Reklame | Kokkejævel.no

Mor mi prøvde å lære meg å dampe pinnekjøtt, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, slik hun hadde lært det fra sin mor, osv., osv. Pinnekjøttet skulle naturligvis dampes, helst på bjørkepinner spikket natt til siste fullmåne etter mikkelsmesse, og skulle du være så uheldig å søle litt vann på selve kjøttet når du etterfylte vann under dampingen, så var kjøttet nærmest ødelagt og julemiddagen måtte spises liggende på rygg under juletreet, det ute i hagen, for å unngå evig kulinarisk fortapelse.

Heldigvis har jeg alltid gitt blaffen i såkalte kulinariske “sannheter”, og får derfor et mye bedre resultat enn alle mine formødre til sammen!

Sannelig jeg sier Eder, det saftigste og deiligste pinnekjøttet får du hvis du glemmer alt du har lært om damping, bjørkepinner, mandelpoteter og fandens oldemor, og heller koker pinnekjøttet! For ekstra deilig resultat har du fersk rosmarin og ekte vanilje i kokevannet eller, hvis du virkelig skal flotte deg, mitt eget pinnekjøttkrydder med nettopp rosmarin og vanilje, men også mjødurt, svart pepper, gressløk og persille. Det blir helt syyykt godt!

Rett skal være rett, hvor deilig dette krydderet enn er, så er det ikke det som er hovedgrunnen til at pinnekjøttet blir saftigere og bedre av kokes kontra å dampes. Hovedgrunnen kommer fra kjøttet selv, eller, fra fettet for å være helt nøyaktig. Pinnekjøtt er ikke akkurat slankemat og inneholder ikke ubetydelige mengder med fett. Mye av dette fettet smelter naturligvis ved oppvarming og havner i kokevannet som igjen omslutter det kokende kjøttet.

Det du ender opp med er en slags confit-kraft, altså en variant av koke kjøtt i fett, noe som gir et helt vanvittig saftig resultat. Husk at den kjøttfulle delen av pinnekjøtt faktisk er ytrefilet, og hvilken annen filet ville du dampet i 2-3 timer?

Vær obs på at når jeg skriver “koke”, så mener jeg ikke fosskoke slik at bein og kjøtt skiller lag, men å “syde”, altså trekke, like under kokepunktet. Jeg liker å koke/syde kjøttet i det samme utvanningsvannet, men det avhenger litt av hvor salt pinnekjøttet er i utgangspunktet. Er du usikker kan du koke i fersk vann.

Kjøttet er som regel ferdig etter halvannen til to timer. Kjøttet skal være mørt og lett å skille fra beina, men det skal ikke ramle fra hverandre. Viktig å smake litt etter halvannen time.

(Hva mitt krydder angår, så bruk ca 1 ss pr kg kjøtt. Det finner du HER)

UTVANNING

Når du koker pinnekjøttet trenger det som regel bare å vannes ut halvparten så lenge som du ville gjort hvis det dampes. Jeg koker forresten pinnekjøttet i utvanninsvannet.

Etter koking legger du kjøttet på en rist med sølvpapir under og skinnsiden opp. Skjerp det så i ovnen på 225 grader overvarme i 5-10 minutter, eller til fettet blir gyllent, sprøtt og deilig.

Kjøttet er så saftig at jeg ikke bruker noe annen saus til pinnekjøttet enn rotmos og Mjødurtgelé. På bildet ser dere også morrpølse som jeg vanner ut sammen med pinnekjøttet og koker med de siste 30 minuttene.

Rotmos

600 gram kålrot

200 gram gulrot

100 gram sellerirot

100 gram potet

(Vekten er etter skrelling)

1 ts gurkemeie

1 ts salt

1/4 svart pepper

1-3 dl pinnekjøttkraft

(Det er svært viktig at du har øst vekk fettet fra krafta. Sauefett er ikke godt i rotmos!

Kutt grønnsakene i grove biter og kok dem møre i usaltet vann. Hell så av alt vannet, sett kjelen tilbake på plata og damp den noen sekunder slik at alt vannet blir borte. Tilsett smør, pepper og gurkemeie og stamp med en potetstamper. Tilsett pinnekjøttkraft litt etter litt til du får en passe fast og fin rotmos. Smak til med salt.

(Hvis du ikke bruker vanilje og rosmarin, eventuelt mitt pinnekjøttkrydder, i pinnekjøttkraften, så kan du tilsette frøene fra 1/2 vaniljestang i rotmosen. Nydelig!)

God jul!

Skikkelig gode oppskrifter på både ribbe, pinnekjøtt, kalkun og 200 andre middager og middagstilbehør finner du naturligvis i kokeboka mi, “Hva skal vi ha til middag?” Kjøp den HER

De 10 siste årene har jeg valgt pinnekjøtt fra det lille slakteriet Horns slakteri i Lofoten. Det er et “moderne” pinnekjøtt med lite salt, men stor smak. Det er litt dyrere enn “vanlig” pinnekjøtt, men hvis man har råd til det, så anbefales jeg det på det aller sterkeste. Les mer om det eller bestill det HER eller DER

Les også:

Perfekt stekt juleribbe, år etter år etter år

Reklame | Kokkejævel.no

Den tyngste uken så langt. Merker at den laveste dosen, som man skal gå på de 4 første ukene, ikke lenger er like “effektiv” som den har vært de tre foregående ukene. Mer enn én gang har jeg fått lyst på noe “mums” denne uka. Ikke sånn intenst at jeg ikke har klart å stå i mot, men kraftig nok til at jeg neppe hadde “holdt ut” en hel uke til hvis ikke dosen ble økt. Det ble den altså i går, så denne uka er jeg trygg, ha ha.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Ellers har jeg ikke så mye å melde. Hodet koker for tiden. Er inne i sluttfasen hva juleforberedelser i butikken angår, og det er bare så enormt mye som må gjøres. Jeg er alltid “nervevrak” forut for julehandelen, men i år er jeg ekstra spent siden vi plutselig og ut av det blå fikk en voldsom nedgang i omsetningen, sammenlignet med fjoråret, i oktober, men også hittil i november.  Det kan godt hende at det er et resultat av at veldig mange har fått dårligere råd, men uavhengig av årsak er det selvsagt kjedelig for meg og min lille (eventyr)butikk.

For å bøte litt på denne omsetningssvikten har jeg prøvd å gjøre det så “julekosete” på utsiden som jeg bare kan. Med masse, masse nisser, fakler og julemusikk har jeg skapt en “stemning” der ute som det virker som folk setter veldig stor pris på. Det blir i alle fall tatt _masse_ bilder og mange kommer inn også. Inne venter som kjent alt det beste på ett sted, og jeg kjører hver eneste dag ferske smaksprøver på alt fra fenalår, spekepølser, lakris, gløgg og jeg vet ikke hva. Kort sagt, jeg har gjort alt som står i min makt for å skape en, ikke bare hyggelig handel, men en _opplevelse_. Å komme til meg skal være som å komme til KuliNarnia.

Nei, nå skrev jeg meg bort fra det denne bloggposten skulle handle om! 7,3 kg ned på 4 uker er en _veldig_ god start. Bortsett fra at nervesmertene i foten faktisk har blitt helt borte, (etter over tre intense år på alt som finnes av smertestillende unntatt narkose), så har jeg ikke merket noe til andre bivirkninger. Vi får se nå som dosen dobles. Jeg er jo av den typen som tenker positivt på bivirkninger, for der det finnes en bivirkning finnes det også en _virkning_.

Folkens, takk for at dere fortsatt, etter alt vi har vært gjennom, leser meg!

Les de ukentlige oppdateringene her:

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Følg meg gjerne også her:

Kokkejævel.no

Facebook 

Instagram   

Jeg er fortsatt veldig, veldig tung, (wokespråk for bælfeit), men nå begynner jeg virkelig å kjenne at jeg har gått ned noen kilo. Det er ikke lenger nødvendig å planlegge dagen i forveien hvis jeg bare skal bøye meg ned på gulvet for å plukke opp noe. Det har til og med blitt mulig å få på seg sokkene uten å miste verken liv eller selvrespekt. Jeg sier ikke at operasjonen er problemfri blitt, men definitivt enklere!

Fortsatt har jeg ikke kjent noe særlig til de sagnomsuste bivirkningene, men det gikk opp for meg for noen dager siden at jeg har OVER HALVERT bruken av smertestillende! Jeg har rett og slett ikke særlig vondt i foten lenger. Etter nesten fire år med smerter som har vært så voldsomme og konstante at de har spist opp nesten all min våkne tid, så er de plutselig bare blitt borte. Hvis dette er en bivirkning, så bring it on and on and on!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som dere ser har jeg en nokså sunn nedgang. 6,5 kg på tre uker er en moderat nedgang for en så stor mann. Jeg har på ingen måte sluttet verken å spise eller drikke mine øl, men all annen “input” er bom stopp. Mitt største problem har jo i alle år vært et voldsomt kaloriinntak på kveldene, men nå er både søt- og saltsuget nesten helt borte. Etter en (altfor) stor middag kl. 20, så tar jeg meg et par epler/pærer etc. og det er det. Føler ikke savn etter noe annet.

Jeg må også nevne at jeg overhodet ikke tenker på dette som slanking. Tidligere når man har gått ned i vekt, så har man jo fader meg ikke tenkt på annet enn matmengder, kilo og blablabla, men nå er det ikke fokus i det hele tatt. Jeg er jo selvsagt bevisst hva jeg holder på med, men jeg _tenker_ ikke på det, hvis du forstår hva jeg mener.

Neste uke økes dosen. Planlegger også å redusere litt på middagsmengden, for nå er den litt i største laget. Kjenner at jeg er litt for mett når jeg er ferdig. Litt innsats må jo jeg også legge i dette, kan jo ikke _bare_ lene meg på den sprøyta, hehe.

Dag 0

Uke 1

Uke 2

Facebook                   Instagram                    Kokkejævel.no

Vel, hva skal jeg si? En fin vektnedgang også denne uken. Man skal jo uansett ikke gå ned for fort. Fortsatt ingen merkbare bivirkninger bortsett fra litt tregere mage, men det kan like gjerne være et resultat av lavere matinntak. I alle fall en kombinasjon.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Føler fortsatt ikke at injeksjonene, (nå har jeg jo satt til sammen tre), “hjelper” meg noe særlig. I alle fall ikke i en slik grad mytene om sprøyta skulle tilsi. Fortsatt må jeg kjempe med “demonene” mine etter middag på kvelden, men kampene er kanskje, når jeg tenker etter nå, langt mindre brutale enn de brukte å være. Et eple eller to, så er stort sett alt sug etter “noe søtt” borte. Og det er jo for så vidt en kjempehjelp.

Har også denne uken begynt å merke at jeg er langt mindre sulten enn tidligere. I forrige uke var det motsatt, men da måtte jo magen plutselig venne seg til at overspisingen på kveldene plutselig opphørte. Jeg vet ikke hvor mye dette med mindre sultfølelse kommer til å hjelpe meg framover, for det er jo ikke slik at det er på grunn av sult jeg har overspist på kveldene…

En siste ting som jeg kom på akkurat nå, er at jeg er laangt mindre opptatt av vektnedgangen/slankingen/livstilsendringen enn jeg har vært tidligere å når jeg har gått ned i vekt. Nå går egentlig bare dagene uten at jeg tenker så alt for mye på det. Det tror jeg er en god ting.

(Og du, det har neppe noen sammenheng, men denne uken har jeg HALVERT mengden smertestillende! Det er i alle fall positivt! 😀 )

Folkens, ha en lett og fin torsdag!

Les mer her:

Dag 0

Uke 1

Følg meg på:

Facebook

Instagram

Norges villeste nettbutikk

For en uke siden fortalte jeg dere at jeg, (les: Christine), hadde satt første stikk med “slankesprøyta” Wegovy. Les den bloggposten HER

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Erfaringen etter første uke er egentlig ikke all verden. Jo da, jeg har gått ned nesten 3 kg, det ville jeg sikkert klart, (hadde jeg bare hatt motivasjon), uten den sprøyta også. Jeg ble “lovet” masse bivirkninger i kommentarfeltet, men jeg har så langt ikke sett snurten av en eneste en. Føler meg kanskje litt ekstra trøtt og gretten, men om det er en bivirkning av sprøyta, og ikke bare en naturlig del av min personlighet er litt vanskelig å si.

Hva virkning ellers angår, så er heller ikke den noe å skryte av. Det ble hevdet at denne berømmelige Sulten skulle bli borte, men det kan jeg ikke si jeg har merket noe til. Nå må det nevnes at mitt matinntak aldri har vært drevet av sult, men heller kanskje av en slags virkelighetsflukt. Når jeg spiser settes livet, med alle dets små og store problemer og bekymringer, på pause. Maten “muter” livet kan du si, og der ligger nok ikke løsningen i en injeksjon.

“Søtsuget” derimot, det er borte vekk! Når jeg har spist min rause porsjon middag om kvelden, (pluss et par deilige norske epler), så saumfarer jeg ikke kjøkkenskapene etter “ett eller annet” søtt å stappe i kjeften. Lysten er rett og slett borte, og hvis den virkningen holder seg, så har jeg maaange kilo å spare i løpet av et år.

Ellers er det ikke til å komme bort fra at man blir veldig bevisst hva man stapper i seg. Om det er en effekt av virkestoffet eller om det er en voldsomme prisen som er årsaken er uvisst, men det er ikke tvil om at når du bruker nesten 40 000 kroner på dette opplegget, så tenker du deg om både to, tre og fire ganger før du tømmer kakeboksen.

Vel, det var min erfaring etter en uke. Blir spennende å følge utviklingen. Jeg vet jo veldig, veldig godt hva som skal til for å gå ned i vekt, men denne gangen klarte jeg det ikke uten hjelp. Jeg gjør ikke dette fordi jeg har så lyst til å reklamere for legemiddelindustrien, men fordi det ikke er en eneste mann på 147 kg som havner på gamlehjem. Så enkelt er det.

Man skal ikke sutre og klage, men selvfølgelig er det både litt kjedelig og kjipt med en slik nedtur  Selv om jeg hadde forventet en liten nedgang i år, siden vi hadde en så VOLDSOM oppgang i oktober i fjor pga. den overraskende suksessen med Toro Proffkjøkkens fantastiske fond-serie, så er jo 38% nedgang aldri spesielt lystbetont. Det er til og med litt skummelt. Er dette starten på slutten liksom?

Nei, det tror jeg ikke, men det er ingen tvil om at ett eller annet har skjedd der ute de siste par månedene. Januar til august var en fest, med en omsetningsvekst som hvisket om gull og 4 soverom. September var det bom stopp! Ved hjelp av generell prisvekst klarte jeg akkurat å matche forårets omsetning, men alle som kan matematikk vet jo hva det betyr.

Så kom, akk og dobbetve, oktober…

Nei, (mer enn) nok om oktober, nå er det november for svingende! Julehandelen står for døren, og jeg både håper og tror at jeg virkelig har julegaver å tilby som som  passer inn i tiden vi alle skal gjennom. Med god, spennende mat med smaker i alle farger, til svært hyggelige priser, er jeg “sikker” på  at både både lokalbefolkning og nettkunder ønsker å bruke (gave)pengene på god mat og produkter man ikke nødvendigvis finner på nærmeste dagligvarebutikk.

Julehandelen betyr alt, alt, alt, som alltid, for slike “rare” butikker som min. Jeg sier det hvert år, men _aldri_ har ordene betydd  like mye som i år, men æ har trua!

Takk til alle som leser meg og følger oss. >3

Link til Norges mest utrolige nettbutikk:
DETTE KAN IKKE VÆRE SANT!

Plutselig ble jeg nesten 150 kg. Det er voldsomt. Mye. Livet har blitt ganske tungt. Å leve.

Hver onsdag i 36 uker framover skal Christine stikke meg i magen og fylle meg med framtid.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Håp.

Så får vi se da. Om det virker.

Reklame | Kokkejævel.no

Etter 2,5 år med ubrutt omsetningsvekst ble det bom stopp i september. Fra 447 000 i september i fjor, til 415 000 i år. Det er 32 000 ned det! Ikke spesielt hyggelig start på den livsviktige julehandelen vi står i startgropa av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At omsetningsveksten skulle stoppe er ikke spesielt overraskende. Renteøkninger og generell dyrtid begynner å spise seg langt inn i lommeboka på stadig flere. Til og med jeg som bor ekstremt nøkternt og lever lite ekstravagant kjenner litt på det.

Jeg er ikke konkurs, langt der i fra, men kommer, om mulig, til å presse kostnadene enda mer ned. Det vanvittige utvalget, som jo er litt av konseptet, vil bestå, men må nok være litt mindre redd for å bli utsolgt for enkelte varer. Det er en vanskelig balansegang, for utsolgt betyr tapt omsetning, men det kan samtidig bety at folk kjøper noe annet. Spørs helt hva det er.

Uansett, september er over, nå er det oktober! Denne måneden VET jeg at jeg at vi ikke når fjorårets tall, for det var nemlig da vi begynte med Toro Proffkjøkkens sykt gode konsentrerte krafter/fond. (Se utvalget HER)  Det var helt ville tilstander noen uker! Tror vi solgte kraft for flere hundre tusen da det sto på som verst. Aldri opplevd noe lignende.

Nei, nå må jeg jobbe! Vi har jo nemlig et høstferiesalg som er så omfattende at det nesten kan forveksles med et opphørssalg, men det er det altså ikke, for jeg kommer ikke til å gi meg før jeg blir _båret_ ut herfra!

Tusen takk til alle dere, både lokalt og rundt om i landet, som bruker oss og andre frittstående butikker som prøver å skape noe unikt der du bor. Bruk oss, så blir vi! <3

Sjekk ut gigantsaget HER

I dag er det (heldigvis) den siste valgdagen. Jeg er langt over middels interessert i politikk, men det er flere uker siden jeg fikk hver eneste politiker i dette landet langt opp i halsen. Det blir rett og slett for mye, for lenge, for ofte. Valg hvert 4. år holder i massevis! Så kan heller politikerene få jobbe sammenhengende i 3,5 år i stedet for at de annen hvert år skal reise land og strand rundt for  å lyge, love og prate mainnskit.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At mange politikere prater mainnskit er egentlig ikke det største problemet. Det er langt verre at at det faktisk er så mange som faktisk tror på dem.  La oss innrømme det først som sist, de aller fleste av oss er endimensjonale tomskaller som vagger rundt i livene våre som velfødde, men fortsatt sultne gjess. (Gjess er flertall for gås). Du ser det så tydelig, (vel, kanskje ikke akkurat du da), foran nesten hvert enste valg. Det partiet som lover oss det største fatet med junkfood flokker vi oss til i hopetall. Etter valget blir vi alltid skuffet over at tallerkenen er mye mindre enn det vi ble forespeilet. Likevel gjentar akkurat det samme seg ved neste valg. Det slår aldri feil!

Så kan man jo spørre seg om vi egentlig burde få lov til å stemme selv om vi lar oss lure hver neste gang. Jeg har lyst til å svare ja, men det ville kanskje vært litt vel drastisk. Selv om vi har latt oss lure, så har vi i alle fall tatt et mer eller mindre veloverveid valg. Vi har har en viss oversikt hvor vi hører hjemme i det politiske landskapet.

De som derimot IKKE burde fått stemme er de som bare tomser rundt og overhodet ikke har gjort det minste forsøk på å sette seg inn i politiske problemstillinger og hvilket parti/blokk man siger mot. Lyset er på, men det er lenge siden det har vært noen hjemme.

Alle disse menneskene blir altså ustanselig oppfordret til å stemme! Til å “støtte opp om demokratiet” og gjøre sin “borgerplikt”. Eller, som jeg har sett seile fram som hovedargument de siste årene: “Stemmer du ikke, så kan du heller ikke klage!” Som om det skulle være noe argument. Er det noe vi ikke trenger mer av i Norge, så er det enda flere som klager, og i alle fall ikke bruke klaging som en konstitusjonelt belønning.

Nei, har du ikke peiling, så hold deg langt borte fra stemmelokalene i dag!

For to år siden måtte jeg selge begge serveringstedene mine, Hoftepluss og FyFader, som hadde vært levebrødet til meg og familien min i nesten et tiår, fordi jeg til slutt nesten ikke klarte å stå oppreist, selv med maksimal dose av praktisk talt ALT som finnes av medikamenter unntatt narkosemedisin, enn fem minutter av gangen. Prolapsene herjet i ryggraden og sendte isjas nedover foten.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter to år med hinsidige smerter i foten ble jeg endelig sendt til Tromsø for operasjon. Jeg var så glad!

Noen minutter. Kirurgen mente jeg ikke hadde vondt nok, og sendte meg hjem igjen til tablettene og alkoholen.

To år, og ufattelig mye masing, surking og klaging, senere,  kommer et nytt brev fra Tromsø. Undersøkelse hos en overlege. Gid a meg, så råflott. Håper han har vett nok til å operere plass nok til nerven, avhengig av hvilken skala av “vondhetskalaen” jeg har akkurat den torsdagen i september.

Som kroniker er det nemlig ikke slik at man legger seg ned og bæljer, slik man kanskje gjorde både titt og alt for ofte det første året. Nei, man venner seg til smertene, lærer seg etter hvert å komme seg gjennom dagene på et slags vis, men det ER IKKE ET LIV!