Nei, nei, nei, nei, nei! Det kunne jo ikke vare evig. I min 3. uke som forfatter har jeg nå bare Norges 10. mest solgte sakprosabok. Herregud så flaut! Det blir gitt ut over 3000 bøker i høst og jeg er bare den 10. mest populære. Tenk dere hvordan mine kritikere sitter og gnir seg i hendene sine akkurat nå og ler av denne mislykkede forfatteren som trodde han var noe da han han debuterte på en 1. plass for tre uker siden, for så bare være Norges 5. mestselgende forfatter uken etter, og nå altså dette voldsomme raset i anseelse og popularitet. For en vits av en mann! Tro hva han nå skal finne på for å berge ræva si. Neppe like høy på pære i dag, si, ha ha ha!
Neida, egentlig er jeg svært godt fornøyd. Jeg har faktisk vært på 1. plass! Nesten ingen forfattere opplever det noensinne, uansett hvor mange bøker de gir ut. Jeg klarte det på første uke på første forsøk. Bare latterliggjør meg så mye du vil.
Her ser dere noe LANGT mer spennende! Et lass med bøker kom akkurat inn døra på Hoftepluss. 500 i første omgang, men jeg håper på mange, mange flere slike lass. Uansett hvor mange jeg selger av disse så vil det dessverre ikke gi seg utslag på utsalg på boktopplista, for der er det bare bøker solgt gjennom bokhandel som teller, og du kan si mye bra om min lille butikk, men noen seriøs bokhandel kan jeg vel ikke skryte på meg å være. Selv om jeg har den aller beste boka 😉
Disse bøkene selger jeg naturligvis signert.
Ønsker du at jeg skal skrive en personlig hilsen, til deg selv eller den eller de du har tenkt å gi boka til, så gjør jeg naturligvis det. Send bare mail til [email protected] merk mailen med “personlig hilsen”, og skriv hva du vil jeg skal skrive i boka/bøkene, så blir det litt artigere å gi de bort i gave 🙂
Bestill boka som en hver som lever et liv har godt godt av å lese HER
Hva er greia med at straks en dame blir gravid, så blir hun omtrent fritt vilt til å bli tafset på? Venner som fiender, kjente som ukjente kan komme rett bort og bare ta seg til rette å kjenne, klappe og stryke på magen, samtidig som de overveldet forteller denne arme gravide “hvor stor hun har blitt”. Hva faen er greia liksom? Hadde noen kommet bort til meg, klappet meg på magen og fortalt meg at jeg var blitt så stor, så tror jeg at jeg hadde skallet dem rett ned. Seriøst!
Nå har jeg ikke for vane å vandre rundt i verden å gjøre kvinner gravide, men jeg har da opplevd sju gravidemager, med to forskjellige kvinner og over to forskjellige tiår, og alltid har det kommet noen og tafset på magen. Den gravide blir like forfjamset hver gang og underlig nok har jeg aldri opplevd dette “live”. De gjør det aldri når jeg er tilstede, så det må jo være et visst tabu over dette. De må forstå at de tafser på annen manns einedom, men det rare er at det alltid er kvinner som tafser. Alltid!
Tipper at det ikke bare er min kvinne som blir utsatt for dette overgrepet og uten å utlevere hennes følelsesliv alt for mye, så kan jeg si at dette oppfattes særdeles krenkende. “Så stor du har blitt” klapp, klapp, stryke, stryke. Ærlig talt!
Slutt med det! Hold deg på over en meters avstand! Det siste en gravid i siste trimester vil ha er Korona. Dessuten kan du, i stedet for å si at hun er blitt litt så diger, si “Herregud så FIN du har blitt!”. Det er langt mer hyggelig å høre enn at man har blitt stor. Hun VET hun har blitt stor. Svært få kvinner drømmer om store størrelser.
Avtale?
(Del gjerne, for dette tror jeg de ALLER fleste gravide sliter med)
PS! Bildet er tatt for rundt en måned siden, magen har blitt betraktelig “flottere” siden den gang 😉
De siste dagene har gått mer inn på meg enn jeg har tillatt meg å innrømme, både overfor meg selv og dere. Å bli beskyldt for å ha utlevert din egen Datter, det aller kjæreste du har, ikke bare i ett innlegg med ord og bilde, men gjennom et helt år! Du har, for klikk, noen skarve kroner og 2×5 minutter i rampelyset brettet ut dine aller nærmeste sine aller innerste føleserier i en sosialpornografisk orgie som Norge aldri tidligere har sett. Jeg skal ikke falle for fristelsen å harselere mer med disse aktverdige menneskene som som aldri gjør noe feil, men som mer enn gjerne belærer andre, ikke hvordan livet burde leves, men hvordan livet skal leves, eller saklig kritikk som de kaller det.
Jeg er vant med “saklig kritikk”. Allerede som liten 2. klassing fikk jeg masse “kritikk” fra ungene i bygda fordi jeg flytta dit på feil måte. “Kritikken” varte i mange år. Uansett hvordan jeg prøvde å forklare og forsvare meg ble de aldri fornøyd med svaret. Tror egentlig ikke de hørte etter heller.
I fjor sommer fikk jeg også “saklig kritikk” da jeg åpent gikk ut og fortalte at vi hadde mistet et barn. Det var helt greit å fortelle det én gang, men å fortelle at det gikk inn på meg og at bunnen ble revet vekk fra livet mitt ble for mye. Jeg burde heller logge av og ta meg av familien min. Jævlig godt tips egentlig! Tok det til meg, men dere vet, ble sittende pålogget mens familien min gikk for lut og kaldt vann.
Det siste året har jeg også fått veldig mye “saklig kritikk” for å fortelle om hvordan det er når både hodet og kroppen går på en smell og du blir avhengig av kjemi for å kunne takle hverdagen på en skikkelig måte, eller sutrer og klager over helsa som de “saklige kritikerne” kaller det. En ordentlig mann skal ikke sutre over slike ting, han skal bite tenna sammen og holde følelsene inne helt til han kjøper seg et tau eller hopper fra en bro…
Får ikke bare “saklig kritikk” når jeg er litt for trist, men kanskje mest når jeg er glad og har det godt, eller “høy på meg selv” , “høylytt”, “breial” og “kvalmende og ufordragelig” som de saklige kritikerne kaller det.
Fikk også masse “saklig kritikk” når jeg i fjor under en måned etter Katastrofen, og helt ødelagt som menneske, satte meg ned med en kopp fordi “alt” ble ødelagt samtidig på jobb og jeg rett og slett, der og da, ikke klarte mer. Det var ikke mer igjen. Det formelig haglet inn med “saklig kritikk”, samt over 300K. Da ble de “saklige kritikerne” rasende! Av alle gode formål, så gikk pengene til denne, denne, denne kokken.
Dere forstår tegningen. Det kan bli for mye av det gode, selv om den er saklig og velbegrunnet. Likevel har de siste dagers “saklige kritikk” virkelig gått inn på meg på en måte som “saklig kritikk” ikke har gjort på lenge. Bryr meg til og med om at “saklige kritikere” er illsinte fordi jeg ikke svarer på akkurat samme spørsmålet som jeg har svart på flere titalls ganger de siste dagene. At jeg ikke står til rette, som om dette var en rettsak, jeg satt i tiltaleboksen og “den saklige kritikeren” var enten dommer eller aktor og krevde svar nuh!
Hvis folk spør meg om hvem jeg er så svarer jeg alltid at jeg først og fremt er Pappa. Jeg har ikke bare brukt, men jeg har dedikert over halve livet mitt til å jobb og familieliv. Det har ikke blitt tid til å mye annet. Mye har naturligvis blitt valgt vekk, men det har ikke gjort meg det skarve grann, for jeg er først og fremt pappa og vil ikke være noe mer enn det. Ja, jeg er opptatt av å være størst, best, raskest, sterkest, smartest osv., og det å være Pappa er for meg det aller, aller største av alt.
Da blir jeg lei meg når dette ikke bare blir satt i tvil, men når det faktisk “saklig” blir hevdet at jeg “selger” mine egne barn for å du skal lese meg, så blir jeg ikke bare sint, men jeg blir helt tom. Det er så langt fra sannheten som det kan bli! Har lest det aktuelle innlegget igjen, og igjen og igjen, og kan faktisk ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg utleverer Datter på noen som helst måte. Meg selv, ja, og indirekte datter som har en pappa som tør vise følelser, og endatil skrive det så alle ser. Kanskje ikke barnemishandling, men ikke langt i fra. Jeg blir bare trist.
Ja, vi mennesker er laget slik at vi gjerne ønsker tilbakemelding på oss selv, positiv eller negativ, og vi leser alt vi kommer over av stoff der vi selv er omtalt. Der er vi alle like, og jeg er ikke et unntak. Heller ikke en 12 års gammel jente. Hva tror du er verst å lese, at faren er lei seg for at hun vil flytte, gråt til og med, eller “konstruktive” tilbakemeldinger som forteller at faren en kynisk jævel som selger sin egen datter i jakten på klikk, penger og berømmelse?
Jeg bare spør. Som vanlig er det du som sitter inne med de rette svarene og fatter ikke at så mange ikke er enig i deg selv om du helt åpenbart har rett. Jeg regner meg selv som en oppegående mann, kanskje til og med litt over gjennomsnittet, og vet at dette er en dum blogg å skrive. Det beste hadde bare vært å la være å skrive noe som helt i dag, men jeg klarer ikke. Da hadde bloggen blitt slik som de andres. Det jeg vil jeg ikke. Bloggen min er dønn ærlig, og jeg skriver om det som opptar meg. Akkurat nå er det dette. Det opptar meg noe helt fryktelig.
De hentet meg på flyplassen, men la seg rett på sofaen da vi kom hjem. Var så trette. Jeg lot dem sove. Elsker dem begge, men bare en av dem vet det. Ennå.
Godt å komme hjem uansett. Hadde bevilget meg hele fire dager med ferie etter en knallhard sommer. Fire dager ble til en, så i morgen er det påan igjen hav skal man vel med så mye fri? Lediggang er roten til alt ondt har jeg alltid ment, he he.
Skal ikke skrive så mye. Bare takke dere for at dere har fulgt meg på min lille “pressetour” nede i Oslo. Skal legge ut linker til dere som ikke har fått sett:
Et VIRKELIG annerledes God Morgen Norge HER (TV2 Sumo)
Nitimen kan dere høre HER. Det er to bolker av ca 5 minutter. Veldig artig å være med på Noorges største radioprogram!
Etter Nitimen bar det rett til Divkraft på NRK P2. Et timelangt portrettprogram med mennesker med en ekstraordinær, tja, drivkraft. Hør programmet HER. Mamma er fortsatt med. Kagge kjøpte mamma en ekstra dag i Oslo slik at vi fikk litt bedre tid sammen. Hun bor i Molde og vi har ikke sette hverandre siden Katastrofen. Veldig, veldig hyggelig gjort!
Etterpå ventet halvannen time med intervju med A-magasinet i Aftenposten. Det må vi nok vente halvannen uke eller mer før det kommer på trykk. Blir spennende. Slike portrettintervjuer kan gå begge veier. Håper det går en god vei.
Slutt med å skriv på fb om dine dårlige opplevelser på restaurant! Det som VIRKELIG er interessant er de GODE besøkene. Risbolle er en slik restaurant. Ser litt “shabby” ut fra utsiden, men i himmelens navn for noen smaker! Helt, helt fantastisk! Og, viktigst av alt, de aller aller fleste gjestene er fra Vietnam eller deromkring. Det er ALLTID et godt tegn. Anbefales på det sterkeste. Ligger forresten bare fire meter fra Mantra, en annen fabelaktiv restaurant, indisk. Den er mer kjent, mer fancyo og, selvfølgelig, veldig mye dyrere. Terningkast 6 til begge, bare på forskjellige måter.
Jaja, Kjærest har våknet for litt siden og, på min forespørsel, kjørt ut for å kjøpe burger til oss på Esso. Hørte jeg noen som kalte meg sobbete? Kjeften pårei!
Der kommer de inn døren, jeg må “legge på”. Takk for at dere leser meg. Det betyr mye 🙂
Tanken ble sådd i går kveld like før jeg la meg og da jeg sto opp i morges hadde natten bearbeidet problemstillingen og bestemt seg for at det er det rette å gjøre. Det har vært så voldsomt mye nå i flere måneder at dere aner ikke. Toppet seg i går da jeg måtte ta en beslutning om å stenge FyFader i dag pga sykdom. Tilfelle ville at hele TRE av fire vakter ble syke samtidig. Det har aldri skjedd før og jeg får ingenting gjort her jeg sitter i Oslo. Nå trenger jeg ro.
Derfor tar jeg nå en pause fra sosiale medier for å samle krefter. Pausen starter 09:00 når jeg skal på Nitimen på Nrk P1 og trolig helt til jeg er ferdig med opptaket til en hel times sending med Drivkraft på Nrk P2 kl 11:00. En pause skal gjøre godt. Koble ut alt og bare snakke om seg selv på radio. Det kan nesten ikke bli bedre.
Ja, dette er min form for humor. Mange, utrolig nok, er SINTE, RYSTET og KVALME over overskriftene jeg bruker, og at jeg har så “dumme lesere” at de klikker seg inn, gang på gang på gang. Jeg ler. Hvorfor er noen så sinte? Jeg er jo ikke en seriøs nyhetsaktør. Dette er ikke Dagsnytt 18. for å si det slik 😉
Takk for at du leser meg, selv om jeg tuller og roter litt. <3
PS! Kagge Forlag kjøpte mamma en ekstra dag i Oslo, så hun blir med med opp til Marienlund. Er ikke det koselig da? Så har jeg en som kan ta bilde av meg, he he 😉
Hvis dere er så jævlig bekymret for for min datters forferdelige oppvekst med denne psyke pappaen som åpenbart har et problem og som ikke evner å skjelne rett fra galt og fantasi fra virkelighet. En mann som selger sin barn for klikk og ofrer familien for femten minutter i rampelyset. Av hans nesten 45 000 følgere på fb så kan man telle på en hånd de som er fra Alta. Ikke så rart siden han gjør seg til latter for hele byen og gjør sine egne barn til mobbeoffer, selv om han selv har vært et. Det er nesten ikke til å tro. Mannen kan ikke være riktig skrudd sammen.Stakkars datteren, samboeren, eksen, alle barna og han jobber sammen med. Har forresten hørt at han er en elendig sjef. Ikke uten grunn at det er så mange som har sluttet i det siste.
Jeg er så fette lei! Dette er bare et bitte lite knippe av tilbakemeldinger jeg har fått de siste dagene. Jeg har alltid blitt beskyøt for å være en dårlig far, men de siste dagene, etter at jeg fortalte at mora til Datter skulle ta over hovedansvert for henne, så hagler det inn over alt.
Det er ikke måte på hvor jævlig jeg er som far, mann, sjef, blogger, menneske. Jeg har talt og jeg har faktisk ikke en eneste menneskelig egenskap som er god nok. Skal innrømme at dette med Datter er veldig sårt for meg, og er vel kjent med egne svakheter på veldig mange områder, men dette begynner å bli massivt. Det er nok nå. Mulig dere har glede av å skrive drit om egt annet, ukjent menneske på nettet, men husk at jeg leser det og, kanskje verst av alt, Datter, Sønn, Sønn og Sønn leser hvilket jævlig menneske de fikk utlevert som far ved fødselen.
Jeg er ikke “psyk”, jeg er en hardtarbeidende pappa som gjør så godt jeg kan. Jeg gjør slett ikke alt plettfritt og bra, men alt jeg gjør har en god baktanke. Jeg gjør det jeg mener er riktig. Det er ikke sikkert du og jeg har de samme verdiene i livet, men det betyr ikke at verken du eller jeg har rett, vi bare gjør ting forskjellig.
Jeg vil anbefale deg, hvis du mener Datter lever under slike forferdelige kår der oppe i Alta, til å ringe Barneversvakata på tlf 45 39 69 08. Datter får det ikke bedre av at du skriver ennå mer dritt om faren hennes på Internett, men kanskje det kan hjelpe at fagfolk tar kontakt med denne dysunkjonelle familien og setter inn umiddelbare tiltak før at er for sent. Også med henne.
Tenk å ankomme ditt favoritthotell i Oslo og bli møtt av med en sengegave med ALT det beste du vet! Ringnes Lite, havreknekk fra Wasa, brun gomorgen, lettajones, coop-ost, tortillachips med salt osc. osv. ALT dette har jeg skrevet om i bloggen gjennom dette året, men visse ærlig talt ikke at det satt noen å tok notater, he he 😉
OG IKKE NOK MED DET!
Mamma hadde ombooket slik at hun var her til i morgen. 24 timer på samme hotell! 😀 😀 😀 og onkel P hadde fader meg også tatt turen! Vi skal ut og spise litt senere. Blir på Risbolle hvis vi får plass. Helt fantastisk mat!’
Møtte kompis på flyplassen i Alta. Ikke helt sikker på hvem det er grunnet munnbindet, men siden jeg naturlig nok ikke har så mange venner igjen, så fant jeg fort ut hvem det var 😉
Denne gangen var ALT korrekt! Trodde jeg. Viste seg at jeg hadde munnbindet feil vei da jeg la bildet ut på fb. Fikk rettet opp i fadesen og på dette bildet er alt slik som det skal være.
Jeg ringte selvfølgelig politiet da jeg så denne fyren sitte å teipe sin egen kone inn i presenning og gaffateip. Hvor teit tror han folk er? For å være helt ærlig så gikk alle bare rett forbi, men jeg lot meg ikke lure! Jeg så naturligvis at det var en kone uten både hode og føtter . Man kan jo naturligvis bare spekulere om hvor disse delene er, men føler det er en jobb for politiet. Har viktigere saker å ta meg av. Skal i nitimen i morgen tidlig, samt Aftenposten A-magsinet. For ikke å glemme Drikraft i NRK P2 der jeg uforstyrret får nakke i en hel TIME til ende. Gleder meg! Liker å snakke om meg selv. Har lest at jeg er narsissist og bare bryr meg om meg selv. FAEN, avslørt!
Nå er det telefonmøte med min vakre ledelse på jobb. Tre stykker er syke i morgen og jeg er borte. Lar dette seg løse? Nei, men vi kan late som, he he 😉 Hvorfor sier man telefonmøte forresten? Kna man ikke bare si at man skal snakke i telefonen? Det er jo det man gjør. Jeg bare spør, men orker ikke svare. Sikkert noen der ute som vet bedre enn meg uansett. Det er det alltid og de har så rett. Herregud som de har rett! ALLE som er enig med meg tar i bete fall feil, i verste fall er vi idioter, dårlig utdannede, navlebeskuende og jeg vet ikke hva, så heretter stiller jeg bare spørsmål.
Ha en vidunderlig kveld! Jeg er oppriktig gald for at så mange av dere finner glede i mine ord. Glad for at dere følger meg på mine opp- og nedturer. Elsker de av dere som kan være uenig med meg i sak uten å idioterklære meg. Ingen kan være enig i alt. Jeg sitter ikke inne med den absolutte sannheten. Det gjør heller ikke du. Uansett hvor mange ganger du anonymt skruver at du har rett.
Legg gjerne igjen en anmeldelse av boken HER hvis du har lest den 🙂 Trenger ikke, men jeg blir glad 🙂
Så satt jeg der da og ventet på avgang. Skrev en blogg til dere mens jeg ventet om at jeg ble pappa forrige gang jeg reiste alene. Det var lang ventetid og det hadde åpenbart skjedd noe ute i flyet. Min umiddelbare tanke var at kapteinen og en flyvert var låst inn på et toalett litt for lenge, men da jeg så kapteinen ta sin snippsekk og forlate flyet burde vel sannheten gå inn over meg. Det gjorde den ikke. Jeg skrev bare videre og trodde i god tro at alt ville ordne seg. Da de de endelig ropte opp flyet mitt, så avsluttet jeg siste setning i et hattfokk og fikk sent den ut til alle som måtte finne interesse av mine skriverier.
De ropte ikke opp at det var klart for boarding, men at det hadde flydd en fugl, trolig en måse, de svirrer overalt rundt flyplassen, inn i den ene motoren under innflyving og de kunne ikke fly videre før en spesialtekniker hadde sett på motoren. Slik har vi ikke her oppe, men hadde det vært en gravemaskin derimot, eller en scooter!
Det var dessverre verken en gravemaskin eller en scooter, men et digert fly. Alle måtte dra slukøret hjem. Der røyk God morgen Norge tenkte jeg. Ikke for at det er så fryktelig trist at jeg ikke kommer meg på TV, (jo litt trist er det er det jo. Rekk opp hånden den som ikke hadde blitt skuffet hvis de ikke kom seg på GMN hvis de ble invitert! Tenkte meg det ja;) ), men alle forstår jo at det viktigste for meg akkurat nå er for promotere boka. Har et tett presseprogram i morgen i Oslo, så klart denne turen er viktig for meg.
Det ordnet seg! Mamma drar alene til GMN og jeg blir med via facetime. Ikke helt det samme som å sitte på Aker brygge, men slik ble det denne gangen.
Nå skal jeg ringe ned og høre om mamma gruer seg. Jeg tror hun gjør det. Husker dere første gang jeg var der? Dritnevøs, men det gikk jo bra. Fot gikk det også. Denne gangen hadde de planlangt et LANGT intervju på hele NI minutter, og det er LENGE i tv-sammenheng. Spørs om det blir like lenge nå som jeg intervjues via facetime.
Sitter alene på Alta lufthavn og venter på flyet. Tenker tilbake da Datter og jeg satt her for litt over et år siden. Skulle feire 170-års dagen til mamma sin mann. Vi var sikker på at Kjærest ikke kom til å føde. Nesten ingen førstegangsfødende føder tre uker før tiden. Noen, men hva er oddsen liksom? Vi tok sjansen. Hanm er vel verdt tusenlappene som turen kostet. En flott mann som har betydd mye for min mor. Klart vi skulle komme. Dessuten koselig å reise bare Datter og meg. Vi tok sjansen!
Det skulle vi aldri gjort! Kjærest gikk i fødsel. Vi befant oss på en øy langt ute i havgapet i møre og romsadal uten fergefprnbindelse. Dessuten gikk det ingen fly vetrken fra ålesunf eller molde siden det vcar pinse!!!
Faen, boarding! Må gå, men enden på visa var at jeg ikke rakk fram i tide, men fy fader for en lkykke da jeg ENDELIG kom, dagen etter miraskelert. Herregud for noen fantastiske fjorten dager fvi fikk! <3
Sto opp tidlig i dag. Tenkte jeg skulle rekke å lese den relativt friske responsen på mine siste blogginnlegg før jeg dro på jobb. Var skikkelig trøtt. Var ikke i seng før nærmere ett. Lang dag på jobb selv til meg å være. Timene blir liksom bare borte der nede. Sovnet som en stein da jeg først fikk veltet meg inn under dyna. Våknet ikke før jeg absolutt måtte og det var som vanlig for tidlig.
Sto opp og listet meg ut av rommet, eller i alle fall listet meg så stille som en trøtt mann på over 115 kg klarer å liste seg, slik at ikke Kjærest skulle våkne. Hun trenger ikke å stå opp klokka fem bare fordi hun tilfeldigvis ble sammen med en idiot, Hun hadde dessuten første skoledag etter ferien i dag. Kjenner jeg blir glad bare av å skrive om den dama. Hun var så fin og flink i går på personalmøtet når hun hadde sin presentasjon. To nydelige stykker mennesker pakket sammen på 162 cm. Herregud som jeg elsker henne!
Gikk i dusjen for å spyle av meg natten. Da hørte jeg det fra stellebordet hans rett ved siden av dusjen. En baby som gråt. Han? Hvem ellers kunne det være? Det varte ikke lenge, men lenge nok. “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”
Så var det over like fort som det hadde startet. Jeg dusjet ferdig og gikk opp og leste i kommentarfeltet alle overgrepene jeg har begått som far. Alle overtrampene. Noen vurderte til og med om det jeg holder på med var lovlig. I bakhodet hadde jeg ordene fra det lille sekundet med gråt, “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa. ”
Plutselig et voldsomt brak fra underetasjen. Faktisk så voldsomt at jeg spratt opp og sprang ned for å sjekke om alt var ok med Kjærest. Hadde ikke orket hvis ikke. Alt var greit. Ingenting var ødelagt. Ingenting var flyttet på. Bare en lyd. “Hei, pappa. Du er god nok.”
Kjærest sov fortsatt. Datter var ikke her. Katta var fortsatt ute. (Frivillig, hun kan komme og gå som hun vil. Ikke halshugg meg for det også, det er mildt ute.)
Det var bare meg. Og lyden. “Hei, pappa. Du er god nok!”
Ja, alt dette skjedde, men jeg har det naturligvis ikke på film. Det min tolkning, eller kanskje til og med ønsketenkning jeg formidler. Det gjør meg ikke til en kynisk jævel på klikkjakt likevel. Er litt lei det der beskyldningene egentlig. Bare fordi jeg har mange lesere så kan jeg omtrent ikke skrive noe som helst uten å bli beskyldt for skittent spill. Takk til dere som tror på meg 🙂
Nå må jeg dra! Flyplassen neste og i morgen tidlig kan du se min vakre mamma på God Morgen Norge! Mulig jeg også stikker innom, men man vet aldri med disse oppblåste primadonnaene, he he 😉
Neida, skriver sikkert noen ord til dere i kveld når jeg kommer til hotellet 🙂
