Snusfri med hypnose?

De siste dagene har jeg gjennomført tre seanser med hypnoseterapi i et forsøk på å slutte å snuse. Jeg gikk inn i prosjektet med helt åpent sinn og uten fordommer, men uten noe voldsom indre motivasjon. Hadde aldri pakket vekk snusboksen på egen hånd hadde det ikke vært for denne hypnosen jeg hadde meldt meg i nysgjerrighet. Håpet jo at det ville fungere, men levde godt hvis det ikke gjorde det også.

 

Jeg snuser absurd mye. I hele min våkne tid har jeg en snus under leppa. Også ofte når jeg spiser. Av og til glemmer jeg at snusen er der og putter inn enda en av gammel vane. Håpløst egentlig og kalles vel egentlig for tvangstanker. Dette ville jeg kvitte meg med via hypnose. En enkel kvikkfiks der jeg etter endt seanse skulle vandre ut i verden snusfri og lykkelig med sommerfuglene flaksende over meg og lettkledte jomfruer av tropisk opprinnelse i florlette sommerkjoler som danset rundt meg og pjusket meg varsomt i nakken. Noe sånt.

 

Tilbake til hypnosen. Møtte opp med ganske sterk sorg i dag. En framtid uten min kjære Nick & Johnny Red Hot var nesten ikke til å bære. Vet ikke om det ikke er mulig å forstå for en som ikke er rusavhengig, men et nikotinfritt liv føles helt fullstendig meningsløst og jeg fortalte terapeuten om min nikotinsorg og at jeg ikke så for meg at dette ville fungere. Hadde på det tidspunktet innsett at dette neppe var noe kvikkfiks, men noe man også måtte jobbe med selv. Var jeg klar for det?

 

Jeg tok min siste snus ut av leppa klokka 10:35. Akkurat nå er klokka 16:49 og jeg har ennå ikke tatt en snus. Så lenge har jeg ALDRI vært uten snus, ikke en gang om natta. Betyr det at jeg er snusfri? Flakset det  sommerfugler og danset det jomfruer rundt meg? Hva er det forresten med sommerfugler og jomfruer som gjør at de skal symbolisere salighet? Det siste jeg vil ha en jomfru! Herregud, tenk deg Kjærest og denne jomfruen i samme rom. Da hadde jeg i alle fall ikke klart å slutte med snus! Trolig hadde jeg havnet på heroin.

 

Nei, jeg gikk ikke hjem uten nikotinsug. Det virket ikke slik jeg hadde håpet. Det var ikke som å skru på eller av en bryter. Ja, jeg har ikke tilført kroppen nikotin siden før lunsj, men den skriker etter det. Kommer ikke til å snuse i dag, men kjøpte meg nikotinfri snus etter noen timer. Den har jeg drysset masse chilipulver i. Jeg vet ikke om det er lurt, men det er bedre enn Nick & Johnny. På samme måte som snus er bedre enn sigaretter.

 

Tror egentlig ikke jeg kan svare skikkelig om dette virket før i morgen. Hvis jeg overlever så lenge. Håper det.

 

Les også:

Hypnotisert, dag 1

Hypnotisert, dag 2

 

 

 

 

Frigjøringsdagen!

Klakka er halv seks på morgenen. I løpet av dagen skal jeg være snusfri. Føles både rart, uvirkelig og tomt, men ikke like trist som i går. Hvis det ikke skjer et eller annet i hodet mitt under den siste hypnosen senere i dag kommer jeg ikke til å klare det. Orker rett og slett ikke slutte på ren viljestyrke. Det er jo derfor jeg prøver hypnose. Er stor tilhenger av kvikkfiks, eller gorre lat som det også kalles.

 

Jeg har snus under leppa nå, men den er, etter ordre fra terapeuten, av feil type og på feil sted satt inn med feil hånd. Normalt snuser jeg fire-fem før jeg kjører på jobb. Må liksom fylle opp nikotinlagrene etter natten. Nå har jeg fortsatt den første inne, og kommer ikke til å bytte før jeg drar, så noe har i alle fall skjedd i hodet.

 

Nei, dette blir spennende! I kveld får vi svaret om hypnose faktisk virker på meg. Jeg gleder meg til i kveld. Håper jeg.

 

Ha en nikotinfri dag!

 

Les også:

Hypnotisert, dag 1:3

Hypnotisert, dag 2:3

 

 

Hypnotisert, dag 2:3

Ja, jeg møtte opp jeg. Ikke riktig like full av pågangsmot som i går, men helt klart fortsatt motivert. Følte meg litt trist kanskje. Nedfor. Gruet meg til resten av livet uten snus. Vi snakket litt om det før seansen startet og i selve seansen også. Jeg er en slave og Herren min heter Gift. Han vil meg ingenting godt, men han har lurt meg til å tro det så lenge at jeg ikke klarer å se for meg et liv uten ham. Vil jeg klare meg helt alene? Er usikker.

 

Seansen startet, først sittende, siden liggende. Skal ikke gå inn på teknikkene hun brukte før i morgen, men et eller annet skjedde. Jeg var bevisst hele tiden, men havnet i et tilstand av fullstendig indre ro. Om det ikke får meg til å bli snusfri så var det i alle fall veldig deilig. Duppa faktisk av helt på slutten. Vet ikke om det var hensikten, men tror det er veldig vanlig. Får håpe jeg ikke fjerta i søvne. Det er ganske flaut. Hater å sovne på fly. Nu vel.

 

I “hjemmelekse” til i morgen og siste del av hypnosen fikk jeg å kjøpe meg den styggeste snusen jeg kunne tenke meg. Kjøpte noe lakris- mynteræl. Den kunne jeg snuse så mye jeg ville av, men ikke på sin faste plass i munnen. Måtte også bruke motsatt hånd enn hva jeg pleier å bruke. Dette for å bryte uvanen. Har kanskje snust 60% mindre enn normalt i dag så er på riktig vei i alle fall.

 

I morgen er min “Frigjøringsdag”. Da skal jeg være 100% snusfri. Kjenner jeg gruer meg, men håpet med denne hypnosen er jo at den skal gjøre meg fri på en helt annen måte enn hvis jeg hadde sluttet av ren viljestyrke. Da blir man jo som kjent sur, tverr og irritabel. I mitt tilfelle en slags normaltilstand, så neppe mange som hadde merket forskjellen. 😉

Ja, det var dag to. Føler meg fortsatt ikke hypnotisert, men heller i en prosess. Har enormt store forhåpninger til i morgen, så det er i alle fall ikke et skeptisk sinn som står i veien hvis ikke dette lykkes.

 

En håpefull aften ønskes!

 

Les også:

Hypnotisert, Dag 1:3

 

Hypnotisert, dag 1:3

Ja, da var del en av tre gjennomført og på torsdag skal jeg etter planen være helt snusfri. Var ikke hypnose i dag, men en slags bakgrunnsprat der hun fikk en bedre forståelse for hvilken type menneske jeg var og hva hun kunne forvente seg under seansen i morgen. Arme kvinne! Stille spørsmål til meg om meg er jo som å fyre av en mitraljøse. Når emnet er min hovedinteresse så prater jeg på inn og utpust. Heldigvis for henne snuser seg så mye at jeg fort blir andpusten, så hun rakk faktisk å ta litt notater underveis der hun satt i skuddlinjen med bakoversveis.

 

I morgen starter selve hypnosen og jeg må si jeg gleder meg skikkelig. Har aldri blitt hypnotisert før så uansett hvordan det går blir det artig å oppleve det. Dette er ikke en spirituell greie, så lite røkelse og runebommer; heldigvis. Da tror jeg at jeg hadde snudd i døra. Nei, hadde nok ikke det, men hadde vært meget skeptisk.

 

Torsdag, del tre, er min frigjøringsdag. Da skal jeg heise flagget og feire at jeg er snusfri etter å ha røkt siden jeg var fjorten år gammel. Dagen feires forhåpentligvis ikke med en sigarett.

 

Ja, det var det hele i dag. Skriver i morgen om hvordan selve hypnosen gikk. Stay tuned! Nå må jeg meditere og finne min indre bevissthet.

 

Ha en åndelig dag!

 

 

Hit, men ikke lenger

 

Klokka er kvart på åtte. Hele huset ligger fortsatt og sover. Bare Theo og meg som er våken. Er på min andre kopp med kaffe. Fortsatt trøtt. Vet ikke hvorfor jeg er så trøtt for tiden. Jeg gjør jo ikke spesielt mye, så kan ikke skryte på meg å være utslitt. Kanskje jeg rett og slett gjør for lite? Jeg som har vært vant med fullt trøkk fra morgen til kveld i årevis og plutselig kom Viruset og stoppet hele verden opp og jeg fikk tid til å puste. Eller kanskje jeg er sympatigravid? Kan i alle fall se slik ut. Heldigvis ikke plaget med morgenkvalme ennå.

 

I går var vi på Spåkenes. Et strategisk festningsanlegg fra krigens dager der tyrkerne hadde digre kanonstillinger og full kontroll over innseilingen fra nord. Det ble aldri avfyrt et eneste skudd før anlegget ble bombet av de allierte . Fascinerende å vandre rundt i alle bunkersene, som for øvrig ble bygd av krigsfanger. Hadde aldri orket å være krigsfange. Skikkelig irriterende å bygge bunkerser fra morgen til kveld. Sikkert givende å skape noe, bevares, men tenk deg å jobbe på et prosjekt i årevis som du vet kommer til å bli bombet hvis du skal slippe fri. Rimelig meningsløst. Dårlig med mat var det sikkert også, og hardt arbeid på tom mage er en dårlig kombinasjon. Masse irritasjon og gnissninger mellom fangene og en gjeng med teite tyrkere som sprang rundt og trodde de var noe bare fordi de hadde uniformer.

 

Man vet aldri hva man finner inne i slike bunkerser. Kom over denne skapningen innerst inne i en av dem. Ikke spesielt hyggelig gjort. Hun vet hvor skvetten og tander jeg er for overraskelser. Skikkelig lumpent.

 

Ellers får jeg ikke lov til å poste så mange bilder for tiden. Datter har gitt meg fotoforbud og da må jeg bare respektere det en stund. Det er sikkert ikke like artig bestandig at faren på død og liv skal blogge om alt mellom himmel og jord. Jeg syns jo alle bildene av henne er fine, men hun er ikke enig. Det må jeg bare respektere.

 

Etter frokost setter vi kursen tilbake til Alta. Vi har hatt en veldig fin pinsehelg og jeg er veldig glad for at vi satte oss i bilen og kjørte hit. Har ikke vært her på mange år, selv om det bare er et par-tre timer å kjøre. Viruset har gitt meg mye bedre tid og det som skjedde i fjor sommer har fått meg til å innse at verden er veldig mye mer enn bare jobb. Av og til kan verden vente og verden bryr seg egentlig ikke om at du blir borte en stund. Det er ikke sikkert at den merker det en gang, og det er faktisk helt greit.

 

Hvorfor Theo har snusleppe? Vet ikke, kanskje han rett og slett bare liker å putte inn et par saftige puter i godt selskap. Hvem er vi til å dømme? Det er et fritt land.

 

Nyt den siste pinsedagen og til deg, høyrepolitikeren som foreslo å fjerne 2. pinsedag, glem det! Jeg er ikke voldsomt religiøs, men jeg tror på 2. pinsedag. Det er den siste fridagen som bare dukker opp før jul. Ikke flytt den til 18. mai, selv om det også hadde vært deilig. Hvorfor ikke begge deler? Vi har jo brukt så mye penger under Viruset at en fridag fra eller til kan da umulig spille noen stor rolle. Hvis man først skal flytte fridager kan man plassere de som er litt mer strategisk. Kristi himmelfart for eksempel. Tipper at Jesus ikke blir veldig sur hvis den flyttes til en fredag. Var bare en tanke, ikke kapp av meg hodet.

 

En vakker pinsedag ønskes!

 

 

 

 

Å våkne opp til fuglekvitter

Det høres jo både idyllisk ut og koselig ut, men la oss være helt ærlige, det er ingenting annet en skikkelig irriterende klokka fem om morgenen 1. pinsedag. Mitt skarpe ornitologblikk fikk kjapt utpekt en morgenfrekk fluesnapper som den verste synderen. Prøvde meg på støvel i hodet på fluesnapper-trikset og det fungerte veldig godt. Fikk lagt meg igjen og sov helt til halv ti. Ikke en lyd på utsiden. Ryktet om at Kokkejævel er i bygda spredte seg nok fort i fuglemiljøet.

 

Min nye bestevenn, Teho, lå og ventet på meg da jeg sto opp. Fantastisk snill og rolig hund med kun EN interesse i livet, nemlig å bli klødd bak øret. Gjerne i timevis. Utrolig at dette er samme hunderase som faktisk spiste middag av leggen min da jeg var liten. Har faktisk ikke vært i nærheten av en golden retriever siden den gang. Tror faktisk dette besøket bidrar til at min hundefrykt blir mindre.

 

Fantastisk vær! Vi skal spise frokost nå, bordet fylles opp rundt meg her jeg sitter, og etterpå skal vi ut på tur. Skal endelig besøke det hamle, idylliske handelstedet Havnnes. Det har faktisk vært en boplass i 6000 år og jeg gleder meg skikkelig. Er bare en liten fergetur unna, men har faktisk aldri vært der før selv om broderen har bodd her i over 20 år. Da er det kanskje på tide. Vi får se hva vi gjør. 17 grader allerede. Blir en varm dag!

 

Nei, nå får jeg strenge blikk om at jeg må legge bort pcen og delta i frokosten. Ikke særlig tung å be jeg, lukter egg og bacon, og da må nesten blogg bare være blogg.

 

Ha en strålende 1. pinsedag dere også!

 

 

På pinsetur!

Klokka 12:00 satte vi oss i bilen og var klar som hellige ånder for en langhelg hos min bror og hans familie i Rotsund. Måtte bare fylle diesel først. Og stikke innom apoteket for å kjøpe kvalmestillende. Og butikken for å kjøpe vann og potetskruer. Og hjem igjen for å sjekke om ovnen var skrudd av. (Det var den). SÅ var vi klare!

 

Ca 2,5-3 timer på veien. Koselig tur, og det er ikke noe jeg skriver for å framstå perfekt og vellykket på sosiale medier. Datter satt i baksetet med øreplugger og hørte på musikk. Kjærest strikket. Jeg kjørte og hørte på P2. Hvorfor er det forresten slik NRK, at dere tror at bare fordi man er interessert i nyheter og litt dypere stoff at man samtidig er kjempefan av jazz, klassisk, og folkemusik? Jeg har ikke empirisk forskning som understøtter min antagelse, men jeg vil tro at vi stort sett liker helt vanlig musikk. Sånn, da var det sagt. Har irritert meg i mange år!

 

 

Møtte noen bitte små lam på veien. Datter var livredd og trodde de kunne angripe henne. Jeg har åpenbart feilet et eller annet sted i oppdragelsen. Jeg jagde henne ut for å ta bilder og og oppleve disse villdyrene på nært hold. Hun ble jaget tilbake av flekkende, sylskarpe tenner. Kom seg heldigvis tilbake i bilen med skinnet i behold. Preget naturligvis, men levende.

 

Endelig framme! Litt kaldt, men koselig.

 

En rykende varm solbærfocaccia ventet på oss da vi kom. Frisk, passe søt og god. Gjorde godt i en mager, hengslete kropp.

 

Herregud, en hund!

 

Litt spesielt å kunne kjøre scooter i hagen 30. mai. Heldigvis hadde de en blå strikkahjelm liggende i garasjen…

 

Nå får jeg beskjed fra alle hold at jeg må legge vekk pcen. Ungene lager mat og bordet fylles med den ene retten etter den andre, så da er det bare en ting som er riktig å gjøre i slike situasjoner, nemlig å spise.

 

Kos dere, for det gjør nemlig jeg!

 

Sent i går kveld ringte telefonen

Jeg hadde lagt meg. Klokka var vel kvart på elleve. Hadde sovet på sofaen siden seks. Var så trøtt. Christine vekte meg flere ganger, men jeg klarte ikke å sette meg opp. Til slutt ga hun opp og la et pledd over meg. Hun er snill, men da sto jeg i alle fall ikke opp. Ikke før rundt ti. Våknet litt og fikk med en voldsom kraftanstrengelse tvunget meg opp i sittende stilling og ranglet meg ned på badet, pusset tennene og la meg som et lite barn i senga. Kjente at søvnen igjen innhentet meg og det bare sto om sekunder før bevisstløs tilstand var gjenopprettet. Deilig. Så ringte telefonen.

 

“Hei pappa, kan jeg sove hos deg i natt?” hørte jeg noen si da jeg til slutt fikk samlet krefter nok til å bøye meg ned å ta telefonen som lå på gulvet og ikke ville gi seg. Det var den hjemkomne sønn som ringte. Hadde det skjedd noe? Han har faktisk aldri overnattet hos meg før siden jeg flyttet til Tollevika. Neida, alt sto bra til; han ville bare tilbringe den siste natta hos faren sin før han reiste dagen etter.

 

Så koselig da! sa jeg. Kom bare nedover. Han var hos mora, og det er bare 10 minutter unna. Jeg sto opp. Glad jeg hadde sovet hele kvelden og vi satt oppe en times før vi gikk å la oss alle tre. Veldig, veldig hyggelig og jeg er glad han ringte. En time er ikke så mye, men det er veldig mye mer enn ingenting. I dag reiser han igjen og det er måneder til neste gang vi møtes, så det gjelder å sette pris på den tiden man faktisk får tildelt. God tur, Sønn! Pappa er stolt av deg og veldig glad i deg.

 

I kveld kommer Isabella. Vi planlegger å kjøre og besøke min bror og hans familie i Rotsund i morgen etter jobb. Det er bare 2,5 timer unna, men har faktisk ikke tatt turen siden Christine og jeg ble sammen. Da er det sannelig på tide! De har stort hus, men vi planlegger å legge oss inn på en campingplass i nærheten. Jeg liker campinghytter. Vet ikke hvorfor, men det er trivelig. Eier jo ikke hytte selv, så jeg kan leie veldig mange campinghytter til prisen av hva jeg måtte betalt hvis jeg hadde eid en selv. Dessuten slipper jeg vedlikehold. Det er jeg veldig glad for, for er ikke spesielt fan av vedlikehold.

 

Håper dere alle får en fabelartig pinse! For to tusen år siden sendte Vår Herre den hellige ånd ned til menneskene i pinsen. I fjor skjenket han meg en sønn siste pinsedag og i år sendte han en annen sønn på besøk i forkant av pinsen. Herrens veier er i sannhet uransakelige. Heldigvis.

 

God pinse!

 

 

 

 

Den hjemkomne Sønn

Min yngste sønn på jorden er i Alta noen dager og da blir det selfølgelig bergfiske med far. Ingen nåde her i gården. Vi fikk en helt fantastisk fin kveld nede på bergene. En kveld jeg kommer til å leve lenge på. Ikke voldsomt med fisk, men nok til at katta kan legge litt på seg ut over uka.

 

Ikke HVER dag man får fjordtorsk på 75 kg med fiskestang i Tollevika. Artig uansett. Når det rykker til og spreller spiller det liksom ingen rolle hvor stor fisken er.

 

Ikke samme fiskelykken på meg. Går helt greit. Liker egentlig ikke å få fisk. Mye artigere å stå time etter time uten et eneste napp. Folk er forskjellig.

 

Bror og søster. Hjerte.

 

Kjærest. Min Kjærest. Ble ikke noe på henne heller, men mulig det ordner seg litt senere i aften.

 

Hun leser visst tankene mine, slukker bålet og bestemmer at moroa er over. Vi skal hjem!

 

Ok ja, hun hadde visst andre planer. Her skal det produseres sitteunderlag av alle ting. Er jo tross alt bare sju måneder igjen til jul. Får se litt på tv jeg da. 😉

 

Neida, prøvde bare å være litt artig. Jeg har hatt en fantastisk kveld. Virkelig.

 

 

 

 

 

 

For sent ute eller bare jævlig godt forberedt!

Jeg slutter aldri å undre meg. Ikke nødvendigvis fordi jeg har varig svekkede sjelsevner, men fordi det alltid er et nytt prosjekt på gang. Som regel et overraskende et. Jeg forstår vattnisser til jul og luer, våtter og lester i gave, men å hekle 17. mai-duker i slutten av mai? Den så jeg ikke komme! Fin duk da. Passer fint på bordet OM ET ÅR! 

Les mer på Kjærest sin Instagram hvis du er like klin kokos 😉

 

Mens hun satt i sola i singlett eller hva det heter og heklet 17.mai-duker gjorde jeg det eneste riktige og presset meg inn i ullgenseren og tok med meg mine 116,4 kg og jogget i raskt tempo opp på Komsatoppen. Med raskt mener jeg hvis jeg hadde vært en kjempeskilpadde. Sannheten er vel heller at jeg slæbde mine ben efter mig, men jeg kom meg opp til slutt. Tok den lengste løypa og brukte 45 minutter opp. Deilig på en slags suicedal måte. Ned kom jeg meg også, men det er lettere. Ruller bare.

 

Og mens jeg har oppmerksomheten din: Hold den jævla hunden din i bånd! Det er båndtvang hele året i tettbygde strøk og ja, Altas mest populære toppturmål regnes som tettbygd strøk. Hvis du på død og liv bare  slippe bikkja løs så gjør man det rett og slett ikke der det ferdes folk. Det verste jeg vet er når det plutselig står en hund foran meg i løypa og eieren er 200 meter bak. Hva er egentlig greia? Ødelegger hele turopplevelsen for folk!

 

Og forresten, tusen hjertelig takk for alle hyggelige tilbakemeldinger i går etter det innlegget mitt! Setter enormt stor pris på det og gir meg motivasjon til å fortsette med mitt underlige prosjekt.

 

Vi smattes!