Lufta gikk ut av ballongen min i går. Dro hjem fra jobb klokka tolv. Var rett og slett sliten, både innvendig og utvendig. Å gjennomføre denne uken har vært en kraftprestasjon av det sjeldne. Vi eksploderte fullstendig på mandag da FyFader åpnet igjen etter fire tvangstengte måneder, og siden har svetten, bokstavelig talt, silt fra tidlig morgen til kveld, hver eneste dag. Smertene har måttet vike for å klare å ta unna horder av spisegjester, samt produsere opp mat til disse. Det er dette jeg lever av og når det eksploderer på denne måten så må man bare bite tenna sammen og gjøre det som skal til. Ta vare på det. Vi tenger hver eneste krone.
I går var det bom stopp for meg. Ekstremt fint vær, og da vet jeg av erfaring at det ikke blir kaostilstander, så da de tre tolv-vaktene kom så gikk jeg rett og slett bare bare hjem og sank sammen som en sekk med settepoteter. Det var ikke mer igjen. Foten pulserte. Jeg åpnet dosetten, tok sikkert mer enn jeg burde og sluknet.
Jeg sover sjeldent lenge, og sikkert irriterende for en del mennesker der ute, så våknet jeg igjen etter en times tid. Da var jeg klar for å plante blomster. Som jeg skrev for noen dager siden, så sto det plutselig en bedkant på grava. Vi hadde ikke bestilt den, men nå som den først var kommet var vi kare for å sette det i stand og plante. Vi hadde en fin time der oppe og jeg syntes det ble fint.
Nå skal jeg ned og legge meg litt igjen før jeg drar på jobb. Enormt mye som må produseres til i morgen.
Lag en vakker søndag for både deg selv og andre! Framsnakk, ikke nedrakk. Let ikke med lys og lykter etter andres feil og mangler. I likhet med deg selv er de svært lette å finne hvis man vil. Le av deg selv og ikke av andre. Tror faktisk du får det litt bedre med deg selv også da. 🙂
