Når jeg ser palle på palle på palle med forhåndsolgte bøker, så blir jeg selvfølgelig glad, men mest overveldet og litt ydmyk. Tenk at bak hver enste signerte bok er det et menneske, kanskje du, som har satt deg ned og kjøpt denne boka til enten deg selv eller noen du er glad i. Godt over 2 000 bøker er solgt før noen har den i det hele tatt er kommet i butikken. Uten at noen har fått bla i den. Se på oppskriftene. De litt småmorsomme tekstene. De fantastiske bildene. Helt, helt fantastisk!
Det går med litt penner når tusenvis av signaturer skal produserer. Jeg har regnet ut at jeg i snitt signerte 7,33 bøker i minuttet. Det gikk unna, si!
Jeg var slett ikke alene om denne bragden! På min høyre side sto Sandra som brettet opp hver enste bok, og på min vestre side sto Trond og tok i mot. Tron er Ark-mann og den som hadde ansvaret for galskapen. I morges tenkte han at han skulle klare alt dette alene, men ombestemte seg og ringte Sandra. Og to unggutter fra Adecco. De kom klokka ett, og takk og lov for det!
Nå sitter jeg på hotellrommet og slapper av før jeg skal møte Tuva “og dem” på Kampen Bistro for litt mat og sikkert også et par feiringsglass, he he.
Hotellrommet ja. Ble dødsskuffet da jeg åpnet døren. En liten sofa, ja vel. Toppblogger og stjernekokk lizzom!
Heldigvis åpenbarte det seg en seng bak døren. Dusj og toalett også. Perfekt for meg! Jeg elsker Thon i Dronningens gate! Bor alltid her når jeg er i Oslo. Rimelig perfekt sentralt for en storbonde på bytur.
Fikk blomster og en goodie-bag fra Ark og greier! Veldig, veldig koselig. Tusen takk!
Apropos takking, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg kan få takke dere som som har gitt meg denne flyvende starten på det som forhåpentligvis etter hvert blir høstens desidert mest solgte bok, tusen millioner takk! Takk også på forhånd til dere som har tenkt å kjøpe den utover høsten <3
Det er nesten ikke til å tro, men i dag, dagen før jeg reiser til Oslo og tre dager før boka kommer ut i bokhandel, så ringer Tuva, sjefsforleggeren i Kagge og bare sier rett ut:
“Asbjørn, interessen for kokeboka di, “Hva skal vi ha til middag?”, fra bokhandlerkjedene og Bladcentralen (Norges største distributør av bøker til dagligvare, kiosk og bensinstasjoner) kan ikke en gang sammenlignes med i fjor! Førsteopplaget er på denne boka er 6 000 bøker, noe som er råbra i seg selv, men i dag trykte jeg på den store grønne knappen og bestilte et hasteopplag til. Det vil si at det i løpet av uken er 11 000 eksemplarer av boka di ute i butikkene, Asbjørn!”
Jeg skal ikke si hva jeg svarte, men det var en eller annen mumling om at “jeg avventer salgstallene” og “vi får vente og se når Boklista kommer”, “høye opplagstall er ikke det samme som høye salgstall” og noe i den duren.
Likevel er det en meget stolt og glad Kokkejævel som kan sette seg på flyet i morgen og vite at hele kjeden av de som har peiling på hva som er bra og hva som treffer markedet har tro på kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag”.
Det er ikke lenger opp til meg. Jeg har gjort min jobb og skrevet den kokeboka som jeg alltid har ønsket meg. Kanskje spesielt når jeg flyttet for meg selv og etter at jeg fikk barn. Resten, det er opp til dere. 🙂
Da var dagen kommet. Et eller annet sted ute på ettermiddagen snurrer jeg inn (de jævla tunge) markisene, slår av lyset og låser døren.
Litt for tidlig i morgen tidlig reiser jeg nemlig til Oslo for å kaste meg over pallevis med kokebøker som skal signeres og sendes, slik at de aller fleste har godsaken(e) i sin egen postkasse allerede nå på fredag 10. september. Har sagt til søringene at boka neppe rekker å ligge i en postkasse nordpå, men tror ikke de forstår hvor dårlig postgang det egentlig har blitt her oppe. Uansett, veldig mange vil garantert ha den i postkassa på fredag, mens noen nok må vente helt til mandag. Vi må bare tilgi dem søringene. De er jo så søte i pelsen og dessuten gode å ha når man skal selge bøker, ha ha.
Apropos ventetid, tenk at jeg fortsatt står i operasjonskø, etter nesten to år med tidvis helt umenneskelige smerter. Hadde jeg vært et “normalt” menneske, så hadde jeg nå gått på arbeidsavklaringspenger, etter først et helt år som sykemeldt. En operasjon er sikkert ikke billig, men den er garantert billigere enn lønna mi i halvannet år, så det offentlige hadde fort tjent inn igjen de pengene.
Alt går i bølger, og jeg har det langt bedre nå enn jeg tidvis har hatt det. Det var jo midt inne i en sånn “god” periode januar i år at jeg faktisk tilfeldigvis fikk tildelt en operasjon etter en avbestilling. Jeg kastet alt jeg hadde i hendene, satte meg på flyet til Tromsø og ankom UNN svett og pesende for å rekke operasjonen. Etter noen timer på venterommet og en kort prat med kirurgen, så gikk jeg ut av sykehuset og tok drosje ned til min faste Peppes Pizza-restaurant og skrev: Alle kan gjøre feil. Også nevrokirurger…
Synd med den operasjonen. Har lest det det er den perfekte måten å få oppmerksomhet fra media på i forkant av en bokutgivelse, men det gjelder kanskje bare ræv- og puppeoperasjoner. Eller underlivsoperasjoner. Sensasjonen er kanskje ikke like stor for prolapsoperasjoner, og det forstår jeg jo. Hvis jeg hadde fått valget mellom å lese om en puppeoperasjon og en prolapsoperasjon, så hadde jeg jo valgt puppeoperasjonen. Kanskje man til og med fikk se bildet av puppen. Ikke like spennende med bilde av en rygg liksom.
Kanskje jeg skal undersøke mulighetene for en mannepupp-operasjon for å skape litt blest gjennom bokhøsten. På den annen side, kanskje ikke. Får heller satse på at boka er så bra, og full av så mange virkelig gode, men kjappe og enkle oppskrifter at dere kjøper den selv uten en puppejobb, he he.
Nei, klokka er 10 og jeg må åpne dørene så jeg har noe å stenge i ettermiddag. Jeg er faktisk ikke tilbake på “jobb”, (jeg sliter fortsatt litt med å omtale Kokkejævel.no som jobb), før tirsdag om en uke. Det betyr at det ikke blir noen forsendelser fra oss i løpet av uken. Konemor og Lillebror tar sikkert en og annen bestilling, men i all hovedsak er vi faktisk stengt.
Tenk at jeg bare kan stenge og dra av sted i dette nye livet som jeg har skapt meg! Det er en så enorm lettelse på mine muskuløse, men betente skuldre at dere aner ikke. Oslo-turen er jo for så vidt jobb og inntektsgenererende, men turen til lillesøsteren min på Stord, fra fredag til mandag, hadde jeg nok fått til i mitt gamle liv også, men det hadde vært langt vanskeligere. Ikke minst hadde jeg vært nødt til å være tilgjengelig for en hver situasjon som måtte oppstå. Nå kan jeg reise uten det aller minste fnugg av forretningsmessig bekymring.
Bortsett fra å reise fra Lillebror og Konemor så lenge, men det er en del av livet en mann bare må takle, så det gidder jeg i alle fall ikke sutre over. I våre dager kan man facetime i timevis hvis man vil. Før i tiden kunne man sende et brev. Som ofte kom fram etter at du var kommet hjem.
Uansett hvordan salget går videre, så er jeg veldig stolt over boka jeg har skrevet. Den har blitt det komprimerte oppslagsverket som jeg selv alltid har ønsket meg i ulike livsfaser. I tillegg til veldig gode oppskrifter er det også tabeller for kjernetemperatur, slik at man alltid får et helt perfekt resultat, enten man steiker seg biff, kalkun, steker, fisk, kylling osv.
Ingen kan forvente å bare kunne slike ting når man flytter for seg selv og plutselig sår der foran hybelkomfyren og er drittlei frossenpizza og nudler. Jeg har opparbeidet meg denne kunnskapen gjennom en 25 års lang tidsklemme med både profesjonell og privat kokkelering. Det er mulig å tilberede virkelig god mat med helt vanlige råvarer på bare en halvtime.
Apropos hybelkomfyrer; for å virkelig bevise at man ikke er avheng av dyrt og fancy utsyr for å lage mat av aller ypperste klasse, så er absolutt alle rettene i denne boken tilberedt på en hybelkomfyr. Noen ganger var det litt utfordrende, som juleribba grunnet plassen i selve ovnsrommet, men absolutt alle de 200 sidene med oppskrifter og middagsretter kom svært vellykkede ut av den lille ovnen.
Jeg har tro på småmorsomme og kanskje litt underholdende, men likevel helt enkle og lettfattelige oppskrifter der det kun er basale norskkunnskaper som setter grenser for om du vil lykkes på kjøkkenet eller ikke.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Så stolt kokebokforfatter at han nesten sprekker i selvskryt her han sitter
Det er ingenting som er så hjerteskjærende som når de aller minste blir syke. De uten erfaring, uten språk. De man ikke kan trøste og fortelle at det ikke er farlig selv om det gjør vondt. De man ikke kan plante nytt håp i ved å fortelle at om to-tre dager er alt bra igjen.
Nå er det ikke slik at han ligger langflat med høy feber, surklende lunger og pustebesvær. Bare rennende nese og generell dårlig form. Sikkert vondt i lemmer og ledd, slik man jo får når man er forkjølet. Pappa vet, for pappa har akkurat blitt frisk etter en ganske heftig helg.
Det har skjedd noe med meg de siste årene. Tårene kommer lettere. Blir lettere rørt. Det skal langt mindre til enn tidligere å trenge helt inn i sentrum av hjertet mitt. Ikke for det, har alltid vært lettrørt. Slutten på Titanic, da Lenoardo diCaprio bare glir livløs ned i det iskalde dypet… Herre gud, stopp da mann! Opp med geipen, din sutrekopp!
***
Folkens, dere kjøpte rekordmange luftfrityrer i går! Av konkurransehensyn får jeg naturligvis ikke lov til å fortelle hvor mange, men vi snakker tresifret antall tusen i ekstra omsetning. Det er ikke ofte jeg reklamerer for produkter, og når jeg først gjør det, så kan du stole på at jeg virkelig mener deg skriver. Det er Kokkejævel.no som er jobben min, så jeg trenger ikke reklamere for annet enn den, men like fullt er det moro å av og til kunne anbefale virkelig gode produkter, å enda til få betalt for det. Les det legendariske reklameinnlegget HER
***
Onsdags morgen (eller tirsdags kveld?) reiser jeg Oslo for å signere de forhåndsbestilte bøkene. Har regnet ut at jeg kommer til å bruke 6-8 timer på oppdraget hvis jeg signerer uten pause. Det er mange europaller med bøker som skal signeres. Veldig, veldig, veldig , veldig moro!
Husker i fjor, da var det omtrent samme antall, (noen hundre mindre), men da delte vi det på to dager. I år peiser vi på, og satser på å få unna alt på bare en dag. Det er ikke bare opp til meg. På min høyre flanke er den en som klargjør bøkene, åpner dem, og legger dem i passe høye stabler slik at jeg får en stabel i slengen og signer meg nedover kan du si. På min venstre flanke står det en annen som tar i mot bøkene og pakker dem tilbake på pallene eller i ekser. Uten disse to er jeg sjanseløs!
(Tenk så ufattelig heldig jeg er som liksom bare kan gi ut en kokebok og reise ned til Oslo for å signere tusenvis av eksemplarer. Det er vanskelig å ta inn over seg og i alle fall virkelig glede seg over det fordi jeg er så fokusert på totalsalget og alt som kan gå galt. Jeg må virkelig øve meg over å glede meg over disse voldsomme delseirene, i stedet for hele tiden sikte enda høyere. Faen, helt håpløs fyr!)
Jeg reiser alene denne gangen. Blir kjedelig, men forhåpentligvis klarer forlaget å fylle dagene med litt medieoppmerksomhet. Det jeg vet nå er at jeg skal på Morgenklubben med Loven & Co på torsdags morgen og P4s radiofrokost på fredag. Ellers er ingenting spikret. Hvis dere kjenner noen i redaksjoner rundt forbi, så er det bare å tipse at jeg kommer sørover 🙂
På fredag møter jeg Datter, (som reiser alene før første gang), på enten Gardermoen eller Haugesund. (Er ikke helt sikker, men skal finne det ut!) Derfra skal jeg leie en bil og kjøre til Stord og krasje på noe som heter Langenuen Motell og Camping. Aldri vært der før, men blir sikkert trivelig. Lørdag eller søndag er det konfirmasjon. Blir kinamat, (som jeg har fått i oppdrag å hente på restauranten), gleder meg 🙂
Mandag bærer det hjem igjen til striskjorta og havreknekkebrødet. Kanskje det jeg gleder meg aller mest, for da har det gått 6 dager uten Lillebror, (og Konemor), og det er fryktelig lenge! Det går nok bra og slik er livet, men gleder meg allerede til å komme hjem igjen, ha ha.
Nei, kanskje jeg skulle prøve å arbeide litt? Har kommet inn en del ordrer i løpet av helga som jeg må få pakket og sendt før 14:30 i dag, så har egentlig ingen tid og miste. Dere får ha en feiende flott mandag, og en kanonbra uke etter hvert som den skrider fram i alle sin høstrøde prakt!
I glede og stolthet over å endelig ha fått nordover “Hva skal vi ha til middag?“, kokeboka jeg selv alltid har drømt om å ha når jeg i løpet av de siste 25 årene både skulle lage god, sunn, tradisjonell og spennende mat på helst en halvtime, maks en time, og endatil få ungene til å like og spise det jeg kokte i hop.
5000 av dere sa dere vill ha den. Riktig så mange eksemplarer har jeg ikke i hende, men jeg kan i alle fall gjære 10 av dere kulinarisk uavhengige 😉
Hvis du er så heldig at ditt navn er blant de 5 som står under, så send mail til: [email protected]
Merk mailen med “Vinner”
Opplys i mailen om ditt navn og adresse, leveringsadresse, telefonnummer og eventuell personlig hilsen.
De 5 siste vinnerne er:
Renate Jørgensen Brochman
Oddrun Annie Pedersen
Elisabeth Alvær
Lise Marit Rødnes
og
Morten Skarsem Solberg
Kokkejævel og Konemor gratulerer!
Hvis du ikke er blant de heldige, men likevel føler at du, eller noen du er glad i, trenger litt ekstra middagsinspirasjon, skrevet på et enkelt språk som du ikke trenger å være faglært kokk med 25 år erfaring for å forstå, så er det visstnok siste sjanse i dag å forhåndsbestille signert utgave hos Ark.no. Klikk HER, så er julehandelen unnagjort først som sist. Fraktfritt levert! 🙂
I glede og stolthet over å endelig ha fått nordover “Hva skal vi ha til middag?“, kokeboka jeg selv alltid har drømt om å ha når jeg i løpet av de siste 25 årene både skulle lage god, sunn, tradisjonell og spennende mat på helst en halvtime, maks en time, og endatil få ungene til å like og spise det jeg kokte i hop.
5000 av dere sa dere vill ha den. Riktig så mange eksemplarer har jeg ikke i hende, men jeg kan i alle fall gjære 10 av dere kulinarisk uavhengige 😉
Hvis du er så heldig at ditt navn er blant de 5 som står under, så send mail til: [email protected]
Merk mailen med “Vinner”
Opplys i mailen om ditt navn og adresse, leveringsadresse, telefonnummer og eventuell personlig hilsen.
De 5 første vinnerne er:
Randi Snerting
Kristin Rønningen
Jo-Inge Hurum
Lena Kristine Kvile
oooog
Marcus Andre Nygaard
“Dude, livet er mer enn frossenpizza og lørdagskylling. Ta deg sammen!”
Kokkejævel gratulerer!
Hvis du ikke er blant de heldige, men likevel føler at du, eller noen du er glad i, trenger litt ekstra middagsinspirasjon, skrevet på et enkelt språk som du ikke trenger å være faglært kokk med 25 år erfaring for å forstå, så er det visstnok siste sjanse i dag å forhåndsbestille signert utgave hos Ark.no. Klikk HER, så er julehandelen unnagjort først som sist. Fraktfritt er det og 🙂
Da de ringte fra Cosori.no , (leverandør av verdensledende Cosori Airfryer), for noen uker siden og lurte på om ikke jeg kunne være med å fronte den best i test-vinnende luftfrityren deres, så var jeg meget ærlig på at ut fra min erfaring med luftfrityrer så var det et tulleprodukt som man meget vel klarer seg uten på kjøkkenet. Jeg har prøvd noen luftfrityrer rundt forbi opp gjennom årene, og de har ikke imponert meg, (det skal litt til), for å si det forsiktig.
Han ga seg likevel ikke. Var tydeligvis hellig overbevist (det er jo for så vidt Jehovas vite også, uten at jeg slipper dem heller inn i stua av den grunn…) om at Cosori hadde det overlegent beste produktet. “Kan vi ikke bare sende deg den beste modellen vår, Cosori arfryer premium, så du får testet den et par uker, så tar vi det derfra? Jeg vet du kommer til å digge den!”
Var da voldsomt da, tenkte jeg, er du bruktbilselger eller, men takket ja likevel. Er jo spennende med nytt kjøkkenutstyr, og for min egen del tenkte jeg at dette kanskje kunne hjelpe meg å regulere vekta litt. Airfryer betyr jo rett oversatt luftfrityr, og jeg vil tro mange, men selv inkludert, hadde hatt godt av litt mindre fett i kosten, uten at det går på bekostning av smaken. Nå har ikke vi vanlig frityr i heimen, da hadde jeg garantert vært 180 kg, men stekepanna er likevel flittig brukt til fiskepinner, fiskekaker, seibiff, pølser, kyllingbryst osv. Alt dette kan også, med mer eller mindre hell, steikes i en ovn, men fiskepinner i ovn er og blir et slanketiltak. Spesielt godt er det i alle fall ikke.
Så kom den da, den prisvinnende airfryeren, til Alta postkontor. (Eller, rettere sagt en bitte liten (av)krok i en Rema 1000-butikk. Alle postkontorene i Alta er lagt ned til fordel for vederstyggeligheten “post i butikk”). Fikk melding på SMS at den var kommet, men sant og si gledet jeg meg ikke så veldig, så den ble stående der i flere dager helt til de tvang pakken på meg da jeg var og postet til nettbutikken. Hadde jo takket ja til denne saken, så tok den da med meg og satte den i bilen.
Der ble den stående enda en uke. Jeg hadde lovet å prøve den, med vi avtale aldri når, så den ene dagen tok den andre. Helt fram til forrige helg. Da tenkte jeg at enten må jeg prøve den, eller så måtte jeg rett og slett sende den tilbake. En avtale er en avtale.
Jeg handlet inn masse råvarer som jeg hadde lyst til å teste i den og bar den inn på kjøkkenet.
Ja, så var det å sette i gang med testinga. Første jeg gjorde var å teste det aller viktigste, nemlig pommes frites. Det er det savner jeg oftest når jeg skal ha litt hjemmelaget “junk”, nemlig skikkelig pommes frites som kommer rett opp fra frityrgryta, sprø, saftig og knasende. (Uten at endene smaker akrylamid, slik de ofte gjør når jeg tilbereder det i steikeovnen.)
På bildet ser dere 400 gram med slike tjukke, rustikke pommes frites. Resultatet ble saftig, sprøtt og deilig, akkurat som om de kom direkte opp fra en frityrgryte. Meget god start!
600 gram pommes noisette. Helt perfekt stekt, eller luftfritert som jeg ynder å kalle det. Kanskje den ikke er så dum likevel? tenkte jeg.
600 gram med slike tynne pommes strips derimot, taklet den ikke. Det ble rett og slett for mye og stripsene ble akkurat like dårlige som de blir i steikeovnen. Jeg anbefaler å dele posen i to og luftfritere i to omganger. Det går så mye raskere i en luftfrityr enn i ovn, at innen tre hundre gram er spist opp er de neste klare.
Fiskepinnene derimot ble terningkast 6! Akkurat like deilige som i steikepanna. Vi spiser en god del panerte fiskeprodukter i løpet av et år, så her er det virkelig tusenvis av kalorier å spare. Absolutt et kjøpsargument når kroppen begynner å bli i overkant stor.
Jeg prøvde ikke bakefunsksjonen, men frossenpizza ble i alle fall helt perfekt stekt på bare halve tiden!
(Ja, det hender seg det sniker seg med en og annen frossenpizza, også i min handlekurv…)
Cosori Smart Airfryer har intet mindre enn 11 forhåndsinnstilte program, så luftfritering av kjøtt og fisk er absolutt ingen problem, selv hvis man lite kan på kjøkkenet. Du kan til og med koble den opp til telefonen din og stille den inn fra sofaen. Jeg orker ikke flere apper, så med mindre den også tar oppvasken mens jeg sitter i sofaen, så klarer jeg fint å stille inn steketiden på det overraskende enkle displayet på selve luftfrityren.
Se på på disse to bildene av helt vanlige ostesmørbrød. Begge bildene er tatt samtidig, altså etter like lang tid i henholdsvis luftfrityr og varmluftsovn. Maten blir ferdig dobbelt så fort i luftfrityren!
Jeg skal ikke kjede dere med flere bilder, men det følger med masse deilige oppskrifter, og du finner mange, mange flere oppskrifter på Casori.no. En luftfrityr passer til husholdninger på 1-5 personer. Altså for slike som Konemor og meg, som stort sett bare har en unge her, men som tidvis får middag- eller kveldsbesøk av både en og to unger (ungdommer) til.
Har du vurdert å kjøpe deg luftfrityr, så ser jeg absolutt ingen grunn til å ikke kjøpe den aller beste på markedet. Bestiller du nå kan du i tillegg benytte dag av rabattkoden Kokkejævel15. Det gir deg 15% ekstra rabatt + fri frakt!
Gå inn på Cosori.no og bruk rabattkoden Kokkejævel15. (Gjelder for alle modeller og er gyldig fom søndag 5. september tom søndag 12. september 2021)
Et fantastisk godt tilbud på et fantastisk godt produkt! Jeg er tilgjengelig for spørsmål i hele denne perioden hvis det er noe dere lurer på 🙂
Jeg følte meg skikkelig uggen i går. Kvalm og nervøs. Vondt i magen. Brekninger. Jeg trodde alt dette var symptomer på nervøsiteten min i forkant av bokutgivelsen, for den er høyst reell. I stedet for å juble sammen med forlaget over helt sinnsykt forhåndssalg, så går jeg rundt i kjent stil å grubler over framtiden. Jeg har jo lyst til å kunne leve, delvis i alle fall, av å gi ut bøker, men det er jo ikke noe hver enkelt forfatter bare kan bestemme.
Likevel var det noe helt annet enn grubling og nervøsitet som traff meg 00:07 i natt. Jeg var helt gåen og gikk faktisk og la meg rundt klokka ni. Slukna umiddelbart. Rundt midnatt våkna jeg like umiddelbart. Kaldsvetten bare fosset ut og rant i strie strømmer nedover den kraftige kjøpmannsryggen. Jeg kjente noe annet var i ferd med å fosse ut, så fikk stablet de nattstive leddene min på beina og vaklet ustøtt, men bestemt mot toalettet. Der ble jeg i over en time.
03:24 våknet jeg av at jeg kjente en iskald liten fot ved siden av meg. Panikken grep meg igjen, men fikk, etter et helt forferdelig lite minutt, konstatert at foten bare var i dyp, dyp søvn.
04:54 var det alvor. Inn på do igjen. Heldigvis er det veldig kort avstand mellom do og håndvask, så det var bare å bøye fram kroppen slik at man fikk unna begge delene. Gikk opp og la meg på sofaen etterpå. Kaldsvettet så enormt at jeg ikke orket tanken på folk nært meg. Jeg ville dø i fred.
Var fred helt fram til 07:34. Da var det påan igjen. Etterpå dusja jeg og gikk tilbake til senga om lag 08:14. Lillebror sov fortsatt, men Konemor våknet da jeg kom inn. Var jo tross alt morgen, og Lillebror våknet like etter. Vi hadde et kort men koselig kvarter til å våkne sammen før de sto opp. Jeg ble liggende.
11:04 våkner jeg av at de lister seg inn på rommet for å hente baby callen. De skulle til oldemor med noe fiskekaker. et eller annet. Hun fortalte hun hadde ordnet en skål med chilinøtter, potetskruer og peanøtter på kjøkkenbenken til meg. Jeg prøvde å sovne igjen, men ble bare liggende å tenke på den skåla. Trengte jo i grunn både salt og energi. Var helt fullstendig tom.
Det ble skåla også. På bare et par-tre minutter var det ikke en levende peanøtt igjen. En vegetabilsk massakre. Tabletter fikk jeg også tygget i meg. Og kaffe. Kjenner som smått at jeg tør tenke på en slags overlevelse.
Man kan si mangt og meget om den pandemien, men den har i alle fall holdt slike netter som jeg har hatt unna i nesten to år. Nå er det tilbake. Ikke fordi vi ikke holder avstand til hverandre, men fordi vi har blitt mye sløvere på å vaske og spriten hendene våre. Så enkelt er det! På Datters skole er det ikke en eneste spritdispenser og spore som hun har sett. Ikke en gang på do. Ikke har de blitt oppfordret til ekstra håndvask heller. Alt er rett og slitt blitt slik som “før”.
Det mener jeg er for dårlig! Greit nok at det er grønt nivå på skolene, men det minste de kunne gjort var å sette opp en spritdispenser. I alle fall snakke om personlig hygiene. Det er i tillegg et helt gratis tiltak!
Jeg håper aldri butikkene slutter med de spritdispenserne sine ved inngangene, men jeg frykter at etter hvert som hverdagen sakte veder tilbake og spritdunkene tømmes, så vil også butikkene fjerne denne fantastiske oppfinnelsen. Og mageinfluensaen vil igjen herje på norske baderom.
***
Tilbake til boka! (Om noen fortsatt skulle være i tvil om at jeg er en kynisk har opprettet bloggen for å selge bøker og andre produkter, så må denne annonsen nå leser være den siste spikeren i den kyniske kista, for tror ikke dette blir regnet for spesielt god og målrettet reklame…)
På søndag, i morgen altså, er det i følge folka på Ark.no siste sjanse for bestilling av signert eksemplar. Jeg bare lydig videreformidler den infoen jeg har fått. Derfor, hvis du plutselig fikk lyst på kokeboka du egentlig alltid har ønsket deg etter at du har lest om natta mi, så trykk HER
Helt ærlig har det vært en helt jævlig dag. Jeg er så nervøs nå at jeg er kvalm. Begynner virkelig å kjenne på nervene i forkant av den bokutgivelsen neste fredag. Ja, forhåndssalget har vært veldig bra, men det betyr jo ikke at boka totalt sett blir en suksess.
Det utgis ufattelig mange kokebøker hvert eneste år, og selv om jeg vet at min bok ikke er en typisk “hyllebok”, men en bruksbok som enormt mange mennesker, unge som gamle, hadde hatt god bruk for, flere ganger i uka, så er man liksom avhengig av flaks for å “treffe” markedet hvis man ikke er kjendis. Og jeg er ikke kjendis. Ikke en gang i nærheten.
Nok boknerver! Det er helg (halleluja) og den skal (nok en gang) fylles med kalorier, juhu. Jeg har nemlig inngått en avtale med en leverandør med en absurd god airfryer, og på søndag kan du lese om denne. Dere aner ikke hvor mye godt jeg har laget i den i løpet av uken som har godt. Det skal mye til for at jeg blir imponert.
(Bare spør de stakkars damene som sitter i Kagge forlag og prøver å muntre meg opp og overbevise meg om at forhåndssalget er bare “helt sinnsykt bra” og “nesten ingen selger like mye” og “bare vent til høsten og julesalget”… ha ha ha)
Konemor og Lillebror er på senteret og kjøper nattdrakt. Med høsten kom kulda og Lillebror er jo snart like stor som mora, så da må det nattklær til. De er nok snart tilbake, for ser klakka har passert seks. Da er det normalt bare kvelds og natta etterpå.
Vi gæmliser, (Konemor og meg) skal prøve å kose med god airfryed mat og en god serie. Ikke bare litt god, men skikkelig god. Hun er ikke så veldig kresen, for hun strikker når hun ser, men hvis jeg skal bruke titalls, kanskje hundretalls, timer foran skjermen, så må det gi meg noe mer tilbake enn at klokka går. Kom gjerne med tips!
