned å starte med den nyboka, den søte og gode. Vi får se.

 

Ønsker dere alle en fantastisk helg i alle fall!

 

Kokkejævel

 

 

 

 

Ankommet Tromsø, anglenes by!

Det har vært en lang, men fantastisk, dags ferd mot Tromsø, Nords ubestridte hovedstad! (Sorry, Harstad…)

 

Turen er rundt 50 mil, men jeg har vært så full av energi og spenning, at milene egentlig bare har rullet av seg selv. Har naturligvis ikke vært så mye på telefonen, men jeg har god tid i morgen før signeringen på ARK Nerstanda kl. 15:00-16:00, så skal bruke tiden før til å svare dere rett og slett 🙂

 

Første stoppested på denne signeringsferden var på Sentrum bok og papir på Storslett, nesten ca mellom Alta og Tromsø. Var veldig usikker på om det ville komme særlig  med folk, men vi solgte flere titalls bøker (sorry, men alt er så jævla hemmelig i bokbransjen, så får ikke lov til å si eksakt antall…).

 

I alle fall den første halvtimen. Etter det, ingenting. Jeg signerte derfor de åtte bøkene som var igjen (håper i alle fall DET er lov å si) og dro min vei fem på fire.

 

Det skulle jeg ikke gjort. Da jeg ankom Tromsø, og leste kommentarfeltet på bloggen, så jeg denne tilbakemeldingen:

 

“Var innom bokhandelen på Storslett for å kjøpe to bøker i julegave med personlig hilsen til mine to eldste som er flyttet hjemmefra. Du skrev 15.00-16.00. Jeg var der 15.55. Damen som jobbet der sa du dro før tiden siden det ikke var noen der på en halv time. Hun beklaget veldig på dine vegne. Respektløst å dra før tiden og dårlig reklame for kokkejævel.”

 

Kjære skuffet bokkjøper:

Vet du, den tar jeg faktisk til meg, legger meg langflat og beklager. Jeg dro omtrent da du kom, nesten rart vi ikke møttes i døren, 15:55. Så utrolig uflaks og kjedelig  Heldigvis kan du få personlig hilsen hvis du bestiller boka på Kokkejævel.no. Som plaster på såret skal du få et gratis eksemplar av min forrige bok. Håper det hjelper litt i alle fall 🙂 (Det kan til og med at jeg legger med en god pose kaffe i forsendingen)

 

***

Kveldsmaten var helt grei. Du vet av det slaget som er laget for at absolutt ingen skal finne noe å klage på, (noe,  som er helt motsatt av min matfilosofi)men som du heller ikke kommer til å husket tre minutter etter at du har spist. Skjønner ikke vitsen med slik mat egentlig, men det gikk da ned, i to runder endatil, så tjukkasen har i alle fall ingenting å klage på.

 

Blir spennende å se i morgen hvor mange som dukker opp på Ark Nerstranda kl. 15:00. Egentlig er jo dette selvpining, å møte opp i bokhandel etter bokhandel uten å vite i det hele tatt om det kommer folk eller ikke. I alle fall når de reklamerer med at jeg skal møte kl. 14 og jeg har reklamert med kl. 15. Jeg er kanskje høy på meg selv, men innser likevel at det neppe er veldig mange som gidder å vente på sjølvaste en hel time til ende.

 

Jeg kommer med KORREKT tid i morgen tidlig!!!

 

***

 

Nei, nå er jeg egentlig ganske trøtt og skal legge meg ned på senga og ringe Konemor. Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke liker å reise noe sted uten henne. Jeg har ikke behov for å komme meg bort for å “puste”. Jeg vil være sammen med henne. Over alt.

 

For tiden er det ikke slik livet er. Jeg er alene og får gjøre det beste ut av det. Har familie i Tromsø jeg skal besøke i alle fall, men ellers blir tiden brukt til å virkelig begynne skrivingen av bok nummer 3. (Den kommer ut til neste år og kommer til å bli veldig søt og god…)

 

Folkens, takk for at dere følger meg på denne lille turnéen!

Det betyr mye for meg <3

 

Kokkejævel

 

 

 

 

 

 

 

 

Signeringsferden er i gang!

Reklame | Kokeboka di, "Hva skal vi ha til middag?"

Da var dagen endelig kommet og jeg er klar for 2 294 km på veien. I 10 dager til ende skal jeg altså kjøre fra by til by til by for å sette meg ned på ulike bokhandlere for å signere høstens store kokebokoverraskelse, nemlig min egen “Hva skal vi ha til middag?”.

 

Klart jeg kjenner på en viss nervøsitet om det i det hele tatt vil dukke opp noen som helst, men boka har så langt solgt så godt at jeg likevel legger ut på veien med en viss grad av selvtillit. 2 uker til ende som Ark sin mest solgte bok og 1 uke som Norges totalt mest solgte bok, (og tre Vixen-nominasjoner!)  gjør noe med selv (altfor) tett mann, 44.

 

Torsdag 23/9

Storslett

Sentrum bok & papir, kl. 15:00-16:00

*

Fredag 24/9

Tromsø

Ark Nerstranda kl. 14:00-15:00

*

Lørdag 25/9

Tromsø

Norli Jekta kl. 14:00-15:00

*

Søndag 26/9

Åpen for innspill

*

Mandag 27/9

Finnsnes

Ark Finnsnes kl. 16:00-17:00

*

Tirsdag 28/9

Narvik

Narvik vgs. kokkfag, kl. 09:00

Ark Amfi kl. 12:00 (Stikker bare innom og signerer bøkene de har.)

 

Harstad

Ark Amfi Kanebogen kl. 15:00-16:00

*

29/9

Sortland

Norli Sortland kl. 16:00

*

30/9

Fauske

Ark Amfi Fauske kl. Stikker bare innom og signerer det de har

*

Bodø

Ark Glasshuset kl. 14:00-15:00

 

Norli Glasshuset, (stikker innom etterpå og signerer bøkene de har. Mine altså.)

 

Ark City Nord kl. 16:00-17:00

 

Vi har satt grensen ved Bodø. Jeg skal jo tilbake igjen også. Kjører jeg i ett uten pause fra Bodø til Alta, så tar det 17 timer og 55 minutter. Noe sier meg at jeg legger inn en overnatting også på returen…

 

Jeg håper så mange som mulig av dere dukker opp, om så bare for en prat eller for en personlig hilsning i en bok dere allerede har kjøpt. Dette blir gøy!

Jeg kommer, kommer du?

 

 

 

 

 

 

 

Dere har nominert meg til TRE Vixen-priser !!!

Det er nesten ikke til å tro, men tett mann, 44, fra Nord, har, (tusen takket være dere vakre mennesker som har stemt meg opp og fram), havnet i semifinalen, og kan, (igjen med deres hjelp), bli finalist i Vixen awards 2021 i, hold dere fast, hele TRE kategorier!

 

Årets gullpenn

Årets business 

Folkets favoritt

 

Jeg skal ikke filosofere på hvorfor dere stemte meg fram i nettopp disse tre kategoriene, men jeg vil i alle fall takk dere fra dypet av det nord-norske hjertet mitt, for dette var virkelig stas! Og faktisk veldig uventet. Hadde ingen forventinger i år. Klart jeg hadde håpet på en nominasjon eller to, men hele tre hadde jeg ikke sett for meg. Ikke i det hele tatt faktisk.

 

Her ser dere Konemor, ChristineEmilie, og meg på scenen på Gamle logen i 2020 da jeg vant prisen “Årets nykommer”. Uten henne er jeg ingenting. Absolutt ingenting.

 

Hvordan i all verden skal vi så få meg gjennom det trange nåløyet og helt  til finalen? Vel, to av prisene, “Årets gullpenn” og “Årets business” er det juryen som kårer, men “Folket favoritt” er det DERE som avgjør HER

Litt usikker om dere kan stemme bare en eller flere ganger, men det finner dere fort ut.

 

Jævla TYNN jeg var!!!

 

På forhånd, tusen, tusen takk, ikke bare for at du stemmer på meg, men for at du leser meg. At du bryr deg. Om oss.

 

Vil du ha meg i finalen må du stemme på meg HER 

 

Kokkejævel

EDIT
Man kan stemme så mane ganger man bare orker helt fram til 30. september kl. 12:00 😀

Snart får jeg møte sønnen min igjen!

Reklame | Meg selv

I morgen legger jeg ut på noe som må være det sykeste jeg har gjort i hele mitt liv, nemlig sette meg i bilden for å gjennomføre en ukelang signeringsturné der jeg skal signere den nye kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?”, i ikke mindre enn 9 bokhandlere fordelt på sju dager. Jeg skal også på besøk til en kokkeskole i Narvik for å spre det glade budskap.

 

Boka selger fortsatt som varmt hvetebrød og jeg får bare så sinnsykt mange positive tilbakemelding på hvor gode, enkle og kjappe oppskriftene er. Det er så utrolig artig å høre, for jeg har jo i grunn brukt 25 år på å bygge erfaring nok til å skrive denne boka, så glad for at folk er så fornøyd med alt arbeidet som ligger bak.

 

Nok bok, et sted på veien skal jeg også være hos min “bortkomne” sønn noen dager. Avstand og livet til oss begge gjør at vi bare møtes 2-3 ganger i året, så det blir skikkelig stas å se ham igjen. Vi planlegger fisketur, så tar vi det derfra.

 

Noe jeg imidlertid ikke gleder meg til er å reise så lenge fra Lillebror. Er jo helt forferdelig de dagene jeg jobber sent og han har lagt seg når jeg kommer hjem, så hvordan skal det da bli med en hel uke borte? Jeg var jo også ganske lenge borte da jeg var i Oslo og på Stord for bare et par uker siden, så jeg får håpe at han ikke ser på meg som en svikefull type man ikke kan stole på. En som bare blir borte.

 

Tenk så privilegert vi er i Norge at vi kan sitte og bekymre oss over slikt. I de aller fleste andre land i verden er bekymringen å skaffe nok mat på bordet, ikke at faren reiser bort på jobb en uke inn i mellom. I alt for mange land er heller ikke bekymringen at faren reiser bort, men om han i det hele tatt noen sinne kommer tilbake, fordi faren for å bli drept i krig og terror er alltid til stede. Vi har det så godt i Norge. Heldigvis!

 

Fikk du med deg alle de nye krydderiene i krydderserien min i går. Hvis ikke kan du se nærmere på og lese om hver enkelt sort HER. Gjør oppmerksom på at introduksjonstilbudet på 25% gjelder KUN til midnatt i dag, onsdag. Fordi jeg jo reiser i morgen og ikke vil elte masse pakkearbeid på Konemor. Hun har nok. Går jo tross alt på skole i tillegg til å være mor til oss to, Lillebror og meg. (Ha ha, nei da, så ille er jeg ikke)

 

Der ble klokka sju gitt. Hører Lillebror er våken. Skal gå og hente ham og gi han frokost, så kan Konemor hvile seg litt til hvis hun vil. (Jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på henne. Happy wife, happy life osv.)

 

Folkens, ha en strålende dag!

 

PS! Jeg legger ut reiseruta med nøyaktig tid og sted i morgen tidlig. Jeg gleder meg enormt til å møte dere!