Det kom veldig overraskende på og jeg hadde overhodet ikke ventet den telefonen i dag. Jeg visste jo den ville komme en dag, men ikke riktig så fort. Likevel ble jeg glad, herregud, nå skjer det liksom!

Så ble jeg redd. Gikk ikke dette alt for fort?

“Hei, det er fra radiografisk avdeling… (et eller annet)” Hørte ikke slutten av setningen. Trodde først det var en radiokanal som ville intervjue Tett mann, 43, Med Nesten All Verdens Plager, men forsto relativt raskt at det handlet om MR av hodet mitt.

Så bra! Da blir det MR, (eller er det CT?) (husker aldri forskjellen) (kunne googlet, men skal jo hvile mest mulig, he he 😉 ) av hjernen kl. 11:00 i dag, under et døgn siden jeg var hos legen. De tar det i alle fall alvorlig, så kan jeg naturligvis tolke også akkurat det både positivt og negativt.

Så får vi se. Går vel over helgen før man får resultatet. Håper i alle fall det. Hvis bildet er proppfull av helt åpenbare cyster så regner jeg med at han, for jeg vet det er en mann, ikke beskyld meg for å være sexistisk, sier i fra umiddelbart. Jeg foretrekker å vente til over helgen for å si det på den måten…

Nei, Kjærest har fortsatt ikke født. Hun ligger nede og sover i sengen for andre natt på rad. Jeg er så glad på hennes vegne! Hun har det ikke helt enkelt nå, men hun er ekstremt tapper. Heldigvis ble alt veldig mye bedre med Somac, men det er fortsatt fryktelig, fryktelig trangt der inne og det er egentlig bare en ting nå som hjelper skikkelig, og det er en vellykket fødsel.

Akkurat i dette øyeblikk kommer hun ut av soverommet faktisk. Det er i underetasjen og jeg hører hun går inn på do. Vi lukker aldri døren når det er nummer en. Jeg elsker henne helt vilt. Sier god morgen til henne. Får et eller annet uforståelig babbel tilbake. Jeg spør om alt står bra til, for høres ut som hun må spy, men hun sier hun bare er trøtt. Så lukkes soveromsdøren, hører det knirker i sengen, (eller rammemadrassen da, finnes jo faen ikke senger lenger) før det blir helt stille igjen. Tipper hun sover allerede om et minutt.

Der ble klokka ti og det er ikke morgen lenger. Normalt spiser jeg lunsj klokka ti, så ingen kan ta meg på å blogge nå selv om jeg skrev i går kveld at I morgen tidlig kommer jeg ikke til å blogge. Det er ikke morgen lenger, det er langt på dag.

Det “lyner” voldsomt der oppe og jeg skal ta det med ro i hele dag. Kommer bare til å stikke innom jobb for å “vise ansikt”. Viktig at kapteinen tross alt holder seg på beina. Og det gjør jeg. Skal bare slappe litt av i helga bare. Det må da være lov.

Hva er forresten “å slappe av”? Betyr det at man ikke skal gjøre noe som helst? Det får jeg ikke til. Gir meg bare dårlig samvittighet. Har alt for mye som venter til at jeg kan bare gjøre ingenting. Kanskje “å slappe av” for meg betyr at jeg skal gjøre noe hele tiden, men trene meg på å ikke bekymre meg for alt jeg ikke rekker. For jeg rekker aldri alt uansett.

Skal ikke bli filosofisk. Det kler meg ikke. Etter MR/CT så skal jeg i møte med en hemmelig kvinne. Ikke utroskap altså, men en av de svært viktige tingene som jeg ikke skriver om. Veldig spent på det møtet og hva hun har å si. Og, kanskje aller mest, hva jeg sier til henne.

Så blir det basseng på tidlig ettermiddag en times tid før vi drar i bursdag til en sykt kul fyr som heter Leo. Tror han blir åtte år, men er ikke helt sikker. Superonkel med klisterhjerne der altså 😉

Uansett, håper dere alle får en riktig fin helg hvor enn dere er i landet og livet! Jeg leser alt dere skriver til meg og setter pris på alt, men en av mine tiltak til å “roe ned” er å ikke svare på absolutt alle meldinger. Dere må ikke tro at det er fordi jeg ikke bryr meg, for det gjør jeg. Virkelig.

God helg!

Og god bedring til Kong Harald som opererer hjerteklaffen i dag!

Til slutt tok jeg opp telefonen og ringte legevakta. Hadde vært nødt til å legge meg ned flere ganger på sofaen i Spisesalen mens jeg var på jobb. Litt svimmel, men ikke voldsomt. Konstant susing i hodet og gjentatte “pulsarer” som strømmer gjennom hjernen flere ganger i minuttet. Gjør ikke vondt, men er ikke veldig behagelig heller. “Pulsarene” lager en slags rislelyd når de, på brøkdelen av et sekund, farer gjennom hodet. Hvis bomull fantes i gassform, så ville den kjentes slik ut.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hadde opprinnelig “fri” i dag, jobbet bare fordi det hadde “oppstått en situasjon” og jeg måtte, brått og helt uten forvarsel, tre inn noen timer. Hadde egentlig tenkt å holde meg på kontoret resten av høstferien slik at alt er “klart” til nedkomsten av sønnen min. Jeg ønsker å gi han så mye fokus som jeg kan gi ham når han kommer, og da er det “en million” ting som må ordnes på kontoret først. Jeg vil nyte hvert eneste minutt han finnes i fall han også bare er på besøk.

Har hatt dette noen dager. Nevnt det for Kjærest, men har ikke ville overdramatisere det heller. Dette er hennes uker, ikke mine talløse plager. Jeg oppriktig hater meg selv for at jeg ikke akkurat nå har en kropp, og kanskje et sinn, som ikke evner å gi henne den hele og fulle oppmerksomheten som hun både trenger og fortjener disse siste intense dagene før han kommer.

Legevakta ba meg komme bortover. Sa det var rolig der. Det stemte. Ikke en sjel på venterommet. Kom fort inn til en sykepleier som tok noen prøver før jeg ble ført ut på venterommet for å vente på legen. Der ble jeg liggende. Etter en times venting i et tomt rom så reiste jeg meg opp og gikk der i fra. Ja, jeg forstår at det sikkert har skjedd langt viktigere ting enn en 43 år gammel mann med hjerneflommer, men det det må da for faen an å gi beskjed om det! “Beklager, men det har oppstått en situasjon her inne, (lunsj), og vi beklager ventetiden, men slik er det bare noen ganger på legevakta:” Hæ, har man ikke en gang tid til en slik beskjed?

Uansett, jeg er sykt barnslig og bare gikk. Fikk heller dø enn å fornedre meg på den måten. Hater å bli usynliggjort. Ikke finnes. Gikk derfra og håpet faktisk at det aller verste skulle skje. Bare fordi de skulle angre på prioriteringen og den ufattelig dårlige “servicen”.

Ringte heller fastlegen. Det viste seg at jeg allerede var oppsatt til  en time av helt andre årsaker i dag kl. 15:00, så tar opp det hjerneflimmeret i samme slengen.

Mest sannsynlig er det bare jeg som er i ferd med å få nok og hjernen min gir meg et så tydelig signal om det som den kan, men dette er så pass kraftig og økende at jeg vil få utelukket langt verre ting enn en utslitt 43-åring som beviselig ikke har rygg til veldig mange flere prøvelser.

Om Kjærest har født? Nei, tror jeg hadde skrevet om det i stedet for vri oppmerksomheten tilbake på meg selv. Eller ville jeg det? Er dette en avledningsmanøver? Er vi kanskje allerede på Sykehuset begge to?

Følg med i kveld!

Det har vært et sinnsykt kjør gjennom hele natten. Det har vært de dyktigeste jordmødrene du kan tenke deg, men det har også vært folk som har tatt i mot som ikke har fortjent å jobbe med dette i det hele tatt. Det har vært smerter hinsides forståelse, men også gode legemidler som har dempet på de verste smertene; noen til og med tatt bort nesten alle sammen. Det har vært glede og sorg, lammende redsel og et forløsende skrik som man aldri trodde skulle komme.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

I løpet av natten har det skjedd mirakler! 271.881 fødsler har, i føle Wikipedia, funnet sted kloden over. Det eneste mirakelet som har skjedd her hos oss er at Kjærest (endelig tok til vett i går og) gikk til legen og klagde sin nød over den nesten umenneskelige halsbrannen og spyingen hun har hatt hver natt i flere uker. Hun har vært livredd for å ta noe som har kunnet skade ungen, men i går gikk det ikke lenger. Hun fikk resept på noe som heter Somac og det hjalp! Hun har faktisk, for første gang på flere uker, sover omtrent hele natten.  Herregud så deilig!

Hun ligger faktisk og sover nå mens jeg tar meg en kaffe på jobb. Telefonen er konstant i lomma. Plutselig ringer hun. Jeg er faen meg klar!

I løpet av det siste året har ofte anonyme drager skrevet i kommentarfeltet mitt, når jeg har skrevet om tunge og vanskelige ting, at jeg var “psyk” og burde “søke hjelp”. De har forsøkt å latterliggjøre denne voksne mannen som så åpent har fortalt hvordan “livet går videre” når sorgen, og med den sympatien, har stilet og man står alene igjen med et liv som skal fylles med mening, innhold og kanskje til og med en slags framtid.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Sannheten er at jeg har søkt hjelp hele denne tiden dere så hånlig har hakket på meg og gitt meg kallenavn. Jeg har stått på venteliste i over et år. Jeg er, (dessverre) ikke suicidal, så slike så meg blir åpenbart, (heldigvis), ikke prioritert. Skal ikke sutre over det, men i går hadde jeg i alle fall første time. Det ble en lang time, men en god en. Jeg har faktisk ikke vært i så godt humør på mange, mange år som jeg var da jeg kom hjem etter den timen.

Selv om det er godt for meg å “snakke” med dere, så er det ikke alt jeg kan fortelle dere. Veldig mange av mine tyngste opplevelser og tanker må jeg holde for meg selv, både av hensyn til min egen selvrespekt, men også fordi opplevelsene ikke er mine alene. Det er ikke alt som burde deles, men det kan fortelles til en terapeut. Tror jeg snakket på inn- og utpust i halvannen time i går. Leppa går når jeg kan snakke om mitt favoritt-tema, nemlig meg selv 😉

Selv om jeg oppriktig mener at man “ikke kan sitte femti år gammel og skylde på en ødelagt barndom“, så kan det likevel være greit å få kartlagt hva du egentlig sliter med. Det er nemlig ikke alltid like lett å få øye på gjennom symptomer og lidelser som kanskje er mer “høyrøstede” og som tilsynelatende tar større plass.

I boden min er jeg veldig glad i knagger jeg kan henge ulikt utstyr fra meg slik at jeg fort kan finne det fram igjen når jeg trenger det. Akkurat nå er hodet mitt en bod med alt for lite knagger. Utstyret blir bare slengt inn på gulvet etter bruk og jeg må hele tiden lete etter det når jeg trenger det.

Jeg har kjøpt inn knaggene, men trenger litt hjelp til å få hengt alle opp på riktig plass. Det er ikke noe veldig stor jobb, men det er en viktig jobb. Jeg blir syk av rot, både i boden og i hodet.

Slik er det og jeg skriver denne teksten med hevet hode. Dette er en blogg om det virkelige livet, livet som leves mellom måltidene. I løpet av det siste året har jeg vært Norges desidert mest leste blogg. Jeg tror ikke det handler om utlevering, og i alle fall ikke om dyneløfting, men om at vi alle sitter bak hver vår fasade og sliter med vårt. Jeg tror det kan være sunt å åpne vinduet i fasaden og lufte litt. Jeg har åpnet døren. Det var riktig for meg.

Ønsker alle en psykt bra dag!

Reklame | kokkejævel.no

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si annet enn tusen, tusen takk! Hundrevis, faktisk tusenvis, av bursdagshilsninger har dere sendt meg, og gaver, herregud. Det er faktisk intet mindre enn overveldende. Meg, eller “Kjærest” som han der typen min kaller meg, blir all denne oppmerksomhet til del. Veldig spesielt, men veldig, veldig hyggelig. Takk <3

-Kjærest-

Fan, folkens! Dåkker e uten tvil Norges desidert bæste følgera. Æ kjenn at æ e gla i dåkker på en litt rar måte. Ikkje syk, men så absolutt underlig måte. spesielt i dag da dåkker har hjolpe mæ å gjør stas på den dama som har holdt mæ oppe, ofte etter øran, de siste åran.  Tusen takk!

PS! Fortsatt bursdagsrabatter på ALT(unntatt kokkeluer)(da er det jo ikke alt)) på nettbutikken kokkejævel.no!
Jeg bare nevner det 😉

Vi smattes!

Eller, teknisk sett kom de i går, men da høres det ut som “gammelt nytt”, derfor overskriften. Som jeg jo har ødelagt fullstendig nå. Vel vel, prøver på nytt: Gifteringene har kommet!

Vi syns ringene er veldig, veldig fine. Helt enkle, men stor og kraftig, som kjærligheten mellom oss.

Sølv. Vi valgte sølv fordi det er like pent som hvitt gull, men koster 20 ganger mindre. Ringer på denne størrelsen i gull ville kostet 20-25 000 kroner. Galskap spør du meg! Det er ikke prisen på ringene som fastsetter styrken på kjærligheten. Mulig jeg er kjip, men Kjærest er heldigvis enig. Vi er meislet på samme lest. Elsker den dama!

Den lille figuren fikk jeg forresten i bygave forrige gang hun hadde vært på Hammerfest sykehus alene. Den gangen jeg slapp alt jeg hadde i hendene og kjørte over fjellet for å hente jenta mi. Derfor betyr den ekstra mye for oss og er med på bildene som skal binde oss sammen for all evighet.

EWWG

Har selvfølgelig tenkt på det i mange år, men har liksom aldri blitt. Før i dag. Fy faen, sier jeg bare. Fy faen!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

En fremmed verden.

Nei, men i helvetle, hva er dette for noe, den eteriske stol?!

Nå snakker vi!

Vasking, klipping, filing, syring, pussing og massering. Herregud, massering!

Det var så deilig at jeg knapt finner ord. Aldri har jeg vært med på en slik seanse. Føler meg, og dette er helt sant, 5- 10 kg lettere etter behandlingen. Dette anbefaler jeg på det aller, aller sterkeste til alle med føtter og kommer garantert til å gi Kjærest et gavekort på dette på bursdagen hennes på lørdag!

Men, og dette aner ikke Kjærest noen ting om, jeg kjøpte en liten flaske for et par drøye timelønner og den skal jeg smøre føttene hennes i kveld. Massere dem med alle de triksene jeg har lært hos fotterapeuten i dag. Å massere føtter er ikke bare å trykke, det er et fag. Jeg kan det ikke, men har lært litt og det skal Kjærest få i torsdagskveldsgave. Hun sliter så sinnsykt nå. Jeg sier ikke mer. Dere som har vært der vet. Dere andre kan ikke sette dere inn i det, men hun fortjener en skikkelig fotbehandling. DET er å være mann det, Jim!  😉

Vi smattes!

Egentlig et interessant spørsmål, for jeg vises jo omtrent ikke i butikken. “Han er nede” sier brigaden hvis noen spør etter meg. “Javel”, svarer folk, “da forstår jeg” akkurat som om folk har respekt for det som skjer der “nede”. Selv om ingen jo vet hva som skjer der, men de antar det er viktige saker.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Tirsdag er min desiderte favorittdag og “varedag” på jobb. Bortsett fra lokalprodukter er det på tirsdager vi tar mottar størstedelen av ukens varer. Disse kommer norm alt ikke før mellom åtte og ni, så jeg kan sove riktig så lenge på tirsdager, og om jeg ikke sover så kan jeg ligge litt ekstra og se på klokka. Kanskje høre på radio eller, om tre uker, ligge og stryke en helt nyfødt baby over hodet.

Sorry, drømte meg bort et lite øyeblikk…

Det tar mellom to og fire timer å gjøre seg helt ferdig med varene, at etter om det er høy- eller lavsesong. Jeg siler å sette på plass, ordne systemer og se at det blir fullt og ryddig. Tetris. Gir meg en slags ro. Fylle lungene, unnskyld lagrene, og være klar for en ny uke.

I tolvtiden er jeg, hvis leveringen er presis, normalt ferdig med varene. Da bruker jeg, hvis ingen er syke eller det er fravær av annen grunn, resten av dagen til kontorarbeid, møter og generell skuldersenking.

De siste ukene har vi begynt å dra i bassenget på tirsdager. Det gjør at jeg ikke kan spise så mye til lusnj, og det er naturligvis litt irriterende, men Kjærest bare elsker bassenget for tiden og gleder seg i flere dager forut. Da er det veldig verdi å spise en litt mindre lunsj. Ikke har jeg vondt av det heller. Ikke i det hele tatt.

Sånn, det var et lite innblikk. Nå vet du litt mer om denne mystiske mannen fra Nord som holder kortene så tett til brystet.

Lag en utpreget positiv tirsdag og snakk pent om andre!

Fikk Mattilsynet plutselig på døren i dag. Jeg satt nede i kjelleren til lunsj. Kyllingsalat med lune rosmarinkrutonger på toppen. Skjær gammelt brød eller bagetter, gjerne grove, ca 1/2 cm tykke skiver/biter, hell over godt med rosmarinolje og bak i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter eller til gylne og fine. Legg krutongene rett over på et kjøkkenpapir slik at overflødig fett renner av.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Rosmarinolje

• 1/2 liter olivenolje
• 1 ss tørket rosmarin
• 1/2 ss salt
• 1/2 ss grovmalt pepper
• 1 neve fersk rosmarin, finhakket

Bland alt godt sammen. Godt til steking av brød, men også suveren til steking av kjøtt, fisk og grønnsaker.

Hvor var vi? Jo, kontroll fra Mattilsynet. Erfaren inspektør og så umiddelbart at vi hadde alt på stell. Likevel, den som leter, han finner, og “rette” inspektøren hadde garantert funnet noe å ta oss på. Vi hadde en slik gærning for et par år siden. Var helt krakilsk. Elsket den enorme makten hun var blitt tildelt gjennom jobben. Makten til å drepe et spisested hvis hun ville.

En av mine hadde vært utsatt før denne inspektørens idioti på en plass han hadde jobbet tidligere. Et hotell. Det var jul og masse julebord. Absurd mye å gjøre. Da dukket hun opp og hun hadde det ikke travelt for å si det slik. Hun så inn der intet menneske før hadde sett. Gransket. Ville finne noe hun kunne “ta” dem på. Til slutt fant hun en strekt kalkun inne på kjølerommet. Den var ikke merket med stekedato og heller ikke tildekt. Det var fordi den var stekt samme morgen, fortsatt var lun og skulle serveres på kveldens julebord. Spilte ingen trille for denne inspektøren. Kalkunen måtte kastes i søpla.

Jeg liker smilefjesordningen, men jeg liker ikke at vi er pålagt å henge opp “fjeset” like etter inspeksjon hvis vi ikke er enig. Vi har rett til å anke en avgjørelse, men likevel blir vi “dømt” før dommen er rettskraftig. Og det endatil i full offentlighet!

Se for deg at jeg hadde enten slurvet eller snusket med skatten og tingretten fant meg skyldig i skattesvindel. Selv om jeg anket på stedet så hadde jeg vært pålagt å henge dommen fra tingretten godt synlig på Hoftepluss slik at alle kunne lese den. Selv om den ikke var rettskraftig. Det høres selvfølgelig helt håpløst ut, men slik er det med smilefjesordningen. Dommen SKAL opp, enten du er skyldig eller ikke.

Jaja, ble smilefjes hos oss i alle fall og SE på disse to  glade bestekompisene! Snur de deg opp ned i sofaen så ser du at de har tatovert “Double trouble” på hver sin arm. Jeg syns det er litt søtt, for de er BEGGE i svigermors drømmer, he he 🙂

Nei, nå må jeg lette på rumpa! Kjærest trenger noe bærehjelp. Er visstnok en yoghurt som skal løftes ut av kjøleskapet og til spisebordet der hun sitter. Vet ikke helt om hun misbruker denne graviditeten, men er såpass forelsket at jeg lar tanken bare streife forbi.

He en skinnene ren kveld!

Sov på sofaen igjen i natt. Hun var fryktelig dårlig. Når man er dårlig er det deilig med plass. Jeg “ofret” meg og gikk opp til stille og rolige sofa i to-tre tiden. Snille, snille mannen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Våknet som vanlig rundt halv fem, men siden jeg ikke er helt idiot som står opp uten grunn klokka halv fem på en søndag, så satte jeg på favorittpodcasten min og sovnet igjen etter maks fem minutter. Ikke fordi det var kjedelig, men fordi jeg var trøtt.

Våknet ikke før ni. Herregud så deilig! Jeg bare elsker søndager.

Viktig med frokost. Selv om jeg ikke skriver så mye om det lenger så har det ikke blitt bedre. Foten er fortsatt like forbanna helvetes vond!

Nydelig høstdag i Alta. Burde egentlig gått en tur opp på Komsatoppen, som dere ser litt av på bildet, men jeg må på jobb og der blir jeg i hele dag. Det er så voldsomt mye jeg må få gjort. etterslepet er langt som et, bokstavelig talt, vondt år, samt at jeg driver å forbedrer meg litt slik at jeg kan ta meg fri et par dager, kanskje en hel uke, etter fødselen.

Er jo inne i en ansettelsesprosess nå, så kan hende at dette kommer til å gå bare godt. Jeg er i alle fall ved godt mot og bloggene fra i går gjelder fortsatt.

Nå må jeg stikke. Ønsker dere alle en fantastisk siste søndag i september! Håper dere ikke er slik stilt som meg, men kan bruke dagen ute i finværet.

Vi smattes!