Selv om det egentlig ikke er noen som helst forskjell på dagene slik jeg lever nå, så er det likevel litt spesielt med søndager. Vi tar det litt ekstra med ro på morgenen, fyrer i ovnen og ser gjerne litt på TV faktisk. Akkurat nå driver vi å ser på dokumentaren om Viggo Kristiansen på Discovery +. Anbefales forresten på det sterkeste!

Jeg skal ikke mene noe om saken, men jeg tror vi skal være glad for at vi bor i et land med en gjenopptagelseskommisjon som fungerer slik den skal. Jeg får vondt i magen når jeg tenker på at det kanskje har sittet en mann, som hele tiden har hevdet sin uskyld, innelåst halvparten av sitt liv etter en rettsak som kanskje ble i overkant styr av følelser etter denne nesten uten sidestykke grufulle forbrytelsen mot to små jenter. At samfunnet trenger syndebukker må ikke bety at vi mister hodet i rettsalene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I Norge skal vi være uskyldig inntil det motsatte er bevist, og tvilen skal komme tiltalte til gode. Det skal ikke spille noen rolle hva man verken mener eller tror, forbrytelsen skal bevises over all rimelig tvil! Det begynner å bli litt for mange justismord nå.

Surt ute, 14 blå, men iskaldt drag i lufta. Da er det godt å fyre i ovnen. Strømmen har blitt så dyr at jeg er glad vi har ved. All veden vi brenner kommer for øvrig fra trærne og buskene jeg har kappet fra hagen de siste par årene. Jeg liker å stulle i hagen. Grave, plante, skape. Se landskapet du sakte endrer fra år til år. Jeg gleder meg til våren!

Klokka er, akkurat nuh, 09:08 og Lillebror har allerede lagt seg for dagens første lur. Eller, han har faktisk sovet en time allerede og nå hører jeg det begynne å komme bablelyder fra soverommet igjen. Kjærest går ned, dette skrives i sanntid altså, og henter han. Han er i så godt humør. Når han får den søvnen han trenger er han så glad. Flirer og skratter. En helt fantastisk unge. Er så glad for at akkurat han kom!

Lillebror er 4 måneder i dag og siden han er like snobbete som faren sin, så har han selvfølgelig pyntet for anledningen! Han har blitt så stor og flink. Kryper ikke riktig ennå, men kan kommer seg akkurat dit han vil på gulvet. Han trekker seg fram med armene, godt hjulpet av knærne. Hadde jeg tatt bilde av meg i dette øyeblikk hadde dere sett at jeg har grodd en diger hanekam av stolthet.

Skal dra noen timer på kontoret nå. Er inne i en god kreativ periode og får gjort ganske mye på kokeboka hver dag nå. Viktig å ta godt vare på de kreative periodene, for det er ikke tvil om at tekst blir best, også kokeboktekst, når man er motivert og teksten ikke kjempes fram på tvang. Har en ny deadline til forlaget på onsdag, og da er planen at hele rammeverket for boka skal være ferdig. Det er egentlig på overtid, men har jo hatt litt å stri med i vinter kan du si.

Mange lurer på om alle de oppskriftene jeg legger ut, og som folk betaler flere kroner på Vipps for å få bruke med god samvittighet, kommer med i boka, og det kan jeg svare helt ærlig på: Ja, noen, men langt fra alle, og det vil også være mange oppskrifter som jeg ikke rekker å legge ut på bloggen. Jeg lager som sagt enormt med mat for tiden. Herre Gud, vær du vekten min nådig!

Etter jobb, i tre-tiden, skal vi til Svigerfar og spise reinkjøtt og buljong. NAM! Svigerfar er flink både å lage mat og invitere på middag. Blir bra for meg å komme meg ut litt og se andre folk, selv om det bare er familie. Jeg har vært veldig mye alene i år, bevisst og helt nødvendig, men man kan fort bli litt tullerusk av det også. Da er det lurt, riktig og viktig å av og til dra på besøk et par timer fra tid til annen.

Ellers, når Keiino ikke vant, så er jeg meget fornøyd med at Tix stakk av med seieren. Velfortjent! Et fantastisk flott forbilde for alle oss som hele livet har stått litt på utsiden av den allmenne oppfattelsen av “normal” oppførsel og livsførsel. Det gir i alle fall meg motivasjon til å fortsette med det jeg tror på uten å bry meg så voldsomt om alle som vil bryte meg ned av en eneste grunn, nemlig at jeg er, vel, bare meg selv.

Takk Tix!

Reklame | Kokkejævel

Ny lørdag på kontoret. Selv om vi har skalert ned dette bokprosjektet, så virker det blir det som det bare vokser seg større og større, men vil anta jeg er ferdig med ca 1/3 av manuskriptet. Bilder, mange, kommer i tillegg, men selve fotograferingen står heldigvis de profesjonelle fotografene i Frikant for. Mange ganger skulle jeg ønske jeg kunne overlatt også selve skrivingen til profesjonelle kokebokforfattere, så kunne bare jeg stikke innom med en og annen morsom anekdote, men det var lite gehør for en slik løsning i forlaget gitt, he he.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvordan jeg har det? Jo, takk som spør, jeg har det helt greit. Dagene går og det skal man jo være glad for. Jeg er ikke sykemeldt, men bruker av oppsparte midler slik at jeg kan sitte her fram til våren og gjøre ferdig boka. Det er et langdrygt og ensomt arbeid, men jeg trenger veldig å være alene nå. Klarer ikke mye folk. Ikke lite heller for den saks skyld.

Ellers har jeg det bra. Er privilegert og prøver så godt jeg kan å ikke la dette som har slått rot i meg gå ut over Kjærest og Lillebror. Tror jeg klarer akkurat det ganske bra, men det er klart det nok er litt utfordrende, i alle fall litt annerledes, å bo sammen med en som meg, men det er vel noe bak fasaden i de fleste familier, så andre har nok sitt å stri med de også tenker jeg. Jeg er i alle fall snill. Det skal jeg ha. Dessuten lager jeg djevelsk mye mat for tiden, og det må da telle som et pluss, he he.

Har blitt helt hekta på kryddersmør av ulike typer. Fra før har jeg lagt ut vaniljesmør, (oppskrift HER), tørkakjøttsmør, (oppskrift HER) og karrismør, (oppskrift HER), og i morgen tenkte jeg å lage både hvitløksmør, rødvinsmør og bearnaisesmør. Legger selvfølgelig ut oppskrift når jeg er ferdig. Utrolig høvelig å ha i fryseren, så har man alltid en “saus” for hånden uansett hva man lager 🙂

Hvordan det går med nettbutikken? Etter en absurd hektisk oppstart, så har det (heldigvis) vært veldig rolig nå på nyåret. Det dekker husleia, men ikke mer enn det. Dette er en type butikk som baserer 80% av omsetningen sin i julehandelen, men det tar seg nok litt opp mot vår og påske. Da vil folk ha tørkakjøtt igjen. Jeg har drevet nisjebutikk her oppe i snart ti år og tok det selvfølgelig med i beregningen da jeg startet opp i fjor høst. Så lenge jeg har til husleia og internett så er det greit at det er litt rolig nå som jeg er såpass sjuk som jeg faktisk er.

Vekta da? Jeg vet faktisk ikke. Har ikke veid meg på tre uker, men tror ikke jeg har lagt på meg i alle fall. Er fortsatt flink å ikke spise tilsatt sukker, selv om vi koste oss med litt (en hel) eplekake på valetines, og det var deilig! Hadde faktisk ikke dårlig samvittighet når jeg spise heller. I alle fall ikke de 3-4 første stykkene. Etter hvert prøvde Kjærest å slå meg vekk fra kaka med en planke med en diger rusten spiker i enden. Hun mislyktes…

Takk for at dere finnes! Det er deilig å kunne skrive til dere. Håper de aller fleste av dere setter pris på mine daglige ord om smått og stort. Jeg har i alle fall stor glede av det, selv om jeg ser enkelte mener jeg burde beskyttes mot meg selv. Mulig de har rett, men inn til jeg er like privilegert som  Britney Spears og får oppnevnt egen verge, så må dere nok leve med at jeg ødelegger mitt eget omdømme en god stund framover 🙂

Riktig god helg!

PS!

(Gratis) tips til søndagsdessert finner du HER

Jeg vet ikke om jeg gjør det rette, men etter at jeg delte DETTE innlegget med dere, velger  jeg velger likevel å takke dere alle for alle for tilbakemeldinger jeg har fått i dag, både direkte, i kommentarfelt _og_ på innboks. Jeg svarer etter beste evne, men har ikke krefter til å svare alle. Det er ganske ille, unnskyld, men slik er det. Jeg gjør så godt som jeg bare kan. Har også en liten familie jeg må ta vare på, og det er en jobb jeg tar veldig seriøst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har ikke så mye mer å si. I dag er jeg bare så inderlig sliten. Og trøtt. Er kanskje trøttheten som er den verste. Bortsett fra når man skal sove. For jeg sover. Mye. Heldigvis.

Takk for gode ord, alle, og det mener jeg virkelig !

(PS! Jeg bruker selve _signaturbildet_ av  meg for å vise at for meg handler ikke dette om “merkevarebygging”, (eller ødeleggelsen av denne), men om å holde meg i live, leve!

På mandag ringte jeg legen. Dette gikk ikke lenger. Tablettene har sluttet å fungere for lenge siden. De ytre faktorene virker uoverkommelige og bidrar i alle fall ikke til at stemningen skal stige der inne bak de rødmussede øynene. Kunne vi øke dosen mon tro? (Jeg har en voldsom tro på kjemi og “kvikkfiks), men den var visstnok på maks fra før, så der var det lite hjelp å hente.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi snakket lenge, dvs. han stilte spørsmål og jeg snakket mens han hamret hva remmer og tøy kunne holde mine ord ned på tastaturet. Om jeg sov om natta? Ja, herregud, det er jo det eneste jeg vil, så kan liksom ikke få lagt meg tidlig nok. Om jeg hadde vært på tauavdelingen på Biltema? Nei, ikke direkte, men har vel gløttet litt bort dit av og til når jeg har gått forbi.

På onsdag ringte det en dame fra VPP og ville ha meg inn for en samtale og lurte på om jeg var interessert. Veldig, svarte jeg. Har blitt så voksen at jeg ikke er redd for å spørre om hjelp hvis jeg trenger det, og selv om jeg har svært god erfaring med vekslende sinnsstemninger, så er jeg akkurat nå inne i en periode som jeg faktisk ikke ser noen ende på. Jeg har kanskje ikke vondt i ryggen og foten lenger, men smerten i hodet har blitt mye verre.

Helt siden jeg begynte å blogge har tunger jeg oppfatter som ikke spesielt vennligsinnede oppfordret meg til å søke “profesjonell hjelp” i stedet for å skrive blogg og det har jeg da faktisk også gjort. Jeg har vært veldig åpen om at jeg går på antidepressiva og jeg har også skrevet at jeg har vært noen runder hos psykolog. Det siste uten at jeg følte det hjalp meg noe nevneverdig, men jeg prøvde i alle fall. Har til og med, etter seks måneders ventetid, vært på VPP før, men av en eller annen grunn ramlet jeg ut av systemet etter kartleggingssamtalen. Dessuten var de fysiske smertene, og alt det som skjedde med Viruset og nedstengingen av bedriftene mine, i fjor så altoppslukende at det som eventuelt ikke fungerte inne i skallen måtte komme i bakgrunnen. Det er jo liksom grenser for elendighet en og samme mann klarer å ta inn over seg.

Hvorfor forteller jeg dere alt dette når jeg jo vet hvor mye stigma og latterliggjøring som kommer i etterkant? Jo, fordi jeg oppriktig tror på åpenhet. Jeg tror vi blir et bedre samfunn hvis vi ikke stenger oss inne i oss selv og ikke tør vise de svake sidene av oss selv. Jeg er så gammel at jeg husker godt all latterliggjøringen, “satiren” og pisset som ble sendt mot Kjell Magne Bondevik da han måtte ta seg en pause fra statsministerrollen pga. det de kalte en “depressiv reaksjon”. Det var ikke pent og helt ærlig tror jeg ikke vi har kommet så veldig mye lenger i dag.

“Hvor har det blitt av gode gamle Kokkejævel, skøyeren? Vi vil ha mer av ham!”

Jeg må bare beklage. Jeg er bare meg og jeg skriver i den sinnsstemningen jeg er i. Av og til er jeg oppe, av og til nede. Jeg kan ikke late som. Da dør denne bloggen. Den eneste jeg er slem mot er meg selv og kanskje “mekevaren” Kokkejævel. Beklager hvis jeg kjeder dere med mine daglige ord. Det verken kan eller vil jeg gjøre noe med. Da dør jeg.

Og det vil jeg faktisk ikke.

Mange har sikkert lagt merke til at jeg den siste uka avslutter alle matoppskriftene mine med en oppfordring om å betale meg 2 små kroner pr oppskrift jeg deler:

”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

HEI DER, JA DU JA!

Dette er en originaloppskrift fra selveste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster 2 kroner pr oppskrift. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt. Eder og galle kan også forekomme. Trolig å både bøtter og spann,

Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.

Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på VIPPS og skriv KOKKEJÆVEL(ikke telefonnummer) og send over det du skylder meg. Nuh!

”

Prisen kunne sikkert vært større, for oppskriftene er virkelig gode, men for meg handler det først og fremt om prinsipp.  Mat er faget mitt. Det er ikke mye annet jeg er virkelig flink til, ingenting faktisk, og kalle meg gjerne oppblåst og høy på meg selv, men mat og smak kan jeg bedre enn de aller fleste. Jeg syns mine oppskrifter er verdt minst to kr pr stk. Du er garantert bra mat i alle fall.

Jeg vet ikke hvorfor noen reagerer så kraftig. Det er jo ikke slik at jeg har oversikt over alle som ikke betaler, og sitter her oppe i Alta rundt et bål og ganner kulinariske forbannelser over “tjuvraddene” og hele slekta deres. Eller ringer dem opp sent på kveldene og truer med å klippe av dem fingrene hvis de ikke snasker seg inn på Vipps. Eller drar hjem til dem og gnikker isopor på vinduet helt til de krøller seg sammen på stuegulvet og trygler om nåde.

Jeg blir ikke rik på dette, men jeg får i alle fall dekket inn råvarekostnadene, og litt til, på denne måten. Det er likevel ikke slik at jeg er en rik kokkepamp som sitter her på kontoret mitt, (det med dør), og ler hele veien til banken hver gang det tikker inn et par kroner. Uten at det egentlig hadde spilt noen som helst rolle. Jeg driver en seriøs bedrift, to faktisk, aksjeselskap, og betaler både moms og skatt for hver krone som kommer inn på konto. Det gjelder naturligvis også disse oppskriftspengene. Det kalles omsetning, ikke overskudd.

Jeg er ingen skurk. Jeg er ikke slu. Jeg er ikke kynisk. Jeg er ikke grisk, men jeg innrømmer at jeg trenger penger til både husleie, strøm og investering i kjøl- og fryseanlegg.

Å ta seg betalt for noe har ingenting med tigging å gjøre, slik jeg har sett enkelte kalle det, det kalles en handel . Du blir jo ikke rasende på kjøpmannen, og skriker til ham i forargelse at du betalte jo forrige gang du handlet, i butikken når han forteller deg hva det du har kjøpt koster. Du syns kanskje det er dyrt, men du betaler varene dine, smiler og ønsker han en god dag. Selvfølgelig gjør du det. Det gjør man jo overalt. Alt koster, og det aller meste koster langt mer enn 2 kroner…

Jeg forstår at det blir diskusjon av dette, og kanskje spesielt fordi det er jeg som gjør det, men jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor noen reagerer så sterkt, enten via latterliggjøring eller gjennom sinne. At noen syns det er litt rart, fremmed og ukjent forstår jeg, for det er så vidt meg bekjent ingen som har gjort dette før med oppskrifter, men det er helt vanlig på masse annet, også på nett. Jeg kan nevne strikkeoppskrifter, musikktekster, musikk, e-bøker, aviser, filmer, serier. Det er riktignok ikke frivillig betaling på disse tjenestene, men de koster.

Er det fordi jeg gjør det så uproft og enkelt eller hva er det egentlig for noe du reagerer så kraftig på? Er det fordi jeg også skriver om mange av livets opp- og nedturer, og ikke bare om mat? Hvorfor spiller det noen rolle for deg hva andre bruker pengene sine på? Jeg hadde forstått enkelte av reaksjonene hvis jeg hadde lurt noen, men det eneste jeg gjør er altså å oppfordre folk til å betale meg to kroner hvis de bruker en en av mine oppskrifter.

Er ikke det egentlig bare rett og rimelig?

PS!

Bildet er hentet fra oppskriften Verdens saftigste gulrotkake!

Oppskriften på den finner du HER

OBS! Koster 2 kr 😉

I går la jeg meg flat og ba om unnskyldning, (les det innlegget HER) fordi jeg i min hyllest til Kjærest hadde kommet med en dårlig spøk om shaken baby syndrome. Årsaken til at jeg la meg flat var på ingen måte fordi du føler forakt for meg og mener jeg “går over lik for klikk” eller fordi du syns jeg er både “kvalm og usmakelig” eller at “det er nok nå”.

Nei, på ingen som helst slags måte! Uavhengig av hva jeg skriver er det alltid noen, og ofte de samme) som mener at jeg er både kvalm og usmakelig. Det har det alltid vært og det lever jeg godt med.

Min oppriktige og ektefølte unnskyldning går til de barna som hver dag har det jævlig i sin egne hjem. Barna som i beste fall får barndommen ødelagt og i verste fall mister hele livet. Det er i respekt for alle disse små heltene jeg la meg så flat som en mann på over 120 kg kan legge seg.

Vold og overgrep mot barn er aldri artig. Nå er det heldigvis ikke så mange barn som leser bloggen min, ingen tror jeg, men med så mange lesere har jeg garantert noen som ikke er snille med ungene sine, og jeg vil på ingen måte bidra, gjennom dårlig humor, til å normalisere vold og overgrep mot unger.

Ja, de aller fleste med unger har nok tenkt både det ene og det andre, uten at det noen sinne kunne falle dem inn å skade sin egen unge på  noen som helst måte, men det er forskjell på hva du flirer fåret til kompisen/venninna di over en kaffekopp, og det du skriver for titusenvis av mennesker, der du ikke aner om akkurat dine ord rettferdiggjør kveldens denging.

Nå verken håper eller tror jeg at mine ord har så stor påvirkningskraft, men kjenner jeg blir uvel bare av tanken.

En gang, for riktig lenge siden, hadde jeg tre små gutter. Kun seks år skilte den eldste fra den yngste. Hver eneste dag i ti år ødela de leiligheten. En dag, tror de hadde knust tv-en eller noe, så sprang jeg etter de to minste, (tror de var 6-7 år) opp trappa og inn på badet. Der blåste jeg meg opp, illrød og overvektig, og tok tak i øret til dem begge og klemte til.

Det er det mest voldelige jeg noen gang har gjort mot en unge, og jeg ba om unnskyldning for det, men de husker det fortsatt begge to. Han yngste fikk til og med mareritt av det. Tenk dere da de ungene som virkelig opplever vold og overgrep, hvilke mareritt ikke de må ha.

Og det dro jeg en dårlig spøk på. Jeg gremmes faktisk over meg selv og angrer virkelig på dette!

Unnskyld igjen!

Og til deg, for jeg vet du leser meg du også, som faktisk aktivt går inn for å ødelegge din egen unge gjennom vold, omsorgssvikt og overgrep:

Vær så snill og søk hjelp før du ødelegger ungen fullstendig!

Jeg prøvde bare å være litt artig , men innser at jeg ikke klarte det. Det er ingenting morsomt med babyer som filleristes til døde. Jeg ville så gjerne, på morsdagen, hylle Kjærest som den usedvanlig snille og dyktige mammaen hun er, men hyllesten druknet i min idiotiske politisk ukorrekte “spøk”.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette skrev jeg:

Mødre som har mistet kan bli hysteriske og la frykten dominere, lamme, og kanskje ødelegge, babytiden, men ikke hos deg. Slik jeg ser det virker det heller som du bruker erfaringene til å virkelig ta vare på hvert eneste sekund du har fått utdelt med Lillebror. Jeg har, helt oppriktig, aldri sett deg verken irritert eller sint på ham, selv om det har vært et par ganger midt på natten der han kanskje hadde fortjent et aldri så lite “shaken baby syndrome”. Likevel, og uansett hvor trøtt og sliten du har vært, har du fortsatt med din rolige stemme og i stedet for å bli irritert, heller har prøvd å finne ut hva som har vært galt, for babyer skriker jo aldri av trollskap. (Selv om det av og til kan virke sånn…)

(Les hele bloggen HER)

Det er ikke ofte jeg legger meg helt flat, men nå gjør jeg det. Vold og overgrep mot barn er ingenting å spøke med eller om. For noen unger er hele forbanna barndommen en kamp på liv og død. Det e fan ikkje nåkka å flir førr!

Unnskyld!

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive og kanskje jeg heller ikke burde skrive så veldig mye. Likevel føler jeg likevel at du, av alle i dag, fortjener noen fine ord, for dette en veldig, veldig spesiell dag som du har gledet deg til, og ventet på, i mange år. I fjor ble jo morsdagen brutalt avlyst fordi det rett og slett manglet en unge. Da ble det bare snålt å stå tidlig opp og bake eplekake og lage mordagskort til deg. Heldigvis er det langt lettere i år. (Les fjorårets hilsen HER)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mødre som har mistet kan bli hysteriske og la frykten dominere, lamme, og kanskje ødelegge, babytiden, men ikke hos deg. Slik jeg ser det virker det heller som du bruker erfaringene til å virkelig ta vare på hvert eneste sekund du har fått utdelt med Lillebror. Jeg har, helt oppriktig, aldri sett deg verken irritert eller sint på ham, selv om det har vært et par ganger midt på natten der han kanskje hadde fortjent et aldri så lite “shaken baby syndrome”. Likevel, og uansett hvor trøtt og sliten du har vært, har du fortsatt med din rolige stemme og i stedet for å bli irritert, heller har prøvd å finne ut hva som har vært galt, for babyer skriker jo aldri av trollskap. (Selv om det av og til kan virke sånn…)

Jeg er veldig imponert over måten du tar deg av Lillebror på. Han er en veldig, veldig heldig unge og uansett hvor mange levedager han måtte få, så har han aldri opplevd noe annet enn kjærlighet og forståelse fra mammaen sin. Du er rett og slett helt fantastisk og selv om jeg ikke er ungen din, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten deg.

Normalt har jeg ingen problemer med å formulere meg, men når jeg virkelig skal sette meg ned for å skrive ord som er store nok til å fortjene din oppmerksomhet, så kjenner jeg at jeg sliter. Din person, ditt vesen og væremåte er langt større en noen ord jeg besitter. Tror jeg rett og slett bare må kapitulere med “de fire store”:

Even when we’re ghosts

Vi naturligvis også benytte anledningen til å gratulere min egen kjære mor med dagen. Jeg er ingen god sønn og fokuserer alt for mye på mine egne små og store problemer i stedet for å ringe deg, men jeg tenker en del på dere der nede. Heldigvis er Kjærest mye flinkere enn med på sosial kontakt, og jeg vet at du derfor er inkludert i Lillebror sitt liv. Det er det viktigste. Er ikke så farlig med meg. Jeg ønsker deg og dere alt som godt finnes (selv om jeg ikke klarte å ordne en bukett en gang)!

Hjelpes, men selv om jeg sliter, så er jeg ikke suicidal, og vi jo selvfølgelig også ønske denne kvinnen gratulerer med dagen! Nei da, tusen takk for alt du gjør og har gjort for oss. Det er ganske formidabelt og langt mer enn man kan forvente, selv av en mormor. Jeg vet at din datter setter enormt stor pris på deg, langt mer enn både du og hun selv tror. Du gjør livet litt lettere.

Gratulerer med dagen!

(Og du, din latmakk, som egentlig hadde glemt av hele dagen: Du kan i alle fall steike VAFLER til mor di!)

Nei, jeg er verken riktig frisk eller riktig klok, men selv om jeg kanskje ikke har vært vulgært klar i talen, så tror jeg likevel de aller fleste har fått med seg at det er et eller annet som ikke er helt som det skal.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det betyr ikke at det ikke finnes gode stunder i løpet av en dag. Noen ganger varer de til og med i timevis. Jeg er en veldig heldig mann.

Dagen stertet definitivt bra! Lillebror har i dag blitt eldre enn begge sine døde søsken. En god merkedag på alle måter!

Frokost, fjasing og god stemning. Dro på jobb rundt 11. Rart at “jobb” nå er på kontoret, men slik har det blitt. Kokebokforfatter, hvem skulle trodd?

Er selvfølgelig innom Hoftepluss også hver dag, men hvis jeg skal være helt ærlig, og det burde jeg nok ikke, så er jeg så sjuk at jeg bare klarer å være på senteret noen minutter i slengen. Det er både flaut og pinlig, men slik er det. Hadde jeg ikke skrevet det, hadde ingen visst det. Tror jeg er selvskader. Jeg BER jo om spyttklyser fra “satiriske” mennesker. De får bare holde på.

Ellers sitter jeg på kontoret. Skriver kokebok. Ironisk nok så må jeg hver dag, i min kanskje mest depressive periode,  mane fram både positivitet, livsgnist og kreativitet. Det er ikke veldig enkelt. Heldigvis kan jeg mye. Det hjelper.

Noe annet som hjelper, er å komme hjem. SE på bildet en gang til! Dette sitter jeg, i dette øyeblikk, og ser på. Det er så god stemning i stua nå at vi kunne stekt vaffelkake med den uten å smøre jernet. Det er så koselig. Det er så godt.

Akkurat nå, i dette øyeblikk, har jeg det veldig, veldig bra. 🙂

God helg fra Alta!

I dag er det en veldig symboltung dag, nemlig dagen Lillebror overlevde begge sine to døde brødre. Selv om det naturligvis ikke er noen sammenheng, så er det likevel en gledens, og lettelsenes dag. En dag jeg har ventet på, og både gledet og gruet meg til. Gledet meg fordi det betyr enormt å passere disse dødsdagene, og gruet meg fordi jeg har vært livredd for at alt bare skulle stoppe opp. Igjen.

Det gjorde det ikke! Lillebror er meget i live der nede i sengen hører jeg. De av dere som har vært på en gård vet hvordan det høres ut når melkemaskinen, med et voldsomt trykk, suger seg fast i spenen til kua og pumper ut melk. Vel, slik høres også Lillebror ut…

Det er forresten helt ufattelig hvor stor han har blitt. Kryper nesten og ler, skratter og babler ustanselig. Vet nøyaktig hva han vil og forstår vi det ikke umiddelbart kommer det noen “advarselsrop” før han setter inn med full sirene. Det er helt utenkelig å miste ham. Fatter egentlig ikke hvordan jeg klarer å være såpass velfungerende som jeg faktisk er, etter å ha mistet en så stor unge. Tenk dem som mister en toåring i sykdom, eller en  førsteklassing i en trafikkulykke eller en tolvåring som drukner. Jeg mister pusten bare ved tanken. Man kan ikke måle sorg, men det er klart at man blir mer og mer knyttet til et menneske, også et barn, jo flere levedager du får sammen med det.

Nå som Lillebror har passert begge disse to magiske grensene så skal jeg forsøke å fokusere litt mindre på det. Ikke det at jeg hat gått rundt og tenkt på det støtt og stadig, men det har naturligvis ligget der som et klamt og kløende ullteppe over hele spedbarnstiden hans. Dette teppet av frykt vil selvfølgelig ikke bli borte, noen gang tror jeg, men jeg håper jo at det vil tørke litt og blir lettere.

Se så liten han er på bildet! Bare noen dager gammel og allerede pappa sin beste lillevenn. Selv om det er nervepirrende å se om de overlever eller ikke, så er det likevel en velsignelse å få barn i godt voksen alder. Jeg er veldig, veldig glad for ar han kom, og blir bare mer og mer sikker på at han har kommet for å bli.

En god lørdag med forsiktig optimisme ønskes dere alle!

-Kokkejævel