Hva i all verden skal jeg gi Kjærest til jul?

Kjære kvinnelige følgere, eller kreative menn for den saks skyld, jeg trenger desperat deres hjelp! Dere kjenner Kjærest? Fortjener det beste! Hun er 32 år. Glad i strikking, baking, sying, puling, unnskyld, pusling, scrapping etc.. Sånne kvinneting.

 

Jeg ønsker å gi henne noe helt spesielt. Ikke til flere tusen kroner, vi er ikke slike folk, men utelukker det heller ikke. Det må være noe unikt. Noe hun blir skikkelig glad for. Kanskje til og men varm i hjertet av. Kan gjerne være enkelt, men jeg kommer ikke på noe! I fjor ga jeg henne et smykke formet som nettopp et hjerte. Har også gitt henne en ring tidligere, men det husker dere sikkert.

 

Kan dere vær så snill komme med forslag? Jeg er nesten desperat. Fra og med i morgen er det bare jobb, og jeg har ikke tid til å jakte rundt i butikkene i timevis.

 

Jeg håper på flere hundre kommentarer, i alle fall over tjue, slik at jeg får litt å velge i, samt at hun ikke gjetter hva jeg kjøper.

 

Tusen takk på forhånd!

 

Hvor mye tjener jeg, egentlig?

Registreres at det spekuleres voldsomt rundt om kring hva jeg tjener. Det er interessant nok, og både fair and square,  spesielt sett i lys av at bedriften gikk i underskudd i 2018. Siden jeg er for åpenhet, også på dette punktet, tenkte jeg at jeg rett og slett skulle fortelle det selv. Er da ingen hemmelighet. Hvorfor skulle det være det? Står jo på proff.no

 

I 2018 omsatte vi for 14 millioner og av de betalte jeg ut litt i underkant av 5 millioner i lønn. 863 000, inkludert feriepenger, gikk til meg selv. Absolutt en grei lønn, men heller ikke noe jeg skjemmes over. Hadde den ikke vært såpass ville jeg nok ikke jobbet så mye som jeg har gjort de femten siste årene. Da kunne jeg heller vært vanlig ansatt, gått hjem fra jobb, vært mer sammen med ungene mine i oppveksten og sluppet å tenkt mer på jobben før jeg møtte opp igjen neste morgen. Hatt et helt vanlig liv. Jeg kunne også tatt ut utbytte, eller kjørt lønna via ungene, slik mange gjør, slik at ingen hadde sett hva jeg egentlig tjener, men jeg er ikke slik lagd.

 

Jeg har ingen bonusordning som gjør at jeg får høyere utbetaling hvis jeg står ekstra på og skaper omsetningsvekst. Jeg har fastlønn, dvs. at jeg tjener akkurat det samme uansett hvor mye jeg jobber, og det er bra for bedriften, for jeg jobber omtrent hele tiden. Ikke bare fysisk på butikken, men også hjemme. Det er alltid noe som må gjøres, ordnes, pønskes ut, planlegges og tilrettelegges. Eller bekymres. Det er alltid en bekymring. Når den ene floken er løst venter det en ny en. Året rundt. År etter år.

 

Vanlige arbeidsfolk har fem uker ferie i løpet av et år. I 2018 hadde jeg i underkant av to uker ferie. Da kjørte Datter og jeg til Vesterålen noen dager. Ingen høst, vinter, påske eller juleferie. I år har jeg riktignok hatt litt fri i fire uker etter det som skjedde i sommer, men vet ikke om jeg akkurat vil kalle det for en ferie. Den var i alle fall ikke særlig lystbetont. Jobbet hjemmefra gjorde jeg likevel. Fordi jeg måtte.

 

Klart det har vært en og annen frihelg. Ikke mange, men noen har det vært. Tre ganger har vi vært i Oslo i høst. To av turene betalte TV2 reisen, siden jeg skulle delta på GMN, mens en av turene betalte vi selv. Dvs. familien hadde gitt oss noen penger for at vi skulle komme oss litt bort og tenke på noe annet. All tiden jeg er borte er jeg tilgjengelig for jobben, fra jeg står opp til jeg legger meg. Og ofte etter at jeg har lagt meg også. Jeg er en “gammel” mann og legger meg tidlig.

 

I sommer, etter at alt hadde gått til helvete, satte jeg meg ned med tiggerkoppen og ba om en En tier til en kaffe. Jeg fikk inn over 300 000 kroner. Disse pengene har i sin helhet gått inn i bedriften slik at jeg fikk betalt de sinnsykt mange ekstraordinære utgiftene til reparasjoner vi har hatt i år. Dere trenger derfor ikke vente på skattelistene for å se om jeg plutselig har steget over 300 000 i lønn. Det har jeg altså ikke. Jeg har en timelønn på i underkant av 100 kroner. Egentlig ikke så veldig mye å skryte av.

 

Selv om bedriften, bortsett fra i fjor, alltid har gått med overskudd har jeg aldri tatt ut en krone i utbytte. Jeg har alltid brukt overskuddet til videreutvikling og nye ideer. Alltid framover, aldri tilbake. Jeg har heller aldri gjort som mange andre bedrifteiere med 100% eierskap gjør, brukt bedriften til personlige formål som å kjøpe inn mat til husholdningen og føre det som svinn. Det har jeg aldri noensinne gjort. Jeg har den samme rabatten som alle andre av mine ansatte. Den er riktignok på 25%, men jeg betaler mine varer via kassa. Alltid. Det må nevnes at jeg tidligere har hatt en rabatt på hele 50%, men etter underskuddet i fjor fjernet jeg den. Nå er det bare Datter som har 50% rabatt og den syns jeg hun skal få lov til å ha. Er jo litt stas da.

 

Ellers bor jeg i en liten borettslagsleilighet med to soverom. Riktignok ganske fin utsikt, men ikke voldsomt ekstravagante boforhold etter min mening. Vi trives der, selv om det kanskje er litt trangt.

 

Klart at jeg må vurdere egen lønn hvis jeg ikke klarer å snu fargen på regnskapstallene, men vi har hatt en kraftig omsetningvekst i år, så jeg håper vi klarer å dra dette i land slik at jeg slipper det, men må jeg så må jeg.

 

Ellers er det bare å spørre hvis dere lurer på noe eller det var noe som var uklart. Jeg er en åpen fyr og føler ikke jeg har noe å skjemmes over hva lønn angår. Klart jeg har gjort mye dumt i mitt liv som jeg sikkert ikke burde, men akkurat lønna syns jeg at jeg fortjener. Den kunne til og med vært flere hundre tusen høyere i gode år, men det har den altså ikke vært.

 

Jeg har det bra. Jeg sutrer ikke. Har valgt dette livet selv. Jobben er omtrent hele livet. Det orker du ikke i to tiår hvis du ikke tjener godt. Uansett hvor glødende opptatt du er av mat.

 

En god dag ønskes, uansett hva du tjener 🙂

 

 

 

 

Er dette en felle???

Skal innrømme at jeg var meget skeptisk da jeg gikk inn på kjøkkenet i morges og ble møtt av en lys våken og morgenfrisk rampenisse som satt og koste seg, tilsynelatende glad og fornøyd, i en skål med corn flakes. Har lest at det er helt vanlig i rampenisseland, så reagerte ikke så mye på akkurat det, men det måtte da være noe mer?

 

Etter seksten dager med de villeste påfunn var jeg derfor uhyre forsiktig da jeg gikk fram mot vannkokeren, min oase om morgenen. Så etter snubletråder som plutselig kunne utløste en mekanisme slik at jeg fikk en diger kjevle i hodet. Eller en katt i nakken for den saks skyld. Alt kan skje med denne lille rakkeren i hus, men det skjedde ingenting. Han satt faktisk bare der og tok morgenbadet sitt i cornflakes.

 

Av og til er ting bare akkurat slik de er. Ingen dypere mening. Ingen skjulte budskap. Ingen stikk. Ingen moral, hverken god eller dårlig.

 

Flere dager siden jeg har vist fram boxeren min nå, men det er fordi det er flere dager siden jeg har fått en ny. I dag var det denne jeg fikk i kalendergave. Den fjerde i rekken. Jeg begynner å ane en 5-pakk. Og at det er noen, skal ikke si hvem, som jeg mistenker har en diger fetisj på ugly christmas boxers…

 

Nei, gå ut i dagen og gjør den god! Ikke let med lys og lykter etter feil og mangler hos andre, for du kommer garantert til å finne noen, men hva så? Jeg sier som Arthur Arntzen: “Du ser bjelken i din egen splitt, men du ser faen ikkje bror din i øyet!”

 

 

Les også:

16. desember: Underbuksehumor

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg legger meg paddeflat!

Eller i alle fall så flat som det er mulig for en mann på 111,7 kg å ligge.

Jeg vil med dette be oppriktig om unnskyldning for at jeg for mange framsto som både en kald, kynisk og følelsesløs dyreeier i innlegget “Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! “. Jeg skriver i et fargerikt språk og jeg gjorde det nok litt mer dramatisk enn jeg hadde behøvd. Jeg vet hva jeg gjør når jeg skriver, men denne gangen bomma jeg rett og slett. Planen var at jeg skulle skrive et mer sympatisk oppfølgingsinnlegg dagen etter, men når jeg så de mange sterke reaksjonene følte jeg det var på sin plass å skrive det i full fart allerede samme kveld. Les oppfølgeren, “Når man tramper i kattesanden” HER.

 

Grunnen til at jeg ønsker å be om unnskyldning er ikke fordi jeg mente, og fortsatt mener, at katter burde gå på do ute, men fordi jeg ser at mitt første innlegg, hvis man legger vrangviljen til, kan bidra til en “bruk og kast”-holdning av dyr. Det er en holdning jeg overhodet ikke har og for alt i  verden ikke vil fronte. Det var naturligvis heller ikke min intensjon med innlegget, men ser at mange har tolket det dit hen. Det må jeg bare ta til etterretning.

Det er på det grunnlaget jeg beklager, ikke enkelte fullstendig rabiate kommentarer fra voksne mennesker, men det får stå for deres egen regning.

 

Jeg har i hele mitt liv vært glødende opptatt av at dyr, både de vi spiser og de vi har i hus, skal ha det bra og bli behandlet både med verdighet og respekt. Det vet alle som har fulgt meg en stund. Det betyr ikke at jeg mener de skal bli behandlet som mennesker, for det er de ikke, men de skal leve gode liv.

 

Det sies at jeg er en offentlig person og at jeg burde tenke meg om før jeg poster noe. Jeg har overhodet ingen intensjon om å bli tannløs for å bli likt av alle, men jeg beklager oppriktig for at jeg kunne tolkes dit hen at katter ikke er verdig livet bare fordi de tisser inne en gang i en saccosekk. Det mente jeg virkelig ikke. Unnskyld.

 

Og, trodde dere virkelig at jeg vil Datter så vondt? For ja, hun betyr mye mer for meg enn katta, og det beklager jeg ikke!

 

Alt godt!
Kokkejævel

 

 

 

Underbuksehumor

I natt har det vært en leven uten like. Trodde først at det var folk som prøvde å bryte seg inn for å redde Maria, katta, fra et liv i armod og vanskjøtsel, men forsto etter hvert at det heldigvis bare var Alvin og gjengen hadde funnet på et nytt sprell oppe i stua. Jeg vet ikke hvorfor, men han har vært og stjålet masse truser og lagd en slags klatrepark gjennom stua. Det er tydeligvis en greie han har. Datter vet hvilken type han er, så hun har “låst” alle trusene sine i en bag som hun har gjemt under senga. Ser ikke ut som det har hjulpet særlig for å si det slik…

 

Nei, nå skal jeg slippe Maria ut så hun får tisset, og starte bilen. Understreker at jeg starter bilen for å gjøre den varm før jeg kjører på jobb. Ingen kriminelle baktanker mot Maria. Hun pleier å sette seg under trappa når jeg kjører. Ja da, slapp av,  jeg sjekker alltid om hun er under bilen før jeg rygger.

 

Ha en nydelig dag 🙂

 

Les også:

15. desember: Hovmod står for fall

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover

Aller siste nytt om Maria!

Maria har nå kommet inn igjen. Hun har vært ute flere ganger i dag og er veldig glad i å være ute. Det vet jeg siden jeg bor sammen med henne og er den som må åpne døra hver gang hun skraper på den. Hun er faktisk mer ute enn inne mange ganger, i alle fall når det er så fin temperatur som nå. På sommeren er hun bare inne og spiser. Hun kommer og går som hun vil.

 

Maria er kastrert, chippet, forsikret, fått ormekur to ganger i år, samt vært hos veterinær for alle vaksiner. To så langt i livet. Hun får en halv pose våtfor hver dag jeg kommer hjem fra jobb, frisk vann daglig, samt børstes to ganger i uken. Hun har egen seng, klorestativ og til og med sin egen julekalender kjøpt på dyrebutikken. Tror egentlig hun har det ganske så bra her hos oss.

 

Jeg er 42 år og har hatt katt siden jeg var liten. Ingen av dem har gått på do inne. Av og til, hvis det er kaldt, skraper hun på døra og blir ute bare et minutt før hun vil inn igjen. Det er sikkert ikke noe særlig hyggelig og jeg hadde nok ikke likt det selv, men Maria er et dyr, selv om hun har et menneskenavn. Det betyr ikke at hun ikke har noen verdi. De som har lest meg en stund tror jeg har sett at jeg har verdi for selve livet, men hun ble skaffet for å glede Datter. Det står jeg for, og er ikke flau over det en gang. Maria er vel det som kalles et husdyr, hvis det er lov å skrive i 2019.

 

Må straks gå og legge meg. Jobb i morgen. Maria sover alltid i fotenden i senga hos Datter. Hun får ikke lov å sove i min seng. Det er sikkert brutalt, men slik er det. Vil ikke ha dyr i senga mi. Tror egentlig ikke hun bryr seg særlig om det. Hun trives sammen med Datter. (Ok, innrømmer at Maria sov inne hos meg før Kjærest flytta inn og Datter var hos mora, men det var fordi det er litt småskummelt å sove alene)

 

Ellers har det ikke vært noen nye uhell i dag. Det forsterker min teori om at det har vært alle snekkerene og bråket de har laget som har gjort henne nervøs. Så også en rev rett på utsiden her på fredag da jeg kom hjem fra jobb. Kan være det også. Jeg vet ikke, men heldigvis er det mange som vet.

 

Oi, der kom Kjærest akkurat hjem og Maria kommer løpende opp trappa for å møte henne. Vil ha kos. De pleier å kose når de møtes. Stakkars katt. Hun har det ikke så lett.

God natt alle sammen 🙂

 

Les mer om Maria  HER og DER

 

Når man tramper i kattesanden…

Hadde egentlig tenkt å skrive denne bloggposten i morgen, men i frykt for at huset skal brennes ned av illsinte katteelskere så ser jeg meg nødt til å poste den allerede i kveld.

 

Jeg skrev tidligere i kveld at Maria hadde tisset inne for første gang. Les om det HER Katta er halvannet år gammel, har aldri hatt kattedo etter at hun ble voksen, og jeg har lært at katter som tisser inne en gang, gjør det igjen. Jeg skriver også at årsaken kan være at hun er syk og sykdom kan kureres. I morgen skal hun til dyrlege for kontroll. Håper det er en infeksjon.

 

Jeg har ikke tenkt å henge katta opp i et tre bare for at hun har tisset inne, og vi gjennomfører er rekke tiltak for å unngå dette igjen. Aller først dyrlege, så bedre rutiner for å slippe henne ut, både morgen, midt på dagen og om kvelden.

 

Det er ikke kaldt i Alta nå, så det er i alle fall ikke temperaturen som er årsaken til det som har skjedd. Mulig det er snekkerne som holder på å etterisolere i disse tider som har gjort henne litt nervøs, hva vet jeg?

 

Jeg har hatt dyr i hele mitt liv, bortsett fra halvannet år da jeg bodde i Trondheim, så jeg er ingen dyrehater selv om jeg kanskje ikke er så glad i katter. Hun ble anskaffet for Datters skyld etter at familien gikk i oppløsning. Kall det gjerne idiotisk, men jeg hadde gjort det igjen. Boikott av butikken eller ikke.

 

For ordens skyld: Ingen katter blir avlivet før omplassering er prøvd og jeg har avtale med Datters mor om overtagelse hvis hun ikke kan være her. De har kattedo.

Så slapp bare helt av og pust med magen. Ingen grunn til å bli så rasende. Maria skal leve, men jeg håper dette ikke skjer igjen slik at hun kan være her, for uansett hvor søte de er, så ønsker jeg ikke katter som tisser inne.

PS! Nei, kan ikke ha kattedør mot verandaen, for hun har begynt å tisse der også og liker ikke kattetiss og bæsj på verandaen når jeg griller. Dessuten er det andre katter i nabolaget jeg for alt i verden ikke vil ha i hus.

 

Sånn, der var det sagt. Hat meg gjerne, men gjør det på riktig grunnlag. Og ja, saccosekken skal ikke inn igjen! 😉

Ha en nydelig aften! 🙂

 

Les enda mer om hvordan Maria har det HER

 

 

 

 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg har vært redd for det hele tiden, for jeg vet hvor uendelig mye hun betyr for Datter. Det har gått bra så langt, helt til i går. Da var det vått i saccosekken, veldig vått. Jeg ble ikke sint, bare inderlig trist, for selv om jeg ikke liker henne noe særlig, så fyller hun huset med mening. For Datter.

 

“Du vet hva dette betyr?” spurte jeg henne. Hun begynte å gråte, for dette har vi snakket om mange ganger, og jeg har advart henne om det. Katter som tisser inne er enten syke eller urenslige. Syke katter kan kanskje kureres. Urenslige katter finnes det bare en løsning for…

 

Jeg håper så inderlig vi slipper det siste. Det har vært så mye for henne de siste to årene. Mer enn dere aner. Jeg unner henne så veldig en katt hun kan komme hjem til. En som alltid er der. En å være glad i når verden er nådeløs og urettferdig. En å låse seg inn på rommet sammen med og stenge vonde tanker ute. En å flire og rase med. En å ta seg av. En å være glad i.

Jeg syns dette er så vanskelig, men vi kan jo ikke ha en katt som driver å tisser inne. Hun er kastrert, så lukter ikke særlig når det er ferskt, så vanskelig å oppdage også. Jeg syns det er så ekkelt, og så usigelig trist.

 

Vi har besluttet å gi henne en sjanse til. Kaste henne ut oftere. Gjør ikke meg noe, liker henne best når hun er ute, he he. Nei, jeg vet ikke, håper så underlig at dette bare var et engangstilfelle, men jeg vet vel egentlig at det neppe er det. Og da må hun, ja da må hun rett og slett bort. Livet er brutalt, men dette unner jeg virkelig ikke Datter nå like før jul. Ikke etter jul heller for så vidt.

Hva hadde du gjort?

 

PS! Katta er halvannet år gammel og har så vidt jeg vet aldri gjort dette før. Ikke en gang da hun var kattunge, men da Kjærest og jeg var i Oslo bodde hun hos Datter og der hadde hun kattedo. Mulig hun ble “fin” på det der. Det er ikke særlig kaldt ute nå.

 

EDIT: Etter ekstremt sterke reaksjoner på denne bloggposten måtte jeg skrive en “oppfølger”. Les den HER

Skrev et tredje innlegg like før jeg gikk og la meg. Kan jo ikke ha på meg at jeg ikke tar meg av dyrene mine, for det gjør jeg. Les om det HER

 

 

Kokkejævel beklager!

 

Gjesteblogger: Biskop Olav Øygard

Jeg er invitert til å være gjesteblogger hos selveste kokkejævelen. Det er en ære å få en slik invitasjon!

 

Jeg er på jakt etter den ekte julestemningen.

Her er noen av mine ingredienser:

 

Adventsstjerne i vinduet fra 1. søndag i advent.

 

Hjemmebakte julekaker: Julebrød (de baker jeg selv, med rosiner, men ikke sukat), pepperkaker og fingerkremkjeks. De skal være akkurat slik som de min mor bakte: Kjeks fylt med vaniljekrem.

 

Julafta: Grøt på formiddagen, med mandel! Gå i kirka. For: Fortellingen om Jesu fødsel, selve juleevangeliet er helt nødvendig for at jeg skal ha julestemning. Og så: Pinnekjøtt til middag sammen med familie. I år er vi sammen med tre av de fire barna mine med familier! Det gleder jeg meg veldig til. Ikke minst å være sammen med barnebarna. Og: Kanskje kommer nissen..

 

Første juledag. For meg kanskje den aller viktigste dagen i jula. Og da er det egentlig fint å være på jobb. Jeg skal preke på gudstjenesten i domkirka i Tromsø. Domkirkas eget kor er med på gudstjenesten. De synger fantastisk. Her blir det både de gode og kjente salmene, og sikkert litt fra Bachs juleoratorium.

 

I prekenen kommer jeg sikkert til å si noe om at den vakre fortellingen om det lille barnet handler også om våre liv: At Gud bryr seg om oss. At det guddommelige finnes på jorda, og at vi mennesker trenger noe som er større enn oss. Vi trenger noe å klamre oss til, og kanskje særlig når livet blir vanskelig.

 

I jula blir alt så stort. De gode, glade følelsene kjennes ekstra godt når det er jul. Det er ekstra godt å være sammen med dem man er glad i akkurat i jula. Men de vanskelige følelsene blir også store. Det er veldig ensomt å være ensom i jula. For dem som sørger, kjennes sorgen ofte ekstra stor i jula. Kanskje sier jeg noe om det også i prekenen.

 

Jeg bor i Tromsø. Denne byen er sterkt preget av at en mamma og to barn døde på tragisk vis nylig. Vi har blitt minnet om at livet er skjørt, men også om at mennesker kan gjøre mye godt for hverandre.

 

Jul er for meg et tegn på at godhet finnes, også i en verden som er full av lidelse og ondskap

 

Jeg tror på det gode. Jeg tror på kjærligheten!

 

Jula er i mørketida. Men: Sola snur rett før jul. Det går mot lysere tider. Ola Bremnes har skjønt dette med lys bedre enn de fleste av oss, i denne sangen:

 

Har du fyr,har du løkter langs din vei.

Har du fyr, et signal riktig lei.

Ei lampe som gløde i mørket, og lose dæ ut og frem.

Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem.

 

Jeg ønsker alle blogglesere ei velsigna god jul!

 

Olav Øygard – Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme

 

 

Se biskopen i levende live HER

 

Tusen takk for gjestespillet, biskop! Du sier det er en ære å bli spurt. Da kan du tenke deg til hvilken ære det er for meg at du faktisk takket ja. Det hadde jeg aldri trodd. Hadde alle prester vært som deg tror jeg det hadde blitt trangt på benkeradene og kirkene måtte bygges ut. Du er en fantastisk biskop! Tusen takk igjen, og god jul! 🙂

Hovmod står for fall

Datter kom på fredag. Hun var veldig opptatt at jeg måtte skrive en autograf. Hun ville ikke si hvem som ville ha den, men det var en stor fan. Jeg spurte og gravde. Vil jo ikke skrive autografer til folk som ikke tør si hvem de er. Til slutt sa hun at autografen var til en navngitt gutt i klassen. Hun fortalte til og med en lengre historie om hvor opptatt han var av meg. Det var liksom ikke måte på.

 

Joda, ble jo litt beæret, innrømmer det. Artig at klassekameratene digger meg så mye at de vil ha autografen min. Da er du litt stjerne. Ble faktisk litt stolt. Mest på hennes vegne selvfølgelig, som har en slik fantastisk far, men også på egne vegne som faktisk er en.

 

Jeg skrev den autografen og la den på bordet i går morges før jeg gikk på jobb. Da jeg kom tilbake var den borte. De skulle i badeland og hun hadde tatt den med til ham der.

 

Senere på kvelden fikk jeg vite av Kjærest at Datter hadde fått en melding fra Alvin på messenger. (Jada, skikkelig opplegg, han har egen side på fb.) Der hadde han spurt Datter om hun kunne skaffe autografen min og hun ville få en belønning.

 

Kjente jeg ble litt flau. Her hadde jeg gått rundt å trodd at jeg var større enn jeg var, at til om med unger i klassen til Datter ville ha autografen min å greier, men så var alt bare en rampestrek. Bloggkongen du liksom!

 

Så står jeg opp til dette da. Han takker pent for autografen og har ordnet noen oreokjeks til frokost. Selv om jeg burde holde meg unna sukker, men har sprukket voldsomt i det siste, så sluker jeg i meg en, ok to da. Det skulle jeg ikke gjort! De er fader meg fylt med tannkrem! Når jeg ikke trodde jeg kunne synke dypere så sank jeg ennå et par hakk der jeg står og tygger et par stjålne kjeks med tannkremfyll. Tror det er på tide at Bloggkongen abdiserer.

 

Les også:

14. desember: Frysninger på ryggen

13. desember: “Jeg fikk lyst på Bollemus”

12. desember: Sensitiv hud

11. desember: Månelyst

10. desember: Vi tenner våre lyster

9. desember: Minne og forsoning

8. desember: Kringsatt av fiender

7. desember: Nissefylla

6. desember: Smultringenes herre

5. desember: Inntrengeren

4. desember: Venner og vinningskriminelle

3. desember: Hevnen er visst søt

2. desember: Kneblet

  1. desember: Mens han sover