Kalde føtter

 

Det er skummelt å gifte seg. Ikke for min egen del altså, jeg ønsker å være bastet, bundet og hengt opp til tørk når jeg er våt. Jeg ble ikke sent ned til menneskene for å flakke rundt på jorden på jakt etter fart og spenning. Jeg er fornøyd med min make og ønsker å bli der. For alltid.

 

Mine kalde føtter handler ikke om meg, men om henne. Sykdommen, samt daglig digital trakassering og latterliggjøring, har krympet selvtilliten min i betydelig grad. Summen av alle min feil og mangler, både de jeg visste godt om fra før, og alle de jeg leser om, blir enkelte dager rett og slett for stor. Av og til føler jeg meg som Norges mest ubrukelige mann. Hvem vil vel ha et slikt menneske?

 

Jeg unner henne virkelig alt godt på denne jord. Selv om jeg meget vel, hun også, vet at livet byr på både gode og onde dager, så vil jeg at hun skal være lykkelig, i alle fall fornøyd, i brorparten av disse.  Er jeg, et utskudd blant menneskene, den rette til å gi henne disse dagene? Jeg vil være det, og kommer til å gjøre alt som står i min makt for klare det, men usikkerheten tygger og gnager i meg. Vil min innsats være tilstrekkelig, intens og langvarig nok?

 

Jeg bryr meg virkelig ikke om meg selv, men jeg ønsker ikke at hun skal kaste bort de aller beste årene av sitt liv på en mann som egentlig ikke er bra nok for henne. At hun skal sitte, bitter og livstrøtt, om ti eller tjue år og forbanne den dagen hun giftet seg med meg, og alle årene jeg stjal fra henne.

 

Alt er ikke bare sorgen altså! Jeg vet at jeg også har gode sider som hun setter stor pris på, og hun er ikke redd i det hele tatt for å fortelle meg om disse, men likevel er selvbildet mitt så flatt for tiden at jeg ikke ville ønsket selv min verste fiende et liv med meg. Eller forresten, det hadde jo vært den ultimate hevn, he he!

 

Man skal fryse litt på beina før man gifter deg! Det er en stor dag, og de fleste gifter seg tross alt bare to-tre ganger i løpet av et liv 😉 Da burde man tenke seg godt om og veie alle fordelene opp mot alle ulempene. I stedet for å sitte her og sutre og klage, så burde jeg heller ta henne på sitt ord når hun forteller at hun elsker meg og at hun faktisk ønsker å tilbringe resten av sitt liv sammen med denne mannen.

 

Flaks for henne at jeg begynner å bli så pass overvektig at livet ikke blir så langt, og jeg dør av hjerteinfarkt før jeg er seksti, ha ha.

 

Likevel og til tross for alt. Even when we’re ghosts.

 

Dessuten…

 

 

 

 

 

Endelig skjer det!

Etter tre måneders ventetid er endelig arbeidet i gang! Pga. korona i Europa har bestillingen tatt litt tid, for fabrikkene kjører ikke på høygir, men på onsdag var byggesettet ankommet Alta og GK satte i gang arbeidet umiddelbart. I dag er det fredag, arbeidet ferdigstilles og om noen timer har jeg både kjøl- og fryserom jeg kan fylle med de lekreste delikatesser.

 

Slik det har vært til nå har jeg ikke kunne bygge opp et varelager, men vært nødt til å kjøre opp og ned til Hoftepluss med kjøl- og frysevarer når jeg fikk bestilling. Fryktelig tungvint! Nå får jeg alt i samme lokale og jeg kan etter hvert kalle dette for en profesjonell nettbutikk, til meg å være altså. Rufsete profesjonell er kanskje en mer dekkende betegnelse for meg. Striglet blir jeg aldri. Heller ikke nettbutikken.

 

Nei, dette var gøy! Det betyr at jeg kan ta inne en del spennende varer fram mot påske. Som f. eks. Norges beste pinnekjøtt. Det var jo derfor jeg i utgangspunktet ble sendt ned til menneskene, for å spre kulinarisk nytelse og glede 😉

 

Nå må jeg jobbe litt med den boka. Deadline puster meg med råtten ånde i nakken.

 

Fin dag videre!

 

Facebook HER   Instagram HER   Nettbutikk HER

 

 

 

 

Brudgommens tale

Kjære Christine! Når jeg ser på deg i dag er det vanskelig å opprettholde mitt image som trist og deprimert tjukkas med vondt i ryggen, for akkurat nå føler jeg meg som verdens største sutrekopp. Hva i all verden skal jeg egentlig med antidepressiva når jeg ser på deg og Lillebror? Det må jo være et eller annet jeg har misforstått!

 

Nei, kan ikke begynne å trekke inn depresjonen min i brudgommens tale også! Hvor selvsentrert er det egentlig mulig å komme? Jeg prøver igjen, denne gangen litt mer romantisk!

 

Kjære Christine! Når jeg ikke trodde du kunne bli vakrere enn du ble etter fødselen, når du formelig har glødet i din nye rolle som mor, så tar du på deg denne hvite kjolen og forvandles til det vakreste vesen som noensinne har vandret på jordens overflate. Når jeg ser på deg får jeg tilbake troen på Gud. Det er rett og slett ikke mulig å skape noe så perfekt uten å være allmektig.

 

 Nei, nå tok jeg jo helt av her! Finnes det flere klisjeer igjen liksom? Jeg må kanskje heller prøve å være litt mer jordnær, mer som jeg er, samtidig som jeg vekker romantiske følelser inne i henne.

 

Fader, det er vanskelig å skrive brudgommens tale! Har normalt ikke spesielt problemer med å formulere meg, men dette er vanskelig. Det er ikke vanskelig å finne fine ting å skrive om henne, men vil jo gjerne at talen skal være helt perfekt; hva nå enn det måtte bety. Jeg er kanskje ikke helt håpløs med ord, men jeg er ikke en stor taler. Varier veldig på dagsformen, men enkelte dager er jeg veldig sjenert og hater at folk vender seg mot meg, ser på meg. Det er derfor jeg ikke har feiret bursdagen min på 25 år. Jeg vil ikke være i fokus. Derfor var det også viktig for meg å slå sammen dåpen og bryllupet slik at Lillebror kunne avlede oppmerksomheten bort fra meg selv. Ja, jeg vet det høres helt teit ut, med tanke på at jeg er et offentlig menneske som deler så raust av meg selv, men slik er det.

 

Heldigvis har jeg ennå et par uker på meg til å formulere fram noen velvalgte ord. Det er jo ingen som husker hva jeg sier likevel, kanskje aller minst bruden som sitter der og gråter av lykke når hun ser sin vakre brudgom, så egentlig kan jeg si hva som helst, bare jeg husker å smette inn ord som “pen”, “vakker”, “komplett”, “sammen for alltid”, “gjør meg lykkelig”, “ventet hele livet”, “even when we’re ghosts” osv. 😉 .

 

Husker du talen du holdt til din hjertes utkårede, ev. talen du fikk?

 

 

Bryllupsfest med åtte-ti gjester

Jeg begynner nesten å få vondt av Kjærest nå. Første gang ble bryllupet og dåpen avlyst fordi vi plutselig måtte i begravelse. Dernest kom Viruset og rådville politikere satte kirkebryllupet i fare med å sette et absolutt krav om kun 10 personer i alle kirker, uansett størrelse. Mens Kirkens biskoper satt busestille i månedsvis og ba til Vår Herre, så skulle Kirken få hjelp til å åpne sine dårer fra uventet hold. Selveste Kokkejævel skrev at han måtte gifte seg på HM siden politikerne var så teite. Fjorten dager senere opphevde regjeringen den teite regelen om 10 personer uansatt størrelse på kirka, og kirka kunne forholde seg til de normale smittevernreglene som alle andre.

 

Vi var kjempeglade. Nordlyskatedralen er så stor at der var det etter de nye reglene lov med 100 gjester. Problemet var bare at det kun var lov med 20 på “festen” etterpå, men vi bestemte oss for at slik var det, og vi måtte bare gjøre det beste ut av det.

 

Så ringte vi kommuneoverlegen. Nei, det er bare lov å samle 10 personer i et privat arrangement, også dette uansett størrelse på lokalet, og selv om de satt ti og ti i forskjellige rom. Jeg så at Kjærest svelget tungt. 20 kunne hun leve med, men 10 gjester er litt i underkant av hva en jente drømmer om.

 

Nå vet vi faktisk ikke helt hva vi skal gjøre. Jeg blir trist på hennes vegne. Jeg vet hvor mye dette betyr for henne. Hvor mye hun har gledet seg og planlagt til dette. Flere ganger. Meg går det greit med. Jeg er jo følelsesmessig avstumpet, så noen fordeler følger det med å være kronisk deprimert, he he.

 

Nei, jeg vet ikke. Uansett hvor positivt hun prøver å ta dette, så er det bare trasig. Hun fortjener så mye mer. Skal prøve å komme på noe lurt.

 

Hvorfor er det (plutselig) så mange som vil ha sex med meg?

Det siste halve året, kanskje spesielt de siste par månedene, har jeg merket er stadig økende interesse fra folk som frister lykken, på meg. Jeg har jo en viss sjarm og utstråling, så kan for så vidt forstå noen av henvendelsene, men samtidig er jeg en mann i middagshøyde som har spist påfallende mange middager, så denne voldsomme, og bent ut sagt direkte, interessen for meg og min kropp finner jeg litt besynderlig.

 

Interessen kommer fra begge kjønn, men det er i all hovedsak unge kvinner som tar kontakt. I begynnelsen ble jeg beæret over min nyvunnede sexapeal, og viste stolt fram noen av meldingene som jeg hadde fått til Kjærest. Hun var ikke like imponert som meg, men klart det kan ikke være enkelt å være sammen med en så populær mann.

 

Ung flott jente, men tror ikke hun vet at jeg skal gifte meg om noen uker.

 

Det tror jeg for øvrig heller ikke Gerald er klar over, men noe sier meg at  ikke uansett hun hadde brydd seg hvis jeg fortalte henne det.

 

Jo, takk som spør, jeg gjør det ganske bra 🙂 Litt opp og ned naturligvis, men jeg holder meg stående…

 

Også gutter tar kontakt, men dette var en sjenert kar som ikke turte å vise ansikt før vi møttes digitalt.

 

Hver dag er det fem-seks nye som tar kontakt med meg på innboks. Sier selvfølgelig ikke ja, men det er jo hyggelig at det er så mange unge flotte mennesker som har slik lyst, til å møte meg.

 

 

 

 

Det var en mørk og stormfull morgen…

Vinden pisket inn mot vinduene og det var tilløp til panikk en periode da vi plutselig kvakk til av et voldsomt brak ute på trappa. Med livet som innsats tok jeg ansvar og sendte henne ut for å sjekke hva som hadde skjedd. Hun kom tilbake med dødsangst i øynene, tok Lillebror instinktivt opp og holdt han tett til seg for å beskytte ham. “Nå er det alvor, Asbjørn. Kosten har ramlet!”

 

Den dramatiske kosteepisoden var i går kveld. Nå har det roet seg og blåser nesten ikke i det hele tatt. Likevel våknet jeg tidlig. Skal faktisk intervjues av svensk radio. Ja, helt sant! Tror det er om de der “gifte seg på Hennes og Mauritz”-greiene. Vet ikke om de har fått med seg at vi kan gifte oss i kirken. Problemet nå er at vi må ta festen på HM, for det er ikke lov å samles mer en 20 stykker etterpå. Vi lever i en underlig tid, men det er tross alt bedre enn å ikke leve i det hele tatt, og det er det Covid gjør, tar liv.

 

Har kommet enda flere bestillinger fra nettbutikken i løpet av natten, så fram til lusnj i dag skal jeg pakke disse. Etter lunsj blir det utelukkende bokjobbing på meg. Skal ha møte med fotografen i morgen for å planlegge første fotografering om 14 dager. Det kommer til å bli veldig hektisk framover. Planen er å ta mellom 10 og 20 retter hver gang. Det krever en voldsom planlegging fra min side, og enormt mye arbeid, men vi må gjøre det på den måten hvis vi skal rekke å ta alle bildene fram til mai.

 

Blir godt å få de første bildene klare, samt omslagsfotoet. Frank Rune i Frikant, de som tok bildene til den første boken, er en magiker med kamera, så tror dette blir veldig bra. Er selv en helt håpløs fotograf, men jeg vet hvordan det skal se ut. Vet bare ikke hvordan jeg får det til. Er nok best at jeg holder meg til maten, he he.

 

Og dere, tusen, tusen takk for alle tips jeg fikk i går ang. morgengave! Jeg vet ikke om det ble noe lettere, men jeg fikk i alle fall mange nye ideer. Tusen takk 😀

 

Nå ringer de fra Sverige! Wish me løkk. Ha en strålende mandag 🙂

 

Om 30 dager er faktisk denne mannen gift!

Prosjekt bryllupsdress” er lagt på is, eller i en god marinade om du vil, så det var ikke annen råd i går enn å drikke seg opp for å bevege seg inn i fiendtlig territorium , eller en forretning der tekstiler selges som det også kalles.

 

I frykt for liv, helse, åndenød og illebefinnende, drar jeg aldri inn på slike steder alene, så både Kjærest og Lillebror var med som bakkemannskap. Heldigvis, for ekspeditrisen var alene på jobb og måtte springe fra den ene kunden til den andre, men vi kom tilslutt fram til en dress som ikke så billig ut, men heller ikke var for dyr, samtidig som den satt relativt greit på kokkekroppen.

 

Dvs., buksa, som passa rundt magen, men var alt for stor i lårene og rundt leggene, skal få seg en runde hos skredderen før jeg forfører bruden med den. Blir nok bra til slutt. Nå er i alle fall dressen kjøpt!

 

Så, til alle incels der ute, det er et håp for alle, bare du venter lenge nok 😉 Ikke gi opp!

 

Riktig god lørdag! 🙂

PS! JA, jeg har bestilt frisørtime!

 

 

 

 

 

 

Dere spurte. Nå svarer jeg.

Foto: Frikant

Her om dagen fikk dere sjansen til å stille meg kulinariske spørsmål. Heldigvis var det ikke så mange som benyttet sjansen, men noen var det da, og jeg har svart etter beste evne 🙂

 

Har du vurdert å stå på en sene? Stand up komiker for eksempel ?😳😳😂😂😂😂😂

Det tror jeg hadde blitt svært korte show. Akkurat nok vitser til at folk hadde rukket å vippse, så takk for i aften.

 

Du e no en artikar. Kor dæ går mæ bryllupsdressen begynne den å passe.?

Ja, bryllupsdressen er mitt miste problem. Ny kjøpes på mandag…

 

Lurte på om du har fått den nye sykdommen som kalles løgnhals? Du e en jammen mæ en kul type👍😍

Nei, er en medfødt lidelse. Ellers veldig enig med deg.

 

Du er så herlig gøyal 🤣 #svigermor(d) 🤣
Spørsmål; Kan du lage oppskrift på en god pizza med grov bunn? #littsunnere
Takk, jeg er et fyrverkeri av en mann. Pizza med grov bunn? Selvfølgelig kan jeg det! Kanskje allerede i morgen 🙂
Ha ha…. ingen som har turt å spørre deg enda 😂😂😂. Da spør jeg hvorfor fjernes spiren i hvitløken?
Endelig et matrelatert spørsmål! Hvitløksretter med og uten spire er to helt forskjellige retter, spesielt når hvitløken ikke varmebehandles. Jeg er ikke kjemiker, men spiren brytes ned til svovel, som gir både stram lukt og smak. Jeg tror det er pga spiren at mange ikke “liker” hvitløk.
Lurer litt på dette med holdbarheten på diverse smør. Du skriver en til to måneder i kjøleskap… ett til to år i fryser.. Kanskje litt vel drøye tidsintervaller ? 😉
Ja, det er store tidsintervaller, men det er også veldig store forskjeller på kvaliteten på kjøleskap, og, ikke minst, store temperaturforskjeller innad i et kjøleskap. Øverst i mitt kjøleskap er det åtte grader, mens det er minusgrader innerst i bunnen. Det sier seg selv at holdbarheten er veldig mye kortere øverst enn nederst.
En annen ting, som kanskje er like viktig, er rett og slett hvor ofte, og hvor godt, folk rengjør kjøleskapene, og om det står mye gammel mat der inne fra før. Er det muggsopp eller muggsoppsporer der inne, så fester det seg lett til matvarer som er tilsatt tørket krydder for eksempel.
En tredje faktor er unger. I hus med mange unger har også en større risiko for kortere holdbarhet. Både fordi flere hender gir større risiko for bakterietilførsel, men kanskje først og fremst fordi kjøleskapet blir åpnet så mange ganger i løpet av en dag. Det rekker liksom aldri å bli kaldt før neste unge, eller far, kommer og ser inn etter noe godt.
I fryser handler det også dels om temperatur. Minus 20 kan holde 6 måneder lengre enn minus 18. I tillegg er det svært avgjørende for holdbarheten om smøret er i en passe stor, lufttett boks slik at det ikke blir frysetørret.
Jeg lurer på om du noen gang kunne tenkt deg å jobbe som kokk på restaurant? Evt åpne en selv i fremtiden?😊
Inkludert læretiden, så har jeg jobbet til sammen 12 år i restaurantbransjen, 9 av disse som kjøkkensjef. Føler jeg har gjort mitt i den bransjen og kommer nok aldri til å jobbe på et restaurantkjøkken igjen.
Øhhh…Æ fikk helt sjokk først….Og ellers ? Gluten- og melkefritt, har du tenkt på nåkka der ? Æ skal steike torsketunga og skal lage ei egg -og rismelblanding m/salt og pepper og sånn ( røykt paprika og litt karry ) som æ dyppe torsketungan i før frityr, men de blir sånn kornete av rismelet…Hm…? Og mere ellers ? Du må ikke skremme vettet av oss, vi har tross alt hjerte-og kar og diverse !
Min styrke er ikke først og fremst spesialkost. Jeg fokuserer først og fremst på den gode, enkle smaken, og har funnet ut at jeg ikke kan være god på alt, men et kjapt google-søk ga meg oppskrift på mange frityrrører/tempurarører uten gluten 🙂 Torsketunger går forresten også fint an å steike i stekepanne med maisenna. Blir ikke like bra som hvetemel, men nesten.
Er det en link til oppskriftene , uten å må bla meg gjennom alle innleggene? Har Vippset 100 kr.
Takk, da lyser jeg fred over deg og din slekt 😉 Klikk på kategorien “Oppskrifter” på bloggen, så finner du alt, men det er ikke et perfekt system. Jeg har også oppskriftene delt inn i flere kategorier 🙂
Det var det hele faktisk. Takk til dere som spurte! Nå skal vi på kirkekontoret og planlegge “kohortene” inne i kirka. I morgen er det nemlig akkurat en måned til jeg blir en gift mann, så om noe, så er jeg i alle fall et bevis for at det er noen for alle der ute, bare man venter lenge nok 😉
God helg!

Vinterferie?

Siden jeg for tiden lever i min egen bitte lille boble, er jeg er litt usikker, men jeg tror det er denne uken det er vinterferie over det ganske land. Vi har jo verken skole- eller barnehageunger hos oss, og Lillebror tar heldigvis aldri ferie, så dette blir nok en helt vanlig uke hos oss. Pakking av ordre i nettbutikken på mandager, varedag på Hoftepluss på tirsdager og bokskriving på kontoret resten av uka. Komme hjem, lage et eller annet kryddersmør og kanskje litt middag (i dag blir det hjemmelaget biff stroganoff), før kvelden heldigvis kommer nokså tidlig og man kan legge seg.

 

Hvor negativ er det egentlig mulig å bli, hæ? Her skulle jeg egentlig skrive noe i duren “ny uke, nye muligheter”, men havner faen meg ned i depresjonssuppa med en gang pølsefingrene nærmer seg et tastatur. Jeg er fader meg kronisk! Det var faktisk ikke meningen og egentlig har jeg det ganske bra her jeg sitter, med fyr i ovnen bak meg, og ser på isgufset ute på fjorden. Klokka er halv ni og Lillebror og Kjærest sover fortsatt. Det er uvanlig. Han har våknet ganske tidlig i det siste. Før kunne de ligge til både ti og elleve, men de siste par ukene har han nektet plent. Han skulle, ville, måtte opp og oppleve verden. Ikke mye depresjon å spore i den karen der i alle fall, ha ha!

 

Det har vært iskaldt i natt og både hvitløksmøret og rødvinsmøret jeg lot stå på kjøkkenbenken i natt har blitt steinhardt. Kanskje jeg heller skal begynne å bruke bremykt i oppskriftene? Da får man smørsmaken uten at det blir så hardt. Kan tenke meg at det også smelter bedre over maten når man bruker det. Det var faktisk en veldig god idé. Skal bruke Bremykt når jeg lager pestosmør i kveld.

 

(For å følge med på alle kryddersmøroppskriftene jeg legger ut, så trykker du HER. Da ser du hva jeg fortløpende legger ut 🙂 )

 

Ellers har jeg, (i min verden), en veldig spennende uke foran meg. Kartleggingsmøte, (vil jeg tro), på VPP på tirsdag og møte med senterledelsen ang. framtiden til Hoftepluss på onsdag. Hver for seg to svært viktige møter som på hver sin måte setter standarden for framtiden min.

 

I tillegg gikk regjeringen, over natten, fra 10 til 100 gjester i en kirke (fortsatt ansett størrelse), (utrolig flott altså, men det bekrefter bare mitt inntrykk at de sitter der og bare slenger et antall ut i luften og vedtar uten at det har noen som helst sammenheng med smittevern), og da må vi jo plutselig kaste oss rundt å gifte oss på ordentlig, hjelp! Møte med presten denne uken. Fortsatt usikkert hvor mange som kan samles etterpå, for smitten blir plutselig større igjen hvis det er et privat arrangement i et selskapslokale, (og IGJEN uansett størrelse på lokalet…). Kommer ikke til å glemme dette bryllupet i alle fall, he he!

 

Middagen hos Svigerfar i går, reinkjøtt og buljong, servert klassisk med løksaus og potet. Herre Gud så godt det var! Normalt så servers buljongen i en kopp ved siden av, og kjøtt, potet og løksaus på en tallerken, men jeg liker å spise det som en suppe. Dette var, uten tvil, årets aller beste måltid. Takk for maten!

 

Ellers har jeg endelig mannet meg opp til å avlive katta. Det var sannelig på tide, men selv om jeg er kokk så er jeg overraskende dårlig på slakting og blod, men etter å ha kost meg med hundrevis av metoder på Youtube, så tok jeg bare med meg litt kattegodteri og en stor hammer og tok henne med meg ut på verandaen. Bortsett fra det første slaget, der jeg bomma stygt, så var det hele over på et øyeblikk.

 

Nei da, Maria lever i aller beste velgående hos Svigermord, der hun har blitt eneveldig hersker over de to kattene som bodde der fra før, samt en hund ved navn Wilma. Og, hold dere fast, hun har endelig fått innedo slik at hun slipper å dra ut og gjøre fra seg. Har forresten fått et helt annet syn på innedo til katter etter at Maria flyttet. Egentlig burde alle katter ha det, for det er jo en uting at 770 000 katter (kilde: SNL), hver eneste dag, skal tisse og bæsje i hagen til like mange naboer. Det er ekkelt!

 

Da gjenstår det bare for meg å si gratulerer med 40- års dagen, kjære søster! Jeg vet det er stritt, også for deg, men er det ikke noen tabletter du kan ta slik at du får sove litt? Kan jo ikke vøre sunt å gå rundt slik. Må jo dessuten være skikkelig flaut for ungene dine å gå på butikken med deg. Hvis du ikke har spist dem da. Ble plutselig litt usikker…

 

 

Lag dere en fin uke for deg og dine, (enten det er vinterferie eller ikke)!

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens spinnville planer!

Selv om det egentlig ikke er noen som helst forskjell på dagene slik jeg lever nå, så er det likevel litt spesielt med søndager. Vi tar det litt ekstra med ro på morgenen, fyrer i ovnen og ser gjerne litt på TV faktisk. Akkurat nå driver vi å ser på dokumentaren om Viggo Kristiansen på Discovery +. Anbefales forresten på det sterkeste!

Jeg skal ikke mene noe om saken, men jeg tror vi skal være glad for at vi bor i et land med en gjenopptagelseskommisjon som fungerer slik den skal. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på at det kanskje har sittet en mann, som hele tiden har hevdet sin uskyld, innelåst halvparten av sitt liv etter en rettsak som kanskje ble i overkant styr av følelser etter denne nesten uten sidestykke grufulle forbrytelsen mot to små jenter. At samfunnet trenger syndebukker må ikke bety at vi mister hodet i rettsalene.

 

I Norge skal vi være uskyldig inntil det motsatte er bevist, og tvilen skal komme tiltalte til gode. Det skal ikke spille noen rolle hva man verken mener eller tror, forbrytelsen skal bevises over all rimelig tvil! Det begynner å bli litt for mange justismord nå.

 

Surt ute, 14 blå, men iskaldt drag i lufta. Da er det godt å fyre i ovnen. Strømmen har blitt så dyr at jeg er glad vi har ved. All veden vi brenner kommer for øvrig fra trærne og buskene jeg har kappet fra hagen de siste par årene. Jeg liker å stulle i hagen. Grave, plante, skape. Se landskapet du sakte endrer fra år til år. Jeg gleder meg til våren!

 

Klokka er, akkurat nuh, 09:08 og Lillebror har allerede lagt seg for dagens første lur. Eller, han har faktisk sovet en time allerede og nå hører jeg det begynne å komme bablelyder fra soverommet igjen. Kjærest går ned, dette skrives i sanntid altså, og henter han. Han er i så godt humør. Når han får den søvnen han trenger er han så glad. Flirer og skratter. En helt fantastisk unge. Er så glad for at akkurat han kom!

 

Lillebror er 4 måneder i dag og siden han er like snobbete som faren sin, så har han selvfølgelig pyntet for anledningen! Han har blitt så stor og flink. Kryper ikke riktig ennå, men kan kommer seg akkurat dit han vil på gulvet. Han trekker seg fram med armene, godt hjulpet av knærne. Hadde jeg tatt bilde av meg i dette øyeblikk hadde dere sett at jeg har grodd en diger hanekam av stolthet.

 

Skal dra noen timer på kontoret nå. Er inne i en god kreativ periode og får gjort ganske mye på kokeboka hver dag nå. Viktig å ta godt vare på de kreative periodene, for det er ikke tvil om at tekst blir best, også kokeboktekst, når man er motivert og teksten ikke kjempes fram på tvang. Har en ny deadline til forlaget på onsdag, og da er planen at hele rammeverket for boka skal være ferdig. Det er egentlig på overtid, men har jo hatt litt å stri med i vinter kan du si.

 

Mange lurer på om alle de oppskriftene jeg legger ut, og som folk betaler flere kroner på Vipps for å få bruke med god samvittighet, kommer med i boka, og det kan jeg svare helt ærlig på: Ja, noen, men langt fra alle, og det vil også være mange oppskrifter som jeg ikke rekker å legge ut på bloggen. Jeg lager som sagt enormt med mat for tiden. Herre Gud, vær du vekten min nådig!

 

Etter jobb, i tre-tiden, skal vi til Svigerfar og spise reinkjøtt og buljong. NAM! Svigerfar er flink både å lage mat og invitere på middag. Blir bra for meg å komme meg ut litt og se andre folk, selv om det bare er familie. Jeg har vært veldig mye alene i år, bevisst og helt nødvendig, men man kan fort bli litt tullerusk av det også. Da er det lurt, riktig og viktig å av og til dra på besøk et par timer fra tid til annen.

 

Ellers, når Keiino ikke vant, så er jeg meget fornøyd med at Tix stakk av med seieren. Velfortjent! Et fantastisk flott forbilde for alle oss som hele livet har stått litt på utsiden av den allmenne oppfattelsen av “normal” oppførsel og livsførsel. Det gir i alle fall meg motivasjon til å fortsette med det jeg tror på uten å bry meg så voldsomt om alle som vil bryte meg ned av en eneste grunn, nemlig at jeg er, vel, bare meg selv.

 

Takk Tix!