Det har vært mye styr med Lillebror i natt. Han har ikke vært helt fornøyd og Kjærest tok han til slutt opp i stua bare for å se om et “rombytte” ville hjelpe. Det gjorde faktisk det, og tror alle tre sov før halv fire. Jeg sovnet i alle fall, og det som skjer etter det kan jeg ikke svare for.
Ikke alle sovnet tydeligvis. I går dukket nemlig denne fjompenissen opp igjen. Hadde håpet at jeg skulle slippe ham i år, men ser ikke slik ut. Tydeligvis en som er sjalu på all oppmerksomheten som Lillebror får. Jeg latet som ingenting. Skiftet på ham, men “tilfeldigvis” ramla også fjompenissen ned i bleiebøtta. Huff, så trasig!
I min egen kalender var det tannbleking av alle ting! Ok, har faktisk ønska meg det i julegave, men da hos tannlegen, så får se om jeg tør å bruke denne, som trolig er kjøpt på Normal. Plutselig vandrer jeg rundt i verden med masse vakre hvite flekker på tennene. Blir sikkert å prøve, man skal jo teste alt i alle fall en gang i løpet av livet, kanskje bortsett fra heroin og hestesex. Eller haner og høns for den saks skyld. Føler jeg har malt meg opp i et hjørne nå og vet ikke hvordan jeg får avsluttet på en god måte. Ikke kan jeg si “Vi smattes!” heller, for da dukker bare alle disse dyrene opp igjen. Hjelp!
Til slutt var det ikke mer igjen av meg. Tenk dere selv, den cocky kokken med det skyhøye selvbildet, han med gammaglimt i øyeeplet og som gliste bredest av alle på bilder, han så til slutt ikke en gang sin egen skygge når han så seg i speilet.
Ingenting. Han så ingenting. Han var ingenting.
Som en stein på en strand var jeg sakte, men sikkert blitt slitt ned. Det som begynte med en kampestein var nå bare grus igjen, og hadde jeg ikke blitt reddet fra stranden hadde jeg til slutt blitt til et bitte lite sandkorn. Deilig å tråkke på. Lett å skylle ut i havet.
Kjærest var viktig og riktig, men ikke nok. Til slutt gikk jeg til legen og sa: “Due, Petter, i tillegg til alt det andre som feiler meg, så tror jeg faktisk at jeg er deprimert og at jeg har vært det lenge. Har du noe kjemi som kan fikse meg, for jeg gidder ikke preike med psykologer og den slags tull. Jeg har masse arbeid som må gjøres, barnebidrag som skal betales, så gi meg en pille som fikser alt!”
Noe i den duren. Han tok nok ikke så lett på det, men lang historie kort, jeg fikk pillen.
Fire uker senere var livet mitt snudd opp ned.
Fra å våkne hver enste morgen og kjempe mitt livs kamp for å det hele tatt klare å stå opp og starte dagen, til å sprette opp og være klar til dyst. Det var som natt og dag, en lysbryter. Et herrens mirakel.
Det var en deilig måned.
Så gikk det selvfølgelig med den “lykkerusen” som med all annen rus, den dabber av og til slutt er den helt ute av kroppen. Jeg gjorde som en hver annen som er avhengig av kunstig stimuli, jeg doblet dosen, og fire uker senere var livet igjen verdt å leve.
Snodig, men sant.
Det er der jeg er i dag, på den doble dosen. Jeg er ikke lykkelig, men jeg karer meg. Problemene i livet mitt, de jeg aldri skriver om på bloggen, kan ikke løses med verken rusmidler eller piller, men av og til kan livet føles bedre for noen timer med kjemi. Det blir vanskeligere å vanskeligere, men jeg prøver. Balansegangen er viktig. Kjærest setter grensene. Selv kan jeg være grenseløs av og til. Det er ikke bra.
Nei, jeg har det ikke bra i dag. Sikkert ikke verre med meg enn med deg, men det er nå en gang jeg som fører ordet på denne bloggen. Derfor kom tanken at jeg skulle fortelle ærlig hva “lykkepillen” har gjort med meg:
VEKTØKNING
Jeg har på dette året gått opp over 20 kg. Tror ikke det er pillen i seg selv som er årsaken, men heller det at pillen gjør at jeg rett og slett gir mer faen. I alt for store deler av dagen gir jeg blaffen i om jeg legger på meg. Dette er et stort MINUS med antidepressiva.
VENNER OG NETTVERK
Uavhengig av nettverk pleier jeg å si at man blir mer og mer ensom for hvert barn man mister. Man ser hvem som er der, og de som ikke er der kutter du etter hvert ut. Første gang du mister så “glemmer” du med vilje de som ikke var der da du trengte dem som mest, men skjer det to ganger på rad så kutter du dem ut. Du gidder ikke, klarer ikke sitte og småprate med folk som ikke en gang sendte deg en sms da du druknet. Livet er for kort.
Disse følelsene forsterkes av antidepressiva, men gjør også at du ikke gidder å høre på “mainnskit”, som vi sier her oppe. Ikke slik du øker nettverket ditt i alle fall. Din verden blir mindre, bedre kanskje, men også litt mer sårbar hvis noen skulle falle fra.
Folk i min nærhet, der slikt er naturlig, som verken har kondolert meg med Storebror som døde eller gratulert meg med Lillebror som ble født, slike folk gidder jeg ikke forholde meg til. Ja, klart jeg smiler til dem og snakker høflig, men de er så små i mine øyne at jeg ikke bruker en kalori ekstra på dem. Noe jeg kanskje burde gjøre, med tanke på vektøkningen, men, igjen, livet er for kort.
KJÆRLIGHET
Også den flates ut og jeg må ofte bruke all min fornuft for å gjøre de riktige tingene. Jeg elsker Kjærest av hele mitt hjerte, men hjertet er av og til lite med antidepressiva. Jeg jobber hver eneste dag med saken, Kjærest vet dette, men det er selvfølgelig ikke lett. Psykisk sykdom er aldri lett!
MANGLENDE LYKKEFØLELSE
Jeg husker da Tuva, min redaktør i Kagge, ringte å sa vi hadde forhåndsolgt flere tusen bøker på et døgn, eller noe i den duren. De hadde aldri opplevd maken på 20 år. Jeg prøve med hele min stemme å virke oppglødd, men jeg brydde meg egentlig ikke.
Like fullt nå, for en uke siden, tok Kagge igjen kontakt. Boka solgte dårlig ute i butikk akkurat nå, om jeg ville være med på noe kampanjegreier. Joda, ville jo selvfølgelig det. Brydde jeg meg om salget? Ikke det grann!
Jeg havner ikke lenger helt ned i de dypeste dalene, men ser heller ikke toppene lenger.
ER DET I DET HELE TATT VERDT DET?
Mitt svar er et ubetinget JA!
Jeg har så mye å gi, og Kjærest og Lillebror kommer snart hjem. De har vært på trilletur i fader meg flere timer, blant annet innom “Ho Mor”, de han har fått spist og slappet av. Nå er de på tur hjem og jeg gleder meg. Skal lage litt mat til oss. Ikke ofte vi rekker å lage noe som helt her hjemme, men litt kylling i pita, uten løk, skal selv far klare på en halvtime.
Ønsker dere absolutt alt godt. Denne bloggen ble, som vanlig, ikke en gang i nærheten det jeg hadde sett for for meg, men den ble slik den ble.
Jeg bryr meg ikke. Går jo tross alt på “lykkepille”.
De fleste av oss har en svigermor(d). Noen av oss har til og med hatt flere av sorten, og de fleste er jo tross alt veldig hyggelige. Jeg har i alle fall bare gode erfaringer med dem. I alle fall så lenge de holder seg hjemme hos seg selv, ha ha;)
Au, ikke lugg og spark meg i nyrene vær så snill, det var jo bare en spøk!
Tør du gi Svigermor(d) den julegaven hun fortjener i år! Bestill gaven HER
Prisen er 349,- pr stk
(Så pass er hun verdt, hva?)
PS! Gjør oppmerksom på at trykket på forstykket du får i posten vil være av langt høyere kvalitet enn det du ser på prøvebildene.)
PPS! (Tusen takk for sporty bilder, Svigermord! Du skal få deg et forklede som belønning <3 )
Kjenner jeg ikke er veldig motivert for at jeg de neste 24 dagene skal ha en tulling snokende rundt her og, sikkert i aller beste mening, ødelegge alt som kommer i hans vei. I dag har han, hjertegod som han er, revet opp en pakke for å sjekke at jeg hadde pakket riktig, slik at kunden ikke skulle bli skuffet. I utgangspunktet et vennlig tanke, men likevel blir det bare feil. Det er jo så vidt jeg rekker i løpet av et døgn å pakke de ordrene som kommer inn, og det blir neppe lettere hvis jeg må pakke dem inn to ganger. Kjenner jeg blir irritert faktisk!
Selv om vi har pakket inn flere hundre(tusen) pakker de siste ukene, så følte likesom Kjærest for å pakke inn 24 ekstra bare til meg. Tror hun er glad i meg. Dårlig planlagt å kjøpe et lodd uten vinnerlykke, men forstår det var hektisk og vanskelig å huske på alt.
Siden Kjærest bruker så mye tid på emg, både i år og i fjor, så tenkte jeg at hun også fortjener få en adventskalender hun kan glede seg til hver dag. Hvor flaks er ikke det da at det plutselig dukket opp en kalender fra Tine med meierivarene. Himmelsendt! Kjærest kommer til å smelte i kjærleik.
Ønsker dere alle en riktig fin adventstid! Jeg skal starte dagen på Ark og signer ikke mindre enn 500 bøker som er bestilt med signatur. Tror vinduet fortsatt varer noen timer. Klikk inn HER for å sikre deg en signert utgave av boka mi. “livet mellom måltidene”
Leste et sted at jeg var en dyktig, men slu faen, eller kremmer om du vil, som startet opp bloggen med en listig plan om å starte opp nettbutikk halvannet år senere. Jeg måtte le, noe jeg gjør ofte for øvrig, for det er unektelig litt vanskelig å planlegge at man skal bli “bloggkonge” å bli lest av titusenvis av mennesker hver eneste dag. Jeg innrømmer at jeg både ville ha lesere, samt toppe listen, da jeg startet opp, med derfra til å planlegge er det et langt steg, og et kvantesprang fra å gruse alle andre bloggere lesermessig, måned etter måned, og nå også faktisk, år etter år.
Tror faktisk det snarere heller er tvert i mot. At jeg har mange lesere fordi jeg ikke hadde en økonomisk baktanke med bloggen. At jeg bare ville fortelle om livet mitt. Om det som gjør meg glad og det som gjør meg trist. Det som opptar meg. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg driver butikk, Hoftepluss og FyFader. Bortsett fra ungene og Kjærest, så er de livet mitt. Både levebrød, hobby og livstil. Da sier det seg selv at jeg skriver en del om butikkdriften. Jeg forstår jo at det ogsp har en viss reklameverdi, men det er altså ikke hovedgrunnen til at jeg holder på med dette. Da tror jeg at jeg hadde blitt “avslørt” for lenge siden.
Det har vært noen ville uker etter at jeg startet opp nettbutikken. Her ser dere stua mi kvart over to i natt. Det var så enormt mange bestillinger. Jeg anbefalte Norges beste pinnekjøtt, og plutselig skulle “alle” ha det. Morsomt da.
Fikk rydda litt før jeg la meg da. Ikke artig for Kjærest å stå opp til esker og kaos. Gleder meg til vi flytter inn i det lokalet. Blir vi enige skriver vi under kontrakt denne uken. Blir så bra!
Det første jeg skal kjøpe til det nye lokalet er et kjølerom!
For det er jo litt kjølevarer som skal av sted…
Nei, tusen takk alle sammen for at dere bruker nettbutikken til Kjærest og meg! Dere skal vite at jeg KUN plukker ut de aller beste produktene fra de aller beste produsentene, for det er nemlig ikke slik at selv om det er såkalt “lokalmat” så er det bra. Langt i fra! Jeg har smakt så mye lokalprodusert ræl opp gjennom årene, og intensjonen med nettbutikken er at dere skal være GARANTERT ekstremt gode produkter.
Nå jeg pakke videre. Har ennå MASSE som må pakkes før fristen klokken 15:00. Netthandel-livet der altså 😉
Jula jeg fylte 18 år fikk alle i familien en, i mine øyne, helt fantastisk julegave, nemlig alle mine beste dikt samlet i et hefte. Jeg skrev mye, og det hendte seg til og med av og til at jeg fikk det rimelig godt til. Noen av diktene har jeg postet på bloggen før, men det var for- og etterordet jeg tenkte jeg skulle dele med dere i dag. Jeg er ikke helt sikkert på hva jeg skal si. Det er ikke tvil om at det er skrevet med gammaglimt i øyeeplet, men likevel…
Og for de som har litt “tungt for det”, ja, det er jeg som er både “Gunnar Skalle” og “Torstein Berg” 😉
Nå må jeg jobbe! Nytter lite med grandios narsissistisk personlighetsforstyrrelse hvis man bare ligger på sofaen og ikke skaper noe som helst. NOE må jeg jo fylle all min grandiositet med!
Vi smattes!
Les noen av mine dikt, de fleste av dem ikke voldsomt grandiose, HER
Jeg har holdt på med dette i over 20 år. Opp gjennom årene har jeg spist meg gjennom omtrent alt som finnes av pinnekjøttprodusenter over en viss størrelse, og det må sies at det finnes utrolig mye godt der ute, men også mye ræl. Mange produsenter varierer også veldig i kvalitet, ikke bare fra år til år, men også innad i samme sesong. Det er jo helt håpløst. En god pinnekjøttprodusent må levere prima vare, år etter år etter år.
Horns slakteri fra Leknes i Lofoten er en slik kvalitetsprodusent. Jeg har brukt fast i over sju år og de leverer så det gjaller i smaksorganene hvert eneste år. Mye på grunn av selve råstoffet. Det er ikke tvil om at lam fra kysten av Lofoten, Vesterålen og Hamarøy smaker mye bedre enn innlandslam uten midnattssol. Det handler rett og slett om foret. Du blir hva du spiser.
Dernest kommer naturligvis håndverket og det har de i ryggmargen på Horns slakteri. Mange produsenter av pinnekjøtt “stresser” med å få det ferdig, og det smaker nesten bare saltkjøtt av produktet. Saltkjøtt er god, bevares meg vel, men pinnekjøtt er det ikke!
Slik skal perfekt pinnekjøtt se ut. Tørket tilstrekkelig, men ikke for mye. Fin fettmarmorering og ikke for magert. Ikke for salt. Jeg liker også at pinnekjøttet ikke er kappet, for det ser så utrolig mye finere ut på tallerkenen. Er det jul, så er det jul! Kjøp helt perfekt pinnekjøtt HER
Her ser dere Horns lettrøkte variant. Litt mindre tørket, men altså lettrøkt. Egentlig er jeg ikke glad i røkte fåreprodukter, men det virker som Horns røyker på en helt annen måte enn andre produsenter. I stedet for å overdøve så bygger røyksmaken opp hele smaksinntrykket på en måte jeg ikke klarer å forklare. Det må bare prøves. Kjøp lettrøkt pinnekjøtt HER
Pinnekjøttet fra Horns vanner jeg ut i 8 timer hvis jeg skal koke det, og det skal jeg. Liker best å koke pinnekjøtt. Blir MYE saftigere enn å dampe det! Jeg koker det i det samme vannet som jeg bløtlegger det i. Tilsetter også 1 ss av mitt eget pinnekjøttkrydder i kokevannet.
Skal pinnekjøttet dampes, så anbefaler jeg utvanning i 10-12 timer. Ha et par ss av pinnekjøttkrydder i vannet. Da dampes det i en fantastisk aroma!
De siste 60 årene har vi i min familie alltid brukt morrpølse til pinnekjøttmiddagen. Det startet visstnok da oldemor ble gammel og mistet tennene. Oldefar var fra Sandøy, et øysamfunn i Møre- og Romsdal, og der var morrpølse “the shit”. Deretter ble det morrpølse som tilbehør til oss og oldemor kunne kose seg med julemiddagen, selv uten tenner.
Jeg deler morrpølsa i passe snabber og vanner den ut like lenge som pinnekjøttet. Ferdig utvannet tar jeg av skinnet og damper/koker pølsa sammen med pinnekjøttet den siste halve timen. Det blir ikke jul uten morrpølse!
(Selv om jeg foretrekker morrpølse, så kan alle spekepølser utvannes og dampes med kjemeresultat!
Etter at jeg begynte å jobbe i ferskvare som 14-åring så har jeg blitt introdusert for tusenvis av produkter fra hundrevis av produsenter. De fleste holder ikke mine mål til kvalitet og smak, men Mjødurtgelé fra Nordlysmat her i Alta er et slikt produkt som bare har gjort at jeg gleder meg enda mer til julemiddagen hvert eneste år.
Etter koking/damping av pinnekjøttet pleier jeg å “skjerpe” kjøttet i ovnen på 250 grader overvarme. Da smører jeg kjøttet inn med mjødurtgeleen slik at pinnekjøttet blir karamellisert i ovnen. Det er så godt!
Mjødurtgéen kan selvfølgelig også serveres ved siden av hvis du heller vil det. Og EN ting til, fenalår blir ALDRI det samme etter at du har smakt det dyppet i mjøurtgelé, det garanterer jeg! Kjøp Mjødurtgelé HER
Ja, det var i grunnen bare det jeg ville si. Fortelle dere om mine favoritter, som jeg nå gjør tilgjengelig for hele landet. Håper jeg kan bruke resten av dagen til å pakke julemat til dere. Jeg gjør jo dette først og fremst for at dere skal få like gode matopplevelser som jeg er forvent med, for det er virkelig noe helt spesielt å selge julemiddagen til folk. Den er hellig. Den spises bare EN gang i året. Da burde den være helt perfekt. Det kan jeg tilby.
Beregn 4-500 gram pr person
Les HER oppskrift på hvordan du tilbereder det ULTIMATE pinnekjøttmåltidet!
Vi har tatt helg. Fått sånn noen lunde kontroll på bestillingene, men ingenting sendes før mandag nå, så vi stresser ikke. Skal skifte bleie og trille en tur opp bakken på butikken. Lillebror trenger frisk luft og jeg trenger å kjenne at rumpeballene klasker fra side til side opp bakken. Slanke folk trenger også trim.
Var egentlig bare det jeg ville si. Ønsker dere alt godt. Har vært så mye reklame fra meg nå at det var deilig med en god gammel stemningsrapport uten at jeg skal selge noe som helst.
Vi har det bra akkurat nå og håper av hele mitt hjerte at du også har det.
God helg!
(Lillebror har blitt så stor. Lang og sterk. Jeg velger også å tro at han bevisst, i alle fall babybevisst, tar meg i fingeren når jeg strekker den fram. Smile til meg gjør han i alle fall. Livet er et greit sted å oppholde seg for tiden.)
Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til Black Fridag. Som kunde er det naturligvis kjempeflott med masse tilbud overalt, men som Kjøpmann på Hoftepluss, der marginene fra før er ekstremt lave, så har det ikke alltid vært like morsomt å kjøre tilbud.
Siden det er rabatt hele året, “overalt” , så nytter det ikke med 10 eller 20% rabatt for å trekke folk. Du må fleske til med minst 30% avslag, men helst over det også. Det har jeg ikke råd til år.
2020 for Hoftepluss handler om å overleve, ikke om å gi bort gode matvarer for en slikk og ingenting. Situasjonen er faktisk så alvorlig at de ansatte til og med må høre med meg om å få lov til å kjøpe en pakke melk. Vi har full innkjøpsstopp. Hver eneste krone teller.
Derfor blir det ingen tilbud på Hoftepluss i år. Vi håper likevel du kommer innom for en hyggelig handel. Jeg holder på med barsel og nettbutikk hele uka, så jeg kan garantere deg at du vil bli tatt vel i mot av mine ansatte, som, hvis vis skal være ærlige, er langt hyggeligere enn meg.
Velkommen til en lys fredag på Hoftepluss med priser til å overleve av!
(Og du, husk å hold avstand til andre mennesker og sprit hendene før du går inn i en butikk og, kanskje viktigst for deg personlig, når du går ut igjen. God og trygg handel!)
For andre gang på bare 12 år skulle jeg altså oppleve å våkne til en livløs bitte liten livløs kropp i senga. Siste pinsedag 2018 hadde Vår Herre sendt det aller vakreste han hadde ned til oss. Bare fjorten dager senere ombestemte han seg og tok ham tilbake.
Om jeg ville skrive bok? Vel, egentlig ikke, jeg drukner her. Sønnen min er død og jeg klarer ikke ta meg av bedriften min på på en god nok måte. Hvordan i svarte helvete skal jeg kunne klare å skrive en bok??? Vebjørn er død!!!!!!!!!!!
Egentlig startet alt for riktig lenge siden, den dagen jeg ble skåret ut av mora mi uten tilstrekkelig bedøvelse. Hun skrek i dødsangst, men ingen hørte henne. Likevel fikk de meg ut og barndommen var i gang.
Den var på mange måter preget av alkohol.
og ensomhet
men det løsna til slutt…
eller, veeel…
I mitt liv varer oppgangen sjeldent veldig lenge…
Men alltid, ALLTID, går det opp igjen!
Jeg er såpass beskjeden at jeg tør å kalle meg en begavet kokk. Jeg kan smak. Jeg forstår greia. Derfor var det viktig for meg å samle sammen ca 30 av mine aller beste oppskrifter i boka. Oppdrifter som alle kan lage. Jeg bryr meg ikke om kred fra kokkestanden i det hele tatt, jeg vil at maten min skal lages, spises, huskes.
Dette er vel trolig en bok som dekker HELE Maslows behovspyramide.
