Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Det slår liksom aldri feil. Hver gang det er valentines, halloween, babyshowers og jeg vet ikke hva, så er det noen, faktisk ganske mange, som skriker opp om dette “amerikanske tullet” som har infisert oss. Hva er det som irriterer så voldsomt?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å se for meg hva som er så grusomt med å kjøpe blomster, sjokolade eller et tørket reinhjerte til kjæresten sin, eller ta han eller henne med ut på middag, dele et par flasker vin og forhåpentligvis velte seg rundt i halmen etterpå. Er ikke det bare koselig da? Hvis man ikke liker blomster, eller hater at blomsterbutikkene selger blomster, kan man jo bare si til kjæresten sin at man overhodet ikke ønsker noen form for romantikk på denne aktuelle dagen og be dem, hvis de på død og liv må kjøpe de teite blomstene om å gjøre det de 364 andre dagene i året, bare ikke akkurat i dag, for du orker det bare ikke. Du hater dagen så intenst at det syder i sideflesket.

Og halloween, hva er det å hate med den? Klart, hvis man virkelig hater glade og spente unger som vandrer gatelangs i timevis i stedet for å sitte inne med tv-spillene sine, så forstår jeg irritasjonen, men hvorfor? Ok, de ringer på døra en dag i året, ding dong, og du må reise rævva di opp av sofaen opp til flere ganger i løpet av en kveld og kanskje gi dem noe av din overflod, men er det egentlig så ille da, sånn på ordentlig? Har man dårlig råd og ikke har penger til et par poser med godter fra Nille, så respekterer ungene et nei. Selv om de sier “knask eller knep” så har du ikke noe å frykte hvis du ikke gir noe. De blir ikke rasende og knuser ytterdøra di. De går bare videre til neste hus. Det er ikke verre enn som så.

“Var mye bedre før i tiden. Da gikk vi julebukk og sang julesanger” Vel, konseptet var vel det samme egentlig. Dessuten var det ingen som sang julesanger, det er bare noe du har sett på amerikanske julefilmer. Hvis du ikke er 190 år da, men det er du ikke.

Hvorfor blir noen så fryktelig sinte? Jada, det er kjøpepress og alt det der, men hvis du ikke lar deg presse, hvorfor blir du da så sint hvis andre gjør det? Du blir jo ikke like sint fordi vi kjøper julegaver til jul eller påskeegg med masse godteri til påske. Hvis ikke påskesjokoladen eller julemarsipanen kommer i butikkene for tidlig. Da blir du rasende igjen. Hva er egentlig greia?

Håper jeg har noen sinte lesere som kan svare meg, for jeg har over år lurt veldig på dette.

PS! Jeg er verken sur eller irritert, jeg er bare voldsomt nysgjerrig 🙂

Fikk mail for et par dager siden fra VG om jeg ville skrive en kronikk for dem om et tema jeg brenner for. Betalt opplegg. Ikke voldsomt, men nok til at det er en vinn-vinn situasjon for oss begge. Er jo litt stas å skrive i VG, og det er de nok utmerket godt klar over når de tilbyr betalingen, he he. Nei, det blir gøy! Kommer sikkert i løpet av neste uke.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etter en liten tur på jobb nå straks skal jeg konsentrere meg om den boken. Plutselig var nesten hele uken gått og jeg har omtrent ikke fått gjort noen ting, men det er vel det de sier disse irriterende folka som får seks på alle prøver og alltid sier at de ikke tror det gikk så bra når man spør dem like etter prøven.

Datter drar i dag. Skal på CISV-leir her i Alta. Ikke en slik stor en, men bare en helgeleir. Det blir spennende for henne. Hun kjenner egentlig ingen der, men det er litt av opplegget. De reiser til Portugal i tre uker i sommer og akkurat det kjenner jeg at meg gruer meg litt til. Tre uker uten Datter. Ikke bra, men tror det blir artig for henne.

Om Kjærest fortsatt lever? Joda, hun kom seg gjennom natten. Veldig mye bedre enn i går. Suppa og søvn har virkelig gjort underverker. Det er jeg glad for, for vi skal dra på en romantisk middag med overnatting og greier i kveld. Hadde vært kjedelig for meg hvis hun var helt amøbe under et slikt opplegg. Jada, sikkert kjedelig for henne også, men det er tross alt verst for den som er frisk. Skriver mer om det i morgen.

Ellers må jeg bare avslutte nå. Må få Datter opp av den sengen og fraktet henne til skolen. Dere får ha en vakker valetines dag og slutt å si at det er en teit amerikansk skikk. Det er en fantastisk dag! Tenk en hel dag der vi kan gjøre noe hyggelig for og med hverandre. Hvis det er en teit er det du som er tverr og vanskelig 😉

Gå i kjærlighet!

Kjærest ligger for døden og det var ingen hjelp å få hos legen i morges. Virus. Han foreslo i stedet assistert avliving på stedet hvis vi skrev under på at vi ikke gikk ut med det i media i ettertid. Kjærest var helt enig med legen og kastet seg etter kontrakten, men jeg orket rett og slett ikke flere bårekranser for tiden, dessuten er ikke livsforsikringen klar ennå, så jeg satte foten ned og stanset henne. Finnes det ingen medisin så får man fader meg lage den selv! Så gjorde jeg det.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I stedet for å skrive bok, hva er vel en bok uten en Kjærest i livet?, så kjørte jeg på butikken og kjøpte alt som kan hjelpe mot lungebetennelse og kokte det sammen til en suppe som setter fart på immunforsvaret fra innsiden. Suppen gir krefter, inneholder masse gode næringstoffer og er så pass smaksrik at den funker selv om bihulene er potte tette.

Influensavaksine

(3-løksuppe med kylling, bacon og chili)

1 kg kebaløk, skivet

100 gram kinesisk hvitløk uten spire, finhakket

1 medium purreløk, skivet

1-2 røde chili, finhakket

1 rød paprika, skivet

ca 150 gram bacon, i digre klumper. Neida, fine terninger

5-600 gram kyllingfilet, gjerne av lår. Strimlet

3 kyllingbuljonterninger,

3 ss smør eller olivenolje (viktig med litt fett når man trenger kreftene som mest. Dessuten smaker det bedre)

1 ss hvetemel (kan sløyfes, men liker at det er noe som “holder” fettet)

1-2 ts tørket timian

1 ts grovmalt svart pepper (eller smak deg fram)

2-3 ts salt

1,5 liter vann

Fres løk, bacon, timian, hvitløk, chili, paprika og kylling i smør/olje tre-fire minutter til gylden og fin. Tilsett hvetemel og rør rundt. Tilsett vann og buljong og kok opp. Småkok en liten halvtime. Tilsett purreløken de siste fem minuttene av koketiden. Rasp over noen Paracet like før servering.

Serveres med hvitløksbrød hvis du vil. Krutonger er også godt. Iskrem er heller ikke å forakte til dessert, og det er faktisk lov når man er syk, er det ikke?

Etter at vi spiste denne suppen i tretiden har Kjærest sovet som et lite barn. Våkner opp fra tid til annen for å puste raspende, men det er ikke tvil om at hun har blitt litt bedre, på bare fire timer. Datter fikk også fornyede krefter, etter å ha vært syk hele uken, og ble med meg ned på jobb en tur for å sjekke forholdene. Jeg visste jeg var ganske god til å lage mat, men jeg visste ikke at jeg i tillegg var en mirakelmann. Nå vet jeg bedre. Jeg burde bli en religion! Ønsker meg en kirke til jul.

En helbredende aften ønskes!

Les også:

Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

For et år siden kunne hun ikke dette i det hele tatt, men vi merket jo fort at hun absolutt hadde en interesse utover det normale for alt det som Kjærest holder på med, det være seg trikking, sying, hekling, jodling. Til jul i år fikk derfor både jeg og hennes mor hvert sitt sett med hjemmestrikka kopptuer. Hun var så stolt, men spørs om ikke foreldrene overgikk, jeg tror det.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Etter jul har det liksom bare tatt helt av. Pulsvarmerene dere ser på bildet har hun akkurat blitt ferdig med. Helt jevnt og fint strikket og nå holder hun på å strikke seg et pennal. Maskene har hun lagt opp selv og trenger ikke lenger særlig med hjelp hvis noe går galt. Hun klarer som regel og rette opp feilene selv, men Kjærest er selvfølgelig på pletten hvis noe skulle skjære seg fullstendig. Må innrømme at jeg faktisk er oppriktig stolt. Veldig faktisk! Er hun ikke flink?

Hva kjærest angår skal jeg kjøre henne på legevakten når den åpner. Hun har knapt sovet et minutt i natt og noe som trolig er en stygg lungebetennelse har infisert hele brystkassen slik at det nesten er helt umulig å puste. Halsbetennelsen gjør det nesten umulig å svelge fordi det er så hovent og vondt, og det er grenser for mange paracet en liten kropp kan svelge. Til alt overmål er hun allergisk mot penicillin så håper de har noe annet som fungerer der oppe. Har aldri sett henne så syk før, men så har vi jo bare vært sammen et par år, men likevel.

Datter er litt bedre tror jeg. Har ikke vekket henne ennå. Har holdt henne hjemme fra skolen i to dager faktisk, og da er det alvor. Jeg er nemlig ekstremt “streng! på slikt. Hun sovnet ikke før etter tolv i går. Hun har en forferdelig hoste som ikke går bort, men tror ikke det er så alvorlig at hun trenger legebesøk. Jeg lagde et skikkelig, skikkelig strekt ingefæroppkok som jeg ga henne i natt. Det virket som om det virket, for hosten ble i alle fall borte. Det ble faktisk så stille der inne at jeg måtte stå opp og sjekke om hun levde. Fikk plutselig en skikkelig stygg følelse av at hun hadde sluttet å puste. Heldigvis var det bare min egen fantasi. Det hadde jeg ikke klart.

Gløtter bort på Kjærest. Hun sitter under et pledd på sofaen og skjelver. Sto opp i natt fordi hun ikke klarte å ligge. Er vondt å se henne slik. Håper inderlig de har et eller annet på legevakten som hjelper, for hun har virkelig skikkelig vondt. Tenker jo litt på Corona, men er kanskje litt i tidligste laget å begynne å drikke. Må i alle fall få ungen på skolen først.

Selv er jeg heldigvis relativt frisk. Litt vanskelig å konsentrere meg om den boken kanskje, men slik et livet. Det bare skjer. Hele tiden. Nå er fokus å få disse jentene friske slik at jeg kan få de ut av hus og jeg får litt ro, he he.

Ønsker dere alle en frisk dag uten lungebetennelse og indre organer som er strødd overalt etter voldsomme hosteanfall!

Les også: Jeg er så jævlig lei late kvinnfolk!!!

Et skritt fram og tre tilbake. I morges var vekta igjen rundet 113 kg og det er bare så jævlig frustrerende! Ja, jeg vet jeg ikke har vært flink nok. Jeg vet jeg ikke har beveget meg nok. Jeg vet alt om hvorfor vekta har gått opp igjen. Det startet så deilig lovende i UKE 1 og litt mer forsiktig, men fortsatt lovende i UKE 2, men siden har alt, unnskyld uttrykket, gått strake veien åt helvete.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg har vært en del og reist. Har jobbet mindre enn jeg pleier. Skrevet mer og jeg sitter vanligvis når jeg skriver. Ikke vært helt topp topp, for å si det forsiktig, psykisk og da er det lett til å ty til kjøleskapet. Min plan om å holde meg fullstendig unna brød, ris og poteter har sprukket fullstendig. I går spiste jeg til og med alle de tre “forbudte” råvarer. Jeg må ta meg sammen! Ikke gi opp, men se på dette som et midlertidig tilbakeslag, ikke som en tapt krig.

Heldigvis satte jeg meg som mål å komme under 100 kg i løpet av 2021, så har enda mer enn god nok tid til å ta meg i nakken og gjennomføre dette på en skikkelig måte. Den største faren med slike tilbakeslag er at man gir opp og lar kroppen få akkurat det den vil, når den vil. Kroppen vil jo for alltid lengte tilbake til “the good old days” da den vralte seg rundt på over 120 kg, og bruke en hver unnskyldning til å komme tilbake dit.

Jeg kan alt dette. Jeg vet jo hva som må til. Matematikken er på førsteklassenivå. Inntaket må være bittelitt mindre enn forbruket. Så enkelt og samtidig så sinnsykt vanskelig, men jeg gir meg ikke!

Neste onsdag skal det stå 112 ett eller annet på denna bloggen! Det lover jeg!

Mislykkes jeg kan det for så vidt være en fordel med litt ekstra tyngde hvis det skulle bli en langvarig atomkrig eller noe. Kan overleve i månedsvis i et bomberom jeg, he he 😉

Etter en lang dag på jobb, riktignok bare på kontoret, men jobb er jobb, så kommer jeg hjem til dette! To kvinner som liksom er så syke at de tilsynelatende har sovnet av under hvert sitt pledd på sofaen. Helvete*, de lurer ikke meg! Jeg tramper inn i stua og roper at jeg er både sulten og sliten og at middagen er pokker heller ikke startet på en gang. Vet dere ikke hvem jeg er? Ingen som svarer. De later som de sover eller spiller død. Hva vet jeg, men ingen reaksjon i alle fall. Helt håpløst! Latskap i sin reneste form.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det ble litt mer liv i de slappe, late kroppene da jeg rev pleddene av de og fikk jaget dem inn på kjøkkenet. Når jeg er sulten forventer jeg mat, og da er det fader heller ikke bare å legge seg ned å sove midt på ettermiddagen. Kutt ut den hostingen! sier jeg strengt til Datter, den er bare så jævlig irriterende. Jeg har vondt i hodet og da kan ikke du vandre rundt her og hoste som om lungene når som helst kan rives ut. Hvem skal liksom vaske opp griseriet, hæ? Jo, det får du fader meg gjøre selv!

Kjærest sprang, etter et par velvalgte ord, ned i boden og fant fram støvsugeren. For latskap finnes ingen nåde. Hun satte i gang, men gjorde et slurvete arbeid og jeg ba henne gjøre det om igjen. Eller, jeg ba ikke, jeg krevde. Orker ikke slurv! Hun gjorde som jeg sa. Vet hva som venter hvis hun nekter…

Middagen. Middagen var en tragedie! Kjærest koke sammen en pose Toro tomatsuppe enda hun vet jeg ikke spiser slikt søppel. Jeg helte hele jævelskapen ut i vasken og ba henne lage noe skikkelig mat. Vi er tross alt en familie og en familie skal ha skikkelig middag, ikke slikt skvip. Ja, det kom noen tårer, men herregud, et godt kosthold er viktigere enn at late kvinnfolk syns det er trist at de ikke kan ligge på sofaen i timevis.

Hun kjørte ut og kjøpte noe seifilet, men hadde ikke lyst på seifilet, og ba henne kjøre ut og kjøpe noe kjøtt. Hun kom tilbake med kjøttdeig. Jeg gir opp! men det kan i alle fall spises. Herregud, hun er hjelpeløs! Fullstendig håpløs. Likevel bor jeg sammen med henne. Vet ikke hvem som er mest dum, hun eller meg.

Neida, de er syke på ordentlig. Datter har vært hjemme fra skolen i dag og vi serverte henne med paracet, potetgull og is før jeg dro i morges. Hun er 11 år og ser ingen grunn til at jeg skal sitte og holde henne i hånden. Syk og alene hjemme er også en læring. Det jeg derimot ikke visste var at Kjærest i løpet av dagen også var rammet av Corona, Carsberg eller hva det nå heter, og lå langflat da jeg kom hjem fra jobb.

To jenter, mine jenter, i samme sofa. Hode mot hode. Sovende. Syke. Selv et hjerte av betong kan smelte. Ja, det ble suppe til middag. Ikke Toro tomatsuppe, men jeg kokte i hop noe sterk løksuppe med masse hvitløk og ingefær som kunne få fart på immunforsvaret. Jeg er ingen engel, men når mine jenter er syke kan selv Kokkejævel fungere som sykepleier. Jeg er ikke veldig god, men jeg prøver.

Nå er det Harry Potter på DVD for all pengene. Alle åtte filmene faktisk. Kjennes greit, da prates de i alle fall ikke så mye, hehe. Neida, nå må jeg slutte før jeg ødelegger hele steningen.

En forfriskende aften ønskes!

Undertone: Slik er det faktisk mange som har det. Kom deg bort!

Deadline nærmer seg med nesten kvalmende raske skritt, så denne uken har jeg endelig klart å avsette nesten hver eneste arbeidsdag til dette famøse bokprosjektet mitt. Det er nødvendig for å finne riktig fokus. Sitte og stirre inn i skjermen og prøve å formulere akkurat de riktige setningene, samtidig som språket skal være lett og naturlig. Jeg føler jeg får det sånn tålelig godt til og er egentlig fornøyd så langt, men det er er en skummel tanke. Den som er fornøyd for tidlig har mest sannsynlig ikke gjort en god nok jobb, snarere heller blitt blendet av egen fortreffelighet, så her er det bare å jobbe på videre.

Det er vanskelig å stenge alle problemer og utfordringer ute, de banker konstant i tinningene, men denne uken har jeg bestemt meg for å la det stå til. Koste hva det koste vil. Jeg må det hvis dette skal gjennomføres på en god måte. Eller gjennomføres i det hele tatt. Folk skal jo faktisk betale for det ferdige resultatet, ikke bare klikke seg gratis inn et par minutter. Det kjenner jeg litt på.

Om jeg ikke heller burde konsentrere meg om boken når jeg først har avsatt rikelig med tid i stedet for å sitte her og blogge om at jeg skal skrive en bok? Meget godt poeng!

Blogg avsluttet. Takk for alt. Adjø.

Å skape en intim relasjon bygd på kjærlighet og gjensidig respekt til en annen manns unger er nok like vanskelig som det høres ut, og det er nok ikke uten grunn for at myten om den onde stemoren lever i beste velgående den dag i dag. Ikke bare skal du bli kjent med en mann, og leve deg inn og sammen med han, men med på lasset får du i tillegg en annen kvinnes barn. Til alt overmål hans gamle kvinnes barn. Prosjektet høres helt håpløst ut spør du meg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det første man må huske på, enten mann er kvinne eller mann, er at ungen ikke har valgt denne familiekonstellasjonen. Det er det dere som har gjort. Det er ikke ungen som har vært på Tinder eller ute på byen og sveipet som en gal etter den personen som best kunne bytte ut den ene av foreldrene slik at hen kunne få to hjem i stedet for ett.

Det andre man må huske på er at kjærlighet og trygghet ikke er gratis. Det kreves tid. Det sies at voksne må “pleie forholdet”. Det må man også gjøre med unger, spesielt andre sine unger som man plutselig bor sammen med. Man må sette av tid for å finne felles interesser, eller skape nye sammen. Man må være der. Når ungen er klar. Og man må ikke svikte. Man må også tørre å ikke være populær hele tiden. Gulvet må støvsuges skikkelig og kopper skal vaskes når man har som minst lyst. Det er ikke alltid like populært. Da må man bare stå i det. Det lønner seg på sikt.

Dessuten må man fjerte. Unger syns også det er flaut og fjerte sammen med fremmede og det er helt håpløst hvis de skal gå og holde seg på alle dagene dere har samvær. Derfor må det fjertes både høyt og lavt, selv om det er flaut for alle parter i begynnelsen. Den dagen man kan fjerte uten å dø av skam har man endelig blitt en familie. Da har man klart det.

Det er også, som overalt ellers, en elefant i rommet. Voksne kan bli like sjalu, og vel så det, som unger. Uten aksept fra, i dette tilfellet, den biologiske moren er egentlig alt man gjør fånyttes. Ungers lojalitet til foreldrene er nesten grenseløs, og uten aksept for en stemor, eller far, kan til og med det og flire sammen under en film skape dårlig samvittighet. Unger skal ikke ha dårlig samvittighet for å flire. I vårt tilfelle har “elefanten” tillatt at det bygges opp en ny relasjon og det er jeg veldig takknemlig for.

Dette er ikke en lærebok, dette er bare observasjonener uten empirisk dekning fra et enkelt liv. Egentlig hadde jeg “planlagt” et humoristisk innlegg, men plutselig ble det blodig alvor helt av seg selv. Unger skal ha det bra, og det er vår fordømte plikt å av og til sette oss selv litt til side for å få dette til. Vi har tross alt valgt det selv. Ungene har det ikke. De ville det ikke en gang. De måtte bare gjøre det beste ut av situasjonen.

For meg som far, som er så ufattelig glad i Datter, blir jeg mange ganger om dagen varm i hjertet, og ekstremt takknemlig, når jeg ser disse to i lag. Skal til og med være så voksen å innrømme at jeg av og til kjenner et visst snev av sjalusi selv når jeg observerer den tette relasjonen de har fått. Når jeg hører lydene fra kjøkkenet. Når de hvisker og tisker jentete om et eller annet som ikke er for mine ører. Når Datter ikke kommer til meg for råd, men snur seg til den andre enden av sofaen. Men mest av alt blir jeg glad. Glad for at vi har fått det til å fungere. Eller, ikke bare til å fungere, men at det sakte, men sikkert har bygd seg en intim relasjon bygd på gjensidig respekt og tillit. Vi har blitt en familie.

I går var det morsdag. En veldig, veldig tung dag. Skal ikke gå inn på det nå, men Datter satte seg ned og skrev et kort til Kjærest. Jeg får ikke lov til å vise dere det, men det var utrolig fint og jeg vet at det varmet veldig. Ja, vi har mistet, men det er en på jorden som ikke er borte og hun er her for Kjærest også. Det var veldig fint å se. Det får ingen tilbake, men det gjør jorden til et bedre sted for oss som er tilbake.

Tre små blomster har jeg kjøpt til deg. Kjøpte dem i går kveld etter at vi hadde hadde vært å spist, og du og Datter gikk til faren din for å reparere den oljelekkasjen. Jeg gjemte blomstene i skuffen min i gangen for at du ikke skulle se. Jeg kunne jo ikke kjøpe en hel bukett til deg. Det hadde blitt for vondt og helt feil, men da jeg så disse tre nydelige små stilkene kjøpte jeg dem umiddelbart. De to ytterste symboliserer det som har vært. Den vakre i midten det som vi håper skal komme.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg vet du har gruet deg veldig til i dag. Det var ikke slik denne aller første morsdagen skulle bli, men slik ble den. I fjor, mens han ennå lå i magen, kjøpte jeg en dekorasjon og et hjerte liksom fra ham og ga deg i gave. Du ble så glad. Vi gledet oss til han kom ut og kanskje i år kunne han ha fargelagt et eller annet på et kort som vi skulle gitt deg. Det ble ingen fargelegging. Heller ingen kort. Det ble tre små blomster.

Akkurat nå ligger du i sengen. Håper du klarte å sovne igjen. Vi snakket litt før jeg sto opp. Jeg ville ikke si så mye. Ville ikke vekke deg helt. Ville heller at du skulle bli slukt inn i søvnen igjen. Dagen kommer til å bli lang nok som den er. Søvnen kan ikke gjøre dagen bedre, men den kan gjøre den kortere.

Overalt hvor du har gått de siste ukene har du blitt påminnet denne dagen. I butikkene, på tv, på radio, på nettet. –Ikke glem morsdagen!, har reklamene skreket mot deg. -Husk at det er morsdag på søndag! Jada, du har vært smertelig klar over det. Vi får bare prøve å gjøre det beste ut av dagen. Jeg vet ikke annen råd. Det var derfor jeg kjøpte tre små blomster. To som symboliserer de som ble tatt fra oss. Den tredje symboliserer framtiden.

Veldig glad i deg. Det kommer til å bli fint. Til slutt.

Jeg har absolutt forståelse for at ikke alle verken liker eller har interesse for de ordene jeg velger å dele med verden. Slik er det. Er heller ikke alt jeg leser av det som blir skrevet rundt forbi. Likevel har jeg hatt et slags innrykk av at de fleste, selv de som ikke likte meg, syntes jeg skrev ganske bra likevel. I alle fall ikke bånn i bøtta. Jeg tok feil.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På Google Analytics kan man nemlig se hvor trafikken på bloggen kommer fra. Her er et øyeblikksbilde fra et par dager siden. Trafikken var ganske dårlig, men heldigvis satt det en person som hadde så lyst til å lese om denne kokkejævelen at han, eller hun, satt sammen de to ordene som han regnet som størst sannsynlig ville føre han rett inn på bloggen, nemlig ordene “blogg” og “søppel”. Vet ikke hvilket innlegg han kom til, men han kom i alle fall inn. Siden denne leseren åpenbart forventet seg en søppelblogg håper jeg at han ble positivt overrasket og tenkte at det kanskje ikke var riktig så ille som han hadde sett for seg.

På den annen side kan det godt være at denne leseren fikk alle sine fordommer bekreftet, leste et par søppelinnlegg, og aldri mer kom tilbake. Håper ikke det, for hadde vært utrolig festlig hvis du som kom inn på bloggen via disse søkeordene kunne gi deg til kjenne i kommentarfeltet og fortelle hvorfor, og hvordan, hun havnet innpå med de søkeordene.

Det hadde også vært usedvanlig artig å høre din ærlige mening om bloggen. Om den sto i stil til søkeordene eller om du faktisk ble litt positivt overrasket. Et tredje alternativ kan også være at interessefelt ditt faktisk er søppel og trålte nettet etter bloggere som skriver om temaet. Også det er jo fascinerende litt av en historie i seg selv.

Håper du leser dette og at du svarer. Og du, jeg er ikke fornærmet i det hele tatt, men ble virkelig nysgjerrig over dette og håper virkelig å høre fra deg 🙂

Dette gjelder jo bare ett menneske i hele Norge, så håper dere andre deler innlegget slik at sjansen er størst mulig for at søppelsøkeren faktisk leser og svarer på dette. Tar du utfordringen?