Denne jenta er jeg så glad i at det gjør vondt. På de beste dagene har jeg ikke lyst til å tilbringe en eneste time sammen med noen andre mennesker enn henne for resten av livet. På litt mindre gode dager kunne jeg godt tenkt meg å sparke henne over rekkverket på verandaen og helle tjære og fjær over henne. Hun kan være fryktelig irriterende skjønner du, men som regel fyller hun hverdagene våre med mening og framtiden full av gode forventninger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Folk som mister, mister ofte hverandre, og vi har måttet kjempe våre kamper, mange ganger, for å klare å holde sammen når det har stått på som verst, men vi har klart oss, og vi er veldig bevisste på akkurat denne problemstillingen. Likevel har det vært så mye, på så mange fronter, så lenge, at vi begge enkelte dager er full av både irritasjon, sorg, sinne og maktesløshet.

Vi vet begge at det går over, vi må bare kjempe oss gjennom det og kommer alltid styrket ut i andre enden.

Jeg hadde aldri klart meg i livet uten Kjærest. Jeg hadde nok overlevd, men det hadde blitt et trist liv. Hun har gitt meg livsgnisten tilbake og jeg gleder meg oppriktig til hver eneste dag, hver eneste time jeg får tilbringe med henne. (Bortsett fra når jeg sparker henne over verandagelenderet da…)

Derfor spør jeg eder, høyt aktede og elskede lesere, i år som i fjor, hva i all verden jeg skal gi til dette støkke kvinnfolk som betyr så uendelig mye for meg? Hun sier hun ønsker seg en klokke, men har hørt at hvis man gir klokker til sin kjære i tide og utide, å renner tiden ut…

I fjor var det lett, for da ga jeg henne en intimkonsert med Petter Carlsen, som hun brukte på “utdrikningslaget” sitt sammen med sine nærmeste venninner. Petter Carlsen er en av Norges desidert største stemmer og tilfeldigvis fra Alta. Kjærest digger han. Personlig syns jeg han er i peneste laget, men la nå den ballen, i entall, ligge…

Hva syns dere om en spektakulær vakker julekrybbe? En som ikke er produsert i Kina. Noen som vet om det produseres i Norge?

Hva mener du jeg burde gi til Kjærest? Kom med forslag på både smått og stort. På forhånd tusen, tusen hjertelig takk!

Egentlig var det stort sett over for i år på nettbutikken, men så fant vi ut på fredag, (helvetes fredagspils!) at vi skulle kjøre julesalg i helga, å sannelig jeg sier Eder, det ble ikke mye helgefred på oss for å si den forsiktig!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Bestillingene bare haglet inn som skarpe skudd fra alle kanter av landet, og vi fikk solgt vekk mye av det som bare ville stått til over jul. I januar og februar trenger vi ikke mye varer på lager, for tipper det blir rimelig stille de månedene. Egentlig bare bra, så får jeg konsentrert meg om den boka noen måneder.

Se på det nydelig bildet av Kjærest og Lillebror! Da han ble født, 20. oktober, var ikke nettbutikken en gang påtenkt, og halvannen måned senere blir han matet på en pallestabel i en splitter ny butikk. Det er nesten ikke til å tro hvordan livet bare kan snu seg 180 grader når man minst venter det.

Det har vært slitsomt, naturligvis, å takle dette voldsomme ekstraarbeidet midt i barselstiden, spesielt for Kjærest, men også for Lillebror. Det har vært enkelte dager jeg har hatt dårlig samvittighet. Ikke for at ikke har hatt gode og trygge omsorgspersoner, men for at vi ikke har hatt ro i heimen. Det har vært voldsomt, men nå er det over.

Jeg må få lov til å takke Svigermor(d) for en helt formidabel innsats. Hun har stått på, mange ganger fra morgen til sene kvelder, og av og til også natt, i helgene, for å hjelpe oss med å pakke alle bestillingene. Du skal få din lønn i Himmelen, det er jeg helt sikker på!

Vil også takke Svigerbror for hjelp langt, langt over det man kan forvente fra familie! Uten deg hadde de verste dagene blitt nesten uutholdelige. Takker og bukker!

Vil også takke Søster for voldsomt god innsats, men du får din lønn i banken 😉

Det er flere som har hjulpet, men det er disse tre som har vært selve navet for å få dette til å gå rundt. Tusen takk!

Nå er jeg sliten. Har akkurat kommet hjem. Skal bestille varer til Hoftepluss før jeg legger meg. Kanskje lage meg litt mat. Ikke fordi jeg trenger det, men fordi det er godt å spise på kveldene. Kjærest og Lillebror har akkurat lagt seg. Det er helt stille der nede. Helt stille i huset. Bare lyden av pølsefingrene som hamrer ned på tasturet. En god lyd. Jeg liker å skrive.

Alt godt!

Etter at jeg la ut oppskriften på Svigermor(d)s aller beste pepperkaker i morges, så er det mange som har spurt om hvorfor det ikke er pepper i pepperkakene, for det er nemlig ikke vanlig med pepper i pepperkaker, og hvis det er noe, så er det så lite at det ikke smaker noen ting.

Selv om jeg er på jobb nå, så måtte jeg, hjertegod som jeg er, selvfølgelig finne ut av dette mysteriet for dere. Det kunne dere for så vidt gjort selv, for det er bare å google “hvorfor er det ikke pepper i pepperkakene”, så finner man det ut.

Løsningen er enkel; i riktig gamle dager så sa man at man “pepret” maten når man egentlig mente at man krydret den. Verbet “å pepre” kunne altså bety at man krydret med hva som helst som det var litt “power” i kan du si.

På engels heter forresten pepperkaker “ginger bread” og det er egentlig det det er, sprø og søte ingefærbrød. Alle pepperkakeoppskrifter inneholder ingefær, men som regel har de også en til to andre krydderier i seg, men altså veldig skjeden pepper.

Dagens funfact 🙂

Nå må jeg jobbe videre. En opplyst dag ønskes de aller fleste av dere.

Svigermor(d) har mange kvaliteter! Vel, mange, var kanskje å strekke strikken litt vel langt, men hun har da noen. Bortsett fra å pakke gratis for julegavebutikken Kokkejævel.no til krampa eller senebetennelsen tar henne, så er hun også en jækel på pepperkaker faktisk!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg trodde aldri at jeg, stadig tettere mann 43, skulle oppleve å si WOW når jeg spiste en (ok, hele boksen da, hvem er det jeg prøver å lure?) pepperkake, men det skjedde faktisk i forrige uke. Kjærest kom hjem med en boks pepperkaker som Svigermor(d) hadde bakt. Jeg er ikke veldig fan, men etter at jeg begynte å ete sukker igjen, så glir alt ned i grisen. Tok derfor det største “juletreet” jeg kunne finne og presset det inn, og WOÆÆUW!

De var bare så sykt gode. Datter var tilfeldigvis her akkurat da og hun liker egentlig ikke pepperkaker, men etter å ha smakt, og dette er faktisk ikke kødd, så sendte hun melding for å be om oppskriften. Som dere forstår så er dette helt ekstraordinære pepperkaker.

SVIGERMOR(D)S ALLER BESTE PEPPERKAKER
(Vel egentlig tante Reiduns’, som Svigermor(d) fikk lurt til seg sent på åttitallet i løfte om å være litt hyggelig den julen…)

Vi smattes!

Reklame | Kokkejævel.no -.små skala, stor smak!

Moroa er over for i år og nettbutikken tar sitt siste skikkelige åndedrag i helga. På mandag sender jeg de siste pakkene som posten garanterer kommer fram til jul. Derfor, og fordi det er så jævlig kjedelig med varetelling, så tenkte jeg å selge ut så mye som overhodet mulig til “julerabatt”, nemlig 24%. Fortjenesten blir borte, men jeg taper ingenting. Se på det som et slags takk for at dere har gitt Kjærest og meg en slik flyvende start på resten av vårt liv.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Klikk HER for å tømme lagret for en billig penge. Gjør oppmerksom på at det kun er varer som er på lager som vises i nettbutikken. Utsolgte varer vises ikke. En annen ting, det er ikke 24% rabatt på boka, for det er ikke lov første året, tapt penger på det hadde jeg forresten også gjort, men vi gir dere 10% som er maks lovlig rabatt.

Og du, nei, ikke du, med du, ha en fantastisk dag!

Kokkejævel.no

-små skala, stor smak!

Nybutikken begynner å ta form. Det viktigste er nå på plass, nemlig meg!  Ellers kjører vi “lagerstil” og det tror jeg blir utrolig kult (og billig). Det eneste som gjenstår nå på krongledisken er hjul og topp-plater. Det tar Svigerbror seg av. Han er, motsetning til meg, dyktig med hendene og tømrerlærling. Godt med skikkelige fagfolk!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Boka mi har selvfølgelig fått hedersplassen. Over vasken…

Her blir det sofakrok der venner og besøkende kan slå seg ned for en kopp kaffe. Det blir jo ingen kassepunkt på denne butikken, så hvis lokalbefolkningen stikker innom og vil kjøpe noe godt, så må de likevel bestille via nettbutikken. Da er det greit å hvile rompa. I alle fall hvis den er stor. Det klan jeg skrive under på.

Her bli pakkeområdet. Skal lage pakkebenkene også av paller, men har ikke kommet så langt ennå.

Her blir det kjøl- og fryserom. Morten fra GK var på befaring i dag, og lagde denne skissen. Har stort sett brukt GK i alle år. De vet hva de driver med og har kompetanse i absolutt alle ledd. Som dere ser får vi plass til seks paller på kjøla og tre på frysa. Ikke verdens største, men det er det lokalet tillater og jeg tror det skal holde. Har vært på mange hoteller faktisk som har mindre kjølerom, så egentlig så breier jeg meg skikkelig, he he.

Og nok en gang bilde fra mitt eget kontor!!! Tenk at jeg aldri har hatt det. De siste årene har jeg laget meg en liten krok inn på lageret, men alltid har det kunnet komme noen bak meg. Trivelig, men av og til må man kunne lukke døren og fordype seg uten forstyrrelser. Skjønner godt at mange sykemelder seg i åpne kontorlandskap.

Jeg er ikke sykemeldt. Trekker vi vekk alt som det ikke er “lov” å snakke så ofte om, så har jeg det helt fantastisk akkurat nå. Jeg skaper noe nytt. Lager en framtid. For meg og familien min. Det føles godt.

Ønsker de aller fleste av dere en nydelig aften!

Det blir, bokstavelig talt, lettere og lettere å stå opp om morgenen og og ordne seg en kaffe. Mindre og mindre snubling eller voldsom skvetting fordi den der jævla bobleplasten ligger der du minst venter det. At jeg har dilla på (store) nisser og kommer hjem med nye nisser hver dag har ikke gjort saken noe bedre eller plassen joe større…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For en uke siden…

I løpet av helga er alt som minner om nettbutikk borte fra heimen. Vi kommer kanskje til å kjøre et “salgstunt” til i løpet av dagen, men etter det er det juleferie fra pakking i stor skala. Dette er en type nettbutikk som du handler i til de store anledninger i løpet av året, hvorav julen er den desidert største. Tipper det i januar vil gå dagevis mellom hver ordre, og jeg kommer til å si til Kjærest at

“Herregud, det er ingen som liker verken meg eller produktene våre lenger. Dette var en idiotiske idé! Hvordan i all verden skal vi få råd til husleia. Dette kommer til å gå rett i dass. Det er ingen som liker meg lenger, bu hu!”.

Og hun svarer: “Joda, Asbjørn, de liker deg, men de er bare tomme for penger nå i januar og februar. Masse regninger. Dessuten, er ikke du liksom bloggkonge du da? Bloggen betaler husleia og i mai kommer jo bok pengene. Husk at du har solgt nesten 7000 bøker, så litt kommer det da inn. Du må lære deg å roe ned. Snart kommer påsken og da skal de ha tørkakjøtt igjen, og kanskje dine egne fenalår er klar for salg allerede da. Dette kommer til å gå helt fint.”

Noe i den duren.

Nei, det er virkelig noe helt spesielt med julehandelen. Ingen vet hvilken dag den starter, men hvert år, til litt forskjellig tid, har liksom alle folk “snakket” sammen og julehandelen er i gang. Etter jul er det stille som graven. Ingenting. Du taper penger hver eneste dag. Det er helt grusomt, men det løsner fra midten av mars en gang, men ingenting kan sammenlignes med julehandelen.

Dagens plan:

1. Stikke innom jobb(Hoftepluss) og fylle snus og snakke med folka. Nattåpent i dag og åpent helt til midnatt, men vi kjører “vanlig prosedyre”, altså stenger for matsalg etter klokken 18:00. Erfaringsmessig er det nesten ingen som handler hos oss etter atten, og etter tjue er det ingen. Likevel må vi ha folk på jobb. Slik er det å ligge i et senter. Noe er positivt, mens andre ting er negativt.
2. Møte Morten fra GK og planlegge innkjøp og installering av kjøl- og frysanlegg i “nybutikken”. Hver gang jeg snakker med Morten så bruker jeg et par hundre tusen. Prøver derfor å holde meg unna han så ofte som mulig, he he 😉
3. Forhåpentligvis møte KokkeRoger i ettermiddag for å avtale leie eller lån av kul sofagruppe til Kokkejævel. Tanken er at vi skal kunne servere kaffe til venner, kjente og ukjente som stikker innom, og da er det hyggelig å kunne sitte på noe annet enn en palle.
4. Kjøre fram og tilbake i timevis helt til leiligheten er tømt for spor etter netthandel. Ikke en boblekonvolutt skal ligge igjen!
5. SKRU OPP DEN LUKTTETTE BLEIEBØTTA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
6. Ja, det var bare det. Er det ikke deilig?

Jeg ønsker de aller fleste av dere en helt fantastisk dag!

Selv om jeg snart ser ut som en kanonkule, så har jeg sikkert blitt 100 kg lettere i dag. Hoftepluss og Fy Fader er i trygge hender. Alle arbeidsplassene jeg har skapt og alt arbeidet jeg har lagt ned i snart et tiår er sikret en framtid. Jeg var ikke rett mann på rett plass lenger. Jeg hadde ikke krefter, eller kropp, igjen til å gi det som skal til for at en type bedrift som min skal gå så det suser. For det kreves masse arbeid, og fokus, hele døgnet til å kunne gjøre en god jobb. Jeg elsket det. Helt fram til sommeren 2019.

Da kom atombomben. Hele livet ble lagt i grus i løpet av noen tidlige morgentimer, natt til sanktanaften. Etterpå ble det svart.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hadde gjort dette før. Den gang, for 13 år siden, søkte jeg trøst, og en slags mening med livet, i arbeidet. Da var jeg kjøkkensjef på Alfa og julemenyen skulle på plass. Jeg fortsatte livet etter seks uker. Denne gangen var alt annerledes.

Jeg kom meg aldri opp igjen.

Det jeg før hadde funnet mening i føltes meningsløst. Hver jævla dag var en kamp. Mot tomheten. Jeg kunne ligge timevis før jeg sto opp og bare kjempe. Verden gikk videre, jeg visste det, men jeg ville det ikke. Klokka fem sto jeg opp. Skrev blogg og gikk på jobb. Hver dag.

Ja, det var et helvete.

Jeg skulle egentlig ikke dvele ved fortiden nå i kveld, I alle fall ikke “gnåle” over mine døde barn. Jeg vet noen av dere mener jeg ikke burde “dyrke sorgen” og “trekke fram de døde barna i annen hvert innlegg”, men kan dere ikke bare finne dere en annen blogg hvis det plager dere så fryktelig? Ja, jeg har opplevd mye dritt og mistet to barn. Det preger meg og veldig mye av det jeg skriver. Det har gjort meg til den jeg er. Slik er det. Slik er livet mitt. Livet mellom måltidene.

SÅ kommer vi til selve hovedpeonget med kveldens blogginnlegg:

Tusen, tusen takk for alle gode ord i anledning offentliggjøring av min abdisjon på Hoftepluss/FyFader, og takk for at dere ønsker Chef Martin så hjertelig velkommen. Jeg har sagt til ham at nå kommer omsetningen til å skyte skikkelig i været, for nå kan alle de som boikotter meg endelig komme og smake på all den gode maten vi har 😉

Tusen takk til alle fantastisk kunder som har vært innom. Det har vært en del, for vi har faktisk vært Altas største alkoholfrie serveringsted i seks av de sju årene vi har drevet. Martin kjenner ikke kommunegrenser og er ikke fornøyd før vi kan snakke om fylket!

Om noen få minutter kommer Kjærest og Lillebror hjem. De har vært å kveldsbesøk hos en tante og en onkel, og nå må jeg gå på kjøkkenet og lage noe godt. Det er lett, for hun har ønsket seg pølse og pommes frites. Da ordner jeg det.

Vi har det godt.

En riktig god kveld ønskes de aller, aller fleste av dere!

Les også:
HKH Kokkejævel abdiserer!

Der var det slutt. Det er en ny Chef i byen, og han mener faen meg alvor! 1. januar overtar han ansvaret for både Hoftepluss og FyFader. Han er en fantastisk fyr som minner meg mye om meg selv, (herregud hva har jeg gjort?!), da jeg var på hans alder, 27. Han har det som skal til for å gjøre konseptet populært også i sju nye år. Martin J. Lorås. Er hans navn.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Det skjedde noe med meg i fjor sommer. Kreftene forsvant og det var vanskelig å motivere meg for å gå på jobb. Jeg innså rimelig kjapt at jeg ikke kom til å klare å gjennomføre de fire siste årene av kontrakten med Amfi. Derfor har jeg  vært på jakt etter en “kronprins” i over et år. Plutselig kom han. Om ikke ridende på en hest, så i alle fall på en motorsykkel. Endatil med enda høyere hatt enn meg selv. Trodde ikke det var mulig faktisk.

Skal ikke si så mye mer nå, men tror dette blir veldig, veldig bra. Det er viktig for meg å ta vare på både konseptene og arbeidsplassene og chef Martin er rette mann for jobben. Jeg må ta vare på meg selv og familien min. Det er tross alt det eneste man har på slutten av dagen.

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Les også

Lutrygget, men lykkelig

Jeg bare, kaboom, traff en streng i markedet og det eksploderte så det sang mellom de nye fylkesgrensene. 7. november gikk første forsendelse med arktiske delikatesser sørover fra Alta postkontor. En måned senere har vi, Kjærest, Svigermord, Datter, Svigersøster og Svigerbror og jeg, omsatt for over en million kroner. Fra stua! Over 250 000 kroner i uka. Vet du hvor mange pakker det er eller? Ikke jeg heller, men det er mange. Veldig mange!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvorfor i all verden “skryter” jeg av dette? Jeg vet jo at jeg blir hengt opp til tørk på Oppslagstavla i Alta, på Jodel, eller andre steder der ulver trives. Kanskje nettopp derfor. Jeg har opplevd for mye til å la meg bli trampet på bare fordi jeg deler opp- og nedturer på blogg. Mobben trampa mange år før bloggen også, men størrelsen på bloggen har gitt meg en selvtillit. Nå sparker de faktisk oppover og de treffer meg ikke.

Jeg har hatt mye suksess i livet. Skryter vel ikke alt for mye hvis jeg sier jeg er en anerkjent kokk. Jeg har vært kjøkkensjef i ni år på legendariske Alfa Omga, ferksvarsjef på nesten like legendariske Coop Mega Elvebakken, samt kulinarisk leder for Kokkejævel Hoftepluss og Fyfader i sju år nå. Kanskje ikke legendarisk, men vi har da i alle fall vært synlig i markedet og vært Altas største alkoholfrie serveringsplass i de seks siste av de sju årene. Det er jeg stolt over.

Jeg har fått det til. Ulvene har sirklet rundt i alle disse årene. Snerret og flekket tenner. Av og til har de prøvd å angripe, men de har aldri klart å skade meg alvorlig. Noen av ulvene har gått etter ungene mine, men også disse angrepene har blitt slått ned. Har aldri vært redd dem, men man blir sliten av å konstant være på vakt. At det alltid er noen der ute for å “ta” deg.

Vet ikke om jeg orker å sloss så veldig mye lenger. Når markedet utvides til hele Norge så slipper jeg å forholde meg til de lokale ulvene i det hele tatt. Jeg lytes og de tapte.

Jeg kan sitte inne på det nye kontoret og skrive boka mi. Bok nummer TO. Ulvene kjøper den nok ikke, men det er det mange andre som gjør. Bok nummer en har så langt solgt over SEKS TUSEN EKSEMPLARER. 95% av bøkene som utgis når aldri slike salgstall. Det gjør meg stolt. Og enda mer økonomisk uavhengig.

Et felles prosjekt. Skape våre egne arbeidsplasser uten å tenke på å blidgjøre bygdedyret. For en som blir jaget på konstant, så føles det så utrolig deilig.

Dette ble kanskje mitt dårligste blogginnlegg noensinne, men det er i alle fall det som er skrevet med lettest hjerte. Jeg har endelig funnet det jeg trengte i livet mitt akkurat nå. Jeg har ikke helse til å jobbe stående på betonggulv “døgnet rundt” lenger. Jeg måtte finne noe annet å leve av. Og jeg fant det.

(Liten skrift: Dette er selvfølgelig ikke overskudd, men omsetning, endatil like før jul. Jeg kan garantere deg at den ikke blir like bra på nyåret, men la oss ikke ødelegge et fantastisk “resultat” med fakta 😉 )