Da har jeg endelig klart å få en viss struktur over både det jeg skal lage og det jeg skal kjøpe. 10 av rundt 100 retter skal fotograferes på mandag og alt skal være helt ekte og spiselig. Det er ikke så veldig mye jeg virkelig hater, bortsett fra mobbing og overgrep og slikt, men matbilder som ikke stemmer med virkeligheten hater jeg nesten enda mer! Hva er vitsen med å ta et fint bilde hvis det du tar bile av ikke finnes i virkeligheten? Nei, mine matbilder viser maten slik den er. Ekte vare!
Som dere forstår så har det nesten tatt lengre tid å ta bilder av handlelista enn å skrive den, he he.
På dagen ett år etter at Norge stengte ned, så har jeg vært på apoteket og fylt opp lagrene slik at jeg holder sammen ut uka. Inn til videre ingenting med varseltrekant, men utviklingen de siste tre ukene peker bare i en retning. Tar imidlertid ikke sorgene på forskudd og håper naturligvis at dette bare er en litt bløt prolapsfis som lukter veldig stygt, men som tørker relativt fort.
Kirurgen ba meg ringe direkte til dem hvis smertene kom tilbake, men tenkte jeg skulle vente til etter bryllupet og dåpen i alle fall. Er litt hektisk nå med alle disse bildene, maten, oppskriftene, Hoftepluss og nettbutikken, i tillegg til det som skal forberedes til bryllupet. Vet faktisk ikke hva det er, men regner med at jeg får beskjed. Hun er ikke skvetten sånn, he he.
Ellers er jeg i relativt godt humør. Dagen har gått i ett og regner med at jeg begynne med matforberedelsene i firetiden. Har hatt leveranse til nettbutikken, så går et par timer nå før jeg er ferdig med det. Artig å ha noe å gjøre da.
Jeg gleder meg sånn til å vise dere alt serviset jeg har fått lånt! Skal prøve å få tatt bilder av alt i løpet av helga. Det finnes så mange snille mennesker! Mennesker som vil hjelpe og bygge opp andre, i stedet for å snakke stygt og trampe på. Tusen takk! Gleder meg til å gi dere gratis bøker! 😀
Sånn, nå begynner tablettene å virke litt slik at jeg kan løfte den feite rævva mi opp fra kontorstolen, (som jeg faktisk har knekt da jeg lente bakover. Det var dødsflaut! Kjærest er nesten aldri her, men akkurat da hennes stadig større kjæreste skulle lene sitt legeme bakover, knakk stolen og jeg ramlet bakover i all min velde.), og begynne å arbeide slik at jeg får begynt med maten.
Aller først må jeg bare si at det er skikkelig koselig at du stakk innom meg i dag også. Setter utrolig stor pris på det og det gjør meg opprikt glad! Håper jeg bidrar med noe av det samme tilbake. “Du och jag, kjære leser, du och jag.”
Det har vært en veldig travel uke i nettbutikken, og jeg har sjeldent vært hjemme før seks. Jeg er ekstremt glad for det altså, men det betyr samtidig at jeg ikke har fått forberedt meg en døyt til fotograferingen på mandag. Planen var at jeg skulle lage et par retter om dagen i løpet av uken, og bare gjøre en siste finish på mandag, men den ene dagen tok den andre i halen, og her står jeg på fredag uten en eneste rett.
Vi skal fotografere 11 retter, og mange av disse skal være på forsiden, så dette er kanskje de aller viktigste bildene vi tar i hele prosessen. Skal bruke dagen i dag til å gå gjennom alle oppskriftene, skrive ferdig de som mangler, samt kjøpe inn alt jeg trenger av ingredienser. Da er jeg forberedt på den store “kokedagen” i morgen.
På søndag skal jeg ut i naturen! Skal nemlig samle stoff til fem ulike “scener” vi skal lage til fotograferingen. Den ene scenen er klar allerede, nemlig et gammelt respateksbord, men vi skal også ha scener med færetema, skogstema, fjelltema og skifertema. Det kan jo være greit med litt variasjon når man skal ta nærmere hundre matbilder. Derfor har vi også fått låne oss masse flott service, både nytt og gammelt, stygt og pent, fra vennlige sjeler i Alta. Tusen takk! Det minner meg forresten om at jeg skal møte en lokal servisedesigner i dag klokka 12. Kanskje vi skal bruke litt av disse også. Supert hvis vi kan løfte opp lokale småprodusenter i samme slengen 🙂
Så skal jeg pakke da! Det er et fantastisk trøkk i nettbutikken nå 😀 Kommer inn bestillinger hele tiden, og siden jeg skal fotografere på mandag, så må alt som kommer inn av bestillinger i løpet av helgen være pakket og klart mandags morgen. Nettbutikken ja, den ble skapt like før julehandelen i fjor i et freidig forsøk på å skape meg noe annet enn kokkeyrket å leve av da jeg innså at kroppen min var i ferd med å kollapse fullstendig.
Julehandelen gikk over all forventning, men jeg visste jo naturligvis at det ville komme noen fryktelig rolige måneder på nyåret. Og det gjorde det, men jeg har klart å holde trøkket litt oppe, først ved å kjøre gode tilbud, siden med suksessnyheter som Min egen krydderserie og, ikke minst, Enda flere nyheter uken etter, samt Utvalgte såper fra fantastiske Alveland. Og, hold dere fast, flere nyheter kommer i ukene framover!
På grunn av en “fryktelig” investering på 250 000 kroner til kjøl- og fryseanlegg, så har jeg ikke tatt ut lønn fra nettbutikken i år. Hvis jeg skal “holde ut” helt fram til julehandelen så må jeg være sparsom og forsiktig, for hvis jeg skal lykkes med julehandelen så må jeg for det første ha råd til å betale husleie hele året slik at jeg ikke blir kastet ut, og for det andre ha penger til å fylle lagrende til randen i september og oktober, slik at jeg er klar som et Fabergé egg når november kommer.
Det er altså mye som står på spill for meg. Mislykkes jeg med dette, mislykkes jeg totalt. Slik helsen er nå har jeg ikke sjans i havet til å gå fullt tilbake til min gamle jobb. Jeg klarer å stå i 30 minutter før jeg må sette meg i 5. Ikke veldig effektivt, men i nettbutikken fungerer det. Minner meg om at jeg må ringe legen. Reseptene må åpnes igjen. Livet er herlig dere!
Tjo bing og riktig god morgen, kulinaster! På bildet ser dere en mann som stolt viser fram sin nye morgensveis etter å ha vært hos frisøren for første gang på nesten to tiår. Jeg syns jeg ble fin jeg, men alt kler jo som kjent den smørbukke.
Slik så jeg ut i går morges. Ikke voldsomt forskjell etter 45 minutter med klipping, men jeg aner en liten endring i ørepartiet. Dessuten har jeg briller på. Skjorten er også den samme. Bytter klær når de er skitne og kjøper nye når de gamle er slitt. Hadde alle gjort det, spesielt de som gnåler og gnager høyest om klimatiltak og vegansk livstil, så tror jeg vi hadde væt langt på vei til å oppfylle Parisavtalen.
Utrolig trivelig, og flink, frisør! (Tusen takk for en veldig hyggelig liten time 🙂 ) Var på et sted som heter “Frisørverkstedet” i Alta. Godt navn, for tipper det ikke bare er meg som av og til føler at håret er havarert og trenger en reperasjon. Jeg valgte dette “verkstedet” helt tilfeldig, altså fordi de ligger i samme bygg som nettbutikken. Kan jo ikke gå for langt siden jeg er midt i en vektoppgang, ha ha. Veldig fornøyd!
Til tross for at betalingsløsningen lå nede 14-15 timer i går, så kom det etter hvert og heldigvis inn en del bestillinger. Kom også inn omtrent like mange i går kveld etter at jeg dro hjem. Fantastisk respons på krydderserien! 😀 Skal strak dra og pakke nå, slik at jeg får sent alt innen fristen 13:00. Da burde de fleste ha godsakene i postkassen på tirsdag tenker jeg 🙂
(Trykk gjerne HER hvis du vil lese nærmere om de 14 ulike krydderblandingene, eller andre godsaker som tørkakjøtt av rein og elg, oljer, te, såper (ikke spis dem!), sjokolade, osv. osv. Jeg skal gjøre det jeg kan for å rekke å sende det i dag, men da må du kjappe deg 🙂
Dessverre er leiligheten for liten til at vi kan bo her for alltid, men jeg kommer til å savne utsikten når vi flytter. Jeg er opprinnelig i fra Vesterålen og havet, selv om dette “bare” er en fjord, er tatovert inn i ryggmargen. Håper vi får råd til både plass nok og utsikt når vi flytter, for dette er verdt sin egen vekt i tørka reinhjerter!
(Har forresten fått inn en nytt parti med reinhjerter som jeg legger ut i nettbutikken i ettermiddag 🙂 )
Ja, dett var dett, som en annen smørbukk en gang sa. Nå skal jeg spise litt frokost før jeg drar på jobb og pakker til dere.
Vær hilset, kjære lesere! Kjenner jeg har savnet å stå opp tidlig bare for å skrive en morgenhilsen til dere. I månedsvis sto jeg opp klokka fire ,for å rekke å skrive før jobb klokka seks. Jeg gjorde jeg det med den største glede, men selv Kokkejævel trenger etter hvert å puste. Og det har jeg gjort noen uker og kommer til å fortsette med det. Pustingen altså. Hvis ikke dør man, og det har jeg i grunn liten lyst til. Hadde vært kjedelig for Kjærest å avlyse bryllupet enda en gang på grunn av en begravelse, og denne gangen brudgommen sin!
Deilig med fyr i ovnen når det er kaldt og det er kaldt i Alta nå, 14 minus, men varmere enn i går. Da var det 17. Det er alt for kaldt. Jeg er ingen utpreget vintermann selv om jeg bor i vinterland. Liker våren best. Hadde det funnet et sted med bare vår som årstid, så hadde jeg flyttet dit sporenstreks! (Tøff i kjeften når jeg er alene, men sannheten er at jeg hadde blitt værende der Kjærest er, og hvis vi hadde flyttet til dette “Vårlandet”, så hadde det vært fordi hun hadde villet det…)
I dag skal jeg til frisøren for første gang på 13 år! Normalt klipper jeg meg selv med barbermaskinen, men Kjærest mente hun ikke kunne gifte seg med en barbermaskinklippet mann, (og jeg har tilfeldigvis et frisørverksted som nærmeste nabo), så bestilte time og i dag skal det altså skje.
Egentlig er det ikke så mye å klippe, for jeg stusset meg selv for et par uker siden, og syns egentlig jeg er helt grei, men skal selvfølgelig gjennomføre. Nå som jeg vasker håret med einebærsåpa til Alveland, så er jeg ikke tørr i hodebunnen lenger, og da er det ikke flaut å gå til frisøren lenger. Har gjennom hele livet vært plaget med tørr hodebunn, og har prøvd ALT som finnes på markedet, uten at det har virket i særlig grad. Einebærsåpa til Alveland VIRKER! Kjøp den HER
Mye som skjer i dag. Skal også på skrivekurs med Helene Uri! Forlaget som arrangerer og jeg gleder meg masse. Helene Uri er en av mine store “helter”, så dette er en skikkelig opptur!
Siden jeg reklamerte i går at jeg har Fem nye krydderblandinger klare for salg!, har det rauset inn med bestillinger, så store deler av dagen går med til pakking slik at alt er klart til forsendelse i morgen tidlig. Det er så artig at så mange handler nå. Selv om jeg ikke tar ut lønn i disse rolige månedene, så dekkes i alle fall husleia og litt til, og det er faktisk det som er målet, å holde hjulene i gang, fram til julehandelen setter inn med sin voldsomme kraft i slutten av oktober. I år stiller jeg forberedt!
Ja, så var det denne kokeboken da. Skal presse inn noen timer til den også. Gjenstår fortsatt ukevis med intens skriving, og på mandag starter fotograferingen. Da skal jeg ha klart 10-15 retter som skal fronte forsiden. Jo da, kjeder meg ikke for tiden for å si det slik…
Så var det mamma da. Hun har bursdag i dag. Litt usikker hvor gammel hun er, men tror det er 74 eller 75. Gratulerer med dagen, mamma! Du holder deg godt til å være såpass gammel!
Og, det er helt umulig å skrive noe som helst i dag uten å nevne den forferdelige bilulykken i går på Kvenvik, Alta. Jeg vil sende mine aller varmeste tanker til de som på verst tenkelige vis mistet sine aller nærmeste i går. Jeg vet hvordan dere har det, og det finnes ikke et eneste ord som kan trøste. Bare tiden kan hjelpe, men akkurat nå står tiden stille, og vil gjøre det i mange uke framover, men selv om det er lenge til, så vil det igjen komme en soloppgang. Hold bare ut.
På selveste kvinnedagen, gratulerer med dagen forresten, tenkte jeg å fortelle dere noe som jeg vet at kvinner i alle aldre aldri kan få nok av, nemlig voksne mannfolk som surker og bærer seg over egne smerter og lidelser.
Jeg skal ikke repetere lidelseshistoriene mine fra i fjor, (arme mann, hvor finner han kreftene fra?), men alle husker at da jeg skulle hasteopereres i slutten av januar i år, etter et halvt år på venteliste, så var plutselig alle smertene liksom tørket bort som morgendugg i sommersolen. Jeg hadde hatt vondt så lenge at jeg faktisk ikke tenkte over det før kirurgen spurte meg om hvor vondt jeg hadde det. Siden jeg ikke hadde vondt ble jeg, naturlig nok, sendt tilbake til Alta.
Som dere vet så sov jeg veldig mye i januar. Tilbragte halve døgnet i sengen. Sov og sov. Martin og gjengen hadde kontroll på Hoftepluss og det var veldig lite å gjøre i nettbutikken. For første gang på nesten to tiår hadde jeg mulighet til å sove, og det gjorde jeg. I halvannen måned, og ryggen likte det.
Slutta med morfin og alle de greiende der. Slutta til og med med paracet og ibux.
De siste ukene har det (heldigvis) tatt seg opp i nettbutikken og det hender jeg jobber hele arbeidsdager, og vel så det, bare med pakking. Det blir mye ståing og gåing, omtrent som min gamle jobb. Ryggen liker ikke det.
Det startet gradvis for tre-fire uker siden. Snakka med fastlegen i begynnelsen av februar, (har jo litt andre plager han du si, he he), og han spurte om jeg hadde vondt. Ikke det grann! svarte jeg så overlykkelig som jeg klarte. I morgen skal jeg fortelle han det jeg forteller dere…
Kirurgen ba meg forresten ringe direkte til dem hvis smertene kom tilbake, men når er det jo bryllup, fotografering og all tingen. Helsikken, kunne de ikke bare ha operert meg mens jeg bare sov?!
Ellers er det en bra dag altså! Har fått masse henvendelser fra folk som vil låne meg servise til fotograferingen og det er helt fantastisk! Skal la det gå et par dager til så skal dere få se alt jeg har fått inn. Tusen takk, Alta! 🙂 <3
I dag blir det kake! Min svigerbror, den yngste, har tatt lappen i dag og Kjærest har bakte ham en marsipankake, min favoritt, for å feire. Var selv på jobb, mye å gjøre, da hun dro i ettermiddag, men hun har lovet å ta et stykke med tilbake til sin magre tilkommende og jeg gleder meg! Hadde det ikke vært for hjerteinfarkt, kreft og det faktum at det forventes at man skal knyte sine egne skolisser, så hadde jeg alltid hatt en marsipankake i kjøleskapet. Med friskt bringebærfyll!
Slapp av, slapp av, ingenting er ødelagt, men på mandag om bare en uke starter fotograferingen til min nye kokebok. Det er til sammen satt av fem fotodager, og planen er at vi hver av disse dagene fotograferer mellom 15-20 retter. Det blir som dere forstår mange oppskrifter i den nye boka!
Problemet mitt er at det bare har to sett serviser hjemme, og selv om Frikant er guder bak kameraet, så blir det likevel kjedelig hvis all maten legges opp på de samme tallerkenene.
Derfor spør jeg deg, kjære Alta, om du har tallerkener som jeg kan låne, kjøpe eller få? Jeg trenger ikke 12 av hvert slag, bare en eller to, så hvis du har en fin, stygg, spesiell, ny eller gammel tallerken/serveringsfat å avse, så blir jeg utrolig glad om du bare kommer innom HOFTEPLUSS med den. 😀
Skriv navn og telefonnummer på en lapp og legg ved tallerkenen, så jeg vet hvem jeg skal levere tilbake til. Alle tallerkener som brukes i boka får naturligvis en gratis bok som takk 🙂
Jeg trenger også å låne et gammelt kjøkkenbord i respateks!
Det er skummelt å gifte seg. Ikke for min egen del altså, jeg ønsker å være bastet, bundet og hengt opp til tørk når jeg er våt. Jeg ble ikke sent ned til menneskene for å flakke rundt på jorden på jakt etter fart og spenning. Jeg er fornøyd med min make og ønsker å bli der. For alltid.
Mine kalde føtter handler ikke om meg, men om henne. Sykdommen, samt daglig digital trakassering og latterliggjøring, har krympet selvtilliten min i betydelig grad. Summen av alle min feil og mangler, både de jeg visste godt om fra før, og alle de jeg leser om, blir enkelte dager rett og slett for stor. Av og til føler jeg meg som Norges mest ubrukelige mann. Hvem vil vel ha et slikt menneske?
Jeg unner henne virkelig alt godt på denne jord. Selv om jeg meget vel, hun også, vet at livet byr på både gode og onde dager, så vil jeg at hun skal være lykkelig, i alle fall fornøyd, i brorparten av disse. Er jeg, et utskudd blant menneskene, den rette til å gi henne disse dagene? Jeg vil være det, og kommer til å gjøre alt som står i min makt for klare det, men usikkerheten tygger og gnager i meg. Vil min innsats være tilstrekkelig, intens og langvarig nok?
Jeg bryr meg virkelig ikke om meg selv, men jeg ønsker ikke at hun skal kaste bort de aller beste årene av sitt liv på en mann som egentlig ikke er bra nok for henne. At hun skal sitte, bitter og livstrøtt, om ti eller tjue år og forbanne den dagen hun giftet seg med meg, og alle årene jeg stjal fra henne.
Alt er ikke bare sorgen altså! Jeg vet at jeg også har gode sider som hun setter stor pris på, og hun er ikke redd i det hele tatt for å fortelle meg om disse, men likevel er selvbildet mitt så flatt for tiden at jeg ikke ville ønsket selv min verste fiende et liv med meg. Eller forresten, det hadde jo vært den ultimate hevn, he he!
Man skal fryse litt på beina før man gifter deg! Det er en stor dag, og de fleste gifter seg tross alt bare to-tre ganger i løpet av et liv 😉 Da burde man tenke seg godt om og veie alle fordelene opp mot alle ulempene. I stedet for å sitte her og sutre og klage, så burde jeg heller ta henne på sitt ord når hun forteller at hun elsker meg og at hun faktisk ønsker å tilbringe resten av sitt liv sammen med denne mannen.
Flaks for henne at jeg begynner å bli så pass overvektig at livet ikke blir så langt, og jeg dør av hjerteinfarkt før jeg er seksti, ha ha.
Likevel og til tross for alt. Even when we’re ghosts.
Etter tre måneders ventetid er endelig arbeidet i gang! Pga. korona i Europa har bestillingen tatt litt tid, for fabrikkene kjører ikke på høygir, men på onsdag var byggesettet ankommet Alta og GK satte i gang arbeidet umiddelbart. I dag er det fredag, arbeidet ferdigstilles og om noen timer har jeg både kjøl- og fryserom jeg kan fylle med de lekreste delikatesser.
Slik det har vært til nå har jeg ikke kunne bygge opp et varelager, men vært nødt til å kjøre opp og ned til Hoftepluss med kjøl- og frysevarer når jeg fikk bestilling. Fryktelig tungvint! Nå får jeg alt i samme lokale og jeg kan etter hvert kalle dette for en profesjonell nettbutikk, til meg å være altså. Rufsete profesjonell er kanskje en mer dekkende betegnelse for meg. Striglet blir jeg aldri. Heller ikke nettbutikken.
Nei, dette var gøy! Det betyr at jeg kan ta inne en del spennende varer fram mot påske. Som f. eks. Norges beste pinnekjøtt. Det var jo derfor jeg i utgangspunktet ble sendt ned til menneskene, for å spre kulinarisk nytelse og glede 😉
Nå må jeg jobbe litt med den boka. Deadline puster meg med råtten ånde i nakken.
Kjære Christine! Når jeg ser på deg i dag er det vanskelig å opprettholde mitt image som trist og deprimert tjukkas med vondt i ryggen, for akkurat nå føler jeg meg som verdens største sutrekopp. Hva i all verden skal jeg egentlig med antidepressiva når jeg ser på deg og Lillebror? Det må jo være et eller annet jeg har misforstått!
Nei, kan ikke begynne å trekke inn depresjonen min i brudgommens tale også! Hvor selvsentrert er det egentlig mulig å komme? Jeg prøver igjen, denne gangen litt mer romantisk!
Kjære Christine! Når jeg ikke trodde du kunne bli vakrere enn du ble etter fødselen, når du formelig har glødet i din nye rolle som mor, så tar du på deg denne hvite kjolen og forvandles til det vakreste vesen som noensinne har vandret på jordens overflate. Når jeg ser på deg får jeg tilbake troen på Gud. Det er rett og slett ikke mulig å skape noe så perfekt uten å være allmektig.
Nei, nå tok jeg jo helt av her! Finnes det flere klisjeer igjen liksom? Jeg må kanskje heller prøve å være litt mer jordnær, mer som jeg er, samtidig som jeg vekker romantiske følelser inne i henne.
Fader, det er vanskelig å skrive brudgommens tale! Har normalt ikke spesielt problemer med å formulere meg, men dette er vanskelig. Det er ikke vanskelig å finne fine ting å skrive om henne, men vil jo gjerne at talen skal være helt perfekt; hva nå enn det måtte bety. Jeg er kanskje ikke helt håpløs med ord, men jeg er ikke en stor taler. Varier veldig på dagsformen, men enkelte dager er jeg veldig sjenert og hater at folk vender seg mot meg, ser på meg. Det er derfor jeg ikke har feiret bursdagen min på 25 år. Jeg vil ikke være i fokus. Derfor var det også viktig for meg å slå sammen dåpen og bryllupet slik at Lillebror kunne avlede oppmerksomheten bort fra meg selv. Ja, jeg vet det høres helt teit ut, med tanke på at jeg er et offentlig menneske som deler så raust av meg selv, men slik er det.
Heldigvis har jeg ennå et par uker på meg til å formulere fram noen velvalgte ord. Det er jo ingen som husker hva jeg sier likevel, kanskje aller minst bruden som sitter der og gråter av lykke når hun ser sin vakre brudgom, så egentlig kan jeg si hva som helst, bare jeg husker å smette inn ord som “pen”, “vakker”, “komplett”, “sammen for alltid”, “gjør meg lykkelig”, “ventet hele livet”, “even when we’re ghosts” osv. 😉 .
Husker du talen du holdt til din hjertes utkårede, ev. talen du fikk?
