I løpet av natten har det skjedd mirakler!

Det har vært et sinnsykt kjør gjennom hele natten. Det har vært de dyktigeste jordmødrene du kan tenke deg, men det har også vært folk som har tatt i mot som ikke har fortjent å jobbe med dette i det hele tatt. Det har vært smerter hinsides forståelse, men også gode legemidler som har dempet på de verste smertene; noen til og med tatt bort nesten alle sammen. Det har vært glede og sorg, lammende redsel og et forløsende skrik som man aldri trodde skulle komme.

 

I løpet av natten har det skjedd mirakler! 271.881 fødsler har, i føle Wikipedia, funnet sted kloden over. Det eneste mirakelet som har skjedd her hos oss er at Kjærest (endelig tok til vett i går og) gikk til legen og klagde sin nød over den nesten umenneskelige halsbrannen og spyingen hun har hatt hver natt i flere uker. Hun har vært livredd for å ta noe som har kunnet skade ungen, men i går gikk det ikke lenger. Hun fikk resept på noe som heter Somac og det hjalp! Hun har faktisk, for første gang på flere uker, sover omtrent hele natten.  Herregud så deilig!

 

Hun ligger faktisk og sover nå mens jeg tar meg en kaffe på jobb. Telefonen er konstant i lomma. Plutselig ringer hun. Jeg er faen meg klar!

 

 

 

 

Søk hjelp, sa dem!

I løpet av det siste året har ofte anonyme drager skrevet i kommentarfeltet mitt, når jeg har skrevet om tunge og vanskelige ting, at jeg var “psyk” og burde “søke hjelp”. De har forsøkt å latterliggjøre denne voksne mannen som så åpent har fortalt hvordan “livet går videre” når sorgen, og med den sympatien, har stilet og man står alene igjen med et liv som skal fylles med mening, innhold og kanskje til og med en slags framtid.

 

Sannheten er at jeg har søkt hjelp hele denne tiden dere så hånlig har hakket på meg og gitt meg kallenavn. Jeg har stått på venteliste i over et år. Jeg er, (dessverre) ikke suicidal, så slike så meg blir åpenbart, (heldigvis), ikke prioritert. Skal ikke sutre over det, men i går hadde jeg i alle fall første time. Det ble en lang time, men en god en. Jeg har faktisk ikke vært i så godt humør på mange, mange år som jeg var da jeg kom hjem etter den timen.

 

Selv om det er godt for meg å “snakke” med dere, så er det ikke alt jeg kan fortelle dere. Veldig mange av mine tyngste opplevelser og tanker må jeg holde for meg selv, både av hensyn til min egen selvrespekt, men også fordi opplevelsene ikke er mine alene. Det er ikke alt som burde deles, men det kan fortelles til en terapeut. Tror jeg snakket på inn- og utpust i halvannen time i går. Leppa går når jeg kan snakke om mitt favoritt-tema, nemlig meg selv 😉

 

Selv om jeg oppriktig mener at man “ikke kan sitte femti år gammel og skylde på en ødelagt barndom“, så kan det likevel være greit å få kartlagt hva du egentlig sliter med. Det er nemlig ikke alltid like lett å få øye på gjennom symptomer og lidelser som kanskje er mer “høyrøstede” og som tilsynelatende tar større plass.

 

I boden min er jeg veldig glad i knagger jeg kan henge ulikt utstyr fra meg slik at jeg fort kan finne det fram igjen når jeg trenger det. Akkurat nå er hodet mitt en bod med alt for lite knagger. Utstyret blir bare slengt inn på gulvet etter bruk og jeg må hele tiden lete etter det når jeg trenger det.

Jeg har kjøpt inn knaggene, men trenger litt hjelp til å få hengt alle opp på riktig plass. Det er ikke noe veldig stor jobb, men det er en viktig jobb. Jeg blir syk av rot, både i boden og i hodet.

 

Slik er det og jeg skriver denne teksten med hevet hode. Dette er en blogg om det virkelige livet, livet som leves mellom måltidene. I løpet av det siste året har jeg vært Norges desidert mest leste blogg. Jeg tror ikke det handler om utlevering, og i alle fall ikke om dyneløfting, men om at vi alle sitter bak hver vår fasade og sliter med vårt. Jeg tror det kan være sunt å åpne vinduet i fasaden og lufte litt. Jeg har åpnet døren. Det var riktig for meg.

 

Ønsker alle en psykt bra dag!

 

 

 

 

 

 

 

 

Herregud folkens, tusen hjertelig takk!

Reklame | kokkejævel.no

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si annet enn tusen, tusen takk! Hundrevis, faktisk tusenvis, av bursdagshilsninger har dere sendt meg, og gaver, herregud. Det er faktisk intet mindre enn overveldende. Meg, eller “Kjærest” som han der typen min kaller meg, blir all denne oppmerksomhet til del. Veldig spesielt, men veldig, veldig hyggelig. Takk <3

-Kjærest-

 

Fan, folkens! Dåkker e uten tvil Norges desidert bæste følgera. Æ kjenn at æ e gla i dåkker på en litt rar måte. Ikkje syk, men så absolutt underlig måte. spesielt i dag da dåkker har hjolpe mæ å gjør stas på den dama som har holdt mæ oppe, ofte etter øran, de siste åran.  Tusen takk!

PS! Fortsatt bursdagsrabatter på ALT(unntatt kokkeluer)(da er det jo ikke alt)) på nettbutikken kokkejævel.no!
Jeg bare nevner det 😉

 

Vi smattes!

 

 

 

 

I dag kom gifteringene!

Eller, teknisk sett kom de i går, men da høres det ut som “gammelt nytt”, derfor overskriften. Som jeg jo har ødelagt fullstendig nå. Vel vel, prøver på nytt: Gifteringene har kommet!

 

Vi syns ringene er veldig, veldig fine. Helt enkle, men stor og kraftig, som kjærligheten mellom oss.

 

Sølv. Vi valgte sølv fordi det er like pent som hvitt gull, men koster 20 ganger mindre. Ringer på denne størrelsen i gull ville kostet 20-25 000 kroner. Galskap spør du meg! Det er ikke prisen på ringene som fastsetter styrken på kjærligheten. Mulig jeg er kjip, men Kjærest er heldigvis enig. Vi er meislet på samme lest. Elsker den dama!

 

Den lille figuren fikk jeg forresten i bygave forrige gang hun hadde vært på Hammerfest sykehus alene. Den gangen jeg slapp alt jeg hadde i hendene og kjørte over fjellet for å hente jenta mi. Derfor betyr den ekstra mye for oss og er med på bildene som skal binde oss sammen for all evighet.

 

EWWG

Kanskje det aller deiligste jeg har gjort i hele mitt liv! (inkludert det du vet…)

Har selvfølgelig tenkt på det i mange år, men har liksom aldri blitt. Før i dag. Fy faen, sier jeg bare. Fy faen!

 

En fremmed verden.

 

Nei, men i helvetle, hva er dette for noe, den eteriske stol?!

 

Nå snakker vi!

 

Vasking, klipping, filing, syring, pussing og massering. Herregud, massering!

 

Det var så deilig at jeg knapt finner ord. Aldri har jeg vært med på en slik seanse. Føler meg, og dette er helt sant, 5- 10 kg lettere etter behandlingen. Dette anbefaler jeg på det aller, aller sterkeste til alle med føtter og kommer garantert til å gi Kjærest et gavekort på dette på bursdagen hennes på lørdag!

 

Men, og dette aner ikke Kjærest noen ting om, jeg kjøpte en liten flaske for et par drøye timelønner og den skal jeg smøre føttene hennes i kveld. Massere dem med alle de triksene jeg har lært hos fotterapeuten i dag. Å massere føtter er ikke bare å trykke, det er et fag. Jeg kan det ikke, men har lært litt og det skal Kjærest få i torsdagskveldsgave. Hun sliter så sinnsykt nå. Jeg sier ikke mer. Dere som har vært der vet. Dere andre kan ikke sette dere inn i det, men hun fortjener en skikkelig fotbehandling. DET er å være mann det, Jim!  😉

 

Vi smattes!

Hva gjør egentlig Kokkejævel på tirsdager, og hvorfor?

Egentlig et interessant spørsmål, for jeg vises jo omtrent ikke i butikken. “Han er nede” sier brigaden hvis noen spør etter meg. “Javel”, svarer folk, “da forstår jeg” akkurat som om folk har respekt for det som skjer der “nede”. Selv om ingen jo vet hva som skjer der, men de antar det er viktige saker.

 

Tirsdag er min desiderte favorittdag og “varedag” på jobb. Bortsett fra lokalprodukter er det på tirsdager vi tar mottar størstedelen av ukens varer. Disse kommer norm alt ikke før mellom åtte og ni, så jeg kan sove riktig så lenge på tirsdager, og om jeg ikke sover så kan jeg ligge litt ekstra og se på klokka. Kanskje høre på radio eller, om tre uker, ligge og stryke en helt nyfødt baby over hodet.

 

Sorry, drømte meg bort et lite øyeblikk…

Det tar mellom to og fire timer å gjøre seg helt ferdig med varene, at etter om det er høy- eller lavsesong. Jeg siler å sette på plass, ordne systemer og se at det blir fullt og ryddig. Tetris. Gir meg en slags ro. Fylle lungene, unnskyld lagrene, og være klar for en ny uke.

 

I tolvtiden er jeg, hvis leveringen er presis, normalt ferdig med varene. Da bruker jeg, hvis ingen er syke eller det er fravær av annen grunn, resten av dagen til kontorarbeid, møter og generell skuldersenking.

 

De siste ukene har vi begynt å dra i bassenget på tirsdager. Det gjør at jeg ikke kan spise så mye til lusnj, og det er naturligvis litt irriterende, men Kjærest bare elsker bassenget for tiden og gleder seg i flere dager forut. Da er det veldig verdi å spise en litt mindre lunsj. Ikke har jeg vondt av det heller. Ikke i det hele tatt.

 

Sånn, det var et lite innblikk. Nå vet du litt mer om denne mystiske mannen fra Nord som holder kortene så tett til brystet.

 

Lag en utpreget positiv tirsdag og snakk pent om andre!

Ups, we dit it again!

Fikk Mattilsynet plutselig på døren i dag. Jeg satt nede i kjelleren til lunsj. Kyllingsalat med lune rosmarinkrutonger på toppen. Skjær gammelt brød eller bagetter, gjerne grove, ca 1/2 cm tykke skiver/biter, hell over godt med rosmarinolje og bak i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter eller til gylne og fine. Legg krutongene rett over på et kjøkkenpapir slik at overflødig fett renner av.

 

Rosmarinolje

  • 1/2 liter olivenolje
  • 1 ss tørket rosmarin
  • 1/2 ss salt
  • 1/2 ss grovmalt pepper
  • 1 neve fersk rosmarin, finhakket

Bland alt godt sammen. Godt til steking av brød, men også suveren til steking av kjøtt, fisk og grønnsaker.

 

Hvor var vi? Jo, kontroll fra Mattilsynet. Erfaren inspektør og så umiddelbart at vi hadde alt på stell. Likevel, den som leter, han finner, og “rette” inspektøren hadde garantert funnet noe å ta oss på. Vi hadde en slik gærning for et par år siden. Var helt krakilsk. Elsket den enorme makten hun var blitt tildelt gjennom jobben. Makten til å drepe et spisested hvis hun ville.

 

En av mine hadde vært utsatt før denne inspektørens idioti på en plass han hadde jobbet tidligere. Et hotell. Det var jul og masse julebord. Absurd mye å gjøre. Da dukket hun opp og hun hadde det ikke travelt for å si det slik. Hun så inn der intet menneske før hadde sett. Gransket. Ville finne noe hun kunne “ta” dem på. Til slutt fant hun en strekt kalkun inne på kjølerommet. Den var ikke merket med stekedato og heller ikke tildekt. Det var fordi den var stekt samme morgen, fortsatt var lun og skulle serveres på kveldens julebord. Spilte ingen trille for denne inspektøren. Kalkunen måtte kastes i søpla.

 

Jeg liker smilefjesordningen, men jeg liker ikke at vi er pålagt å henge opp “fjeset” like etter inspeksjon hvis vi ikke er enig. Vi har rett til å anke en avgjørelse, men likevel blir vi “dømt” før dommen er rettskraftig. Og det endatil i full offentlighet!

 

Se for deg at jeg hadde enten slurvet eller snusket med skatten og tingretten fant meg skyldig i skattesvindel. Selv om jeg anket på stedet så hadde jeg vært pålagt å henge dommen fra tingretten godt synlig på Hoftepluss slik at alle kunne lese den. Selv om den ikke var rettskraftig. Det høres selvfølgelig helt håpløst ut, men slik er det med smilefjesordningen. Dommen SKAL opp, enten du er skyldig eller ikke.

 

Jaja, ble smilefjes hos oss i alle fall og SE på disse to  glade bestekompisene! Snur de deg opp ned i sofaen så ser du at de har tatovert “Double trouble” på hver sin arm. Jeg syns det er litt søtt, for de er BEGGE i svigermors drømmer, he he 🙂

 

Nei, nå må jeg lette på rumpa! Kjærest trenger noe bærehjelp. Er visstnok en yoghurt som skal løftes ut av kjøleskapet og til spisebordet der hun sitter. Vet ikke helt om hun misbruker denne graviditeten, men er såpass forelsket at jeg lar tanken bare streife forbi.

 

 

He en skinnene ren kveld!

 

 

Siste innspurt

Sov på sofaen igjen i natt. Hun var fryktelig dårlig. Når man er dårlig er det deilig med plass. Jeg “ofret” meg og gikk opp til stille og rolige sofa i to-tre tiden. Snille, snille mannen.

 

Våknet som vanlig rundt halv fem, men siden jeg ikke er helt idiot som står opp uten grunn klokka halv fem på en søndag, så satte jeg på favorittpodcasten min og sovnet igjen etter maks fem minutter. Ikke fordi det var kjedelig, men fordi jeg var trøtt.

 

Våknet ikke før ni. Herregud så deilig! Jeg bare elsker søndager.

Viktig med frokost. Selv om jeg ikke skriver så mye om det lenger så har det ikke blitt bedre. Foten er fortsatt like forbanna helvetes vond!

Nydelig høstdag i Alta. Burde egentlig gått en tur opp på Komsatoppen, som dere ser litt av på bildet, men jeg må på jobb og der blir jeg i hele dag. Det er så voldsomt mye jeg må få gjort. etterslepet er langt som et, bokstavelig talt, vondt år, samt at jeg driver å forbedrer meg litt slik at jeg kan ta meg fri et par dager, kanskje en hel uke, etter fødselen.

Er jo inne i en ansettelsesprosess nå, så kan hende at dette kommer til å gå bare godt. Jeg er i alle fall ved godt mot og bloggene fra i går gjelder fortsatt.

 

Nå må jeg stikke. Ønsker dere alle en fantastisk siste søndag i september! Håper dere ikke er slik stilt som meg, men kan bruke dagen ute i finværet.

 

Vi smattes!

For første gang på veldig, veldig lenge, kanskje over et år, så føler jeg meg glad!

Jeg vet ikke hvorfor, men da jeg sto opp i morges, etter en voldsom natt, så følte jeg meg likevel både uthvilt og fornøyd. Det hender seg, men kan ikke huske sist det skjedde i alle fall. Orker ikke rippe oppi alt det negative med meg, men dere som har fulgt meg ens stund, vet at det har vært, og fortsatt er, en hel del som må “jobbes med”.

 

Til tross for dette så spratt jeg opp, satte på kaffen og skrev til dere uten verken sandpapir eller betennelse i øynene. Etterpå gikk jeg på jobb og gledet meg rett og slett til dagen. Det hadde jeg all grunn til, for på jobb var det god stemning og flotte mennesker, både ansatte og kunder. Litt for rolig og litt for dårlig omsetning etter min smak, men etter den helseskadelig sommeren så koste jeg meg selv om det var litt for lite mynt i kassa.

 

I stedet for å være så mye på kjøkkenet og bak disken så fikk jeg tid til å jobbe på kontoret. Det er så absurd mye som henger igjen etter sommeren og egentlig etter et helt år der ingenting har vært på stell. Etter at Englekyss døde så har jeg rett og slett ikke utført jobben min slik den bør og må utføres for at bedriften skal overleve på sikt. Så enkelt er det. Jeg har rett og slett ikke klart. Jeg har gjort mitt aller, aller ytterste, men jeg har feilet. Igjen og igjen. Hver eneste dag.

 

Den siste uka, kanskje de to siste, så har jeg følt at energien er i ferd med  å komme tilbake. Jeg har jo alltid hatt en enorm arbeidskapasitet, men alder og enkelte ytre faktorer, som f.eks, unger som dør, skulderoperasjoner og intense nervesmerter etter ryggprolaps, har gjort meg litt mindre utholdende. Likevel har det løsnet litt de siste par ukene. Jeg har kjent at det jeg har savnet aller mest er i ferd med å komme tilbake. Nemlig kreativiteten min. Den har jo vært omtrent fraværende alt for lenge nå og jeg har savnet den intenst.

 

Kort sagt, jeg er glad. Det er lørdagskveld og jeg er glad! Skal ikke på jobb før jeg våkner helt av meg selv i morgen. Har en del prosjekter og reparasjoner jeg må gjennomføre der nede i morgen når det er stengt, før ført og fremt skal jeg jobbe kreativt. Lage nye kart til salatbaren. Endre litt. Få inn noe nytt. Menyen på Hoftepluss trenger også en aldri så liten  oppussing. Fjerne retter som selger lite og finne på noe nytt og artig. Med rein. Alltid med rein. Verdens aller beste kjøtt!

 

Ikke si noe, men jeg har kjøpt seks makroner til Kjærest. Jeg håper hun deler, men hun trenger ikke. Jeg vil bare at hun skal være glad. Hun prøver, men det er en påkjenning det som holder på å skje. En voldsom en. På absolutt alle plan. Det er så ett hundre prosent feil og riktig akkurat samtidig. Han som kommer skulle aldri kommet. Likevel er han kanskje Norges mest ønskede unge. Alt er absurd.

 

Derfor kjøper jeg makroner. Til henne jeg elsker høyere enn mitt eget liv. Hva skal jeg ellers gjøre? Jeg prøver. Gjør så godt jeg kan. Nesten hele tiden.

 

Kos dere inn i helgen. Jeg skal krampeholde på min følelse av glede så lenge jeg kan. Takk for at leser meg. Setter enormt stor pris på å kunne skrive på denne bloggen. Det er et privilegium. På ordenlig.

 

He en fantastisk helg!

 

 

I løpet av to dager så føder Kjærest!

Det har vært litt av en natt. Det er ikke tvil om hva som holder på å skje. Kjærest er virkelig inne i den absolutt aller siste delen av svangerskapet. Det er er en kar der inne som har fått det for seg at det er så mye bedre på utsiden. Han kommer til å angre på akkurat den avgjørelsen resten av livet, he he.

 

Da Englekyss ble født så fikk Kjærest føttene full av vann to dager før ankomst. I natt fikk Kjærest igjen føttene fulle av vann og det er derfor jeg trekker slike drastiske konklusjoner. I dag pakker hun fødebagen, det er i alle fall helt sikkert. Han kommer garantert ikke til å vente helt til 23. oktober. Helt, helt sikkert!

 

Kjærest har forresten bursdag på lørdag 3. oktober. 33 år. Herregud, jeg husker ikke en gang så langt tilbake! 😉 Uansett, hvis det er noen av dere som har lyst til å sende henne et bursdagskort eller noe, så er adressen Tollevikveien 32C, 9511 Alta. Og bare denne gangen skal jeg røpe navnet hennes: Christine Emilie Heitmann Pedersen (Sandøy?). Eller bare Kjærest om du vil. Hyggelig hadde det vært uansett hva du kaller henne. Har lyst til å gi henne alt godt som finnes i verden, og det vet jeg mange av dere også har, så jeg hadde lyst til å overraske henne med bursdagshilsninger fra dere i alle fall 🙂

 

I dag har jeg noe vi kaller “frityrvakta” på jobb. Det betyr at jeg har ansvaret for 10 meter varmmat på FyFader fra 9-17. Jeg vet ikke hvorfor vi kaller det frityrvakta, for bare en av seks disker har frityrmat, men det har liksom bare blitt slik. Frityrvakta, det er en artig vakt. Veldig mye å gjøre enten det er mye eller lite folk. 50 bakker med mat skal til en hver tid være passe fulle og delikate. Kantene tørker ut hele tiden og når du er ferdig med å bytte til nye bakker en gang, så er det blitt tørt igjen i den andre enden. En evig kamp. Jeg gleder meg. Jeg liker å sloss.

 

Skal snaske ræva mi nedover nå. Klokka er snart åtte, og jeg har en del annet jeg må gjære før jeg begynner med maten. Håper dere får en vakker lørdag den siste helgen i september. Det unner jeg dere av hele mitt hjerte,

 

Alt godt!

Kokkejævel

(Hvorfor jeg har bilde av et rosa ratt? Skal legge ut en film om det på Intagram, klikke HER, i løpet av dagen 😉 )