Da jeg i sin tid ble sendt ned for å befolke Jorden, så gikk det ganske fort opp for meg at far er en helt fullstendig ubetydelig figur de første måneden. Mor også for den saks skyld. Det eneste fordøyelsen, unnskyld mener selvfølgelig babyen,bryr seg om er hva mor SPISER. Hvis ikke blir det bråk. Mye bråk.
Kna sammen. Tilsett mer hvetemel hvis nødvendig. Deigen skal være fast, men løs. Heves 4-8 ganger så lenge som et gjennomsnittlig barselsamleie uten barnegråt. Hvis det mot alle odds skulle vare lenger, så stå for guds skyld ikke opp for å slå ned deigen din idiot!
Pizzasaus:
2 ss tomatpuré
2 ss ketsjup
1 pk karbonadedeig
Steikes og krydres hardt med pepper. Smakes til med salt og timian
Raspet ost.
Toppes med 1 pk skivet bacon
Steikes i ca 10 minutter på 250 grader.
Dryss over tørket oregano ETTER steking
(Veldig viktig at man ikke krydrer med oregano før steking)
(Nei, jeg vet ikke hvorfor, men slik er det. Matlaging er kjemi og jeg fikk bare 2 på videregående…)
Dette er ikke en tulleoppskrift, men er i all sin enkelhet en av min aller beste pizzaer. Ungen gråter ikke av vond vilje, men fordi den har vondt. Det er DIN jobb som voksen å unngå det. Denne pizzaen fungerer på alle unger som tåler gjær..
Lykke til!
Del gjerne oppskriften hvis du kjenner noen som liker å ligge sammen mer enn to-tre stjålne minutter mellom hikstene
Nei, nok “ølbabbel”, nå gjelder det å tyne så mye penger som overhodet mulig ut av dere før julefreden senker seg! Man blir ikke millionær av å sitte på en stadig større ræv på sofaen, nei nå skal det selges røkt villaks!
Tror dette er den fineste laksen vi har fått nå i år. Passe stor og rød og fin. Av og til er villaksen blek og egentlig lite delikat. Det er fordi laks egentlig er en hvit fisk og får rødfargen sin fra pigmentet astaxanthin, som den får i seg fra reker og andre skalldyr. Fjøslaks, som jo alltid er rød og fin, får astaxanthin tilsatt i foret, gjerne kjemisk framstilt.
Villaksen derimot må klare seg selv, og kommer den fra et område med lite røde krepsedyr, ja da blir fargen deretter.
Dette partiet ser imidlertid ut som “overklasselaks”, som ikke har gjort noe annet enn å knaske reker og drikke hvitvin. Den er så fin!
Med på laget har jeg faktisk fått min gamle “venn” Fjompenissen. Har har forstått at vi kommer lenger med samarbeid, og har derfor lagt alle planer om hevn til side, slik at vi får gjort unna denne aller siste hektiske netthandel-helgen. Jeg liker tankegangen og har derfor omdøpt ham til, i alle fall inn til videre, for Bissnisse. Flott fyr! Litt for slank etter min smak, men herregud, vi skal selge havlaks, ikke ligge sammen!
Det kommer til å bli utsolgt, men om det tar en time eller hele dagen vet jeg ikke, men erfaringsmessig, med den mengden jeg har nå, så er det i alle fall tomt i kveld. Jeg bare nevner det…
Det er ikke alt man verken kan eller bør skrive, men alle som følger meg tett har sikkert forstått at ikke alt er like enkelt på sidelinjen av det som jeg blottstiller på bloggen. Slik skal og må det være. Min historie er ikke min alene. Heldigvis. Alternativet er total ensomhet og hvor forlokkende deilig den enn høres ut av og til, så spiser den deg opp til slutt den også.
I går kveld tikket det inn en melding. Skulle til å legge meg. Den var fra Datter. Hun som kom med lyset for 12 år siden. Hun lurte på om vi var hjemme i morgen, altså i dag. Sannelig jeg sier Eder; om vi så hadde vært på tur til Maldivene på juleferie i dag, så hadde jeg utsatt turen, uansett kostnad, og svart “ja da, klart vi er hjemme lille venn. Når tenkte du?”
(“Æ e ikke liten lenger, pappa!”)
Hva er lykke? Er det det lov å svare: “I kveld!”? Det har vært så fint, dere aner ikke. Bare vi to, god mat, besøk hos Maria (og Zico), senere både Bonus og Lillebror. Det har vært så fint. Jeg håper at strømmen er tilbake.
Så disse to da; den ene rasende ned i vekt og den andre opp. Se så diger han har blitt!
I kveld føler jeg meg heldig. Søster har jeg kjørt hjem og Kjærest og Lillebror har lagt seg. De var så trøtte, for han har styrt i hele natt pga den vaksinen. Masse bestillinger på kokkejævel.no og på Hoftepluss er vi faktisk, hold dere fast , over 90K i omsetning i dag! Det er 12K mer enn i fjor, men med tre mindre ansatte. Alt har gått fint. Man venner seg til alt.
Innrømmer at jeg opp gjennom har skrytt av staben selv om det har vært folk der som egentlig ikke har fortjent det, men akkurat nå har jeg BARE herlige mennesker bak disken som, til tross for at jeg mer eller mindre har vært fraværende i nettbutikken i fire uker, samt jobbet seg gjennom KRSFTIGE budsjettkutt og nedskjæringer, har forstått alvoret og jobbet på som helter, SAMTIDIG som det gode humøret er beholdt. Jeg bøyer meg i støvet for staben min!
Kjære Gud, jeg har det godt. Takk for alt som jeg har fått…
Hva lykke er? Vel, tror du forstår hva jeg mener. Har drukket tre øl. Burde sikkert ikke, men slik er det. Hører de står i dusjen nå. Etterpå er det “Luksusfellen” på soveromsveggen. Jeg elsker Kjærest. Jeg elsker Lillebror. Datter er tatovert på hjertet mitt, og det vet hun. Livet er greit akkurat nå. I morgen er det en ny dag, men den tenker jeg ikke på. Himmelen kan vente mens livet blir servert.
Den er kanskje ikke så lett å få øye på der den diskret og beskjeden ligger på toppen av noe som heter “Buktabakken” i Alta, men kommer du helt nært så ser du at det har åpnet en ny restaurant i Alta.
Helt ærlig, beste burgeren, (som jeg ikke har mekket selv), jeg har smakt! Hjemmelaget, halvgrovt brød og saftig, passe stekt og passe krydret burger med hjemmelaget, diskret dressing som bygde opp burgeren. Og hva er vel bedre å toppe burgeren med enn bacon og biff? Datter spiste en litt “enklere” versjon og var forn øyd hun også, selv om hun fortsatt holder en knapp på en klassisk “gatekjøkkenburger”
Ellers en passe stor meny til hyggelige priser. Neste gang blir det juletallerken på meg, for den så bare _heeelt_ fantastisk ut! Hvis du noensinne skal innom Alta så er dette min sterkeste anbefaling hvis du skal ut og spise. Eneste minuset var at kaffen var gratis. Hvis man skal vare i denne bransjen lønner det seg sjeldent å gi ting ut gratis. Er produktet bra nok så er folk villig til å betale for det og
Vanvittig Grill er vel verdt å betale for!
Det var bare det jeg ville si. Stolt over at vi har fått et slikt sted i Alta. Godt jobba, gutta!
Etter etter jeg i går pressa ræva til fjompenissen ned i en kakeboks kun fylt av oppspiste minner fra i fjor, så hadde jeg forventet meg en skikkelig søt hevn i dag, men at hevnen skulle bli så søt, så kynisk ondskapsfull som dette, det hadde jeg ikke sett for meg!
På kjøkkenbenken sto nemlig en skål med multekrem. Ha ha, du lurer ikke meg, tenke jeg, overbevist om at sukker var blitt blitt byttet ut med salt, eller noe i den duren. Siden jeg bare for et par dager siden hevdet at man skulle prøve alt her i livet, unntatt heroin og hestesex, så våget jeg likevel å smake en liten skje.
Å, Her re gu u u ud!
Med en gang jeg smakte forsto jeg hva som var planen til fjompesengelen, nemlig hjerteinfarkt forkledt som multekrem, for denne var nemlig så god at det var umulig å ikke spise opp alt, flere ganger! Ja ja, vi skal alle dø av noe, og hjerteinfarkt forårsaket av multekrem er vel ikke det aller verste egentlig.
Julens aller beste, og definitivt dyreste, multekrem!
Pisk sammen fløte, (demerarasukker) og frøene fra vaniljestanga til en fast krem. Vend i kystmultene og smak til med Reisa multesirup. Så enkelt, så genialt.
Hva forskjellen er på kystmulter fra Rolfsøy på 71 grader nord, kontra vanlige multer fra en hvilken som helst myr i sør? Vel, vi vet alle at klima gjør at alt vokser saktere her oppe og at alt som vokser sakte smaker veldig mye mer enn hurtigvekst. En annen ting er naturligvis midnattsolen som gir en helt annen måte å modne på enn søringmulter. Dessuten er kystmulter, uansett landsdel, regnet for å være langt mer intens på smak enn innlandsbæra. Både Kyltmultene og multesirupene får du tak i ved å klikke HER
Hva fikk jeg så fra Kjærest i dag?
Nikotinfri snus! Går noen slike bokser i løpet av uka for å si det slik. Teit egentlig. Vanlig snus er det i alle fall masse nikotin i, og man snuser for å få i seg giften, men disse inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer og likevel går man rundt og trøkker dritten under leppa. Irriterende! Skal prøve å kutte det ut til neste år….
Så var det Kjærest sin adventskalender da. Siden jeg ikke driver gartneri i tillegg til alt annet, så må jeg nesten vente til jeg kommer fra jobb med å fylle på den. Ideen som jeg kom opp med i går var nemlig å gi henne en snittblomst hver enste dag fram mot jul, slik at buketten bare ble større og større. Det har nemlig plaget meg at hun har brukt så mye tid på pakkekalender til meg, men jeg bare tok en reklamekalender fra Tine, som tilfeldigvis kom med varene en dag, hjem til henne.
Så dere forstår at jeg føler meg veldig mye bedre etter den blomster ideen. Legger ut bilde i ettermiddag av den nye blomsten, og da skal jeg også sørge for at dere får se HELE blomstervasen, he he 😉
Har så mye nytt å fortelle dere! Lillebror fikk sin første vaksine i går. De har vist begynt med noe nytt siden “sist”, for den skulle han drikke. Og, og, og, han har blitt STOR gutt! lagt på seg over en pakke smør siden sist og er nå nesten fem kg! Han er ikke nyfødt lenger, men en vaskeekte baby, hvis du forstår hva jeg mener. Du vet, to store øyne som ser på deg fra bilstolen, når man har pakket han inn før man kjører. Han har begynt å “snakke” litt og smiler kjempemasse!
OG, til alt overmål fikk jeg melding fra Datter i går om at hun kommer nedover i dag! Da blir pappa bare kjempesmelt, og jeg gleder meg allerede, Vi skal dra å spise vanvittig god burger på Vanvittig grill. (Navnet er noe internt Alta-greier som jeg neppe får til å forklare). Gleeeder meg!
De fleste av dere har sikkert fått med dere at jeg hver eneste dag i adventstiden får en liten pakke fra Kjærest. Jeg har lenge lurt på hva jeg kunne gjøre for henne til gjengjeld, og i dag kom jeg endelig på det:
Er ikke det en fantastisk idé? Gikk inn på blomsterforretningen og kjøpte TRE forskjellige blomster, siden jeg ikke startet med dette før i dag. Planen er altså at denne buketten skal bli større og større helt fram til julaften. Kjærest ble kjempeglad.
Benyttet sjansen i morges, da jeg så den magre lille ræva hans på vei ned i kakeboksen, til å late som ingenting og bare sette på lokket. Huff, litt trist at foten stakk ut og sikkert knakk da lokket ble presset ned, men jeg så det ikke før etterpå og da var det for sent. Skulle jo ta bilde.
Egentlig litt teit å grave etter kaker her i huset. Ikke har vi hatt det minste grann av tid til å bake, og hvis i tilfelle vi hadde presset inn et par timer til sirupsnipper og kransekaker, så hadde de neppe rukket å bli så gamle at de havnet i en boks. Slik er livet for en kake her i huset etter at jeg begynte å spise sukker igjen. Sjansen for overlevelse er lik null. Komme null.
I min egen kalender i dag fikk jeg kanskje ikke til salt i grøten, men i alle fall til mye annet. Takk Kjærest 🙂
Forhandlingene er endelig avsluttet, og vi fikk halt i land en avtale som både huseier og jeg er veldig fornøyd med! Her er lokalet som jeg skal leie! 175 romslige m2 der nettbutikken sakte, men sikkert kan vokse og gro uten voksesmerter.
Planen er like enkel som den er genial; samle sammen landets aller beste småskalaprodukter, og selge det til folk som liker å spise- og gi bort god småskalamat til venner og familie. Være en slags motvekt mot de store kjedenes ensidige fokus på pris og masseproduksjon. Kvalitet foran kvantitet. I over 20 år har jeg vært en frontsoldat i den gode smaks tjeneste. Jeg kan smak og jeg kan nå plukke ut de beste produktene til deg, uansett hvor du bor.
Som dere ser på bildene har jeg fått Frikant, de samme folka som fotograferte til boka mi, til å lage førsteutkast til vinduene i nylokalet. Hva likte du best?
I morges var jeg å slang med underleppa på bloggen igjen. Kom i skade for å si at man burde prøve alt i alle fall en gang i løpet av livet. (Les det famøse innlegget HER.) Tror de fleste er relativt enig i det, men det sier seg selv at man ikke burde prøve absolutt alt. Det var her jeg kom i skade med å eksemplifisere det man burde holde seg unna både med heroin og hestesex. Det burde jeg ikke gjort. Alt som kan misforstås blir naturlig misforstått av noen.
Dyresex er forbudt ved norsk lov og burde ikke stå på noen “to-do liste”. Det var aldri min intensjon å ufarliggjøre denne kriminelle handlingen. Syns fortsatt at man burde kunne spøke med det, uten at det nødvendigvis fører til at alle landets hester burde kikke seg en ekstra gang bak nakken før de sovner.
Heroin er heller ikke åpenbart helsefremmende, og jeg trodde jeg var nokså tydelig da jeg brukte det som eksempel på noe man ikke burde prøve i løpet av livet. Det er mye jeg har lyst til å gjøre/prøve før jeg dør, men å smelte skitten heroin med en lighter i en skje før jeg skyter det inn i en sliten blodåre står ikke spesielt høyt på den listen. Og hvis du har tungt for det: På “Kokkejævelsk” betyr det at jeg IKKE verken ønsker å prøve det selv eller å fremme dette dopet til andre.
Gjør også oppmerksom på at min siste setning heller ikke betyr at jeg ønsker å prøve andre narkotiske stoffer. Er også såpass oppegående at hvis jeg hadde dragning mot tunge, (eller lette for guds skyld), narkotiske stoffer, så hadde jeg neppe skrevet åpent om det. Det er én ting å være åpent om livets mange opp- og nedturer, men dyresex og narkomani er det best å holde for seg selv.
Om jeg i det hele tatt har noen grenser for hva som kan spøkes med? Jeg kommer bare på to grunner, og det er misbruk av barn og trakassering av andre mennesker forkledt som “humor”. Ellers tror jeg det er sunt at vi spøker om det aller meste.
Lurer også på, og jeg håper noen kan svare, for menneskesinnet er fascinerende, hva som gjør deg så opprørt, (føler jeg har spurt om dette før), over noe som åpenbart ikke går ut over noen andre enn, i verste fall, meg selv.
Det har vært mye styr med Lillebror i natt. Han har ikke vært helt fornøyd og Kjærest tok han til slutt opp i stua bare for å se om et “rombytte” ville hjelpe. Det gjorde faktisk det, og tror alle tre sov før halv fire. Jeg sovnet i alle fall, og det som skjer etter det kan jeg ikke svare for.
Ikke alle sovnet tydeligvis. I går dukket nemlig denne fjompenissen opp igjen. Hadde håpet at jeg skulle slippe ham i år, men ser ikke slik ut. Tydeligvis en som er sjalu på all oppmerksomheten som Lillebror får. Jeg latet som ingenting. Skiftet på ham, men “tilfeldigvis” ramla også fjompenissen ned i bleiebøtta. Huff, så trasig!
I min egen kalender var det tannbleking av alle ting! Ok, har faktisk ønska meg det i julegave, men da hos tannlegen, så får se om jeg tør å bruke denne, som trolig er kjøpt på Normal. Plutselig vandrer jeg rundt i verden med masse vakre hvite flekker på tennene. Blir sikkert å prøve, man skal jo teste alt i alle fall en gang i løpet av livet, kanskje bortsett fra heroin og hestesex. Eller haner og høns for den saks skyld. Føler jeg har malt meg opp i et hjørne nå og vet ikke hvordan jeg får avsluttet på en god måte. Ikke kan jeg si “Vi smattes!” heller, for da dukker bare alle disse dyrene opp igjen. Hjelp!
