Har vært en voldsom dag! Starta tidlig som vanlig, men i dag hadde vi i tillegg 200 bagetter på bestilling på morgenkvisten som måtte være ferdig til 11. Det høres ikke så mye ut, men det tar tid og plass, men herregud, jeg elsker bestillinger altså. Dette er ikke en sutrestatus!
Full konsentrasjon. 200 bagetter skal være ferdig på under to timer. Om de klarte det? Selvfølgelig, de er maskiner!
Midt opp i disse bestillingene prøver vi å starte opp på vanlig måte. Ti meter med varmmat få FyFader skal klargjøres før klokka ti,vafler skal steikes, bagetter til vår egen disk skal smøres, fiskedisken, og i dag er det enormt med fisk siden det er prisfest, skal legges opp, bord og stoler må plasseres ut, varer skal tas i mot, søppel skal bæres ut, telefoner og mailer som ikke kan vente skal besvares. I det hele tatt. Kjeder meg ikke.
Så kommer en ung kvinne til disken. Hun kjenner jeg litt fra før. Hun vinker meg til seg. Gir meg en pose, smiler og går. Jeg åpner posen og der finner jeg to hjemmelagde sitteunderlag, to fjøler, et pennal og et nydelig brev. I brevet står, blant mye annet, at pennalet er sydd til Datter. Tusen, tusen takk <3
Midt i alt dette kommer Fire stjerners middag og filmer handleturen på Hoftepluss. Utelukkende artig, men det tar tid det også.
Bilde fra en av scenene. Utrolig artig å få være med på en slik innspilling. Masse styr, men definitivt verdt det det!
Masse kunder i dag! Det er det alltid på fredager, men i dag har det vært i alle fall 30 tusen mer enn vanlig, og det er jo helt fantastisk! Vi har litt underskudd fra i fjor vi skal ta igjen, så en hver krone ekstra som kommer inn er mer enn kjærkommen.
Fiskedisken under prisfesten i dag. Når fisken er billig handler folk. skulle ønske de handlet like mye til normalpris. Når jeg faktisk tjener penger på salget, men slik har verden blitt.
Halv to måtte jeg stikke fra jobb, ja litt dårlig samvittighet, for å filme inn resten med FSM. Akkurat nå er klokka seks og jeg har en time pause. Det bruker jeg godt, jeg blogger, hehe.
Kvart på sju skal jeg være tilbake igjen for å gjøre oss ferdig. Jeg er, etter eget ønske, ikke så mye på skjermen, men jeg hjelper litt til. Gir tips og råd, men det er ikke jeg som lager maten.
Enkelte dager er det som en kamp mot bjørner for å rekke over alt.
Så kommer man hjem, forsinket naturligvis, klokka er snart ni, til dette synet på kjøkkenet. Datter, Kjærest og Sønn <3
Vårruller in da making. Gleder meg!
Nå logger jeg av. Resten av kvelden blir med familien. Min. Håper dere også får en fin kveld uansett hvor dere er.
Jeg har aldri vært glad i katter. Egentlig har jeg vel nesten hatet dem. Ekle dyr! Svinser rundt overalt med halen rett opp og fritt innsyn til rumpehullet. Har ikke noe prinsipielt i mot rumpehull altså, de kan være greie nok de til sitt bruk, noen liker de til og med bedre enn andre, men jeg har liksom aldri følt det sterke behovet for et vandrende rumpehull på fire bein som går rundt i stua mi. På kjøkkenbenken min. I sofaen min. Dere fatter tegninga.
1 september i fjor flytta jeg ut fra mitt gamle liv og startet et nytt liv for meg selv. Tungt selvfølgelig. Og tomt. Kjærest bodde ikke her og jeg tok ikke med meg så mye møbler og slikt. Følte ikke det var riktig siden “ungene” ble igjen i det gamle huset. Kunne liksom ikke la den gamle stua stå uten sofa eller spisebord, eller kjøkkenet uten komfyr og kjøleskap, så starta liksom nesten helt på nytt. Litt dyrt, men tror det var lurt. En investering i en god framtid.
Jeg er en kjedelig mann. Innrømmer det tvert! Tenkte det ville bli grusomt kjedelig for Datter, som skulle bo hos meg omtrent halve tiden, å bare sitte å stirre faren inn i de litt små, men likevel vakre øynene. Jeg ville skape et hjem og jeg visste jeg ikke ville klare det alene. Jeg gjorde derfor noe jeg aldri trodde jeg noensinne ville gjøre; jeg la ut et innlegg på facebook at jeg ønsket meg en katt. En katt!
Jeg landet på en nydelig liten pus. Svart og hvit. Var så dum at jeg fortalte Datter om vårt nye familiemedlem og hun, som i motsetning til meg elsker katter, var helt henrykt over dette nydelige vesenet, for de er jo søte når de er små, og vi kalte han for Milkshake. Hun gledet seg enormt og jeg gledet meg på hennes vegne. Vi fikk stadig bilder og videoer fra eieren mens vi ventet hat Milkshake skulle bli leveringsklar. Joda, dette skulle vi få til! Vi skulle nok klare å lage et godt hjem her i Tollevika også. Nå fikk vi jo katt og greier!
Dagen før vi skulle hente vidunderkatten fikk jeg melding fra eieren. De hadde ombestemt seg. De skulle beholde kattungen selv likevel. Herregud, er det mulig, hva gjør jeg nå? Datter kommer til å bli knust og det hjemmet jeg drømte om å skape falt med ett i ruiner. Jeg ringte Datter, som var hos sin mor, og fortalte, ikke spør meg hvorfor, men jeg hadde panikk, at Milkshake hadde fått kreft og trolig ikke kom til å overleve året.
En tragedie naturligvis, men jeg sa at det var bedre for oss alle at vi ikke tok henne i hus siden hun likevel mest sannsynlig kom til å dø innen kort tid. Kjærest, som da bodde et annet sted, mente jeg var en idiot som serverte Datter denne latterlige historien, men jeg klarte rett og slett ikke fortelle henne sannheten. Jeg ville bare at alt skulle være bra.
Kjærest kasta seg rundt. Ringte til venninner og kjente for å høre om de visste om korthårete kattunger som var klare, og joda, det var en nydelig liten kattepus, korthåret og uten fare for framtidige barnekull, som var ledig i slutten av september. Vi beit på! Datter ble glad igjen og livet kunne igjen gå videre selv om ventetiden ble litt lengre enn planlagt. Da kom Mario, gatas framtidige skrekk. Dødskul, men mest søt. Til tross for rumpehullet.
Selv om jeg ikke er så glad i katter så må man jo gi dem litt kos.
Sparte en del penger på q-tips i denne perioden.
Når Datter ikke var her var Mario med meg overalt. På do, i dusjen og i senga. Jeg er litt mørkeredd faktisk og da er det godt å ha en bitteliten kattunge som kan beskytte deg hvis det skulle komme noen ut av skapet.
Vi så skrekkfilm sammen. Mario måtte lukke øynene under de verste scenene, for ikke alt et barn skal se.
Men først og fremst var Mario Datter sin. Hun elsket han. På ordentlig. Og gledet seg til å komme til Pappa. For der var Mario. Mission completed!
Etter hvert ble han større. Håret ble lengre og lengre, til tross for at han skulle være korthåret. Jeg begynte å ane ugler i mosen. Jeg sa til Kjærest, som på dette tidspunktet var flyttet inn hos meg, at vi kanskje burde sjekke om han faktisk var en hannkatt eller om vi var blitt lurt, også på dette punktet. Jeg hadde aldri stirret der bak, for jeg var jo ikke, som før nevnt, spesielt glad i katterumper, men nå måtte jeg rett og slett legge alle prinsipper til side og stirre han rett inn i det aller helligste.
Joda, et flott og svært godt synlig rumpehull. Alt bra så langt. Studerte litt lenger ned. Var det ikke et hull til der? Dessuten var det noe som manglet. Kjærest kom til. Studerte hun også. Det var ikke tvil. Mario var ingen gutt, han var en jente!
Plutselig endret alt seg. Mario, og dette er helt sant, begynte å gå på en annen måte. Mer feminint liksom. Majuingen ble lysere. Spiste mer sofistikert. Fjertet til og mer litt mer diskret. Kjønnsroller er mektige!
Vi måtte døpe han om. Mario ble til Maria og plutselig var kjønnsbalansen i huset fullstendig ute av likevekt. Vi hadde vært to på hver side i konfliktsituasjoner. Nå var det tre mot en. Og den overmakten ble selvfølgelig utnyttet under viktige avstemninger.
Det går helt fint. Jeg liker fortsatt ikke katter. For meg er hun utelukkende et irritasjonsmoment. Konstant masing om å komme inn, dra ut og komme inn igjen. Spise, røyte. Det er vel stort sett det hun gjør. Og klore på dørene. Alle.
Likevel er det viktigste er at Datter har noen som venter på henne når hun kommer. De deler soverom er er oppriktig glade i hverandre. Maria har vært veldig viktig for Datter i sommer. Det gjør at jeg tross alt er litt glad i dyret jeg også, siden hun betyr så mye for Datter.
Det var historien. Jobben venter. Ha en strålende dag, kulinaster!
Det er på tide å gi noe tilbake! Her i Finnmark er det fineste du kan gi et annet menneske, i alle fall det dyreste, et tørka reinhjerte. Det er godt. Det er eksklusivt. Det sier mer enn tusen ord.
Kjærest og jeg har blitt vist så overveldende mye omtanke fra absolutt hele landet de siste månedene. Det har varmet oss så enormt og hjulpet oss gjennom den tøffeste tiden på en måte dere ikke kan forestille dere. Vi har ingen mulighet til å takke hver og en av dere personlig, dessverre, men vi har kjøpt inn 14 tørka reinhjerter, en for hver dag vi fikk i solen, som vi vil gi til dere.
Skriv navn og adresse i kommentarfeltet, så trekker jeg ut de fjorten som får dette lille symbolet på vår takknemlighet. Sender naturligvis hjertet til deg fraktfritt. Det har du så fortjent! Det er ikke mye, men det er det beste vi kan gi.
Trøtt, men i live. Humøret er greit, selv om jeg etter fjorten sammenhengende dager på førsteplass ble tuppet ned til andre. Var visst noe med en rumpe. Jeg liker rumper. De er gode å sitte på. Hadde ikke klart meg uten.
Blir ganske travelt i dag. Har en stor bagettbestilling på over hundre som skal være ferdig klokka elleve og kjøres ut. I tillegg til de rundt hundre vi smører til vår egen disk hver morgen. Har to mann på saken fra klokken åtte, så det kommer til å gå helt fint tror jeg. Jeg er velsignet med godt mannskap. Flotte folk.
Kommer også inn ekstremt mye fisk og Varanger-reker i dag. Er noe som kalles “Prisfest” på Amfi og da kjører alle butikkene ekstremt reduserte priser. Vi gjør det på fersk fisk, som liksom er “vår” greie. Håper jeg blir svett av all selgingen. Ikke for det, skal ikke så mye til egentlig. 108,7 kg er en vekt det koster litt energi for å flytte fra side til side kan du si, hehe.
Etter jobb skal jeg skrive ferdig den menyen til 4 stjerners middag og ordne oppskrifter og råvarelister og slikt. Det høres enkelt ut, men det tar faktisk mye tid. Er jo moro da, selv om det er litt kjedelig arbeid. Innspilling på fredag, så jeg må bli ferdig i dag.
Tenkte å ta noen bilder i dag fra jobbdagen slik at dere får se hvordan vi har det “in action”. Planen er å legge det ut litt senere. Det tror jeg blir artig.
Torsdag i dag. I morgen kommer Datter. Gleder meg enormt. Da blir det vårruller ala Kjærest som serveres når jeg kommer hjem fra filming. De bruker å lage det sammen. De beste lydene som finnes er av Datter og Kjærest som styrer på kjøkkenet. De har det artig i lag og det gjør meg glad. Sønn har også sagt han skal komme. Kommer til å bli en fin fredag!
Ha en strålende torsdag, kulinaster!
Ikke glem å send meg dine aller beste oppskrifter på [email protected].
For fire måneder siden lå jeg nederst nede i søla og gispet etter luft, men luften var forgiftet og skitten. Fikk ikke puste. Ville ikke puste. Det eneste gode øyeblikket i løpet av et døgn var akkurat det sekundet der man gikk fra våken tilstand og kjente at man sovnet. Ble bevisstløs. Velsignet borte. Noen timer. Før man våknet igjen, og alt startet på nytt.
Dagene gikk. Det eneste jeg lengtet etter var det ene sekundet. Det øyeblikket da søvnen endelig kom og reddet meg. Fra dagen. Fra elendigheten jeg kunne kalle mitt liv. Et liv jeg ikke ville ha. Et liv jeg ville bytte vekk. Med et annet. Et lite et.
Ukene gikk. Fikk pusten gradvis tilbake. Luften var fortsatt forgiftet og skitten, men det var mulig å trekke pusten uten å besvime. I alle fall noen timer. Lengtet fortsatt etter natten, men kunne også finne lysglimt gjennom dagen. Kunne spise uten å brekke meg. Kunne drikke øl uten å drikke for mye. Kunne smile. Å mene det. Kunne flire. Litt. Uten å late som. Kunne leve. Å nesten ville det.
Jeg klarer meg. Framtiden finnes. Vi gleder oss.
I kveld har vi vært å sett på og reservert et fantastisk fint lokale til bryllupet vårt. Fikk lurt Sønn med for godkjenning. Blir så glad når han gidder å være med på slike “kjedelige” ting, men tror hans syns det er litt koselig han også selv om han ikke vil innrømme det. Kjærest elsket lokalet. Helt i vår stil. Enkelt og ekte. Ikke ekstravagant, men smakfullt. Det kommer til å bli så fint. Vi gleder oss sånn. Til framtiden.
Ønsker dere alle en riktig fin kveld! Er så koselig at dere er med oss på denne reisen vi ikke aner hvor ender. At dere har fulgt oss helt fra bunnen til noe som kanskje blir en fin framtid. Tross alt.
Gi aldri opp! Jeg vet fra de hundrevis av meldinger dere har sendt meg, at så utrolig mange av dere har tøffe tak. Nesten ikke til å fatte, men jeg er sikker på at dere klarer det. Hold bare ut en dag til. Og enda en. En uke. Måned. Kanskje år. Det blir lysere. Til slutt. For oss alle.
Hvor er du, kjekke unge mann, som var på arbeidsintervju hos meg på mandag og gjorde et så godt inntrykk at jeg ønsket å tilby deg jobb i dag, men det har seg nemlig slik at jeg i min villfarelse har makulert søknaden din! Den leverte du på papir ved personlig oppmøte. Siden jeg ikke har tid til å sette meg ned og sortere dokumentet fra de andre tusenvis av strimlene i maskinen får så å lime det sammen igjen, gjør jeg et forsøk her på bloggen:
Det blir bok og den kommer ut høsten 2020! Det blir en bok om livet mellom måltidene. Om sorger og gleder. Latter og tårer. Oppskrifter i verdensklasse. En bok om meg. Maten. Livet. Døden. Kjærligheten. Barndommen. Framtiden. Alt som egentlig betyr noe. For oss alle.
Etter over en uke med grubling, der også et tredje forlag kom på banen, valgte jeg til slutt Kagge forlag. Mange mente jeg burde velge et forlag fra nord for å være tro mot min matfilosofi, godt, ekte og lokalt, men det disse ikke tenker på er at i dette tilfellet er det jo faktisk jeg som er det gode, ekte og lokale. Det er jeg som er råvaren. Forlaget er jo bare et redskap for å få dette lokale “produktet” ut til flest mulig.
Jeg er helt sikker på at alle tre forlagene hadde kommet til å hjelpe meg til å lage en helt fantastisk bok, og jeg er ikke i tvil om at alle tre ville bruke tilstrekkelig med ressurser på å gjøre dette skikkelig. Valget var ikke lett, ingenting skal være enkelt, men det som til slutt fikk meg til å lande på Kagge er deres helt utrolige evne til å få bøkene sine på bestselgerlisten, uke etter uke, år etter år.
Jeg vil jo gjerne bli lest, bli kjøpt. Hadde vært moro om det ble litt penger ut av dette bokprosjektet også, når man først gir ut bok liksom. Det må være lov å si. Nå får jeg et forskudd som gjør at jeg får råd til å kjøpe meg fri fra jobb en periode og kan jobbe skikkelig seriøst med dette bokprosjektet. Jeg ønsker selvfølgelig å gi dere en kvalitetsbok og det krever tid. Masser av tid.
Det er jo en helt absurd situasjon å havne i at hele tre forlag kappes om å få signere deg, men slik ble det altså og er jo naturligvis utrolig hyggelig. Det vil sikkert være delte meninger om mitt valg av forlag, og det er helt greit. Dette er mitt valg, min bok, og det står jeg for.
Håper uansett, som vanlig, at dere får en strålende dag, uansett hvor i landet dere befinner dere. Vi smattes!
De som har fulgt meg en stund vet at jeg er utrolig glad i vanilje til både viltkjøtt og til hvit fisk. Det har vel nesten blitt en slags signatur, spesielt når jeg blander vanilje med fersk rosmarin. Trolig den beste kombinasjonen i hele gastronomien!
De fleste tenker på vanilje som noe søtt og klissete, siden det er mest vanlig i kaker og desserter, mens det egentlig bare gir en rund, rik og helt fantastisk lun smak og aroma, som virkelig får det aller beste ut av den råvaren den danser med.
Først må jeg bare beklage for bildet. Dette var middagen min og jeg var så sinnsykt sulten at jeg rett og slett ikke tok meg tid til et skikkelig bra bilde. Håper dere overlever mitt fotografiske amatørskap. Er jo tross alt viktigere at jeg holder meg i live enn at bildene blir bra?
Jeg skriver og skriver, hvor var vi hen? Jo, vaniljerøkt torsk! Kjøp et produkt av god kvalitet. Helst ferskt hvis du har råd. Det er så mye bedre! Jeg liker å bake fisken i ovnen på 175 grader i ca 10 minutter hvis ikke fisken er for salt. Da kommer røyksmaken mye tydeligere fram og retten blir mer markant og barsk. Ellers går det fint å trekke fisken i usaltet vann for en mildere, litt mer feminin variant. Godt begge deler.
Baconvinagrette
Stek baconterninger på vanlig måte, men bruk halvparten godt smør og halvparten en ok olivenolje. Fres på medium varme til gyldenbrun. Tilsett så balsamicoeddik og kok litt ned. Styrkeforholdet mellom fett og eddik er ca 25% edikk. Gjelder alle vinagretter for øvrig.
Jeg pleier i tillegg å finkutte rød, gul og grønn paprika for fin farge og sødme. Det tilsetter jeg helt til slutt. Smak til med salt og pepper og kanskje litt sukker hvis du var litt uheldig å hadde for mye eddik i. Alt blir bedre med sukker. Dessverre.
Vaniljerøkt torsk, enkel variant
Skrap frøene ut av vaniljestang og bland inn i 1 dl olivenolje. Kvern inn litt deilig svart pepper og gjerne litt finhakket fersk rosmarin. Pensle raust på fiskestykkene før du baker dem i ovnen på 175 grader i ca 10 minutter eller til kjernetemperatur 55. Hvis du velger å trekke fisken i usaltet vann tilsetter du bare oljen etter trekking.
Friterte grønnsaker
Siden jeg er så tynn og skranglete liker jeg å fritere grønnsakene. Skjær tynne strimler av f. eks. gulrot, purreløk og sellerirot og friter dem i moderat varmet olje til de er sprø og gyldne. Renn av på papir og salt dem lett. Helt nydelig!
Tja, det skulle være det hele. Ingen bilder av prosessen siden jeg var så sulten at jeg glemte av hele greia, men dette er jo bare en inspirasjon, et forslag. Hvis du har lest helt ned hit uten et eneste bilde har du jo trolig kokt annet enn pølser i ditt liv uansett, så dette får du til, hva?
HER kan du gi et bidrag til årets TV-aksjon. Jeg støtter som regel TV-aksjonen, men i år er jeg ekstra engasjert siden jeg har blitt vist så uendelig stor omtanke og giverglede 🙂
Pengene vil i år gå til CARE Det er en organisasjon som jobber for for at fattige kvinner i noen av verdens mest sårbare områder skal få tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og gjøre sin stemme hørt i samfunnet.
En selvfølge for oss her i Norge, men slik er det dessverre ikke for millioner av kvinner rundt om i verden. De trenger vår hjelp!
CARE er en politisk og religiøst nøytral hjelpeorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet. Vi jobber med de underliggende årsakene til fattigdom, og da må vi investere i de aller fattigste. De er som oftest kvinner.
CAREs viktigste metode for å bekjempe fattigdom er spare- og lånegrupper. Disse fungerer litt som en sparebank, der medlemmene går sammen i grupper, blir enige om reglene og sparer og låner av felles midler. Dette skaper større trygghet, og det gir tilgang til kreditt som kan brukes til å investere i egen arbeidsplass.
Spare- og lånegruppene ble utviklet av CARE Norge for snart 30 år siden og brukes nå av andre organisasjoner over hele verden. Gruppene gir fattige mennesker mulighet til å endre livet sitt og samfunnet de bor i, gjennom egen innsats.
I tillegg til å jobbe for varig endring, gir CARE livsviktig nødhjelp til mennesker som rammes av naturkatastrofer og konflikter.
CARE startet som slags forbund mellom 22 amerikanske organisasjoner som ønsket å hjelpe Europa etter 2. verdenskrig. Mange familier i Norge fikk CARE-pakker med nødvendige varer etter krigen. I dag er CARE en global bistandsorganisasjon som jobber i 95 land.
CARE Norge ble opprettet i 1980, og arbeider i dag i 13 land.
og vil bidra med 15% av lørdagens netto-omsetning på både Hoftepluss og Fy Fader. Skulle gjerne gitt mer, men det er dette regnskapet kan tåle akkurat nå. Oppfordrer alle andre spisesteder til å gjøre det samme hvis de økonomiske rammene tillater det 🙂
Til alle dere andre: Har du råd så gi en skjerv kam du gjøre det HER , for NÅ ER DET HENNES TUR!
Tidlig morgen i Tollevika. Bildet er et godt glimt fra i sommer. Jentene mine. Jeg starter som regel dagen mellom fire og halv fem for å rekke unna mail og blogg og annet skriftlig på pcen før jeg drar på jobb klokka seks. I tillegg liker jeg å sitte helt alene, med kaffekoppen i den ene hånden og snusboksen i den andre, og bare kjenne at huset sakte våkner til liv. Ikke at det er så mye liv egentlig når Datter ikke er her, men Maria, den korthårete monsen som ble en langhåret hunnkatt, tusler litt fram og tilbake og knasker på den maten sin, før hun gjør det eneste rette og går ned og legger seg igjen. I sengen til Datter.
Har fortsatt ikke fått summet meg skikkelig etter gårsdagens ekstremt generøse tilbud. Det finnes så mye godhet i verden og det er rørende når så mye av den skinner på deg. Solen går snart ned og blir borte i flere måneder her i kulden og mørkets rike, men lyset fra så mange av dere kommer til å varme oss gjennom hele vinteren. Det gjør meg stolt, ydmyk og glad. Først og fremst fordi jeg ser at dere også varmer Kjærest. Hun smiler igjen og mye av det er fordi dere også varmer henne. Inkluderer henne i deres tanker. Det betyr mye.
Straks jobb! På tirsdager er det “varedag”. Da setter jeg av hele dagen til varemottak, varebestilling, ryddig og vasking av lager og kjølerom, samt forefallende kontorarbeid på slutten av dagen. Tirsdager er min favorittdag og da jeg skulle tilbake etter sykemeldingen var det tirsdagen jeg startet med. Den taklet jeg. Da kunne jeg være alene.
Mye som skjer denne uken! Masse folk og masse bestillinger. Herlig! Tror også det er Bondens marked på torget på lørdag. Det skal jeg selvfølgelig få med meg. Håper å finne noen nye, spennende produkter jeg kan selge. Produktutvikling er viktig og noe lokalprodusenter burde bruke mer ressurser på. Folk blir lei av de samme varene, år etter år. Tenk nytt. Tenk kreativt. Tenk hverdag! Et lokalprodukt trenger ikke nødvendigvis bare være en julegave. Tror salget kunne vært større hvis man klarte å komme seg inn på middagsbordet til folk i det daglige, med produkter som folk faktisk spiser, å ikke setter det inn i et skap og bare tar det fram når de rydder. Litt flåsete sagt, jeg vet, men tror mange tenker det samme.
Avslutningsvis vil jeg igjen takke dere for at dere leser meg, og med det holder meg på bloggtoppen i uke etter uke. Det har åpnet mange dører for meg, og åpner kanskje enda flere på sikt, men det er utelukkende deres fortjeneste og det setter jeg uendelig stor pris på.
Sånn, gå ut i dagen og gjør den så god som bare du kan! 🙂
