Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Etter at Vår Herre natt til sankthansaften 2019 iskaldt og brutalt ombestemte seg og plutselig tilbakekalte Lille Vakre etter bare 14 dager her nede hos oss, så har bloggen betydd veldig mye for meg. Den ble det lille halmstrået jeg trengte for å gradvis klare å klatre opp av ruinene etter et liv som for andre gang var bombet fullstendig sønder og sammen.

 

Alt har imidlertid sin tid og det siste året har jeg bare blogget mindre og mindre. De siste månedene nesten ingenting.  Lysten, motivasjonen og gleden har gradvis blitt borte. Det er mange årsaker til det, men hovedårsaken er nok det giftige, og til dels direkte ondsinnede, klimaet inne på selve plattformen fra enkelte medbloggere. Over tid har det blitt så stor belastning for både meg og min familie at det har gått ut over hverdagen og min psykiske helse. Da dialog overhodet ikke fungerer er det egentlig bare en ting å gjøre, nemlig å trekke seg ut. Det koster meg en årslønn, men helsa må komme først. Livet er for kort, og jeg har blitt alt for gammel, til å fortsette på en “skole” som ikke gjør meg godt. Jeg tar ansvar for meg selv og min familie, og flytter derfor fra “bygda”.

 

 

I løpet av disse 2,5 årene jeg har blogget har mine ringe bloggposter blitt lest nesten 27 millioner ganger av litt i overkant av 4 millioner IP-adresser. Det er voldsomme tall for en kulinarisk kjøpmann fra Alta med “hovedfag” i kakepynt og reinsdyrshjerter. Det har vært litt av et eventyr, og jeg vil takke hver enkelt av dere for at dere har fulgt meg på hele eller deler av denne ferden. Ikke bare har dere lest meg, men dere har også kjøpt bøkene mine og handlet i både butikk og på Kokkejævel.no. Kort sagt gjort det mulig for meg å på en måte starte livet litt på nytt når verden falt i grus samtidig som kokkekroppen etter hvert ikke klarte å holde seg stående mer enn 15 minutter i slengen. Tusen, tusen takk!

 

Nå er det jo ikke slik at jeg blir borte selv om jeg forlater Blogg.no.  Kanskje snarere tvert i mot! Jeg vil fortsatt skrive om stort og smått fra livet mitt, men det kommer jeg å gjøre på Facebook. (Slik jeg gjorde i gode, “gamle” dager.)

 

Dere har kanskje også lagt merke til har jeg blitt langt mer aktiv på Instagram i det siste. Der er hovedfokus på mat, kaker- og desserter og generell kulinarisk inspirasjon. Følg meg gjerne der også.

 

Hva oppskriftene mine angår, så vil jeg fortsatt poste dem her inne på bloggen inntil jeg får min egen kulinariske nettside opp og stå. Det vil ta litt tid, for det er sykt mye arbeid, og  jeg har en god del andre baller (og babyer) i luften, men det kommer forhåpentligvis i løpet av året.

 

Tusen millioner takk for reisen så langt!

 

 

Jeg ønsker dere alt godt og håper dere følger meg videre på:

 

 

Facebook          Instagram          Kokkejævel.no

 

Les også:

Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt på Nytt på Nytt på nytt på Nytt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har vært en lang dag for en gammel mann. Langåpent til 18:00 hver torsdag, men innså allerede i firetiden at jeg aldri i verden rakk å bli ferdig til da. Ja, jeg hadde både rukket å tømme tørkeskapet, pakke de tørre hjertene og hengt opp nye 40-50 kg med hjerter i løpet av dagen, men det var ingenting sammenlignet med jobben som ventet…

 

Jeg ble ferdig klokka 22. 80 kg rå, runde hjerter skjært og lakesaltet på dunk. Nå skal de få stå på kjøla i ca en uke før de henges opp. Har bare litt over 100 kg igjen på frysa før det er slutt. Får ikke tak i mer før til høsten. Heldigvis har jeg tørkakjøtt også, men det er liksom hjertene som er “gullet”.

 

Dere aner ikke hvor fin Lillesøster har blitt! Joda, hun var jo fin da hun var nyfødt også, men da først og fremst fordi hun var et mirakel, men nå har hun blitt virkelig vakker. Så klare, fine øyne som følger våkent med på det som skjer når jeg er nær nok. På søndag blir hun 14 dager. Jeg gleder meg veldig til akkurat den milepælen er over. Da er det bare en igjen før jeg er “fri”.

 

Oi, var Konemor våken likevel??? Hørte hun var å tasset nede i gangen. Vet du, da går jeg og legger meg. Trodde hun sov, og ble derfor oppe i stua da jeg kom hjem, men nå som hun er våken avslutter jeg kvelden heller vertikalt ved hennes side. Koselig å småprate litt om dagen før man sovner inn.

 

God natt!

 

 

Etter en ukes fravær på bloggen tok jeg i dag sats, takk pusten, og satte meg ned for å skrive et innlegg. De siste ukene har jo vært rimelig heftige både psykisk og fysisk. Først og fremst privat selvfølgelig, men også på jobb. Sikkert mange årsaker til det, men det har i alle fall ført til en ulmende hodepine som har ridd meg i ukesvis.

 

Hovedpoenget i bloggposten var imidlertid ikke min egen hodepine, men hvor latterlig trivielt en hver utfordring som jeg, og de aller fleste andre i dette landet, baler med blir sammenlignet med grusomhetene i Ukraina og heltemotet som befolkningen der nede utviser.

 

Som overskrift til denne tematikken valgte jeg, idioten, “Hjernehinnebetennelse“. Ikke ment som en spøk, men som en beskrivelse. Logikken, (som trolig bare jeg selv fikk med meg), var at vi gjør våre små hverdagsproblemer mye større enn de egentlig er sammenlignet med ting som virkelig er alvorlig.

 

Kommentarfeltet kokte. Ikke av støtteerklæringer til det ukrainske folk eller fordømmelse av Russlands grusomme krigføring, men av mitt “smakløse” valg av overskrift. Jeg gjør meg mine tanker om hva mange ga stort fokus, men ønsker likevel å beklage at jeg med den overskriften ikke klarte å sette fokus på det jeg egentlig ønsket å formidle.

 

Må også innrømme at jeg ikke egentlig ikke visste at hjernehinnebetennelse var en så alvorlig sykdom. Jeg trodde det var i samme kategori som blindtarmbetennelse. Jeg tok feil og har ingen problemer med å innrømme det.

 

Ha en fortsatt fin kveld!

 

-Kokkejævel

 

 

 

 

Den siste halvannen uka har jeg våknet opp med en gnagende hodepine hver eneste morgen. Det har vært en relativt stri tørn for en aldrende herremann å plutselig bli babypappa igjen. I alle fall når det det er en liten røver der fra før. Forskjellen mellom en og to småttiser er som natt og dag. Når den ene (endelig) har sovnet våkner den andre. Når den ene er mett er den andre sulten. Når den ene har fått tørr bleie har den andre en våt. Når den ene har blitt trøsta og sluttet å gråte tar den andre over.

 

Jeg overdriver kanskje litt. Etter fire-fem nokså heftige innkjøringsdøgn, så har vi egentlig kommet inn i en nokså fin rytme, men det er ikke til å underslå at det er fullstendig slutt på å sove sammenhengende gjennom natta. Det er ikke det at det er så mye skriking, men man må være våken for å kunne yte omsorg og min “jobb” er å stå opp og roe Bror når han våkner gjennom natta. Det holder som regel at jeg går inn og stryker han over kinnet og sier “sove godt”, men hvor kort tid det enn tar er det et oppbrudd i søvnen til en gammel mann.

 

I Ukraina er det også mange fedre som sover dårlig om natta. Vil anta at de har andre bekymringer enn ulmende hodepine når de våkner. Mens jeg står der inne på rommet hans i helt stille Tollevika så tenker jeg ofte på de ungene som sikkert livredde ligger i bomberommene og hører på eksplosjoner natt etter natt natt. Hvor hjelpeløse foreldrene må føle seg. Hvordan skal de kunne gi trøst når de selv er livredde. Snart fri for mat, vann, strøm og medisiner.

 

Jeg er full av beundring for den ukrainske befolkningens imponerende mot og motstandskraft som våger å stå opp mot den voldsomme overmakta på den måten som de gjør og som egentlig tar kampen for oss alle.

 

Dette setter den pinglete “hjernehinnebetennelsen” min i et voldsomt perspektiv. Den går nok over om en uke eller to, når rutinene bare får satt seg skikkelig. Jeg er intet annet enn privilegert på alle måter og har over hodet ingenting å sutre og bære meg over.

 

Nei, nå må jeg jobbe! Har over 50 kg reinhjerter som skal skjæres og saltes. Vi får se hvor langt jeg kommer i dag. Prøver å dra hjem klokka fire hver dag, men det har vært nokså mange lange jobbdager i det siste. Nok å gjøre og det er jo for så vidt bra, men hadde jeg kunne valgt fra øverste hylle hadde jeg nok tatt ut permisjon et par uker for bare være i babybobla, men slik ble det ikke. Denne gangen heller.

 

Oppfølger:

Ulmende hodepine

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

Jeg har blitt pappa igjen til en nydelig liten jente! Søndag 20. februar ble hun sendt ned til oss og kommer til å krydre mitt liv så lenge jeg lever. For å feire dette livets mirakel ønsker jeg derfor å gi dere 20% fødselsrabatt på hele den saltfrie krydderserien fra Kokkejævel. I alt 28 fantastisk smaksrike og salt/sukkerfrie krydderblandinger og 2 kryddersalt.

 

Klikk HER for å lese mer om produktene

 

Klikk HER for å lese mer om produktene

 

Kampanjen varer ut februar

Under et døgn etter at Lillesøster kom til verden i et badekar på føden i Alta tok vi henne med oss hjem. Savnet etter Lillebror/Storebror, (heretter kalt Goliat), ble for stort. Vi ville inkludere ham i den boblen man havner i etter at et nytt lite mirakel har kommet til verden, ikke lukke oss inne på føden i Alta mens han skulle være sammen med bestemormor.

 

Jeg skal ikke fortelle alt for mye om hvordan han reagerte på et nytt lite familiemedlem plutselig dukket opp i sofaen, det er ikke min historie å fortelle, men du verden så rørende det var er å se han sitte og se på henne med et smilende og nysgjerrig ansikt mens han stryker henne forsiktig over kinnet. Klart det kommer til å bli noen tøffe tak for ham, og har vært det allerede, men det kommer til å gå seg til.

 

Og kjæreste Datter. Denne stolte, vakre, flinke storesøster, som kom ned så fort hun kunne i går for å hilse på sin eneste søster, men først og fremt for å sørge for at Goliat ikke skulle føle seg sjalu, så hun ha ham enda mer oppmerksomhet enn hun uansett alltid gjør, og det var ham som ble hilst på først. Ikke den minste. Klok og snill.

 

Jeg har fått litt kritikk for at jeg har fokusert mest på meg selv, både i tekst og bilder, når jeg har fortalt om fødselen. Det har jeg gjort helt bevisst og etter avtale med hovedpersonen selv, flinke, dyktige, profesjonelle og tapre Konemor. Fy fader for en fødsel hun har gjennomført, men det er ikke min historie å fortelle. Det er hennes. Hvis hun vil.

 

Folkens, tusen, tusen takk for alle gratulasjoner og engasjement som har kommet oss til del under denne fødselen. Som dere ser var Lillesøsters komme Norges 4. mest delte sak i går. Utrolig hyggelig at så mange bryr seg. Om oss.

 

Tusen takk! <3

Angret kanskje litt, der jeg lå avsvimt i mitt eget spy inne på badet, at vi ikke hadde gjennomført fødselen i Hammerfest, der det er døgnbemannet fødeavdeling, men jeg fikk bare gjøre det beste ut av det. Christine la et digert pledd over meg og jeg stumpet av på de deilige vamekablene et par timer. Da jeg våknet tok jeg meg en dusj og fikk vasket gulvet for spy. Heldigvis hadde jeg rukket å sette meg på ramma da det sto på som aller verst rundt midnatt, slik at det tross alt bare var spy å vaske opp.

 

Fødselen tok om lag 14 timer fra begynnelse til slutt. Jeg har bistått/bivånet noen fødsler, og de to siste timene var skikkelig intense. Finnmarks største by mangler ikke bare døgnbemannet fødestue, vi mangler også epidural, slik at de som velger/får lov til å føde her må like at det “svir litt” nedentil kan du si. Det er helt forferdelig å sitte og se på at kvinnen du elsker har så umenneskelig vondt, så lenge, uten at du kan gjøre noe annet enn å klemme henne på puta mellom tommel og pekefinger. Det hjelper under riene de første timene, men har ikke akkurat epiduralistisk virkning når en unge på neste fire kg skal presses ut gjennom det alt for trange hullet.

 

Lillesøster er kjempe, kjempe, kjempevakker! Siden Lillebror/Storebror fortsatt tar seg en sup fra tid til annen, så har hun deilig melk fra første sug. Hun har allerede spist godt et par ganger, men stort sett har hun sover hele natta gjennom. Hun er så bitte liten i forhold til den goliaten som herjer rundt der hjemme. For øvrig sammen med bestemormor. Hun, og tante, har vært sammen med han under hele prosessen, og nå er han i barnehagen, lykkelig uvitende at det ikke bare er mamma og pappa som kommer hjem i ettermiddag, men også Lillesøster. Det blir nok bra.

 

Nå skal jeg gå og legge meg igjen. Har renset og desinfisert hele kroppen og Christine vil at jeg skal komme i senga til dem. Herregud for en jobb hun har gjort! Hun er selvfølgelig veldig sliten, men til tross for at smertene ikke akkurat knipses bort rett etter fødselen, så har hun fått sovet godt i natt. Kreftene kommer nok sakte, men sikkert tilbake. Jeg er så stolt av henne!

 

3765 g

50,5 cm

En helt perfekt liten prinsesse.

 

Tusen, tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner. Det er veldig hyggelig og vi setter stor pris på det. 🙂 Nå logger jeg av igjen. Hadde tenkt meg på jobb noen timer, men ber om forståelse for at jeg holder stengt i dag, og ordrene derfor blir en dag forsinket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da var vi endelig i gang. Etter et par heftige timer hjemme var vi på plass på føden i seks-tiden. Er inne i en rolig periode nå, men i løpet av dagen kommer hun vi har ventet slik på.

Dette blir en «lystig» dag 😉

 

PS! Alt vel med både mor og Lillebror/Storebror 🙂

 

 

 

Reklame | Kokkejævel.no

Jovisst er det deilig med klassiske fastelavnsboller fylt med krem og syltetøy, men hvorfor ikke prøve et par av disse fargerike fastelavnsbollene fylt med “ostekakekrem” i ulike varianter. Fantastisk godt og akkurat like enkelt!

 

 

Sitronkrem (Lemon curd)

100 g kremost naturell

100 g Lemon curd toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Gul konditorfarge

Sitronstrøssel

 

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem. Rør inn fargen til ønsket intensitet. Dryss over sitronstrø som pynt.

 

 

Cookie dough

100 g kremost naturell

100 g Cookie dough toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Kakesmuler/kjeks

 

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem.  Dryss over kakesmuler som pynt.

 

 

Blue monster

100 g kremost naturell

100 g Blue monster toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Blå konditorfarge

Blå krønsj

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem. Rør inn fargen til ønsket intensitet. Dryss over blå krønsj som pynt.

 

 

Unicorn

 

100 g kremost naturell

100 g Unocorn toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Rosa konditorfarge

Unicorn krønsj

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem. Rør inn fargen til ønsket intensitet. Dryss over unicorn krønsj som pynt.

 

 

Jordbær

100 g kremost naturell

100 g Jordbær toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Rød konditorfarge

Jordbær krønsj

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem. Rør inn fargen til ønsket intensitet. Dryss over jordbær-krønsj som pynt.

 

 

Sjokolade

100 g kremost naturell

100 g Sjokolade toppingsaus fra Nic

1 dl kremfløte

Sjokoladespon

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem.  Dryss over sjokoladespon som pynt.

 

 

Salt karamell

100 g kremost naturell

100 g Salt karamellsaus fra Monin

1 dl kremfløte

Karamell minfudge

Pisk sammen kremfløte, kremost og toppingsaus til stiv krem.  Dryss over karamell minifudge som pynt.

 

 

Oreo

100 g kremost naturell

50 g Knust oreokjeks

1 dl kremfløte

25 g saukker

Kunst oreokjeks

Pisk sammen kremfløte, kremost, knust oreo og sukker til stiv krem.  Dryss over knust oreo som pynt

 

 

Alle disse kremene egner seg også veldig godt som kakefyll eller som fyll i makroner.

 

‘

 

God fastelavn!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel.no

Jeg hadde prøvd absolutt alt, inkludert skyllinger flere ganger daglig med alt fra Vademekum, Hydrogenproksid og endatil rent brennevin, men ingenting hjalp. Den betente byllen, (eller hvite kjøttkaka om du vil), bakerst i munnen, som bare plutselig dukket opp onsdag i forrige uke, ville slett ikke krympe.

 

I går morges var jeg blitt så betent at hvitt kinnkjøtt dekket de bakerste jekslene fullstendig. Jeg er jo forholdsvis vant til steke smerter kan du si, men denne munn- og klovsyken kom fryktelig ubeleilig. Ikke bare går jeg på absolutt maks dose med paralgin  og Vimovo fra før, men  jeg risikerer å dra i fødsel når tid som helst, og jeg hadde helst sett at jeg kunne bistå Konemor 100% uten kjeften full av byllepest.

 

Natt til i går lå jeg og googlet “tannlege øyeblikkelig hjelp Alta”, og da jeg så at Eurodent faktisk hadde vakttelefon var det bare ren viljestyrke som forhindret meg fra å ringe midt på natta, men på slaget 09:00, da jeg åpnet, ringte jeg og forklarte at jeg hadde fått manneinfluensaens onde fetter, nemlig  mannepest i kjeften. Jeg fikk time kl. 10:00.

 

Det ble veldig mange sprøyter. Først med bedøvelse, tre tror jeg. Deretter i alle fall fire digre med noe brunt  (eller blått) rensemiddel som hun stakk og stakk og stakk inn i kjøttkaka. Vet ikke om hun skar også, for jeg holdt øynene igjen for sikkerhets skyld. Hun holdt i alle fall på der inne i over en time.

 

Full av bedøvelse gikk jeg derfra lykkelig og glad. Takket henne dypt og inderlig, og betalte med den største glede. Hadde jeg ikke vært gift fra før hadde jeg nok fridd til henne også, for det var bare så sinnsykt deilig å være smertefri at dama som hadde frigitt meg fra pinselens lenker hadde fortjent en skikkelig belønning. Nemlig meg selv.

 

Nu vel, en time etterpå gikk bedøvelsen sakte og ubønnhørlig ut av tannkjøttet og smertene vendte tilbake. Likevel kjente jeg at det var blitt bedre plass der inne, og smertene var heller ikke så altoppslukende jævlige. Noe var definitivt blitt bedre, men jeg vil anta at titalls med nålestikk også gir en viss ømhet.

 

Jeg er bedre i dag. Omtrent som jeg var på dag en eller to etter at dette dukket opp. Det virket det hun gjorde og jeg både tror og håper at smertene sakte, men sikkert vil gi seg i løpet av helga. Er jo tross alt termin i morgen, og termindagen er en jævlig dårlig dag å være selvsentrert og sutrete på, så jeg er veldig glad for at jeg dro til tannlegen i går. Skulle dratt for mange dager siden.

 

Nå må jeg jobbe! Hele tørkeskapet er fult av ferdig tradisjonelt tørkede hjerter, og første runde med de sirupsaltede hjertene er klare til å bli hengt opp. De er ferdige til neste helg. Gleder meg! Runden deretter blir tørka reinhjerter med mjødurt, rosmarin og vanilje. Mennesker, gled Eder!