Reklame | Kokkejævel, Kagge forlag og Ark
Jeg er egentlig en ganske introvert og litt sjenert type som er svært bevisst mine mindre heldige egenskaper. Derfor finner jeg det så fremmed når jeg bli kalt selvgod, bedreviter og høy på meg selv. Jeg registrer at noen har denne oppfatningen av meg og det gjør meg i grunnen ingenting. Gir meg faktisk litt selvtillit, men jeg syns det er rart. Veldig rart.
Hvor vil jeg med dette? Som alltid er jeg ikke helt sikker, men 4. august slippes det en bok. Og ikke hvilken som helst bok, men min bok! Hva hvis den blir en flopp? Hva hvis det høye forhåndssalget viser seg å være bare blodfansen som har kjøpt og thats it liksom. Alle de høye forhåpningene mine og de de høye forventningene til forlaget krashlander så det synger. Tenk hvor mange som kommer til å le med skadefryd da. Fråden kommer til å renne i store strømmer ut av enkelte.
Jeg husker godt kommentarerene da jeg “bare” vant én pris på Vixen og ikke fire. Herregud som kommentarfeltet og andre koste seg. Her skulle jeg, den selvutnevnte “bloggkongen”, (Var faktisk Nrk som først brukte det navnet), dra ned til Oslo og ta “storeslem”, men jeg var visst ikke så heit som jeg trodde. Fikk bare én pris, og det var den minst prestisjefylte. Ha ha ha, hvem trodde han egentlig at han var? For en selvgod dust! Der fikk han!
Innrømmer at jeg ble skuffet. Hvem hadde ikke blitt det? Stiller du til startstreken i 3-4 konkurranser og har, eller i alle fall tror du har reelle vinnersjaner i alle øvelsene så er det klart du blir skuffet. Hvis ikke hadde du jo ikke stilt opp. Vi vil vel helst vinne alle sammen. I alle fall de fleste av oss.
Slik er det med denne boken også. Det jeg er aller mest redd for er latteren til alle hvis det ikke blir en voldsom bestselger. For meg vil 5000 solgte bøker til 399,- være en voldsom seier, men jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å bli kalt en flopp av mange hvis jeg ikke i alle fall selger 10-20 000 bøker. Selv om en normal debutant ikke en gang selger det jeg har solgt i bare forhåndslaget.
Ja ja, slik er det. Det er veldig mange år siden jeg innså at man ikke kunne bli likt av alle, men det siste året har jeg også lært at enkelte faktisk også liker å mislike deg. Vrir og vrenger absolutt alt du sier og gjør til det til slutt ikke ligner det du egentlig mente, men det spiller absolutt ingen rolle for enkelte. De vil bare framstille deg slik du “egentlig” er. De har nemlig “avslørt” alle dine sleipe triks og ser en helt annen person enn de fleste andre. Alt blir mistenkeliggjort og tolket i verste mening. Forteller du at omsetningen har vært dårlig og mye har røket så sutrer du. Forteller du i lykkerus at du har hatt en fantastisk uke med masse kunder, ja da skryter du og breier deg. Ligger du på bakken og gisper etter luft like etter at en katastrofe har bompet deg sønder og sammen og noen oppfordrer deg til å starte en vippsaksjon, og du faktisk gjør det i ren desperasjon, ja da forblir du “tiggerkokken” eller “tiggerkongen” for all framtid.
Egentlig er det ekstremt fascinerende å se på. Jeg tar meg som regel ikke nær av det lenger, men av og til blir man litt lei. Lei av å bli misforstått med vilje. Innrømmer det.
Hadde egentlig tenkt at dette skulle være en reklame for boken som kommer til en bokhandel nær deg 4. august, men hodet var visst fylt opp med andre ting. Kjøp den HER eller DER eller la det vær hvis du er av den typen som heller venter til filmen kommer, he he 😉
Nå drar jeg på jobb, er for sent ute allerede! Og husk, framsnakk, ikke nedrakk!
Lag en vakker dag 🙂
Foto: Frikant

















