Er dette slutten for Kjærest og meg?

Kjærest hentet bilen i dag slik at jeg kunne gå hjem fra jobb. Har gjort dette noen ganger nå for liksom bli tvunget til å gå. Av årsaker jeg ikke forstår, tror det er tablettene, har jeg lagt voldsomt på meg de siste par månedene. 10 kg faktisk. Det er mye så skader i alle fall ikke med 20 minutter spankulering hjem fra jobb.

 

Da jeg kom hjem satt Kjærest og strikket i den nye sennepsgule lenestolen vi har kjøpt. Grusom farge, men Kjærest liker den. Jeg er mann og sier bare “ja, kjære, den var flott. Vi kjøper den”. Orker ikke diskutere over en stol. Happy wife osv…

 

Poenget er ikke gåingen, vektøkningen eller stolen, men det faktum at jeg bare gikk rett forbi henne da jeg kom hjem. Smilte naturligvis og pratet, men jeg gikk rett inn på kjøkkenet. Ingen klem. Ingen kos. Intet kyss.

 

Vi er veldig nøye med at før vi drar og når vi kommer så skal det koses. Et lite kjærtegn, et lite kyss. En anerkjennelse av at den andre er den viktigste i verden og at man er glad for å møtes. Hverdagsromatikk. Ikke ta den andre for gitt.

 

Jeg gikk altså bare rett forbi. Hun tenkte ikke over det hun heller før hun plutselig ser på meg mens jeg sitter her og sjekker omsetningen på jobb: “Du kysset meg ikke da du kom!”

 

Jeg måtte tenke meg om. Jo, sa jeg, det gjorde jeg vel? Men jeg gjorde det ikke. Jeg tenkte ikke på det. Jeg gikk rett forbi. Og det er jeg faktisk veldig lei meg for!

 

Det er ekstremt viktig å ta vare på romantikken med disse små kyssene, berøringene og jeg kommer aldri, aldri til å glemme det igjen. Når jeg først er så heldig at Kjærest faktisk ønsker å gifte seg med en gammel hest, så skal jeg fader meg være verdt det! Hun fortjener en som bryr seg. En som elsker. Og en som viser det i hverdagen.

 

Jeg vil være han. For henne.

En ubuden gjest

Denne karen dukket opp på verandaen i går kveld. Han var ikke invitert og heller ikke velkommen. Man skal ikke ønske andre død, men jeg ønsker han i alle fall ingenting godt.

 

Føler vel egentlig vi har gjort vårt her i nord for å reversere den globale oppvarmingen. Det må da for svingende vises LITT på den totale statistikken at vi fortsatt stabber rundt i superundertøy og skinnlue to dager før 17. mai!!! Er ikke sur altså, kanskje bare litt lei. Det holder nå!

 

Ellers har jeg det bra. Kommer inn et digert lass med helt ferske Varanger-reker som jeg skal selge før 17. mai. Har faktisk aldri tatt inn så mye reker før, så blir veldig spennende å se om vi får solgt alt. Rekner med det.

 

Nå må jeg faktisk stikke. Har en god del jeg må gjøre før åpning. Blir en hektisk dag. Heldigvis.

 

Vi snakkes i ettermiddag! 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endelig en 17. mai etter min smak!

Hvis jeg skal være ærlig, og det skal man jo, så har jeg alltid hatet 17. mai. Kanskje ikke da jeg var liten, men det er fryktelig lenge siden. Da ungene var små var det selvfølgelig koselig å glede seg på deres vegne, men selv kunne jeg godt vært dagen foruten. Folkefeiringen altså, ikke selve dagen, den er viktig.

 

Jeg er en mutt, innesluttet og litt sjenert kar, så folketoget er en lidelse. Vandre rundt blant mer eller mindre fremmede mennesker og kauke hurra og gratulerer med dagen til gud og hvermann. En underlig og spinnvill tradisjon. Har etter hvert lært meg å se litt ned så jeg slipper å rope hurra til kjentfolk langs ruta.

 

Etter folketoget er det å presse seg inn på en alt for trang kafé og stå i femten minutter i kø for å få seg en lunken kaffeskvett og et kakestykke som man strengt tatt ikke burde spise, men som man likevel gjør bare for å ha noe å henge fingrene i.

 

Jeg glemte ordførerens tale. Den må man jo ha med seg. Stimle seg sammen på torget mens man sier hurra og gratulerer med dagen samtidig som man prøver å få med seg hva som sier der framme på podiet. Har aldri fått med meg et ord fra de dårlige høyttalerne, men trolig handler det om grunnlov, barnas dag og demokrati hvert eneste år. Helt klart viktige saker, men jeg fryser på hendene. Og ørene. Bor i Nord-Norge. Har lyst på en røyk, men har sluttet for mange år siden.

 

Så er det opp på skolen til arrangementet der og si enda mer hurra og gratulerer med dagen mens man presser seg ned på en alt for liten stol og sitter krumbøyd over den enda mindre pulten mens man spiser kaker som fremmede mennesker har bakt og som ingen kjenner de hygieniske forholdene på kjøkkenet til. Boller spiser jeg forresten aldri på slike arrangement. Spiser ikke ting som fremmede har knadd på.

 

I år blir alt annerledes takket være Viruset. Ingen folketog. Ingen tale. Ingen kafé. Ingen skole. Huff, så trist!

 

Vi starter dagen med en god frokost sammen med Datter før jeg kjører henne opp til sin mor. Hun er driller, Datter altså, så hun har en del oppdrag utover formiddagen som vi skal se på. Så er det 17.mai-lunsj hos svigerfrar med grillet bjørnekjøtt, koldtbord og pavlova før jeg kjører Datter tilbake til sin mor og sin bror. Deretter hjem og absolutt ingen flere avtaler. Helt perfekt spør du meg!

 

Hva mener du om årets 17.mai feiring? Ikke min altså, men din 😉

Verdens fineste dag?

Alt har vært godt i dag. Kjøpte en liten bukett til ære for Kjærest på den store, lille dagen. Hun ble glad. Når hun er glad er jeg glad.

 

Middagen inntok vi på kinarestauranten. Har barbert viker bare for å se voksen og ansvarlig ut, samt virke støttende for dem som mister håret i ung alder. Vet ikke om det hjelper.

 

Men maten var god. Biff i noe saus med ris. Fornøyd.

 

Dessuten sparer vi penger når Kjærest er gravid. Vann er godt.

 

Når jeg betaler nesten 1000 kroner for et måltid så skal alt spises. Og da mener jeg alt! Angrer på at jeg tømte den saltbøssa, men når jeg først gjør noe så gjør jeg det skikkelig.

 

Vel hjemme og et helt fantastisk vær! Resten av kvelden tilbringes på verandaen. I alle fall helt til vi ikke klarer å holde oss lenger. Vi har begge lyst, sitrer i oss begge, og ingenting her som kan stoppe oss. Døra er låst og persiennene trukket ned. Sesong to av verden serie på Netflix kan begynne, nemlig Designated survivor!

 

Ha en fortryllende aften!

 

Les også:

To

To

For akkurat to år siden i dag bestemte vi oss for at det skulle bli oss to. For alltid. Det hadde vært turbulent i forkant. Mye styr. Naturlig nok. Jeg kom omtrent rett fra et samlivsbrudd og hadde en drøss med unger. En var myndig, to var tenåringer, en var død og den siste var en nokså liten jente med alt det måtte medføre.

 

At jeg valgte deg var enkelt og forståelig, men at du turte å satse på denne gamle hesten er for meg fortsatt en gåte. Jeg hadde aldri gjort det. Jovisst er jeg flott å se på med en kropp som selv guder ville misunne, men likevel. Du tok et modig valg den dagen for to år siden og jeg er veldig, veldig glad for at du turte.

 

Vi bestemte oss tidlig for skape en familie. Mange vil nok si alt for tidlig, men vi gjorde det likevel. Først sammen med Datter som du har tatt deg av som din egen og som kommer til å elske deg for resten av sitt liv uavhengig av meg, og siste pinsedag i fjor sommer kom lille vakre Vebjørn. Kjærlighetsbarnet. Vi fikk fjorten fantastisk dager.

 

Vi klarte det. Kom oss gjennom. Jeg vil si det er en bragd, vår korte historie tatt i betraktning. Det har vært et umenneskelig tungt år for oss begge og det har vel vært perioder der vi har vært på nippet til å bare gi opp. Både hverandre og en felles framtid. Folk som mister mister ofte hverandre, men vi har klart oss. I lag. Og nå tror jeg vi står sterkere enn noen sinne.

 

I dag skal jeg kjøpe blomster til deg. Som den store romantikeren jeg er kjøper jeg tre buketter. En i rødt, en i hvitt og en blått. Så har vi til 17. mai også. To fluer i ett smekk liksom. Jeg vet du liker tanken du også.

 

Du elsker kinamat. Vet egentlig ikke hvorfor, for du er jo egentlig ikke spesielt glad i verken krydder eller sterk mat, men kinamat liker du. Da blir det middag på kinarestauranten i ettermiddag. Det blir koselig. Du kjører.

 

Jeg gleder meg til resten av livet. Det er din fortjeneste. Takk for at vil vil ha meg. Jeg elsker deg. Even when we’re ghosts.

 

 

PS! Tusen takk for boxerne! Du vet hvordan du smelter et gammelt hjerte <3

 

Alle foto: TS Fotodesign

 

 

Jeg har dummet meg skikkelig ut!

Tidligere i dag skrev jeg at Fy Fader kunne gjenåpne og at jeg planla åpningen i neste uke. Avsnittet isom forbød servering av fra buffet var fjernet. Jeg var i hundre. De ansatte var glade. Endelig kunne vi starte opp skikkelig igjen. Kun en telefon til kommunelegen gjenstod, men det anså jeg som en ren formalitet. Forbudet var jo borte, så var vel ingenting han kunne si som kunne ødelegge.

 

Jeg tok feil. Forbudet var riktignok fjernet fra den paragrafen vi har forholdt oss til hele tiden, men den var bare flyttet til paragraf 14. Forbudet mot buffet besto og var endatil spesifisert i retningslinjene. Nedtur!

 

Først og fremt er jeg lei meg for at jeg har villedet de ansatte til å tro at vi kunne åpne igjen i neste uke. Jeg har beklaget meg overfor dem, men det føles fattig. Mange har gledet seg til å starte for fullt igjen, ikke minst av økonomiske årsaker, og det var så deilig å endelig kunne fortelle at vi snart var i gang igjen. Desto mer smertefullt å fortelle at jeg er en dust og har lest feil.

 

Nei, dette var trasige greier, men vi skal komme sterkere tilbake. Hadde jeg vare visst når. Da hadde alt vært mye enklere.

 

Ha en skuffende og betuttet kveld!

 

 

Fy Fader kan åpne igjen!

Reklame | Fy Fader, verdens største salat- og snackbar

Det er en stor glede for meg å kunne fortelle dette, ikke minst med tanke på mine ansatte, men nå er forskriften som forbyr “servering av mat fra buffet” endret og jeg kan planlegge gjenåpning av Fy Fader, verdens største salat- og snackbar! Planen er gjenåpning torsdag 21. mai.

 

Her ser dere forskriften som ble sendt ut da Viruset stengte ned halve landet.

 

Og her ser dere den endrede forskriften. Forbudet mot buffet er, fornuftig nok, fjernet og jeg trenger kun å forholde meg til det samme regelverket som alle andre virksomheter må forholde seg til. Gode rutiner hva smittevern angår rett og slett. Økt renhold og tilrettelegging for avstand. Det skal vi klare!

 

Slike tilstander kan vi dessverre ikke ha lenger, men med knallhard kostnadskontroll tror jeg det skal være mulig å kunne tjene penger likevel. Jeg skal i alle fall prøve. Konseptet er avhengig av mye folk for dekke inn det vanvittige utvalget, men er helt sikker på at jeg finner løsninger som klarer å kombinere både økonomi og smittevern.

 

Kanskje er det dumt å åpne opp før vi ser hvordan smittesituasjonen utvikler seg i Norge. Plutselig blusser Viruset opp igjen og forskriften endres tilbake slik at vi må stenge ned igjen. Det er fryktelig dyrt. Bare det å åpne opp koster 60-70 tusen kroner. Da kan du selv tenke deg hva det koster å stenge. Likevel velger jeg å ta sjansen. Føler jeg ikke har annet valg.

 

Planen er at vi åpner opp torsdag 21. mai. Ennå gjenstår en endelig godkjenning fra kommuneoverlegen, men det regner jeg med er bare en formalitet. Forskriften er klinkende klar, buffet er IKKE lenger ulovlig!

 

Wish me luck!

FÅR IKKE ÅPNE LIKEVEL!

 

 

 

 

 

Farmen kjendis

Jeg fikk en en telefon, mange faktisk, for en tid tilbake, en god stund før Viruset, om jeg hadde lyst til å være med i Farmen kjendis. Jeg hadde ikke det, men sa som sant var at det var artig å bli spurt. Ikke hadde jeg tid heller. Dessuten visste jeg at Kjærest var gravid og jeg hadde ikke veldig lyst til å være borte fra henne i flere uker uten å kunne ringe hjem og høre hvordan det gikk. Det er mye frykt under et svangerskap som det vi gjennomgår.

 

Datter var mye mer positiv. Hun kunne godt se pappa bli tynnere og tynnere på tv, sikkert litt stas også, så jeg bestemte meg for å framstå positiv til produksjonsselskapet. Ville gjøre Datter stolt. Det var flere runder med intervjuer, og jeg begynte faktisk å glede meg litt, men til slutt sa de at de hadde valgt noen andre som passet bedre i gruppen. Ble umiddelbart litt skuffet, alltid kjipt å ikke bli valgt først på kanonball-laget, men det gikk veldig fort over. Hadde ikke vart en uke der inne med skulderen min. Dessuten er det ikke lov å snuse der inne, bare røyke pipe, og jeg er jo ikke hypnotisert ennå, så hadde blitt ennå mer mannevond enn jeg er fra før.

 

Nei, skomaker, bli ved din lest! Ikke spring rundt og tro du er kjendis bare fordi du ligger på bloggtoppen. Ta vare på bedriften din, familien din. Ungen som kommer til høsten. Framtiden. Gjør dagene gode for dine. Tror jeg er mye bedre til det enn til melkespannholding og, skrekk og gru, øksekast.

 

Ha en helt alminnelig aften! Det skal nemlig jeg 🙂

 

 

 

 

Ta hverdagen tilbake my ass!

I mange år har jeg startet arbeidsdagen klokka seks, men for to måneder siden, føles som et helt liv, ble verden snudd fullstendig på hodet og plutselig kunne jeg ligge å dra meg, sove altså, til både sju og åtte uten at et menneske på kloden brydde seg. I dag er den såkalte “hverdagen tilbake”, men er ikke sikker på om jeg har savnet den i det hele tatt.

 

Etter at Hoftepluss åpnet igjen for en måned siden har jeg ikke startet på jobb før 08:00. Det har vært helt strålende deilig egentlig. Vekke Datter, de ukene hun er her, ordne frokost til henne. Småprate litt, med fokus på litt, for selv om hun er jente så liker hun ikke å prate så voldsomt på morgenen. Ikke jeg heller for den saks skyld. Vi har stort sett holdt på med vårt på hver vår telefon, men vi har i alle fall vært i samme rom.

 

Grunnen til at jeg skal på jobb så tidlig i dag er at jeg har en bestilling på bagetter til halv ni. Ganske mange også, rundt tretti, og siden de ansatte fortsatt ikke kommer før 10:00, sparetiltak, så må jeg gjøre det selv. Har jeg bare godt av.

 

Faen, klokka ble fem få seks, må stikke!

 

Ønsker dere en kvikk og opplagt dag!

Livsfarlig lek!

Selv om jeg etter hvert begynner å nærme meg alderen som kalles “godt voksen” så klarer jeg ikke helt å slippe barnet i meg. Kjenne adrenalinet pumpe gjennom årene. Utsette meg for små og store farer bare for å imponere Kjærest. På søndagsturen vår gjennom Altas strandpromenade, Lathari, klarte jeg ikke å motstå å leke med livet som innsats på isflakene. Kjenne på spenningen og se de stolte øynene til Kjærest som lyste “Dette, dette er min mann. Og FOR en mann!”

 

Heldigvis kom jeg fra det med livet i behold og vi kunne fortsette søndagsturen.

 

Se så søte vi er! Eller, hun er søt, jeg er barsk og tøff.

 

Jeg er veldig glad i Kjærest, men har hun ikke voldsomt store hender i forhold til resten av kroppen? De dekker jo hel låret. Er det normalt?

 

Var forresten på denne stranden jeg lagde DENNE sagnomsuste videoen for noen år siden. Se den HER

 

Ha en livsfarlig kveld videre!