Trenger bare litt tid. Litt tid for meg selv. God helg!

Dere som har fulgt meg en stund har sikkert lagt merke til at jeg har vært langt mindre aktiv og produktiv de siste ukene enn jeg har vært tidligere. Normalt har jeg måtte begrense meg selv for å ikke poste mer enn 2-3 innlegg om dagen, mens de siste ukene har jeg bare produsert ett, maks to. Det er jo egentlig nok. Ligger som regel på førsteplass uansett hvor mange innlegg jeg skriver. Det er i alle fall liten trøst i skrivetørken.

 

Det er bare bomull i hodet mitt. Medisinene gjør meg litt sløv og lite kreativ. Kommer i alle fall ikke til å bli avhengig av dem, for det er jo ikke spesielt lystbetont å gå rundt konstant kvalm med bomull i hodet. Med en gang foten gir seg har jeg spist min siste tablett!

 

Tilbake til spørsmålet mitt; savner dere flere innlegg eller syns dere egentlig det er greit slik det er nå? Hadde faktisk vært interessant å vite, selv om jeg vet at jeg kommer til å skrive mer med en gang hodet mitt er i normalt gjenge igjen. For alt jeg vet har dere ikke merket noen forskjell en gang, ha ha 😉

 

Spent på hva du svarer!

 

Foto: Frank Rune Isaksen/Frikant

 

 

 

Hvis du hadde sagt til meg for to år siden at jeg skulle bli pappa igjen så hadde jeg antakelig bedt deg om å roe ned på drikkinga, for jeg var helt ferdig med unger. Hadde gjort mitt. Fulgt Bibelens ord om å formere meg og bli mange. Fire etterkommere på jorden. Det burde i grunnen holde.

 

Nå ligger jeg her på sofaen med en kraftig prolaps og har pcen balansert på kulemagen og forbereder meg på en rykende fersk baby. Når han kommer i oktober har jeg rukket å bli hele 43 år. Den dagen jeg holder en rørende og alvorlig, men  samtidig morsom og underfundig konfirmasjonstale, forhåpentligvis stående, så er jeg faktisk 57 år. Det er tre år unna 60 det!

 

Jeg tror jeg på mange måter kommer til å bli en mye bedre pappa enn jeg var til i all fall guttene. De kom i løpet av seks år fra jeg var 19 til 25. Jeg gjorde så godt jeg kunne da også, men jeg tror, er faktisk helt sikker, på at jeg kan bedre nå. Man blir bedre av erfaring. Jeg er tryggere nå. I alle fall hvis ikke han også dør. Vet hva jeg gjør og hva som skal til for å skape en god barndom og oppvekst.

 

Jeg tror jeg har vært en ganske god pappa for de andre ungene også, men jeg har nok jobbet alt for mye i min higen etter å bli best mulig og skape suksess med det jeg har holdt på med. Først som kjøkkensjef, siden som ferskvaresjef og så til sist som driver på eget smattested. Suksess skapes ikke mellom åtte og fire. Det kreves enormt med både tid, energi, fokus og krefter. Denne suksessen har gitt mine barn trygge og gode økonomiske kår gjennom dere barne- og ungdomsår, men det er klart at det har gått ut over noe. De har sett meg mye mindre enn mange andre papper og når de har sett meg har jeg ofte vært sliten eller ufokusert. Tankene har svirret rundt jobb og nye retter og bedre metoder for å øke gjestetall og omsetning. Framover, alltid framover. Aldri fornøyd med tingenes tilstand. Alltid må man bli bedre, fornye seg. Vokse. Vil også benytte anledningen til å skryte av barnas mor. Hun har hatt fokuset der jeg ikke alltid har hatt det, nemlig på dem, men det er vel ofte slik man samarbeider i en familie.

 

Jeg har blitt voksen. Klart at jeg fortsatt har konkurranseinstinkt og gjerne vil være best i det jeg holder på med, men  har innsett at det finnes langt viktigere ting enn å lykkes på jobb. Jeg er innstilt på å jobbe mindre. I alle fall annerledes. Har allerede trappet mye ned de siste par årene i forhold til hvordan jeg har vært.

 

Når det er sagt skal jeg selvfølgelig ikke slutte å jobbe. For meg har jo jobben de siste 18 årene vært mer en livsstil å regne. Den har gitt meg enormt mye glede. Det er ikke skadelig for ungene at foreldrene jobber og tror ikke det er godt for noen hvis foreldrene skal sitte og stirre ungene i øynene hele dagen heller, men hovedfokuset i bunn må ligge på ungene. De må prioriteres. Ikke bare fordi jeg må, men fordi jeg vil.

 

Å bli pappa er veldig mye mer enn det første året. Det varer livet ut. Jeg vet hva jeg går til. Jeg vet hva jeg er god på og hva jeg suger skikkelig i. Jeg tror jeg vet forskjellen på rett og galt. Jeg tror dette kommer til å gå bra jeg. Gleder meg i alle fall veldig.

 

Ønsker dere alle en spennende kveld!

 

(Bildet er tatt for alt for mange år siden i magiske Sautso i Altaelva av June Alexandersen. Jobbet der mange somrer  som kokk og hun som servitør. Ungene var hjemme)

 

 

 

 

Jeg burde ikke sutre og klage over alle disse smertene mine, men de er nå så intense og mer eller mindre konstante at jeg faktisk aldri har opplevd noe liknende i hele mitt liv. Legen har doblet dosen, både styrken og sekvensen, på alt jeg trykker i meg, uten at det egentlig hjelper noe særlig. Bortsett fra i går morges klokka ti over ni. Ja, jeg husker klokkeslettet. På sekundet.

 

Starta dagen som vanlig med en god neve tabletter i femtiden. Halv åtte, bare to og en halv time etter den første neven, tok jeg min første dose morfin for dagen. De skal jeg bare ta når det er skikkelig ille. Før den rakk å virke noe som helst hadde jeg så vondt at jeg slukte en til i ren desperasjon. Så gikk det litt over en time og haaaalleluja!

 

Helt og fullstendig smertefri. Kjente absolutt ingenting. Tør ikke fortelle hva jeg egentlig hadde tatt, men det virket. For første gang på mange år egentlig, og i alle fall første gang siden denne jævla prolapsen, hadde jeg ikke vondt. Herregud så deilig!  La gå at jeg var litt kvalm og småsuset i hodet, men det var verdt det. Så lenge det varte.

 

Det varte en time. Så var moroa over. Litt over ti var smertene tilbake med full styrke. Livet er herlig!

 

Til tross for alt så er det faktisk det. Kjærest og jeg er inne i en skikkelig god periode og vi har det virkelig, virkelig godt sammen. Det er så deilig å våkne om morgenen og høre lyden av nettopp henne og vite for sikkert at hun tenker det samme om meg når hun våkner. Det er ikke bare morfin som er avhengighetsskapende, men Kjærest er et vel så sterkt narkotikum. Hun er rett og slett helt fantastisk. Jeg er så glad for at hun dukket opp. Gleder meg til resten av livet.

 

Ha en omtåket dag!

Det er ingenting som er så vakkert som en gravid kvinnekropp, fortrinnsvis Kjærest sin. Alt blir større, strammere og mer levende. Deiligere rett og slett. Jeg vet at mange gravide føler seg som hvalrosser. Det har dere ingen grunn til! Jeg er sikker på at mannen deres syns dere er nydelige. Han har sikkert gjentatte ganger sagt det til dere også, men dere tror han ikke. Det burde dere! Det er ingenting som tenner en  mann så mye som en tjukkebolle kvinne som bærer ungen hans i magen. Og dette sier jeg ikke bare for å smiske altså. Ok, sier det LITT av taktiske hensyn kanskje, men jeg mener det også. Hun er nydelig.

 

Riktig like pirrende kan jeg ikke si at all denne bryllupsplanleggingen er. Har sagt at hun og venninna kan ta seg av det aller meste, men hun vil involvere meg også, og jeg forstår jo det. Jeg prøver etter beste evne å være engasjert, og klarer det også glimtvis, men så ramler jeg bort igjen. Tror hun er litt lei seg for det så jeg skal virkelig prøve å skjerpe meg. Selv om jeg ikke har noe voldsomt romantisk syn på ekteskapet, så vet jeg at det betyr mye for henne og det burde holde for meg. Det er henne jeg vil ha og henne jeg skal dele resten av mitt liv med og da fortjener hun vel en litt mer engasjert brudgom enn jeg har vært så langt. Kjærest, jeg lover legge vekke PCen neste gang vi skal planlegge. Jeg vil bare at du skal være glad.

 

Nå skal jeg på opptrening faktisk. Begynte i går hos manuell terapi. Styrketrening for skulderen. Var egentlig ganske deilig og det er kanskje dette jeg trenger som rumpespark for å begynne å trene skikkelig framover. Man trenger jo ikke bare trene skulderen når man først er der, man kan trene resten av kroppen også. Det skal jeg gjøre etter hvert. Vi, Kjærest og jeg, planlegger å trene på helsestudio sammen. Pga. Viruset har hun fått fire gratis treningsmåneder som hun kunne gi til en venn og da fikk jeg det. Snilt eller hun syns jeg har blitt litt vel kraftig i det siste. Vil ikke vite svaret egentlig, he he 😉

 

Nei, kos dere videre folkens! Jeg må stikke og trene. (Føltes litt rart bare å skrive det. Da er det sannelig på tide!)

 

 

 

 

 

Det var ingen som trodde på oss. Vi fant hverandre på Tinder like etter at jeg hadde vært gjennom et samlivsbrudd. 10 års aldersforskjell. Hun barnløs. Jeg ferdig med barn, og kanskje vel så det. Likevel ble det oss, og de siste dagene har jeg bare blitt mer og mer sikker på at det blir for alltid. Vi hører sammen. Trenger hverandre. For å leve.

 

Se på henne da! Nydeligst i verden. Står der og presser reinsdyrsburger en søndag formiddag fordi gubben hun var så “heldig” å bli gravid med er sykemeldt, proppfull av morfin og klarer bare å holde seg stående et kvarter i gangen. Da trår den gravide til og hjelper. Fordi hun vil at jeg skal lykkes. At vi skal lykkes. Klare oss.

 

De siste dagene har jeg blitt skikkelig nyforelsket igjen, men denne gangen stikker det dypere. Denne gangen kommer forelskelsen på toppen av en intens og dyp kjærlighet som har bygd seg sterkere og sterkere over to år. Jeg er så utrolig glad i denne jenta og jeg er nesten villig til å gjøre alt for at hun skal være lykkelig og få et godt liv. Hadde det vært nødvendig hadde jeg ofret mitt eget liv for henne. Gladelig! Det er ikke bare noe jeg skriver, men jeg føler det. Hun er verdt det. Veldig. Veldig. Veldig.

 

Akkurat nå sitter jeg oppe i stua. Lyden av symaskinen høres fra rommet hennes. Hun er inne i en “syfase” nå. Koser seg. Får tankene vekk fra både det som har vært og det som skal komme. Fristiller hjernen. Hun trenger det. Det har vært mye, alt for mye, for henne. Har gjort det jeg har kunnet for  å hjelpe henne, men i bunn og grunn er alle alene med å komme seg gjennom de aller vanskeligste følelsene. Lyden av symaskinen har jeg ikke hørt på et år. Det er en god lyd. Et godt tegn.

 

Jeg elsker deg virkelig Kjærest, eller Christine som du jo egentlig heter utenfor denne bloggbobla. Jeg kan ikke lenger forestille meg et liv uten deg. Vet faktisk ikke om jeg hadde klart meg alene. Du hører til. Det er oss nå. Vi. For alltid. Even when we’re ghosts!

 

<3

 

 

Jeg vet ikke hvor det feilet, men vi har etter beste evne prøvd å oppdra Maria i et humanistisk verdensyn hvor man behandler andre med både respekt og varsomhet. Gjøre mot andre slik man vil at andre skal gjøre mot deg. Ta vare på. Bry seg.

 

Likevel gir Maria seg fullstendig katta og dreper andre over en lav sko. Daglig kommer det inn skapninger hun på bestialsk vis har tatt av dage. Ofte er de ikke døde en gang, men blir brukt som levende leketøy, gjerne med brukne vinger eller føtter. Et grusomt skuespill.

 

Vi har ikke kattedør, men vi har et åpent vindu i yttergangen slik at Maria kan hoppe inn og ut når hun selv vil. Jeg kan love deg at det vinduet ikke står åpent når vi er borte og risikerer å komme hjem til en dyrekirkegård.

 

Apropos dyrekirkegård. Huske en sommer i mitt gamle liv. Hele familien reiste bort på ferie og vi lot soveromsvinduet stå åpent slik at katta kunne gå inn og ut som hun ville i fall det var dårlig vær. Mat og vann hadde vi på et tørt sted på terrassen som vi hadde noen som sjekket hver dag. Da vi kom hjem etter 14 dager i Tyrkia var hele soverommet fult av mer eller mindre døde fugler og masse, masse fjær. De var overalt! I sengen. Under sengen. I vinduskarmen. På gulvet. I klesskapet. Det var i alle fall over 50 fugler der inne og alle fugler inneholder blod og innvoller. Du kan tro katta var stolt da vi kom hjem og hun viste oss alt hun hadde slaktet.

 

Maria er også stolt. Hun majauer og bærer seg noe voldsomt når hun kommer inn med alle disse dyrene. Har forresten hørt at når katter kommer med døde dyr er det for å bidra til matauk til flokken. Kommer de med levende dyr er det for å lære oss å drepe dem. Vet ikke om det stemmer. Legg forresten merke til musehalen. Den har hun bitt av. Naturen er nådeløs.

 

Leste et sted at norske katter dreper over 7 millioner småfugler hvert år. Det er et voldsomt tall. Det er i underkant av 800 000 katter i Norge, så da dreper de i snitt litt over ti hver. I tillegg kommer mus, rotter, ekorn og jeg vet ikke hva. Er det rart de er fulle av orm!

 

Tenk at dette nydelige lille vesenet skulle vokse opp til å bli en notorisk massemorder. Eller seriemorder er vel det mest korrekte. Sjelden hun samler flere mus på et sted bare for å drepe dem alle sammen. Da hadde jeg virkelig begynt å lure.

 

Vi kan jo ikke ha det slik og hver gang hun kommer inn med et dyr som hun stolt viser fram så kjefter vi på henne og tar dyret fra henne. Føles litt feil å kjefte på henne bare fordi hun gjør det en katt fra naturens side skal gjøre, men vi må jo venne henne av med å trekke inn lik. Kommer jo snart en liten krabat og det er så trasig hvis han krabber rundt på gulvet med mus i munnen. Det får han vente noen år med.

 

Hva gjør du når katta kommer inn med godsaker?

I morges kjente jeg han endelig, sønnen min. Hun har jo snakket om det i ukevis, men han har ikke vært sterk nok til at det har kunnet kjennes på utsiden av magen. Jeg har klemt og presset hånden min akkurat der hun har ført den, men ingenting. Absolutt ingenting.  Bare en helt vanlig mage. Litt større enn normalt, men ellers ingen bevis for at han faktisk finnes. Inntil i dag.

 

Hun lå og sov med magen mot ryggen min, eller rumpa faktisk, la oss være ærlig. Jeg hadde akkurat våknet og lå og ble kjent med den nye dagen på en skånsom og langsom måte. Pustet rolig og hadde det egentlig ganske bra. Plutselig kjente jeg at magen hennes strammet seg og jeg fikk tre ganske kraftige spark mot rumpa i rask rekkefølge.

 

Ka farsken, sparker du far din i ræva? Fikk ikke noe svar tilbake. Kjærest snorket lavt og magen var igjen helt rolig. Jeg sto opp og smilte for meg selv. Sønnen min. Jeg skal bli pappa igjen. Det har egentlig ikke gått helt opp for meg ennå. Jeg gleder meg til resten av livet. Tror det blir bra jeg. Tro det blir veldig bra. 🙂

 

 

Reklame | Omtale av egen bedrift, Kokkejævel Hoftepluss

Det skjedde noe i mai. Gradvis solgte vi flere og flere bagetter. Har flere ganger måtte øke bemanningen for å rekke å smøre opp nok og i juni hadde vi faktisk nesten 100% økning sammenlignet med juni i fjor. Det er jo helt vilt! Nå i juli har vi faktisk sett oss nødt til å vie hele stordisken til bagetter og salater

 

Årsaken til økningen er nok sammensatt. Først og fremst har vi et godt produkt i bunn, med bagetter helt utenom det vanlige, men vi har også økt utvalget betraktelig. Det har blitt mer å velge mellom. Bare siden dette bildet er tatt i slutten av juni har utvalget økt flere ganger. Vi er i bagettsiget!

 

En annen årsak til økningen er selvfølgelig at FyFader fortsatt er stengt, og det er klart at de 4-500 kundene som daglig var der inne har jo ikke eksplodert. De må fortsatt spise et sted og mange av disse velger tydeligvis bagetter hos oss. Meget gledelig!

 

En tredje årsak er kanskje at tilreisende som har lest bloggen eller hørt om denne fantastisk sterke, svake, vakre, stygge kokken fra nord og har lyst til å smake på maten vi serverer. Umulig å måle en slik effekt, men noe er det nok.

 

Uansett årsak er det en voldsom økning og det er så GØY når det går oppover! Selv om halve butikken er stengt ser det ut som om vi kommer styrket ut i andre enden av Viruset. Det er svært gledelig. Er jo tross alt butikken jeg lever av, ikke bloggen.

 

Ha en fantastisk dag!

 

 

 

Jeg spurte på Instagram , (følg meg mer enn gjerne der også;), om det var særlig stemning for en helt enkel, men fantastisk god, hjemmelaget fiskesuppe som ikke krevde all verdens kunnskaper, og det var det sannelig! Jeg er en høflig mann og gjør som jeg får beskjed om; gir dere en oppskrift på en hjemmelaget fiskesuppe som er fantastisk god og som alle klarer å både lage og like. Vær så god!

 

 

God fiskekraft

1 kg fiskebein/avskjær

1 liter kaldt vann

1 Buljongterning.

(Jeg liker å bruke buljongterning i stedet for salt hvis jeg skal bruke krafta med en gang og ikke rekker å koke den inn til kraftig smak. Har du god tid kan du gjerne erstatte terningen med 1 ts salt pr liter vann.)

1 ts hel pepper

25 gram gulrot

25 gram sellerirot

25 gram purreløk

25 gram løk

2 laurbærblader

 

Dette er en basic oppskrift og har du større mengder ganger du bare opp i samme mengdeforhold.

 

• Kok opp fiskeavskjær, vann og buljongterning/salt kraftig opp og la det fosskoke et minutt eller to. “Rot litt” ned i kasserollen med en sleiv slik det kommer opp masse grums. Skru ned varmen slik at boblene forsvinner og skum godt av.
• Hakk grønnsakene i fine terninger og tilsett krafta sammen med pepper og laubærblad. La det stå og syde i 30-45 minutter.
• Siles
• Krafta kan nå brukes med en gang eller du kan, med fordel, koke den inn til 3/4 mengde. Da blir den kraftigere på smak. Skum av under innkoking.

 

Som dere ser bruker jeg 10% grønnsaker i forhold til fiskeavskjær. Den største feilen mange gjør når de koker kraft er nemlig å ha i for mye grønnsaker. Ofte blir det en grønnsakskraft med litt fiske/kjøttsmak i stedet for motsatt. Derfor kun 10%.

 

Saltmengden, 1 ts pr liter vann, er også tilpasset at man skal kunne koke inn (redusere) krafta etter koking. Noe salt må til for å trekke ut smaken, men blir det for mye blir det bare saltlake til slutt. Det er ikke spesielt godt.

 

Hjemmelaget fiskesuppe på (under) 1 time

(Til fire personer)

Nå har du styrt med krafta i tre kvarter, så nå har du bare et kvarter til suppa skal stå ferdig på bordet. “Herregud, det kommer aldri til å gå!”  Å joda, du rekker til og med å ta deg en røyk før servering. (Anbefales ikke av helsemessige årsaker, men du rekker det 😉 )

 

7 dl fiskekraft eller  (Vann smaksatt med høykonsentrert fiskekraft fra Toro Proffkjøkken)

3 dl kremfløte

150 gram gulrot, fine strimler/terniner

150 gram kålrot, fine strimler/terninger

150 gram sellerirot, fine strimler/terninger

150 gram purreløk, fine strimler/terninger

600 gram fiskefilet, gjerne av ulike sorter, i biter på et par cm hver vei.
(blir det for smått koker det bare bort)

40 gram smør

40 gram hvetemel

1/2 sitron, saften

2 ts sukker

Salt og pepper

 

• (Jeg liker å salte fisken litt 30 minutter før den skal i suppa, for da smaker den bedre og, ikke minst, koker ikke så lett i stykker)

 

• Smelt smør i en kjele og visp inn hvetemel
• Visp inn fiskekraft og fløte og kok opp
• Tilsett grønnsakene og småkok i 3-4 minutter
• Tilsett fisken og la det syde i to minutter til
• Tilsett saften fra en halv sitron
• Smak til med salt og pepper

 

Jadda, rakk det akkurat! Fy faen du e go!

 

Glutenallergiker: Bruk maisennajevning i stedet for hvetemel

Pollenallergiker: Hold deg mest mulig inne

 

 

ENKLE TIPS FOR VARIASJON:

Variasjonsmulighetene for slike basisoppskrifter er det nesten bare fantasien som setter grenser for, men jeg skal gi det noen helt enkle triks.

• Tilsett en ts karri i smøret når du lager jevning, for en god karrisuppe med fisk
• Tilsett en ss tomatpuré og en ekstra ts sukker i suppa, og den deiligste tomatiserte fiskesuppa åpenbarer seg
• Tilsett en til to ss bbq-saus, og du får en tomatiserte suppe med lett røyksmak
• Server suppa med en klatt KRYDDERSMØR på toppen og den endrer karakter til det aktuelle smøret. Jeg kan anbefale vaniljesmør, rødvinsmør, estragonsmør og hvitløksmør

 

Høykonsentrert kraft/fond fra Toro Proffkjøkken kjøper du HER

Vi smattes!