Jeg syns det er veldig stort at pappa har blitt en så stor blogger. Og det er kult at jeg er med i så mange av bloggene hans. Har en liten mistanke om at han er litt glad i meg. Også skal han jo til Oslo igjen i morgen. Jeg kan egentlig ikke helt tro det, men jeg gleder meg så til å se han på tv, både på torsdag og fredag. Det blir så koselig, min pappa på tv. Jeg er en veeeldig stolt Datter, men det tror jeg egentlig nesten alle vet, men sier det nå uansett.
Og Maria, katta som pappa elsker sååå mye (not), skal være på overnattingsbesøk hos mamma, Bror og meg, mens pappa og “Kjærest” er i Oslo. Håpe ikke det blir noe slåssing mellom henne og katta som jeg har hos mamma, selv om jeg tror det blir det. De er helt sinnsyke begge to.
Men når Maria er med meg til mamma så må hun jo gå på do i en kattedo inne, og det tror ikke pappa helt på. Han er redd for at hun skal begynne å gjøre fra seg inne når hun kommer tilbake hit, uten innedo, men jeg tror ikke hun begynner med det.
Men uansett så skal jo pappa til Oslo i morgen, og det blir veldig gøy å se på han på tv nå som han skal lage mat og ikke bare sitte der å snakke som forrige gang. Håper det er mange som ser på og at du gjør det bra pappa.
Lykke til pappa! Jeg er super glad i deg. Kos deg på tv!
Ja, mye som skjer i helgen gitt! Starter min lille “Oslo-turné” som torsdagsgjest i Dagsrevyen. Det er stas da dere! Sjølvaste bloggkongen from the North i selveste Dagsrevyen. Hvem skulle trodd det 13. september da jeg skrev mitt første blogginnlegg? Ikke jeg i alle fall!
Ja, var egentlig bare det jeg ville si nå. En et blogginnlegg trenger jo ikke være en hel roman, eller hva? Er tross alt på jobb og de ansatte blir bare sure hvis jeg driver og blogger hele tiden, hehe. Neida, jeg har lunsj nå, så har ikke skulket jobb altså.
Kos dere videre inn i onsdagen og husk å se på Dagsrevyen i morgen kl. 19:00 🙂
Det måtte selvfølgelig porno til før mannfolkene kastet seg over kommentarfeltet mitt. De fleste av dem tok ironien i innlegget og de som ikke tok den, så humoren i alle fall. Vi menn er flotte, men enkle skapninger. Flotte folk rett og slett! Kvinner er også flotte, skal ikke stelle i stand mer bråk nå, he he, men kanskje litt mer kompliserte av natur. Leter etter et sammensatt mønster og en dypere mening i det meste. Leser mellom linjene, selv de gangene det slett ikke står noe der i det hele tatt. Det gikk så langt i går at jeg rett og slett var nødt til å forklare meg ut på ettermiddagen i går. Det har jeg aldri før gjort. Forsvare sin egen humor, hvor teit er ikke det liksom?
Skal innrømme at jeg forutså at det skulle bli litt furore, jeg er jo ikke dum, men skal være ærlig på at det tok litt mer av enn jeg både hadde håpet og forventet. Nesten hundre tusen lesere forteller at jeg i alle fall traff et eller annet punkt hos veldig mange. Det er jeg selvfølgelig glad for, selv om punktet jeg traff var ekstremt forskjellig fra leser til leser, men slik er det. Vi er alle forskjellig. Vi leser ting ulikt selv om teksten er akkurat lik for oss alle. Ekstremt fascinerende å se det så til de grader i praksis som i går.
Om jeg har lært noe? Ikke det skarve grann! Jeg kommer fortsatt til å peise på med mitt så lenge jeg ikke er ufin med andre eller utleverer familien min eller andre som står meg nær, inkludert meg selv. Noen mente jeg utleverte mine nærmeste på det groveste i går. Til dere vil jeg si: Slapp av og pust med magen. Les teksten som opprører deg så sterkt en gang til før du kaster deg over tastaturet. Det kan jo faktisk hende at du enten misforstår eller misforstår med vilje!
Joda, jeg har lært noe. Ord er mektige og jeg trodde jeg hadde ordet i min makt. Jeg overvurderte min egen formidlingsevne og kommer nok til å jobbe litt mer med ironiske tekster i framtiden. Med mindre jeg vil skape litt liv og røre, og det er vi vel enda ikke helt sikre på var hensikten i går, er vi vel?
Ironi er en krevende kunst og jeg behersker den åpenbart ikke. På morgenbloggen i dag gjorde jeg et tappert forsøk på å more dere med noen ord om en svindelmail jeg hadde fått. Les HER hva som sto i svindlermailen. Noen tok humoren, men langt fra alle!
Aller først: Nei, jeg har IKKE misbrukt barn! Bortsett fra at jeg kanskje er litt streng med sukkerinntaket i ukedagene og at katta må børstes hver dag og gulvet støvsuges to ganger i uken. Så legger vi i alle fall den ballen død.
Jeg ble ikke skremt da jeg fikk mailen. Jeg forsto at det var svindel, og vi lo godt da vi fikk den på kontoret. Har derfor ikke sendt bitcoins og heller ikke vært redd for hva de, hvis dette hadde vært sant, hadde kommet til å finne. Hvorvidt jeg ser på porno eller ikke er ikke relevant, men jeg prøvde å lage litt humor ut av det. Hadde til og med et litt “artig” parti i midten som jeg var helt sikker på skulle “avsløre” at jeg bare tullet. Ikke helt vellykket kan vi nok si i ettertid.
Jeg beklager, denne gangen på ordentlig, til alle som føler seg “lurt” av meg, men nå ser vi hvor lett man kan gå fem på på nettet. Jeg la meg paddeflat i bloggen og dere trodde på meg. Egentlig en tillitserklæring. Håper jeg ikke har ødelagt den i alle fall. Jeg prøvde ikke å lure noen. Prøvde bare å være artig.
Hvis dere hadde visst hvor mange bekymrede meldinger jeg har fått i dag hadde dere fått bakoversveis. I alle fall de av dere som fortsatt har hår. Det korte svaret jeg har gitt alle sammen er: “Husk at jeg alltid har skrevet med gammaglimt i øyeeplet 😉 ”
Det kommer jeg til å fortsette med, men tror nok jeg skal bli flinkere, veldig mye flinkere, til å bruke emojis 😉
Og forresten, Kjærest “ler som hun gråter” av hele greia.
For å unngå en offentlig skittentøyvask, bare dager før jeg skal på TV, med alt det måtte medføre av skam for mine barn, Kjærest, ansatte, venner og kjente, så velger jeg derfor nå å kaste kortene og fortelle sannheten. Hele sannheten. Den vil komme for en dag snart uansett. Tiden er løpt ut.
Ja, jeg har vært innom lugubre sider på nettet. Flere ganger faktisk. Spesielt i perioden mellom mitt gamle liv og Kjærest, men også et par ganger etter at jeg flyttet sammen med Kjærest. Dette er ikke noe jeg er spesielt stolt over, og trodde at alle spor ble borte da jeg, med klamme fingre, slettet loggen og la meg til å sove. Det skulle vise seg at alt ble lagret likevel.
Jeg har vært naiv og egoistisk. Jeg har satt meg selv om mine lyster foran de som virkelig betyr noe i livet. Jeg har sviktet. Ligget der og stirret inn i en skjerm med døra låst bare for et øyeblikks nytelse, for det går som regel fort med meg. Effektiv i alt jeg gjør. Jeg skammer meg sånn!
Kjærest er informert. Hun har det fryktelig tungt akkurat nå. Har også fortalt Datter at det trolig kommer til å bli litt ubehagelige spørsmål på skolen framover. Pappa har gjort noe dumt. Ikke noe ulovlig, men veldig, veldig dumt. Datter tilgir meg heldigvis. Hva annet kan hun gjøre? Det var nå en gang meg hun fikk utlevert, arme barn.
Jeg kan ikke annet enn stå i den stormen som garantert kommer nå, og ber oppriktig om unnskyldning til alle dere som jeg har skuffet. Alle som har sett opp til meg. Alle som trodde jeg var et godt menneske. Jeg er så inderlig lei meg. Ikke bare fordi jeg ble avslørt, men fordi jeg har skuffet så ufattelig mange.
Unnskyld!
Denne e-posten tikket inn på bedriftens mailboks på søndag. Sendt fra egen mailboks. Disse folka er profesjonelle!
Jeg rakk ikke betale innen fristen. Spillet er over. Jeg er avslørt.
Beklager igjen til alle jeg har skuffet!
Ønsker dere alt godt.
Del gjerne så ikke andre går i den samme fellen som meg.
EDIT: Måtte skrive en oppklarende blogg litt senere på dagen. Klikk HER for å lese den 🙂
Så kommer man hjem fra jobb da, glad og relativt fornøyd. Kjølerommet er reparert. Godt humør på jobb, selv om det har vært ekstremt rolig og lite kunder. Hjemme venter middag, fiskekaker med klassisk tilbehør, som Kjærest og Datter skulle lage sammen.
Dette er hva jeg ble møtt med. Eller, dette er hva jeg etter hvert så da jeg fikk skjært meg gjennom kongerøkelse-tåka som slo mot meg da jeg åpna ytterdøra. Hele stua full av julepapir og en diger dunge med håndarbeid som de satt og pakket inn. Julemusikken dundret ut av lydplanken. Kjærest har en Julegavebok som hun, hvert eneste år, sirlig fører inn hvem som har fått hva tidligere år og hva de er så heldige å motta i år. Boka blir tykkere og tykkere for hvert år som går, for Kjærest elsker å gi julegaver til folk. Skal ikke så mye til å bli inkludert heller. Møter du henne på butikken og høflig spør om hun vet hvor havregrynet er, så kan jeg garantere deg at det vanker et par strikkavotter under juletreet.
Neida, overdriver kanskje litt, men hun har et stort hjerte for mange. Hun elsker rett og slett førjulstida. Middagen? Ja, den måtte jeg lage sjøl! Tenke seg til. Arme mann!
Jeg har naturligvis lagt merke til det før, men har av en eller annen merkelig grunn alltid sett på det som en tilfeldighet. Har ikke sett mønsteret, men de to siste årene har jeg blitt mye mer bevisst. Stort sett bruker vi ribbe fra nord-norsk gris og den får vi fra slakteriet i Målselv. Klart det kan være en og annen dårlig ribbe derfra også, men 99% av ribbene er faste, feite og fine. Kjøttet er lyst og svoren blir alltid perfekt så lenge den saltes tilstrekkelig.
Annerledes er det med ribba fra Østlandet. Vi får derfra med jevne mellomrom før jul hvis det er fritt i Målselv. senest nå før helgen 300 kg. Det er et helt annet produkt, hver eneste gang. Ribba er slapp, nesten geléaktig mange ganger. Mye rødere i kjøttet, kommer til og med mørkerød kjøttsaft ut av den hvis den har vært frosset, og svoren, som nesten er umulig å snitte når den er så slapp, blir langt fra så bra som den nord-norske grisen. Det er rett og slett en enorm kvalitetsforskjell!
Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Har prøvd å spørre Nortura, som slakter stort sett all gris i Norge, men de jeg har spurt har ikke visst svaret. Nå spekulerer jeg, men kan det ha noe på størrelsen på gårdene å gjøre? Er grisene i sør mer stresset enn de mer bakoverlente nord-norske grisen? Er det rett og slett en annen rase? Behandles de annerledes?
Noe er det i alle fall! Det er et helt annet produkt. Jeg kunne aldri solgt slik ribbe til mine kunder til julemiddagen. Aldri i livet! Har alltid lurt på hvorfor det i alle kanaler snakkes så mye om den ribbesvoren hvert år, men nå som jeg har bevisst hvilken kvalitet det er på ribba hos folk på Østlandet, så begynner jeg å forstå. Det er faktisk et reelt problem.
Når du kjøper ribbe til jul så se etter nord-norsk ribbe. Finner du ikke det må du kjøpe en ribbe som kjennes fast, nesten hard, når du klemmer på den. Er den slapp og kvapsete er det ikke et bra produkt. Let videre.
Ingen, i alle fall ikke mange, er spesielt glad i mandager. Ny frisk uke, greit, men det er litt vanskeligere å stå opp enn resten av uka. Helga sitter fortsatt i, og den er som regel alt for kort. Hvem var den idioten som bestemte at helgen bare skulle være to dager? Skulle vært ti, minst!
Nytter ikke sutre, det er likt for alle. Som om det gjør saken noe bedre. Knekker du leggbeinet tvers av, så er det en fattig trøst hvis hele Norge gjør det samme. Det gjør jo like vondt. Trolig vil det bare føre til at ventetiden på rønken og gipsing vil bli veldig mye lenger. Dessuten ville det blitt en masse avisskriverier, trolig også ekstrasending i Dagsrevyen og en absurd stort sykefravær.
Mandager har alltid, siden jeg var liten, vært dagen for å starte et nytt og bedre liv. Det nye livet varte som regel bare noen timer, ofte ikke så lenge en gang, før det gamle var tilbake igjen med full styrke. Egentlig er det helt greit. Jeg har et bra liv. Kanskje ikke treningkast seks, men liv er liv og det holder egentlig for meg.
Håper de får fikset det kjølerommet i dag. Vi har et kjølerom i kjelleren også, men håpløst tungvint uten kjølerom på kjøkkenet. Positive tanker hjelper ingenting, men jeg håper likevel det beste til kjølemontøren har bevist det motsatte. Det fikses i alle fall i løpet av noen dager. Er ikke julehandelstress enda, så vi tåler det.
Torsdag reiser vi til Oslo. GMN på fredag. Det blir en spennende helg. Vi gleder oss, både Kjærest og jeg. Godt å komme seg litt bort før mørketiden virkelig slår inn. Egentlig skulle vi reist enda lenger sørover når vi først var i gang, men det får bli en annen gang. Vil forresten takke for alle fine kommentarer i går! Utrolig koselig at så mange bryr seg når ting går litt på tverke. Det hjelper faktisk.
Etter jobb i dag skal vi på Miabutikken, en bruktbutikk her oppe, og se om vi finner noe gammel julepynt. Koselig med gammel julepynt. Ikke sånn tre år gammel plast altså, men skikkelig gammel. Kjøpte en slik gammel nisse på det julemarkedet vi var på i går og nå vil jeg se om jeg finner flere ting.
Nei, stå på folkens! Sikkert ikke bare jeg som er trøtt i dag. Om ikke alt for lenge er det tirsdag og da går alt så meget bedre 🙂
Dere som har fulgt meg en stund, spesielt på fb, har fått med dere at 2019 har vært året der absolutt alt, både på Hoftepluss og Fy Fader, har tatt kvelden og trengt reparasjoner. Det er en stund siden jeg skrev om det sist, men det har ikke stoppet likevel. Det har bare skjedd så mye annet positivt at jeg har valgt å fokusere det bort. Ting ryker, slik er det. Så langt i år har vi reparert for over 500 000 kroner. Det er veldig mye for en bedrift med små driftmarginer.
Samtidig har det, som dere vet, skjedd ting i sommer som har gjort meg uegnet til å håndtere slike egentlig ganske trivielle problemstillinger. Det er tross alt bare snakk om penger. Nei, det er faktisk ikke bare snakk om penger! Det er også snakk om tid, om fokus, om energi. Om at man bare har et visst lager av positivitet som etes, sakte men sikkert, opp av alle disse fordømte reparasjonene og andre ting som naturlig hører med å drifte en bedrift. Jeg er farlig nær et bunnpunt nå!
Midt opp i alt dette som har skjedd sliter jeg hver eneste dag med noe som jeg aldri kan fortelle, men som skaper redsel, frustrasjon, bekymring og en slags sorg. Selv om man prøver å skyve det litt bort av og til, så kan jeg ikke tillate meg å gjøre det. Det er der og jeg må stå i det og kan bare håpe at det etter hvert skal gå bra. Jeg håper det. Så inderlig.
Jeg er skikkelig frustrert. Nå kommer alt ut. Skulderen, som jeg har gått i behandling for nå i månedsvis, og som lenge så ut til å gå riktig vei, har nå blitt verre enn noen sinne. Det bekymrer meg og gjør meg regelrett sint. Jeg er, som alle andre, avhengig av en skulder som fungerer. Skal prøve meg med lett skitrening i vinter og se om det hjelper.
Ja, på bildet øverst ser dere altså synet som møtte meg da jeg dro ned på jobb for å krydre ribbe. Glad, og relativt fornøyd. Det er tydeligvis ikke min greie. 14 grader. Masse varm mat. Kaste, kaste, kaste. Kjøre ned det som kan reddes. Ikke alt blir ødelagt av noen timer med på 14 grader. Heldigvis. Glad, tross alt, at jeg dro ned i dag. I morgen hadde alt vært ødelagt og hele dagen hadde gått med til å få ordnet opp. Bedre å svelge piss på søndager, tross alt.
Sånn, der var kjøla tømt. Det som er kastet er kastet, resten er kjørt ned. Reparatør er kontaktet og nye 25-30K skal snart ut av konto. Jeg har hotline til reperatør. Sikker på at de drikker min skål på julebordet sitt og holder rørende taler som “Alt dette gutter og jenter, det kan vi takke Kokkejævel for. Uten han hadde det ikke blitt rare greiene, så hev glasset høyt og skål for Kokkejævel! Og drikk så mye dere vil, ekstra mange bonger i år, for i år har vært et svært godt år. Takket være Kokkejævel”.
Det hjalp faktisk å sutre litt. Da skal jeg og den gode skulderen ta fatt på den ribba. Det var jo derfor vi kom. Det som skjer, det skjer, og jeg får faktisk ikke gjort noe med det uansett. Livet består av både opp og nedturer og det er i oppoverbakke det er lett å skli bakover.
Jeg er ingen utpreget danseløve. Sist gang jeg danset var på et julebord på nå nedlagte Nord-Norges Salgslag tilbake i forrige årtusen. Mente selv jeg hadde rimelig bra kroppsbeherskelse, men da jeg åpnet øynene, etter et par intense minutter som Michael Jackson på dansgulvet, og så at det satt et par fruentimmere, et par jeg kjente godt, og lo av meg, innså jeg , motvillig, at dette kanskje ikke var helt i min gate likevel. Blir faktisk fortsatt litt trist når jeg tenker tilbake på dette, for jeg var glad i å danse. Siden har jeg aldri danset.
I går var det finale i SVD. Har aldri tidligere fulgt med, men etter at jeg begynte å blogge så jeg at mange av dem jeg “konkurrerer” mot på blogglista drev å svingte seg rundt på parketten, så har vært litt artig å følge med av den grunn. Datter og Kjærest er blodfans og SVD er obligatorisk på lørdagskvelden når Datter er her. Personlig er jeg veldig glad for at det var finale i går, for jeg må innrømme at det er grenser for hvor artig det er å se på at andre danser i lengden. 12 lørdager på rad.
Hvis jeg hadde blitt spurt om å være deltaker i SVD hadde jeg takket nei. Hadde ikke tenkt meg om en gang. Det tar alt for lang tid. De må jo trene absolutt hele tiden. Ikke hadde jeg fått lov heller. Vi snakka om det i går. Datter sa nei, nei, nei, og hun mente det. Et sted går grensen, også for henne. Kjærest var litt mer positiv der hun satt og så akkurat litt for lenge på magen til vinneren og tenkte at jeg sikkert ikke hadde hatt vondt av en time eller to på parketten.
Nok dans! Skal straks kjøre på jobb og krydre ribbe. Fikk inn et par hundre kg på fredag som ligger på kjøla og skriker etter salt og pepper. Ribba må saltes 2-3 dager, med svoren ned, for at svoren skal bli sprø og fin. Skal prøve å salte mest mulig i dag, men har litt ande ting å gjøre også. Skal visst på julemarked klokka 11. Håndarbeid. Kjempespennende. Hva man ikke gjør for kjærligheten.
Nei, ønsker dere en fin søndag alle sammen, og tusen takk for at dere leser meg. Det er slett ingen selvfølge å bli lest og jeg setter enormt stor pris på det 🙂
