Etter en helt fullstendig koko banans uke som toppet seg i går med Over hundre tusen på en torsdag! var derfor forventningene til i dag, fredag, mildt sagt enorme. Normalt er fredagen den desidert beste dagen for oss, derfor satset jeg i alle fall 120K, men drømte om 150K. Slike tall opplever vi normalt eller i dagene før jul med masse fenalår, pinnekjøtt og annet dyr julemat. Skal litt mer til når de fleste handler for litt under hundre kroner.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vi endte på 98 920,42. Ikke en gang hundre. Nedtur. Stresset enormt de seks førte timene før tolv. Sprang, jogget i alle fall, bokstavelig talt for å rekke å gjøre unna alt før kundene begynte å komme. De kom liksom ikke. det vil si, noen kom jo, Man får ikke 98,9K i omsetning med glissent kundetall, men kundene kom ikke i de hordene som jeg hadde håpet. De kom mer jevnt gjennom hele dagen. Den sisten bestillingen på Hoftepluss kom vel 18:55, fem minutter før stengetid.

Solgte veldig lite reker i dag. Merker veldig at Kiwi og Rema selger reker med tap. Jeg vet ikke hvorfor de gjør det, men det fører i alle fall til at jeg selger bare en brøkdel av de rekene jeg ellers ville solgt. Folk kjøper naturligvis de billigste. Jeg kan irritere meg over det, men etter i fjor sommer betyr det ingenting for meg. Synd, trist, leit, men slik er det.

Fantastisk deilig å få Datter i hus igjen! Jeg blir bestandig så glad. Har jo hatt unger i hus siden jeg var nitten år, så veldig rart de ukene hun er hos moren. Begynner selvfølgelig å venne meg til det etter over to år,  men like vel.

Hun har liksom blitt “ungdom”. Selv om hun er bare 12 år gammel begynner hun  å se ut som hun er fjorten. Skrekk og gru! Husker så alt for godt hva jeg holdt på meg da jeg var fjorten år. Hadde kjærest. Hun holdt på med samme. Ustanselig. Håper for alt i verden at ikke Datter finner seg en kjærest som meg om et par år Han kommer til å få mye juling.

Tok en ny variant av fredagstacoen i dag. Bestilte en “Rio Grande” på Peppes. Den skulle være klar til 20:30. Vi hentet den 20:40. Da var vi ferdig på jobb, både Kjærest og jeg. Datter satt på Tiktok i Spisesalen og ventet på oss. Begynner å bli sliten. Juli har vært voldsom travel på jobb, men den siste uka, etter at FyFader fikk lov til å åpne, har det vært et trøkk jeg aldri før har opplevd så lenge. Hadde planlagt to uker med ferie, men det klan jeg bare glemme. Vi, min lille familie, reiser til Oslo neste uke for å signere alle forhåndssolgte bøkene. Hvis du ikke har bestilt ennå kan du fu fortsatt rekke bok med personlig signatur HER

Nei, kjære dere. Nå er det natten i Alta. Takk for at dere følger oss. Det gir mening for oss også 🙂

Vi klarte nesten, folkens! Norges 6. mest leste blogg med 9271 sidevisninger er VELDIG bra! Gratulerer Audmarit! Men folkens, et lite forslag fra meg, skal vi ikke sende henne ENDA høyere opp på lista? Klikk dere inn på bloggen henne i dag også, men husk at dere teller bare EN gang hvis dere klikker på det samme innlegget. Dere må lese forskjellige innlegg for at det skal bli en såkalt sidevisning. Uansett, godt jobba! audmarit fortjener virkelig denne boosten.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Nå er det straks jobb, klokka er snart seks. Fredag, ukens desidert travleste dag, uten sammenlikning med noen andre av ukens dager. Blir spennende. I går passerte vi faktisk 100 000 på en torsdag! Det er ikke hverdagskost. I fjor hadde vi “bare” 64 000 på samme dag til sammenligning. Jeg ELSKER post korona og Norgesferie, samt alle som kommer innom meg fordi dere følger bloggen. Blir litt “lønn for strevet” da. Gode dager!

Gidder ikke snakke om foten, men det er utrolig hva man holder ut med de rette kostholdet, ha ha 😉

Ha en strålende dag, det skal jeg! Datter kommer, og da kommer hun rett på jobb. Det er jo der faren bor, he he he 🙂

Det har vært noen hinsides ville dager siden FyFader åpnet på mandag. Det har vært massive mengder med folk omtrent hele tiden og vi har jobbet på spreng i time etter time etter time. Folket rundt meg er helt fantastisk på slike dager. Imponert og stolt over staben.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Selv starter jeg på jobb klokka seks. Jobber på spreng, og da mener jeg virkelig uten stans, til omtrent fem. Da kjører jeg hjem om hviler meg på sofaen en times tid, før jeg kjører ned igjen rundt seks og hjelper til med kveldsrutinene. Om jeg ikke har vondt lenger? På langt nær like intenst som det var for noen dager siden, men jeg halter rundt og av og til må jeg ekspedere på kne fordi smertene er så intense. Noen tror at jeg impulsivt frir til dem, he he 😉

I går dro vi hjem halv ni. Halv ti lå jeg i senga etter at jeg stumpet av på sofaen. Fullstendig utmattet, men veldig, veldig glad. Vi tenger hver eneste krone vi får inn etter at vi tapte over en million i omsetning under den fire måneder stengingen.

Det virker som om de tilreisende er fullstendig overveldet over det tilbudet vi har. FyFader, verdens største salat. og snackbar, med sitt svulmende utvalg av varm- og kaldmat og Hoftepluss med sine bugnende disker av bagetter og lokale delikatesser. Artig. Faktisk veldig artig. Blir stolt. Disse to smattestedene er jo mine kulinariske barn.

Nå skal jeg filitere en liten rakker av en havlaks. Ca ti kg. De er de beste. Blir de større blir kjøttet for grovt. Denne er perfekt til grilling. Kunden har gitt meg oppdraget å filetere og kutte den opp i serveringstykker. Da gjør jeg det. Driver jo butikk.

Til slutt har jeg lyst å si noen gode ord om Kjærest, og herregud som hun fortjener hvert eneste ord! Hun har i det siste engasjert seg voldsomt i bedriften og har støttet meg i det smertehelvetet som jeg har vært gjennom og gjort slik at jeg har klart å fokusere på butikken uansett pillerus. Hun hjelper også til og har blitt en liten jævel hun også på bagettsmøring. For et kvinnemenneske jeg har funnet meg!  Hun er nesten av en annen verden. Elsker henne. Over alt på denne jord. Håper vi dør samtidig så vi kan begraves i samme kiste. Even when we`re ghosts.

Nei, nå må jeg lette på den feite rævva mi og gjøre noe fornuftig! Vi smattes!

Hun skalv i stemmen du hun ringte til meg i går kveld og snakket både på inn og utpust. Det hadde skjedd noe på grava, men fikk ikke helt tak i hva det var. Hun snakket for usammenhengende, for fort og for høyt. Hun gråt ikke, men hun var sint. Veldig sint.

Etter hvert fikk hun roet seg såpass ned at toveis kommunikasjon lot seg gjennomføre. Noen hadde vært på grava og slettet ut den lille grushaugen foran støtta som forteller at det ikke er så veldig lenge siden det bitte lille mennesket som ligger under hugen pustet og spredte mening, glede og lykke til de som var glad i ham. Grushaugen er viktig. Alle som har mistet vet.

Grushaugen er en prosess. Forråtnelsen og sammentrykkingen av  jorden orker jeg ikke snakke om, men det å slette ut grushaugen, for vår del litt etter litt, har vært en veldig viktig del av vår sorgprosess. Vi startet først med toppen tidlig i våres og gjorde den litt mindre skarp. Siden har vi tatt litt av kantene fra tid til annen når vi har vært der oppe, men fortsatt har det vært en tydelig haug foran gravsteinen. Nå er den slettet helt ut uten at vi fikk gjøre det selv Uten at vi er helt klare. Faen, det er leit altså! Den stikker dypt. Vi fikk ikke se han vokse opp og vi fikk ikke gjøre grava fin for ham selv. Tungt.

Det var satt opp en bedkant også. Her hadde det nok vært noen misforståelser ute og gått, men likevel. Kjærest tok det ekstremt tungt, mens jeg har prøvd å være den rasjonelle og trøstet med at de kanskje bare gjorde det for å være snill. Underlig ting å gjøre hvis man vil være snill, men folk er jo forskjellig.

Dessuten, hvis vi skal være skikkelig iskalde, så har vi ikke bestilt noe bedkant. Jeg kan jo ikke kjøre ut et koldtbord for mange tusen kroner til deg uten at du har bestilt et. Komme en tilfeldig dag, gjerne midt på sommeren, og sette ut skåler og fat på trappa di, for så å bare kjøre uten å gjære meg til kjenne. Snilt? Vet ikke helt,

De la seg paddeflate. Kjærest kjørte innom dem i formiddag. Rasende og lei seg, men fattet. Høflig. Oppførte seg ordentlig. Ingen stygge ord. De forsto med en gang. Her var det bare å si beklager for misforståelsen. Grushaugen er for sår for diskusjoner. Bedkanten skulle vi få gratis. Det takket vi for, selv om vi mye heller skulle betalt for den og vært der når den ble satt opp. I alle fall visst dagen slik at vi kunne ordnet. Tatt det siste steget og flatet ut den grushaugen. Den forbanna jævlig stygge grushaugen. Hater den jævla haugen! Hater den så inderlig.

Nå er bedkanten oppe og grushaugen slettet ut. Ikke alltid, nesten aldri, blir ting blir slik man hadde tenkt. I morgen skal vi opp og plante blomster. Det blir fint.

Savner han så intenst!

Reklame | Omtale av egen bedrift

Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde forventet. Det har jo vært veldig godt med folk på Hoftepluss i flere uker nå, men slike tilstander som vi har hatt i dag hører bare jule til. Det har vært helt galimatias både på Hoftepluss og Fy Fader. Helt vilt faktisk. Vi har sprunget, bokstavelig talt, som piska pølseskinn for å rekke over alt. Eller, jeg har gått så fort jeg har klart med en fot hengende etter meg, he he.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fy fader, de ansatte har jobbet godt! Det er på slike ville dager jeg ser virkelig hvor flinke de egentlig er. Alle tar seg sammen og gjør virkelig sitt aller, aller beste for at alt skal fungere og gjett hva, deres aller beste er mer enn godt nok for meg. Flotte folk og ekstremt godt jobba!

Ken Inge, lærlingen. Stålkontroll. En av mine aller beste menn.

Jeg er litt sliten. Tar litt på en gammel sykemeldt kropp å jobbe så svetten renner fra klokka seks til ni. Nesten i alle fall. Klokka fem måtte jeg kjøre hjem og legge meg en liten time på sofaen før både Kjæreset og jeg kjørte ned og vasket noen timer. Sinnssykt deilig, men innrømmer at jeg sitter rimelig vridd i sofaen og skriver. Det gjør så intenst vondt, men det er så verdt det. Jeg er så glad for at det kom så masse folk!  Glade folk. Fornøyde folk. Det ble litt bilder, men begynner å venne meg til det nå. Er bare artig.

(Jada, fører opp at jeg jobbet full dag og vel så det hos NAV 😉 )

Lunsj må man ha selv om det er travelt. Det lærte jeg på Mega Elvebakken. Før det tok jeg aldri lunsjpause. Jobbet i ett til jeg dro hjem, men det er godt å sette seg ned for seg selv og bare kjenne kjemikaliene sakte strømme gjennom årene 😉

Herregud for en dag og ingenting av dette hadde fungert hvis ikke en av mine kjære sønner endelig svarte ja til å jobbe i sommer. Han har jobbet hos oss før for et år siden og kan alle rutiner. Ekstremt flink fyr. Nøye og gjør jobben skikkelig. Han begynte i dag og får fra i morgen ansvaret for de varme diskene på FyFader. Vi kjørte to varmedisker i dag, men vi har til sammen seks som vi med Sønns hjelp kommer til å fylle i løpet av uka. Stolt og glad!

Dette ble en litt rar blogg, men det er vel egentlig de fleste bloggene jeg skriver. Følger ikke “bloggformelen”. Kjærest kom akkurat inn døra. Hun kjørte på grava etter at vi kom hjem og noen hadde skjendet graven. Slettet ut grushaugen og invadert det mest personlige og såre vi har. Skriver mer om det i morgen.

Tusen takk til dere som kom! Tusen takk til dere som leser, setter pris på og støtter oss. Og tusen takk til dere som egentlig bare handler fordi dere synes maten er bedre enn andre plasser. Kjærest hilser også. Love and peace.

Ny dag i morgen. Den blir sikkert like lang. Over og ut.

Vi hadde solgt ut så mye vi kunne av varelageret til halv pris. Jeg kalte det “likviditetsrabatt”. Fikk inn et par hundre tusen kroner. Ingen visste noe som helst. Det var mars og Fy Fader hadde akkurat blitt stengt ved lov. Livsgrunnlaget mitt ble revet bort med fire timers varsel. Det var relativt heavy.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Ingen visste noe som helst, men jeg visste jeg hadde i overkant av 800 000 kroner i leverandørgjeld, samt like mye i banklån. På kontoen sto det 800 000 kroner og i juni skulle et utbetales ca 400 000 i feriepenger. Det er enkel matematikk. Det kom ikke til å gå. Det var jo nå og framover vi skulle tjene inn vinterens underskudd.

Alle som en ble permittert og uken etter at FyFader ble tvangstengt stengte jeg også Hoftepluss. Det var ikke kundegrunnlag nok til å holde det åpent. Helt greit. Når det er stengt sparer man i alle fall lønnskostnader. Det var jo et slags lys i mørket.

Mørke ja. Selv var jeg inne i en relativt heftig og seig depresjon. Egentlig så brydde jeg meg ikke om det som skjedde. Gikk jeg konk så gikk jeg konk. Jeg skulle operere skulderen så jeg var jo sykemeldt uansett. Nav ville betale husleia mi i i alle fall et år, så det var ingen kortsiktig krise. Jeg var lei hele bedriften. Så med gru på hvordan jeg skulle klare å gjennomføre de siste tre og et halv årene. Var egentlig sikker på at jeg ikke kom til å klare det.

Sånn sett kom Viruset som en gavepakke på meg. Jeg kunne legge ned uten at jeg tapte særlig med ansikt. Jeg gledet meg orket rett og slett ikke mer. Hadde ingen energi, ingen lyst til noe som helst. Jeg som alltid hadde vært kjent for å være kreativ og framtidsrettet. Alltid en idè på lur og evne og vilje til å gjennomføre den. Nå var det ingenting tilbake. Jeg var bare en skygge av mitt gamle jeg.

Samtidig hadde jeg akkurat fått antidepressiva hos legen, men det kunne visst gå opp mot en måned før de begynte  å virke. Jeg var hjemme eller satt nede i Spisesalen. Sluttførte boken. Framtiden min. Det var fryktelig tungt å tvinge seg til å konsentrere seg, men jeg klarte noen minutter i slengen. Det kostet enormt med krefter. Når du er helt tom fra før har du ikke mye å gå på. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg bare skulle la Hoftepluss seile sin egen sjø. Herregud sp deilig det hadde vært.

Økonomisjefen, for øvrig min tidligere samboer, var litt mer positiv. Prøv litt til sa hun. Dette kan faktisk gå. Se, nå har vi betalt ned all leverandørgjelden og vi har fortsatt penger på kontoen. Ha litt is i magen. Dette er ikke så ille som det ser ut som. Samtid var Kjærest en voldsom støtt i denne perioden. Og i ettertid har hun betydd enormt mye for at jeg i det hele tatt fortsatt har fokus på bedriften.

Plutselig begynte tablettene å virke. Det var som å slå på en bryter. Her skulle ingen bedrift legges ned! Jeg bestilte inn reker til helgene og høytidene som var i den perioden og solgte enorme mengder. Det er liten fortjeneste på reker, men når man selger mye nok blir det litt likevel. Kontoen vokste. Kundene stømmet til. For en som driver butikk er det ingenting som er så energigivende som kunder som kommer å handler. Ønsker å rette en spesiell takk til de som kom og kjøpte reker i denne perioden! Uten dere hadde jeg nok gitt opp.

Resten er historie. Hoftepluss åpnet gradvis igjen etter 17. mai og siden har omsetningen økt jevnt og trutt ut over sommeren. Nå i juli har vi faktisk hatt høyere omsetning enn samme tid i fjor, enda FyFader ikke har vært åpen. Det skal egentlig ikke være mulig, men det er det.

Og nå sitter jeg her, kvelden før reåpning av FyFader. Fire måneder etter at vi stengte. Jeg gleder meg til i morgen. Håper det kommer mye folk. Vi lever fortsatt fra hånd til munn, men nå er jeg full av energi. Nå begynner jeg å ligne mitt gamle jeg. Eneste forskjellen er at jeg kanskje har litt vondere i den ene foten enn da jeg var yngre, men jeg har da en fot til. Noen har ingen, så egentlig er jeg heldig. 😉

Ønsker dere alle en optimistisk og energisk kveld!

Jeg hadde så store planer for denne bloggen, men Datter var helt tydelig og bestemt. “Nå er det nok, pappa. Dette gjør du ikke! Glem det!”

Plutselig ringte telefonen mens vi satt og diskuterte. Det var yngste sønn.  Noen hadde tydeligvis sendt en melding og forklart situasjoenen. “Hva er det du har planer om å poste på bloggen? Kommer jeg til å klikke?” Nja, klikke og klikke, svarte jeg, det kommer vel helt an på hvilket humør du er i. Jeg syns det er en god idè og i alle fall artig. Så fortalte jeg planen. Han lo ikke. Humørløs type, he he 😉

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Planen var rett og slett at siden jeg hadde lovet dere på tro og ære å skrive om noe annet enn fot og smerter i dag, så tenkte jeg å ta den helt ut. Noe i denne duren:

Lets talk about sex baby!

Under her skulle det vært et diger bilde av rumpa mi i en sexy lilla stringtanga, type damemodell. Med søte blonder. Rumpa strutter sensuelt mot kamera mens jeg lener meg framover. Mener jo selv at det er en toppblogger verdig, så fatter ikke at ikke ungene mener det samme. Hvem ville vel ikke elsket at faren deres viste fram den deilige rumpa si for hele Norge. Jeg hadde digga det! Eller kanskje ikke.

Ha en bluferdig og tilbaketrukket dag!

(Jeg klarte det! Et helt innlegg uten å snakke om foten i det hele tatt. Kanskje en artig antydning i overskriften bare. Stolt! Klapp på (den gode) skulderen.)

Det er nesten ikke til å tro, men i dag klarte jeg faktisk å STÅ under hele opptreningsøkten! Senest i går klare jeg ikke å stå i det hele tatt og måtte sitte under hele treningen. Følte meg som en nittiåring. I dag var jeg mer som en nittenåring, he he.

Hvordan klarte jeg så å stå i hele 30 minutter til ende? Jo, vi snakker naturligvis om et naziregime med medikamenter, som starter allerede fra klokken fem om morgenen til ti om kvelden, men den viktigste årsaken til denne lette bedringen tror jeg rett og slett er “Naurontin”. Startet på dette medikamentet på mandag, og har økt dosen gradvis, og fra i dag tar jeg to tabletter av dette tre ganger om dagen. Legen mener jeg øker for fort og er redd for bivirkninger, men på dette stadiet bryr jeg meg ikke døyten om bivirkninger. Jeg vil bare ha smerten bort!

Litt bedre ja. Ikke helbredet, men litt bedre. Klokka er rundt fire og disse ordene skrives liggende fordi jeg ikke klarer å sitte. Ennå et stykke igjen altså, men jeg er overbevist om at dette går rette veien. Alt blir lettere hvis man ser at det kanskje går mot en ende. Jeg tror det. Jeg vet det.

Kjærest er på Biltema. Kjøper hyller til den nye uteboden. Husleia har steget med 40% og vi har fått ny utebod, større trapp og mer isolasjon i veggene for pengene. God deal det. Boder får man aldri nok av.

Ostesmørbrød til middag. Tar fire minutter å smøre. Et måltid selv far kan lage, ha ha.

Nei, dere får ha en strålende ettermiddag og kveld. Fortsatt takk for alle gode råd og egne erfaringer. Må nesten få lov til å si god bedring til mange av dere, for nå vet jeg at mange leser mine ord i morfinrus, ha ha ha.

Jeg hadde faktisk både håpet og trodd at jeg kunne skrive en skikkelig positiv rapport i kveld etter tre dager med Neurontin. Det startet så lovende i formiddag. Jeg økte dosen av alle kjemikaliene, samt var nazi på frekvensen utover dagen. Klarte meg høvelig. Hvilte veldig, veldig mye. Trodde nesten at jeg hadde fått en vidundermedisin eller at Vår Herre hadde forbarmet seg over meg. Det hadde han ikke. Denne gangen heller.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Halv fire startet helvetet for alvor. Har vært nede på knær flere ganger. Orker ikke beskrive smerten. Er utenfor fatteevne. Har legetime i morgen. Må finne på et eller annet. Dette går ikke. Sliter ut både meg selv, mine ansatte og familien min. Operasjon eller ikke, dosene må økes. Kraftig. Jeg må jo kunne holde meg på beina.

Ikke har jeg telefon lenger heller. Glemte den ute på hagebordet under det kraftigste regnet jeg har sett på veldig mange år. Det var intenst. Nå er den død. Alt dør rundt meg. Sorry negativiteten, var ment som en besk spøk.

Alt er imidlertid ikke ravnsvart. På Hoftepluss klarte vi nok en dag å gruse fjoråret omsetningsmessig. 70K i år mot 54K i fjor og husk at vi hadde motoren FyFader åpent i fjor. Helt, helt utrolig.

Nei, nå skal jeg faktisk legge meg. Klokka er jo nesten halv ti. Kjærest sitter og syr og datter TikToker. Den som sover synder ikke. Ikke har han vondt heller.

God natt!

Reklame | Omtale av egen bedrift

Aller først: Tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger, tips og råd som har kommer min vei de siste dagen. Det er helt utrolig at dere bryr dere så mye om meg. Setter ufattelig stor pris på det. Blir ikke bedre i foten av det, men blir varmere i hjertet. Hvordan det går i dag? Samme som i går egentlig, men jeg prøver en ny strategi. Kjører i meg full dosering av alt klokka seks på morgenen, i stedet for å ta det over to timer. Deretter kjører jeg i meg ulike medikamenter hver andre time gjennom dagen helt til klokka 20:00. Da er det slutt. Skal ligge på sofaen mest mulig, men må på opptrening halv tre, samt innom jobb etter det for å vise ansikt, hjelpe litt til, samt kontrollere at alt står bra til. Det er viktig. Blir der en halv times tid. Mer enn det er jeg ikke i stand til.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Norge åpner opp og førstkommende mandag tenkte jeg å åpne opp Fy Fader. I alle fall delvis. Det vil si at vi bare fyller opp salatdiskene, men ikke varmediskene. Vi har rett og slett ikke bemanning for øyeblikket til å dra i gang hele konseptet. Etter fire måneder stengt og stor usikkerhet om når vi kunne åpne er det mange ansatte som naturligvis har funnet seg annet arbeid. Har full forståelse for det. Folk må jo ha jobb. Dessuten er vi i full ferieavvikling, samt at jeg bare er skyggen av mitt gamle jeg. Varmmaten venter vi med til høsten. Folk kan kjøpe varme retter på Hoftepluss, så vi har nok å velge i uansett.

Det blir spennende å se om det blir særlig til salg når vi bare har halve konseptet oppe. Blir derfor å kjøre samme pris som kjedesalaten, altså 159,- pr kg, slik at det i alle fall ikke skal stå på prisen. Så kan folk selv velge hvilket konsept de ønsker å benytte seg av og derved bevare.

Nei, nå skal jeg gjøre det eneste fornuftig, nemlig legge meg vertikalt på sofaen og se på tv i solskinnet. Livet leker virkelig.

Håper dere alle får en så god dag som dere kan og vil nok en gang takke for alle kommentarer!