Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Reklame | Boka mi 😀

Det er nesten helt uvirkelig, men i dag sendes  boken min ut til alle landets bokhandlere, så i løpet av uken vil vil hyllene fylles opp! Noen har tatt inn mange, andre forhåpentligvis for lite, men da bestiller de inn flere når du kommer og slår knyttneven i disken og sier at “Dette går faen ikke an! Dere må jo ta inn bøker NOK!” 😉

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hele opplegget er fjernt. På samme tid ifjor lå jeg i fosterstilling og gispet desperat etter luft. Ante ikke hvordan jeg noensinne skulle kunne klare å reise meg igjen. Det eneste lyspunktet som fantes var akkurat det øyeblikket da verden sluknet på kvelden og man sovnet, før man bare noen timer senere måtte stå opp igjen og alt startet på nytt igjen.

Midt opp i alt dette fikk jeg en telefon mens jeg satt på flyplassen, drakk øl og ventet på flyet hjem fra Oslo. Det var etter min første opptreden på God Morgen Norge. “Hei, det er Tuva i Kagge forlag. Har du tid til en liten prat?” Det hadde jeg, satt jo bare der, og resten er historie.

Det har blitt en veldig, veldig fin bok. I begynnelsen var den virkelig dyster og bare trist, men etter hvert som jeg har jobbet med den tror jeg at jeg har klart, helt naturlig, en skjør, men tydelig balansegang mellom det sterke og triste og det humoristiske, glade og kulinariske. Det Kokkejævelske om du vil.

For ikke å snakke om matbildene som Frikant i Alta har tatt! I mine øyne er de virkelig revolusjonerende. Å ta matbilder i naturen er det mange som har gjort, men vi har brukt selve Finnmark som tallerken. Lagt opp maten på det vakreste fylket i landet. Geniale bilder! Her er to som IKKE er med i boken:

Jeg skal dra på jobb nå. Har litt ferie og litt jobb denne uken. Bemanningen er på plass og det er litt roligere, dessverre, enn de to verste galimatias-ukene vi hadde i begynnelsen av juli, så hvis ikke det skjer noe voldsomt på koronafronten så tar vi med oss Datter og kjører til Finland et par dager i slutten av uken. Leie oss en campinghytte og bare være til. Være sammen. Håper vi får det til.

Jeg er veldig, veldig spent på anmeldelsen din på boka. Husk å tagg Kokkejævel når du legger anmeldelsen ut på Facebook eller Instagram, så får jeg med meg hva du har skrevet. Både gleder og gruer meg til det, he he 😉

Vi smattes!

Jeg hadde gledet meg skikkelig! Ultralydi 6., snart 7. måned. Hvem får det liksom? Gutten har blitt stor, nesten 34 cm leste vi på forhånd og nesten halvannet kg. Litt tynn, men en stor gutt. En fullbåren baby som bare trenger å legge litt på seg. Der har jeg en del gode tips jeg kunne gitt ham, men han er ikke lydhør ennå dessverre.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg så for meg at vi skulle se en stor og vakker skapning på ultralyden. Kanskje var vi til og med så heldig at han vinket til oss og vi kunne le og fryde oss over det. Selv om vi selvfølgelig ville være klar over at han ikke visste han ble “fotografert”. Slik ble det ikke.

Ble møtt av en veldig hyggelig og voksen, erfaren jordmor. Hun satte i gang, men til min store skuffelse var faktisk gutten blitt for stor til at ultralydapparatet kunne “filme” ham skikkelig. Fikk bare inn deler av ham og det ble liksom ikke det jeg hadde sett for meg. Ikke kunne hun 3D-ultralyd heller.

Skuffet, men herregud, slutt å jamre og bær deg, gutten var frisk! Ingen tegn til noen som helt farlig eller risikabelt. Vekten og høyden og hjertet og nyren og magesekken og bæra og absolutt alt det andre så helt perfekt ut. At han da var for stor til en perfekt fotosesjon er egentlig og absolutt helt ubetydelig! Har opplevd lengt verre ting.

Etter ultralyden hadde vi time hos barnelege. Planla hvordan fødselen og dagene forut og etter skulle gjøres. Opplæring i pustealarm og førstehjelp til spedbarn. Hjerte- og lungeredning på så små barn er jo noe helt annet enn på et større barn eller en voksen. Selv erfarne ambulansefolk blir nervøse når ungen er så liten. Dette skal vi kurses i. Skulle det aller verst tenkelige skje igjen, alle “gode” ting er tre liksom”, så skal vi kunne, men hjelp av alarmen, i alle fall holde blodsirkulasjonen og oksygennivået i gang fra 25 sekunder etter pustestopp fram til vi får profesjonell hjelp. Ingenting, absolutt ingenting skal være overlatt til tilfeldighetene!

Nok om det, og beklager at jeg i det hele tatt nevnte det. Ligger som et beksvart bakteppe over hele dette svangerskapet. Vi prøver virkelig å være positive og ikke være alt for redde, men det er klart vi tenker på det. Ønsker å være mest mulig forberedt hvis det skulle skje igjen, for vi vet nå at det slett ikke er utenkelig. Forrige gang var trodde vi oddsene var for små. Nå vet vi bedre.

Jeg syns Hammerfest er en vakker by og jeg tuller ikke. Landskapet er litt sånn grønt månelandskap og det er helt spesielt. Nesten ikke et eneste tre. Til gjengjeld er det mye rein! De er overalt og de har absolutt ingen respekt for digre kjøretøy som veier 1500 kg mer enn dem, neida. De står, eller ligger, akkurat der de vil. Litt irriterende, men mest koselig. I alle fall for oss fra Alta som bare kan kjøre fra dem etter at vi har vært på sykehuset, ha ha.

Viktig å holde tunga rett i munnen, he he 😉

Mat må man ha! Hjemmelaget burger. Ganske godt, men jeg vil ha FRØ på burgerbrødene mine. FRØ!

Kjærest ba meg hilse dere før hun gikk å la seg. Var så sliten etter turen. Det er klart at alle lykkehilsningene berører henne også. Vi setter ufattelig stor pris på dere 🙂

Nå skal jeg en liten tur ned på jobb for å “vise ansikt” og kanskje hjelpe litt til. Hvem vet, kanskje møtes vi til og med  😉

Vi smattes!

(Og i morgen kommer BOKA MI ut! 😀 )

Reklame | Boka mi! 😀 Livet mellom måltidene

Halv ti setter vi oss i bilen og kjører til Hammerfest. Her oppe i nord er det i beste fall et par-tre timer til sykehus, så hvis du holder på å dø er det lurt å skynde seg langsomt hvis du vil unngå utgifter til begravelser. Bårekranser har har blitt fryktelig dyre. Overpriset? Nok om det!

Halv ti setter vi, mamma, pappa og Lillebror, oss i bilen og kjører til Hammerfest. Siste “store” ultralyd som jeg skal være med på. Han har blitt ganske stor nå så, seks måneder, en fiks ferdig unge, så jeg gleder meg veldig til å se han bevege seg og kanskje vinke til oss. Teit tanke, han vet jo ikke at vi står rundt ham og stirrer på ham, men likevel. Kjærest, i likhet med alle andre gravide kvinner, har jo det privilegiet å sakte bli kjente med ham mens han vokser inne i magen. Vi menn må vente til de kommer ut. Det er egentlig helt greit. Har nok mage, Mer enn nok.

Samtidig som vi kjører mot Hammerfest for å hilse på Lillebror, så losses det 7000 bøker, 5000 mer enn på bildet, nede i Alnabru som skal ut til alle landets bokhandlere i løpet av uken. Det er ikke hvilke som helst bok som ligger på disse pallene, men min bok. Syke tider! Forlaget har allerede bestilt 2. opplaget på 3000 bøker, så da er vi oppe i 10 000 bøker. Kagge har virkelig trua! Helt vilt.

Jeg er så spent på mottagelsen.  Hva du mener om den og om den blir anmeldt i de store avisene, for det er slett ingen selvfølge, og hva de eventuelt måtte mene. En god anmeldelse i avisene betyr nok mye for salget, men jeg tror det betyr veldig mye mer hvis dere, mine kjære kulinaster, omtaler boken til venner og slekt og kanskje skriver en helt egen anmeldelse på eksempelvis Facebook. En slik anmeldelse tror jeg er 1000 ganger mer verdt enn VG sin.

Nå skal jeg ned på jobb noen timer før vi kjører. Velsignet mye å gjøre for tiden, så greit å hjelpe dem der nede slik at de får en god start på dagen og uken. Det gir dem en god følelse i magen som igjen gjør at de gir dere en enda bedre sørvis hvis dere er så heldig at dere er i nærheten og tar turen innom.

Jepp, dett var det jeg hadde å melde akkurat nå. Ha en aldeles nydelig dag!

I mine glansdager kunne jeg bokstavelig talt jobbe døgnet rundt. Husker en gang jeg kom tilbake etter ferie, da jeg jobbet som kjøkkensjef på salig Alfa Omega, og det var så sykt mye å gjøre at jeg jobbet 36 timer i strekk for å komme ajour. Hadde aldri klart det det i dag!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er velsignet mye å gjøre for tiden. Voldsomt mye folk. Det er selvfølgelig ubetinget positivt , men det går absurd store mengder med mat. Mat som må produseres og det er slett ikke alt vi klarer å lage i løpet av åpningstiden i ukedagene og da er de stengte søndagene utrolig gode å ha for å lage opp ting so lasagne, bidos, lapskaus, gryteretter, desserter osv., osv. For ikke å snakke om renhold og vasking! Med en gang man er ferdig med en ting dukker det opp noe nytt, og nytt, og nytt, og nytt, og nytt.

Kom hjem litt over halv ti. Kjærest dro hjem et kvarter tidligere. Begge var litt sliten. Så for meg en skikkelig strekk på sofaen, men neida, der satt fader meg svigermor og typen! Så hyggelig da, he he 😉

Neida, ville bare gi lyd fra meg før jeg gikk å la meg. Har vært en fantastisk dag og håper dere også har hatt det rimelig greit. Takk for at dere leser meg. Dere er ubetalelige! <3

God natt!

Jeg sto og lagde pizza med en helt revolusjonerende god pizzasaus, (mer om det senere) da det plutselig ringte på døra. Ute på trappa sto det en ung kvinne med en gave i hånden. “Denne er til deg” sa hun. “Jeg er superfan, men du trenger ikke åpne den opp foran meg, det blir for flaut”. Så ble hun borte like fort som hun kom.

Ukentlig får vi gaver fra fans over hele landet og vi setter utrolig stor pris på dem alle sammen, men jeg kan ikke lage blogginnlegg om dem alle. De aller fleste får personlige takk, men denne gaven var så utenfor alt annet jeg så for meg da jeg åpnet den at jeg må dele den med dere!

Kjærest var på butikken, så jeg fortsatte med min revolusjonerende gode og enkle pizzasaus til hun var tilbake. Den spruter litt. Viril pizzasaus kan du si 😉

Kjærest kom hjem og vi var klar til å åpne årets sprøeste fangave.

Jeg er vel på mange måter blitt en slags “rekekonge” og er nok den som selger mest av alle. Dette hadde denne fantastiske unge kvinnen fått med seg og sydd gaver til hele familien. I reketema! Er det ikke het fantastisk? Reke-scrungy til Datter.

Reke-body til framtidig Sønn

Reketruse til Kjærest. Kanskje ikke verdens beste illustrasjon på en kvinnetruse, men absolutt artig.

Og selvfølgelig en rekeboxer til sjølvaste rekekongen!

En helt fantastisk artig gave. Tusen, tusen takk du ukjente kvinne. Og tusen takk for at også du husket Datter når du lagde gaven. Da blir jeg ekstra glad. 🙂

Var ikke dette en utrolig artig gave å få en lørdags kveld?

Det er mye som binder en sammen når man har delt halve livet sammen. Unger, minner og…ting! Masse, masse ting.

Det er helt ufattelig så mye “mainnskit” man klarer å samle i løpet av et liv. Jeg hadde håpet jeg hadde sluppet dette, men i går fikk jeg telefonen jeg hadde fryktet i over to år.

“Hei, Asbjørn! Det er meg, kvinnen fra ditt andre liv.  Mor til dine vakre barn. Akkurat det har de nok fra min side, men nok om det.  Holder jeg på rydde i alle tre utebodene, samt mørkeloftet og inneboden, og jeg har en del sekker som det hadde fint om du hadde hentet.”

Ja ja, jobben måtte gjøres, så vi satte oss i bilen, Kjærest og jeg, og kjørte for hente ting jeg ikke trenger. Syns fortsatt det er litt rart å høre Kjærest og eksdama snakke sammen. Til og med le og fnise. Selvfølgelig glad for at det har blitt slik, men det er rart. Vet ikke hvordan jeg hadde vært hvis det hadde vært motsatt og Kjærest hadde en eks og skulle hente ting. Ville jeg og gammeltypen sittet ned med kaffe, eller kanskje en øl, og spøkt over hvor harry Kjærest var med tanke på julepynt? Heldigvis er det helt hypotetisk!

Utrolig hva man kan finne i disse sekkene. Dette broderiet er fra håndarbeidstimene i femte eller sjette klasse tror jeg. Mormor og morfar fikk det i julegave. For noen år siden fikk jeg det tilbake i gave, Husker jeg ble ganske skuffet. Var så utrolig stolt over det, så ville hun ikke ha det. Ville jo ikke ha det jeg heller tydeligvis siden jeg pakket det ned i en sekk og glemte det…

Kveldens jobb. Sagaen om Isfolket? Fantastisk serie! Har lest alle 47 bøkene tre ganger. De tre første mer enn det. Et fantastisk univers å være inne i og selve livet føles fullstendig meningsløst i flere uker etter at man er ferdig med serien. Gleder meg til jeg får tid til å lese så mange bøker igjen. Da står Isfolket først i køen!

Nei, det var bare det. Skulle bare stikke innom for å fortelle at jeg fortsatt var i live etter gårsdagens hurrameirundt, men fungerer faktisk overraskende godt. Litt trøtt naturligvis, men det er jo ikke rart siden jeg var våken til nesten elleve i går. Nå skal vi ut og pjuske litt i hagen.

Kjærest hilser. Jeg prøver å overtale henne til å lage en håndtverksblogg. Tror den hadde blitt kjemepopulær! Hun er utrolig flink med masse forskjellige typer håndarbeid, ganske flink å skrive og, viktigst av alt, hun er lett å like og lett å bli glad i. Hadde du fulgt bloggen hennes? Send henne gjerne en melding på Instagram 

Ønsker dere alle en nydelig helg! Lev livet og legg hold dere i alle fall våkne til elleve! 😉

Jeg er ikke helt sikker på hvor det gikk galt, men på et eller annet tidspunkt gikk alt så fryktelig galt. Mulig det var en halvtime tre-kvarter etter at ginen ble satt på bordet, men kan ikke svare helt sikkert. Ingenting er helt sikkert.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Egentlig skulle jeg være flink. Tok bare med meg to øl og to lettøl. Planen var at når disse var drukket opp så skulle vi kjøre hjem. Jeg skulle på jobb klokka seks i dag tidlig, så vi kunne ikke være så lenge uansett. En god plan, for jeg var fryktelig trøtt allerede da vi kjørte hjemmefra.

Det var trivelig. Grillmat. Sol. Hyggelige mennesker. Du vet. Det ene tar det andre. Jeg ringte min tidligere samboer og spurte om hun kunne ta oppgjøret slik at jeg hadde en ting mindre å gjøre dagen etter. Hun svarte ja. Det var omtrent på det tidspunktet at det ble satt fram gin. isbiter og lime…

Men det stoppet ikke der. Etter noen glass sendte jeg melding til en ansatt med helgefri og ikke han tilfeldigvis hadde lyst til å jobbe for meg. Det var et langskudd, men det skader jo ikke å spørre. Er jo uansett jeg som må betale for overtiden hans. Jeg fikk svar med en gang. Han svarte ja. Og jeg ble, som dere ser, skikkelig glad.

Egentlig hadde jeg ikke så mye å være glad for. En hel dag med overtidsbetaling for at jeg kunne være 30 minutter lenger på den festen før jeg sovnet av. Kanskje ikke min mest treffsikre investering i mitt liv, men det var moro så lenge det varte i alle fall. Fikk i alle fall sove lenge i morges. Eller fikk jeg egentlig det?

06:25

“Hallo, det er J. Beklager å vekke deg, men den nederste ovnen er full av vasketabletter, men den er ikke vasket. Hva gjør jeg? Får jo ikke stekt brød.“

Jeg forklarte hva han skulle gjøre og la meg til å sove igjen.

06:39

“Hallo, det er E som ringer. Den ene isdisken er bare minus 4 og den andre er minus 11. Hva er feil?“

Etter litt feilsøking fant vi løsningen og jeg kunne atter snu meg rundt og sovne.

07:11

Denne gangen ringte ikke telefonen, men noe langt “verre”. Kjente hånden til Kjærest som søkte etter nærhet. Alle som har vært i nærheten av gravide kvinner vet at en graviditet også betyr mye hardt arbeid for mannen. I alle fall i perioder. Nytter ikke å nekte å finne på ulike unnskyldninger, som trøtthet, for i tillegg til på være gravide så er de også hormonelle og tror at du avskyr dem, kroppen deres og angrer på at dere i det hele tatt møttes hvis du ikke stiller opp. For å si det på den måten, Jeg prøvde en gang å forklare et jeg var litt sliten, Aldri, aldri igjen!

Heldigvis er jeg effektiv i alt jeg gjør, så ikke så lenge etter kunne hun snu seg fornøyd rundt og sovne. Jeg prøvde på det samme, men var helt umulig. Sto heller opp. Tok meg en kopp kaffe og en god neve med piller og satte meg ned for å blogge.

Hei, forresten!

Jeg snakker ikke om smerter. Det har jeg snakket nok om. Skulle jeg være så uheldig å stikke tærne mine inn i gressklipperen, min største frykt faktisk, i alle fall én av de største, så kommer jeg ikke til å nevne hvor vondt det var. Er lei av smerter.

Dette er noe annet. Dette er alvorlig. Mest sannsynlig har jeg bare noen måneder, maks et år, før jeg blir innlagt på en institusjon. Det er jeg helt sikker på. Leste et sted at jeg var hypokonder. Det er jeg altså ikke. Jeg har bare en endeløs rekke med plager. Eneste jeg mangler i samlingen nå er kreft og hjerteinfarkt, men heldigvis er jeg en relativt ung og har ennå mange vonde år leve.

Demens. Min aller største frykt. I alle fall nest største frykt. Min aller største frykt er å bli skalla. Jeg kler det ikke. har dor rundt hode. Ser ut som en fotball. En rød en.

Tilbake til demens. Jeg tuller ikke. I alle fall ikke helt. Medisinene jeg går på, Neurontin, kan gi hukommelsessvikt. Den gjør meg ikke ruset, klarer å fokusere, men det føles som hjernen min er litt “bløtere” på en måte. Jeg kan kjenne den. Føles som risengrynsgrøt like før den koker inn og blir tykk. Hjernen min er bløt.

Jeg glemmer navnene på mine ansatte. Må se på vaktlista eller telefonlista for å huske hva de heter. Bruker kallenavn som “han nye”, “hun på FyFader”, “han høye tynne”. Det er påfallende, men det fungerer.

I dag toppet det seg. Hadde jobbet hele dagen. Først i butikken fram til litt over elleve før jeg gikk ned på lageret og styrte med vareleveranse resten av dagen. Gikk greit. Litt sakte pga foten, (Nevnte ikke smerter i det hele tatt!), men ble ferdig rundt tre.

Vi var fri for gass på lageret. Bruker gass på kjøkkenet. Fredag og lite taktisk å gå helt fri så tenkte jeg skulle avslautte dagen med å kjøre å få fylt gassflaskene. Ordnet de klar på jekketralla og kjørte de ut i varemottaket. Så gikk jeg til butikken og fortalte min grandiose plan. Ha på telefonen, så kommer dere og henter gassen på utsiden når jeg kommer tilbake.

Tok heisen opp på parkeringstaket, satte meg inn i bilen og ringte Kjærest, verdens vakreste, deiligste og nydeligste dame, som jeg er så ufattelig heldig å være elsket av og med, for alltid. Kjørte så de rundt 8 minuttene til gass-stasjonen og parkerte. Går ut av bilen og åpner opp bak.

Der ligger bare dentasticks og et sykkelstativ. FAEN! Gassen står fortsatt på varemottaket. Hvordan i all verden er det mulig?

Ja ja, fram og tilbake er like langt. Ikke hadde jeg noe viktigere å gjøre likevel, så egentlig var det jo en vinn-vinn-situasjon. Jeg fikk jobbe litt til. Under skyfri himmel og 20 grader. Skal ikke hjem og sole seg da. Skal hente gass si. Flere ganger!

Historien er sann og skremte meg litt, men samtidig glemmer jo også normale folk uten demens både det ene og det andre. Demens eller ikke, gleder meg veldig til jeg er ferdig med medisinene, for bivirkningene begynner nå og overgå selve årsaken til bruken.

Uansett, nå er det tilbake på jobb for å hjelpe sistevaktene  å bli ferdig. Det er absurd mye å vaske og jeg registrerer at det er veldig populært de kveldene vi kommer ned, Underlig 😉

Etter jobb er det grillkveld hos broren til Kjærest. De har flyttet tilbake til Alta etter fire år i utlendighet. Kjærest er veldig glad for det. De er nære. Veldig nære. Jeg liker ham også. Gjorde tiden før og etter begravelsen .levelig og organisert. Selv om jeg både er mannevond og narsissistisk så liker jeg ham. Veldig.

Med dette lille skriv vil jeg ønske dere en vidunderlig helg! Dere er fantastiske mennesker og jeg er så glad for at dere følger meg! I neste uke skal vi gjøre historie, dere og meg, for da gir vi ut bok! Jeg sier VI for det føles helt rett. Uten dere hadde det ikke blitt noen bok. Enkelt og greit.

God helg, kulinaster!

.

Denne gangen trampet jeg skikkelig i salaten. Jeg prøvde å være artig på et par bilder, men framstod bare ubetenksom og idiotisk. Uten tanke på at flere titalls tusen mennesker ser bildet av meg som bryter smittevernreglene så det synger. Jeg tror ikke at vi fra i morgen ser fulle fly med jublende mennesker som river av seg munnbindene fordi Kokkejævel gjorde det, men likevel. Dette skulle jeg aldri gjort. Det var teit, dumt og idiotisk.

Til og med tittelen var teit. Egentlig satte jeg “Salme ved reisens slutt” etter et album av Ole Paus, men så var det noen som kom med en lam morsomhet i kommentarfeltet som jeg selvfølgelig syntes var genial, og derfor endret jeg tittelen til “Same ved reisens slutt”. Dette var også dumt og ubetenksomt gjort av meg. Mente ikke å støte noen, men kun skøye litt med mitt samiske opphav. Det skulle jeg ikke gjort. Det var også teit, dumt og idiotisk.

Unnskyld!

Der var “signingsferden” over. To hektiske dager i hovedstaden er forbi. Jentene sover fortsatt, men skal vekke dem om en liten time. De fortjener å få sove litt til. Vi må ta flytoget fra Oslo S klokka sju hvis vi skal rekke flyet uten stress. Blir godt å komme seg hjem. For min del er det rett på jobb klokka 12. Slik er mitt liv. De siste 20 årene har vært preget av jobb 24 timer i døgnet, 360 dager i året. Det har vært en livsstil som jeg stort sett har elsket, og som jeg etter hvert ikke har hatt noe alternativ til, men kjenner jo etter hvert at det begynner å holde nå. Jeg har tre år igjen av kontrakten med Amfi og den kommer jeg ikke til å forlenge. Etter 10 år vil da er også den epoken være over og en ny forhåpentligvis godt i gang.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Om jeg fortsatt er smertefri i foten? Ja, jeg er egentlig det. Hadde litt vondt i går ettermiddag, men ikke på langt nær slik det har vært og dessuten tror jeg det skyldtes at jeg ikke har tatt medisinene så regelmessig som jeg burde mens vi har vært her. Akkurat nå kjenner jeg ingenting i foten. Det er så deilig. Har vært så vondt i noe som virker som en evighet og når jeg tenker etter har det vel vart i tre-fire måneder, med et crescendo de siste seks ukene som i forrige uke gikk over i et decrescendo.  Jada, har faktisk spilt cello i Ofoten- og Lofoten symfoniorkester i sin tid. Nå skvatt du litt tenker jeg, he he!

Selv om vi har vært mye fra hverandre så tror jeg jentene mine har hatt en fin tur. Datter har kost seg skikkelig og fått handlet mange fine topper og slikt. Ikke det at vi ikke har klær i Alta, men det er jo sikkert mye større utvalg her i Oslo. Selv sitter jeg her i den samme skjorta som jeg kjøpte i mormors 80 års dag. Husker ikke i farta hvor gammel hun er akkurat nå, men hun har passert 90 for å si det slik. Jeg trenger nok en ny skjorte. Vi får se hvor godt boka selger. Kanskje jeg til og med kan kjøpe meg to.

Nå må jeg faktisk vekke dem straks. Tusen takk for at dere har fulgt med oss ned til Oslo, både på bloggen og på Instagram. Vi setter utrolig stor pris på de fleste av dere og har stor glede av å dele store deler av livene våre med dere. Datter har blitt litt mer reservert som dere sikkert har lagt merke til og det respekterer jeg selvsagt. Hun har passert 12 og bestemmer helt selv hvor stor del av bloggen hun vil være. Skulle egentlig bare mangle. Avslutter med noen bilder sett gjennom mine briller. Skal jeg be Kjærest gjesteblogge om hvordan turen har vært for henne?

Takk for turen!

Les også:

Første gang sammen

Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på!

Æ klarte det!

Takk for turen!

Les også:

Første gang sammen

Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på!

Æ klarte det!