Så sitter man her da, den aller siste morgenen av et år som for bare noen få måneder siden gikk fullstendig til helvete. Alt var et eneste svart teppe av sorg, fortvilelse og utmattelse. Framtiden fantes ikke lenger. Den var død. Bokstavelig talt. Det eneste lyspunktet som fantes var det ene sekundet da man endelig falt i søvn på kvelden. Så fikk man ro i noen timer før man våknet. Og alt startet på nytt igjen.
Normalt bruker jeg å skrive en tekst som oppsummerer året, men denne gangen orker jeg ikke det. I alle fall ikke i dag. Vil egentlig bare raskest mulig inn i et nytt år. Starte på nytt på en måte. Legge alt av sorg, savn og elendighet bak meg og bare leve. Ha det bra. Slik er dessverre ikke verden lagd. Fortiden vil alltid være med oss uansett hvor mange ganger vi nullstiller oss. Det er vel i grunnen like greit. Skal vonde minner viskes ut må også de gode bli borte. Da står vi ribbet tilbake. Et kjedelig og tomt liv.
2019 har endret meg. Selv om jeg av alle ting har blitt blogger, så har jeg blitt merkbart mindre selvsentrert. Tusenvis av historier og glimt som dere har skrevet til meg fra deres egne liv har vært en liten øyeåpner for meg. Man klarer ikke ta inn over seg all verdens sorg og elendighet, men når man får små, personlige glimt fra andres liv så føler man på det på en annen måte enn hvis man leser om det i avisen. Jeg vil takke dere for de glimtene dere har vist meg og jeg ønsker dere alt godt. Måtte 2020 være vakker med dere!
2020 ja. Faktisk et helt nytt tiår. Forrige gang det skjedde var jeg 32 år. Like gammel som Kjærest er nå. Neste gang det skjer er jeg passert femti. Jeg har absolutt ingen planer om å spå om framtiden, for om du hadde sagt til meg for ti år siden at jeg skulle sitte her med to bedrifter, en populær blogg og snart en bok utgitt på et stort forlag, så hadde jeg bare ledd og bedt deg ta det litt roligere med alkoholen. For ikke å snakke om hvis du hadde sagt at jeg skulle sitte i en annen leilighet med Kjærest og enda en gravstein på kirkegården. Det hadde vært direkte ondsinnet og jeg hadde bedt deg om å gå.
Livet er rart. Mitt eneste ønske for det neste året er at jeg ikke må plante foran tre steiner. Ikke fordi jeg ikke liker å plante, jeg er glad i blomster, men fordi jeg ikke tror jeg kommer til å klare det. Det kommer til å bli for mye. Det er jeg faktisk veldig redd for, men tenker ikke på det, men tenker på det hele tiden.
Datter er hos oss i dag og skal gå inn i det nye året sammen med oss. Jeg er veldig glad for at Datter finnes. Uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Hun betyr enormt mye både for min selvfølelse og livsglede, og definerer meg som både mann og menneske. Hun fyller livet med en mening som bare et barn kan klare. Hun ble skapt i sorg og savn for tolv år siden og nå opplever hun det samme selv. Jeg prøver å ta godt vare på Datter, men tror hun betyr mer for meg enn jeg gjør for henne. Hun vet det bare ikke selv. Jeg var like gammel som henne da Pappa gikk bort. Jeg overlevde. Jeg hadde ikke overlevd hvis hun skulle forsvinne.
Nyttårsaften er ikke bare tiden for ettertanke, selvmedlidenhet og sutring, men også dagen for fest! Svigermor med både voksne barn og yngre barn kommer i kveld. Det blir veldig koselig. Den ferske kalkunen skal straks i ovnen og Datter og Lillesøster skal bake kake til dessert. Vi spiser klokken 21:00. Presis.
Nei, årets siste dag betyr også varetelling. Nå drar jeg noen timer ned på jobb og starter arbeidet, men jeg tar det aller meste i morgen. Bedre å jobbe mye i morgen enn i dag og jeg er glad jeg har det valget.
Jeg vil med dette ønske dere oppriktig, og av hele mitt hjerte, et riktig godt nytt år! Jeg vil takke dere for at dere orker å følge meg, støtte meg, diskutere med meg og dele deres egne sorger og gleder med meg. Det setter jeg ufattelig stor pris på! Jeg vet at mange av dere virkelig ønsker meg, Kjærest og Datter alt det beste, men dere skal vite at det er gjensidig. I et vanskelig år har dere betydd veldig mye mer enn dere aner. Uten støtten fra dere hadde 2019 blitt nesten uutholdelig. Tusen takk!
Godt nytt år, alle!
