Mange vil sikkert påstå, kanskje med rette, at det har jeg vært i mange år, men de siste dagene har det gått opp for meg også. Selv om jeg egentlig ikke har en jobb å gå til og ingenting som haster om morgenen, så våkner jeg likevel mange timer før jeg må og står opp for, i beste fall, å gjøre ting jeg ikke trenger. Ofte gjør jeg ikke noe som helst. Bare drikker kaffe og leser siste nytt om corona. Eller syr en gammel bukse. Er det normalt?
I dag våknet jeg litt over fire. Drakk litt vann og makket fram og tilbake i sengen slik at også Kjærest våknet. Det skulle jeg ikke gjort! Hun ble naturligvis både sur og irritert, det hadde jeg også blitt, og slo albuen med all sin kraft, og hun har voldsomt med krefter til å være så liten, rett inn i nyra mi. Jeg skrek selvfølgelig til og fikk hevnet meg med å bite henne hardt helt ytterst på puppen. Det vet jeg svir skikkelig. Trodde jeg satt henne ut av spill med den manøveren, men hun tok tak i begge ørene mine og rev til samtidig som hun skallet meg rett i nesa. Blodet fosset og jeg anså slaget for tapt og trakk meg ut av både situasjonen og sengen og kreket meg opp i stua..
Så nå sitter jeg her, skadeskutt, og klokka er ikke seks en gang. Ja, jeg skal en liten tur på jobb i dag for å selge varanger-reker, men det er ennå mange timer til. Jeg er fortsatt trøtt, men får ikke sove. Katta har det ene øynet åpent og gløtter bort på meg fra kurven sin. Hadde hun kunnet snakke hadde hun sagt “Dust!”. Hun har nok et poeng og det er trolig godt.
Leser i VG nå at tiltakene mot Corona også demper smitten av vanlig influensa. Hvert år dør det ca 1000 mennesker av influensa i Norge og 650 000 på verdensbasis. 7 i Norge og 10 000 har så langt dødd av corona i hele verden, så vi har ennå et stykke igjen før tallene for vanlig influensa er nådd. Får håpe vi ikke kommer dit, men at både corona og influensa dempes. Når verden først stenger mener jeg.
Ellers ønsker jeg dere en fin dag videre, spesielt dere som er rammet, enten av sykdommen direkte eller konsekvensene av den. Eller av andre sykdommer og konsekvensene av disse, for de finnes jo fortsatt i rikt monn. Det går nok bra til slutt. På en eller annen måte 🙂