Det er nesten ikke til å tro, men i dag klarte jeg faktisk å STÅ under hele opptreningsøkten! Senest i går klare jeg ikke å stå i det hele tatt og måtte sitte under hele treningen. Følte meg som en nittiåring. I dag var jeg mer som en nittenåring, he he.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvordan klarte jeg så å stå i hele 30 minutter til ende? Jo, vi snakker naturligvis om et naziregime med medikamenter, som starter allerede fra klokken fem om morgenen til ti om kvelden, men den viktigste årsaken til denne lette bedringen tror jeg rett og slett er “Naurontin”. Startet på dette medikamentet på mandag, og har økt dosen gradvis, og fra i dag tar jeg to tabletter av dette tre ganger om dagen. Legen mener jeg øker for fort og er redd for bivirkninger, men på dette stadiet bryr jeg meg ikke døyten om bivirkninger. Jeg vil bare ha smerten bort!

Litt bedre ja. Ikke helbredet, men litt bedre. Klokka er rundt fire og disse ordene skrives liggende fordi jeg ikke klarer å sitte. Ennå et stykke igjen altså, men jeg er overbevist om at dette går rette veien. Alt blir lettere hvis man ser at det kanskje går mot en ende. Jeg tror det. Jeg vet det.

Kjærest er på Biltema. Kjøper hyller til den nye uteboden. Husleia har steget med 40% og vi har fått ny utebod, større trapp og mer isolasjon i veggene for pengene. God deal det. Boder får man aldri nok av.

Ostesmørbrød til middag. Tar fire minutter å smøre. Et måltid selv far kan lage, ha ha.

Nei, dere får ha en strålende ettermiddag og kveld. Fortsatt takk for alle gode råd og egne erfaringer. Må nesten få lov til å si god bedring til mange av dere, for nå vet jeg at mange leser mine ord i morfinrus, ha ha ha.

Jeg hadde faktisk både håpet og trodd at jeg kunne skrive en skikkelig positiv rapport i kveld etter tre dager med Neurontin. Det startet så lovende i formiddag. Jeg økte dosen av alle kjemikaliene, samt var nazi på frekvensen utover dagen. Klarte meg høvelig. Hvilte veldig, veldig mye. Trodde nesten at jeg hadde fått en vidundermedisin eller at Vår Herre hadde forbarmet seg over meg. Det hadde han ikke. Denne gangen heller.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Halv fire startet helvetet for alvor. Har vært nede på knær flere ganger. Orker ikke beskrive smerten. Er utenfor fatteevne. Har legetime i morgen. Må finne på et eller annet. Dette går ikke. Sliter ut både meg selv, mine ansatte og familien min. Operasjon eller ikke, dosene må økes. Kraftig. Jeg må jo kunne holde meg på beina.

Ikke har jeg telefon lenger heller. Glemte den ute på hagebordet under det kraftigste regnet jeg har sett på veldig mange år. Det var intenst. Nå er den død. Alt dør rundt meg. Sorry negativiteten, var ment som en besk spøk.

Alt er imidlertid ikke ravnsvart. På Hoftepluss klarte vi nok en dag å gruse fjoråret omsetningsmessig. 70K i år mot 54K i fjor og husk at vi hadde motoren FyFader åpent i fjor. Helt, helt utrolig.

Nei, nå skal jeg faktisk legge meg. Klokka er jo nesten halv ti. Kjærest sitter og syr og datter TikToker. Den som sover synder ikke. Ikke har han vondt heller.

God natt!

Reklame | Omtale av egen bedrift

Aller først: Tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger, tips og råd som har kommer min vei de siste dagen. Det er helt utrolig at dere bryr dere så mye om meg. Setter ufattelig stor pris på det. Blir ikke bedre i foten av det, men blir varmere i hjertet. Hvordan det går i dag? Samme som i går egentlig, men jeg prøver en ny strategi. Kjører i meg full dosering av alt klokka seks på morgenen, i stedet for å ta det over to timer. Deretter kjører jeg i meg ulike medikamenter hver andre time gjennom dagen helt til klokka 20:00. Da er det slutt. Skal ligge på sofaen mest mulig, men må på opptrening halv tre, samt innom jobb etter det for å vise ansikt, hjelpe litt til, samt kontrollere at alt står bra til. Det er viktig. Blir der en halv times tid. Mer enn det er jeg ikke i stand til.

Norge åpner opp og førstkommende mandag tenkte jeg å åpne opp Fy Fader. I alle fall delvis. Det vil si at vi bare fyller opp salatdiskene, men ikke varmediskene. Vi har rett og slett ikke bemanning for øyeblikket til å dra i gang hele konseptet. Etter fire måneder stengt og stor usikkerhet om når vi kunne åpne er det mange ansatte som naturligvis har funnet seg annet arbeid. Har full forståelse for det. Folk må jo ha jobb. Dessuten er vi i full ferieavvikling, samt at jeg bare er skyggen av mitt gamle jeg. Varmmaten venter vi med til høsten. Folk kan kjøpe varme retter på Hoftepluss, så vi har nok å velge i uansett.

Det blir spennende å se om det blir særlig til salg når vi bare har halve konseptet oppe. Blir derfor å kjøre samme pris som kjedesalaten, altså 159,- pr kg, slik at det i alle fall ikke skal stå på prisen. Så kan folk selv velge hvilket konsept de ønsker å benytte seg av og derved bevare.

Nei, nå skal jeg gjøre det eneste fornuftig, nemlig legge meg vertikalt på sofaen og se på tv i solskinnet. Livet leker virkelig.

Håper dere alle får en så god dag som dere kan og vil nok en gang takke for alle kommentarer!

Det var en kunde som spurte i ettermiddag. Kjærest og jeg er alltid innom jobben på ettermiddagen for å vise ansikt, hjelpe litt til, kontrollere. “Det går greit” svarte jeg. Nesen vokste med en halvmeter. Sannheten er at jeg to timer før et slikt besøk må proppe i meg det jeg kan av tabletter for å i det hele tatt holde ut en halvtime på en relativ verdig måte.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hjemme er det litt enklere. Da kan jeg bare legge meg hvis jeg føler behov for det. Dette er et ekte bilde. Kjærest fotograferte meg uten at jeg i det hele tatt la merke til det. Klarte rett og slett ikke å komme meg inn på do uten å legge meg ned fem minutter like utenfor døren. Det er vanskelig å forklare. Overgår alt annet jeg har av erfaringer. Den nye medisinen har i alle fall ikke hjulpet så langt, men full dose kan jeg visstnok ikke ta før i morgen. Gleder meg veldig til det, men begynner å miste håpet. Virker som om alt bare blir verre for hver dag som går. Dette er i alle fall den verste dagen jeg har opplevd hvis du trekker vekk tragediene, og jeg har knust både skulder og kragebein tidligere, men dette er helt uten sidestykke.

Her ser dere meg i heisen etter jobbbesøket. Klarte rett og slett ikke å stå de fem sekundene heisturen tar. Ville tilstander. Kjærest ser nydelig ut med magen. Skulle så ønske hun kunne vært gravid med full oppmerksomhet fra meg. Sliter voldsomt med samvittigheten fordi dette kom i det viktigste svangerskapet som for oss finnes i denne verden. Svangerskapet som skulle få alt som finnes av fokus. Det er helt seriøst helt forferdelig. Det største nederlaget i mitt liv.

Ikke slik at jeg går rundt og prater så mye om det hjemme, men klart at det legges merke til når man ikke klarer å stå.

Satser på at dette er toppen og det herfra bare blir bedre. Det kan jo skje et mirakel i morgen. Satser på det.

Takk for alle meldinger. Klarer ikke å svare på alle, men leser alt og setter pris på det aller, aller meste. Dere er de beste. Det har jeg alltid sagt.

God aften!

De fleste har vel fått med seg at det er litt utfordringer her oppe i Alta for tiden. Og en stadig større Kjærest med en mage som gjør det nærmest umulig å finne en god sovestilling. Ikke for at det spiller noen rolle, for ved siden av henne ligger det en mann med slike nervesmerter at han selv i søvne vrir og vender på seg ustanselig. Jamrer og bærer seg. Snorker gjør han også hvis han havner på ryggen. Alt dette skjer samtidig som han våkner hver annen time og tror det er dag slik at han kan ta dagens første dose.

Ikke for å være fordomsfull, men jeg tror jeg er den eneste av de store bloggerne som bare har en 150-seng. Det er rett og slett ikke plass på soverommet til noe større, for vi har også en sprinkelseng stående fra i fjor sommer som vi snart skal ta i bruk igjen. Den står på “hennes” side av sengen. På min side, ved vinduet, har jeg en liten passasje jeg kan komme meg opp i sengen på.

Jeg har fryktelig dårlig samvittighet. Både fordi jeg har gjort Kjærest gravid i et så lite soverom, men mest fordi jeg og mine forbanna smerter gjør at hun ikke får sove skikkelig om natta. Foreslo at jeg skulle kjøpe en madrass, for det har jeg plass til, og legge på min side av sengen slik at hun fikk hele sengen for seg selv. Det ville hun ikke høre snakk om og sa hun ville gå i fra meg hvis jeg kom hjem med en madrass. Det mente hun jo ikke, men hun mener vi skal sove sammen, koste hva det koste vil. Jeg syns det koster alt for mye og det er først og fremst hun som betaler prisen med manglende søvn.

Det er ennå tre måneder igjen til fødselen og hun må jo sove for å finne krefter til å avslutte svangerskapet på en god måte. Hva mener dere, skal jeg ta sjansen og komme hjem med en madrass selv om hun sier hun ikke vil? Da får hun i alle fall plass til å sove skikkelig.

Også leger må ha ferie. Da jeg desperat ringte legekontoret i dag morges presis klokka 08:30  fikk jeg time hos vikaren til vikaren til fastlegen. Han var av en helt annen oppfatning av hvilken medisinering jeg burde gå på. Morfin nekta han dessverre/heldigvis å skrive ut, for med mine smerter som har vart så lenge og som trolig kommer til å vare i flere måneder ennå, er “morfin som å pisse i buksa for å holde varmen. Deilig der og da, men iskaldt etterpå.”

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Problemet med morfin. fortsatt i følge han, var at man stadig måtte øke dosen når smertene er så kroniske som mine, samt at man må på en lang avvenning for å slutte med dem på en ordentlig måte. Korte sagt, risikoen for å ende opp som junkie er veldig stor. Innrømmer at jeg har så vondt at mitt minste problem er å bli narkoman, men greit at legen tenker klart i alle fall.

I stedet for morfin økte han dosen med Nobligan/Tamadol, samt satte meg på noe som heter Naurontin. Den skal virke bra mot nervesmerter, men tar dessverre tre dager før den virker skikkelig. Gjett tre ganger hvem som gleder seg til onsdag! 😉

Ellers skal jeg fortsette med store Paracet fire ganger i døgnet og depottramadol morgen og kveld. Plutselig kan det være over. Håper det. Visste faktisk ikke at slike smerter eksisterte egentlig. Har jo hatt den skulderen i årevis og trodde den var ond, men sammenlignet med dette er det ingenting. Absolutt ingenting.

Men jeg er i godt humør da! Kanskje ikke så rart med alle tablettene innabords, men det er en bivirkning jeg lever veldig godt med 😉

Ønsker dere alle oppriktig en trivelig kveld. Takk for at dere bryr dere. Takk for alle råd, både de gode og de mer suspekte. Takk for omtanken. Takk for alt.

Takk for meg!

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært våken i natt, men vi snakker tosifret. De to usle tablettene jeg tok alt for sent i går hjalp jo naturligvis ingenting. Ble faktisk nesten bare verre utover kvelden. Tar noe Nobligan 200mg depot også to ganger i døgnet, men kunne like gjerne spist bringebærdrops. Merker absolutt ingen forskjell. Eller kanskje jeg gjør det. Har ikke prøvd å være uten dem, så det kan jo være de har sin effekt og ting hadde vært ti ganger verre uten. Har ikke tenkt å finne det ut for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg kan i alle fall ikke, bokstavelig talt, vandre rundt på jorden på denne måten. Med en gang legekontoret mitt åpner klokka 08:30 setter jeg meg ned med en kopp kaffe og sitter i telefonkø i 15-20 minutter for å få utskrevet resept på mer drugs. De jeg fikk i forrige uke skulle egentlig holde helt til slutten av denne uken, men ikke hatt sjanse. Føler ikke jeg har “misbrukt” dem heller. Har virkelig bare tatt dem når det har vært behov for det. Problemet er jo at behovet er der absolutt hele tiden.

Nei, nok syt! Kjærest har det bra, men begynner virkelig å merke at det ligger en unge på 1 kg der inne. Bekkenet som den hunden slo løs er et evig problem, men så lenge hun tar det med ro går det forholdsvis greit. Jeg prøver å være så snill med henne som jeg klarer. Kommer til å prøve enda hardere nå når vi nærmer oss slutten. Hun fortjener det aller, aller beste. Så endte hun opp med meg, ha ha. Sånn kan det gå.

Var fantastisk å få Datter hit i går. Vi hadde en så fin kveld. Nydelig vær og god stemning. Var så fint.

Selv om jeg skriver mye om disse smertene på bloggen for tiden, så må dere ikke tro at det er det eneste jeg prater om her hjemme. Jeg går ikke rundt og jamrer og bærer meg, men klart, når det er så vidt man klarer å gå så blir det jo lagt merke til. Dessuten er jeg mann og da blir det forventet en viss sutring når man har vondt, he he 😉

Nei, nå skal jeg kjøre ned på jobb og starte dagen sammen med dem. Prøver å jobbe en time eller to hver morgen, men det tar fryktelig lang tid siden jeg sitter så mye. Slappfisk!

En strålende dag fra Alta ønskes dere alle!

Det så lyst ut lenge, men klokken 16:13 klarte jeg ikke mer. Da måtte jeg bite i det sure eplet og ta de to siste morfintablettene som jeg hadde spart i fall det skulle bli skikkelig ille. Jeg skrøt jo i morges at jeg hadde vært morfinfri i 24 timer og jeg hadde oppriktig håpet at jeg skulle kunne klare meg uten. Dagen i dag har vist at nok var litt for optimistisk. Jeg må nok ringe legen i morgen å få en ny resept. Man skal jo kunne klare seg gjennom en hel dag sånn noenlunde.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Klokka er halv åtte og tablettene har ennå ikke virket skikkelig. De tok litt av toppen, men trolig hadde jeg ventet for lenge. Da klarer de ikke ta bort smertene. Sånn går det når man skal leke tøffing. Sola skinner og jeg ligger som et slakt på sofaen og ser på den.

Eller jeg ligger som et slakt på gatekjøkkenet og venter på maten. Ser jeg en benk så legger jeg meg ned. Her må alle muligheter for en hvil benyttes. Snusboksen dere ser er forresten nikotinfri. Har fortsatt ikke fått i meg noe nikotin siden jeg slutta for jeg husker ikke når.

Ellers er Datter kommet i hus. Derfor vi dro ut og spiste. Hun skal gjennomhulle ørebrusken i morgen sammen med noen klassevenninner. De tror det er kult og for alt jeg vet  er det det også. Jeg syns det høres vondt ut, men hver sin smak.

Hilsen Kokkejævel

Etter over en uke som tung narkoman var det slutt i går. Den nye Tamadolesken var bunnskrapt  og Oxycodone-esken likeså. Det eneste jeg hadde igjen var paracet og noe depot-tramadol. Moroa var over. Herfra og ut måtte jeg klare meg alene.

Jeg vurderte å ringe legen for å få en ny resept, men jeg slo det fra meg. Det var lett fordi det var lørdag og fastlegen hadde fri. Jeg måtte rett og slett klare meg uten sterke preparater. Jeg gruet meg, men var innstilt på å klare det. Måtte jo dett. Hadde jo ikke mer tabletter.

Det gikk greit. Ikke bra, men greit. Teknikken med å stå/gå i 15 minutter og sitte/ligge i 45 fikk kjørt seg skikkelig. Så lenge jeg ikke kjørte meg for hardt gikk det bra. La meg ned før det ble for vondt. Morfinen har gjort at jeg har kunnet holde ut noe lenger, men det har sikkert ikke vært bra. Den har jo bare tatt bort litt av smerten, ikke fjernet årsaken til smerten. Jeg kommer ikke til å ringe legen på mandag for å nye tabletter. Jeg har tatt min siste morfin. Herfra og ut skal jeg klare meg alene!

Kjærest ligger og sover. Det er henne vel unt. Hun begynner å bli så stor nå at det er vanskelig å finne gode stillinger å sove på. I tillegg forårsaker den lille pyromanen nede i magen så mye halsbrann at jeg flere ganger i løpet av natten må ta i bruk skumapparatet for å slokke brannen. Ja, det var en spøk, ikke ring politiet.

Senere i dag skal vi fortsette vårt nye liv: Gjøre noe i 15 minutter og ligge i 45 minutter. Begynner å bli vant til det nå, men er litt lei. Er veldig tidkrevende hvis du skal få gjort noe. Det ender stort sett med at man får ingen ting gjort. Eller alt for mye, men da må man betale med flere timer på sofaen etterpå.

Jaja, det gir seg nok etter hvert. Føler det allerede har blitt litt bedre. Lett av meg å sitte å skryte av at jeg har sluttet med morfin, men jeg hadde ikke klart det på torsdag f.eks., men tror jeg er litt bedre nå. Håper det.

I dag kommer Datter! Av ulike årsaker kom hun ikke på fredag, men i dag kommer hun og vi gleder oss veldig til det. Alltid like godt. Da er alle brikkene på plass.

Ønsker dere alle en strålende dag!|

En hver toppblogger som har (mistet) respekten for seg selv må jo komme med en egen undertøyskolleksjon. Jeg kan jo ikke være noe dårligere, men siden det er magert med produsenter som har tatt kontakt med meg måtte jeg bite i det søteste eplet og høre med Kjærest om ikke hun ville sy noen truser til meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Nja, liker deg egentlig best uten truser, så har ikke veldig lyst, men hvis du lover på tro og ære å ta den av deg umiddelbart etter bildet er det greit”

Jøss, gravide kvinner og hormoner. Tøft liv. Arme mann!

Ikke noe tull. Her skal det gjøres grundig og skikkelig. Som alltid.

Truser og trash-tv. Kjærest koser seg skikkelig!

En veldig, veldig lekker mann. FATTER ikke hvorfor jeg ikke får noen modelloppdrag???

En deilig kveld ønskes dere alle!