Som en av Norges største K-kjendiser føler jeg det er på sin plass at jeg trer fram og tar ansvar nå som befolkningen er så dritt lei hele pandemien at det er nyss før vi alle desperat stormer inn i nærmeste karantene og både tungekysser og rimmer den som ser sykest ut der inne bare for å bli ferdig med hele forbanna dritten.
Fatt mot, landsmenn! Ja, vi skal alle bli smittet, men helst ikke samtidig. Derfor er det fortsatt viktig å bruke munnbind når du ferdes blant folk. Selv om du gir blanke blaffen i smitteverntiltak og nekter å ta en gratis “hastegodkjent” vaksine selv om du mer enn gjerne suger i deg den ene sigaretten etter den andre, så skal jeg nå gi deg 5 gode grunner til å bruke munnbind i alle fall:
Du slipper den evinnelige smilingen når du treffer kjentfolk på butikken
Du kan hoste og harke uten å bruke albuen
Du slipper å pusse tennene og ha så dårlig ånde du bare orker
Du kan fritt gjøre dine obskøne tungebevegelser når du ser en fin dame/mann uten at sikkerhetsvaktene kommer (enda en gang)
Du slipper å teste deg, for alle tror selvfølgelig du tar pandemien på alvor bare fordi du bruker munnbind og faktisk tror deg når du sier at “nei, testen den var negativ igjen gitt. Ingenting som biter på meg!”
Etter at tre dager på sotteseng ble avsluttet med gårdagens noe pikante avsløring , har jeg vel egentlig ikke noe annet valg i dag enn å stramme opp puddingræva, rette prolapsryggen, sette den ene motvillige gampfoten etter den andre og rett og slett gå på jobb. (Eller kjøre da…). Du husker, slik man gjorde det i 2019 selv om man ikke var 100% pigg.
Egentlig så gleder jeg meg litt. Ikke så rent lite heller faktisk, for i mitt fravær har Konemor vært å tatt i mot ENORMT med kakepynt, så jobben min i dag blir i all hovedsak å få tatt bilde av alle godsakene, regnet ut riser, samt å få lagt alt som kan sendes inn i nettbutikken slik alle med planer om å pynte kaker og desserter bare kan bestille akkurat det de trenger. Det er litt av greia med å selge kakepynt i “løsvekt”, at man slipper å kjøpe hele pakker av noe man kanskje bare trenger to eller tre av og resten av pakken bare blir liggende i skapet. Hos meg skal du kunne få kjøpt akkurat den mengden du trenger. Billigere for deg og mye mindre matsvinn!
Nå må jeg dra, men før jeg går (kjører) så vil jeg ønske dere alle en riktig god helg med en
Fredag og tredje dag under dyna. Har begynt å venne meg til livstilen og helt ærlig har det vel egentlig vært ganske deilig. Høygravide og bekkenløse Konemor er snill, løper rundt og vet nesten ikke hva godt hun kan gjøre for meg. Det unytter jeg selvsagt og får henne til å gjøre masse ærend for meg. Små som store. Det er utrolig hva hjelp en helt vanlig syk mann kan trenge. Da kan du selv tenke deg hvor mye hjelp en egosentrisk og narsissistisk mann som meg klarer å pønske ut av hjelp og ønsket pleie når han er syk. Graviditet er jo tross alt ikke en sykdom, men en velsignelse…
Nok prat om Florence Nightingale, aka Konemor, og tilbake til sakens kjerne, nemlig meg selv og mine fryktelige lidelser. For å avkrefte omikron-smitte i huset, så måtte jo jeg, arme mannen, lide meg gjennom en koronatest på onsdag. Det blir jo sakt at disse hjemmetestene ikke skal være like ubehagelig som som PCR-tester, men de har tydeligvis ikke fått testen utført av en sadist i gravideklær!
Der de fleste normale koner trolig putter testpinnen litt for kort inn i nesa til den stakkers ektemannen sin, så gjør Konemor det stikk motsatte. Hun stikker den så langt ned at jeg kjenner den helt nederst i lungen! Der nede lar hun den stå i flere sekunder før hun snurrer rundt på den flere ganger før hun sakte og sadistisk trekker den opp igjen så vondt som hun bare klarer.
Da jeg endelig kom til bevissthet igjen etter denne umenneskelige behandlingen, så sier hun at vi må stikke pinnen ned i det andre neseboret også! Hva, det kan da umulig være riktig???!!! Joda, det står her, sier hun men heksestemmen sin og vifter med den ufattelig digre bruksanvisningen. Jeg gir opp. Er så svak at jeg ikke orker å lese. Gir heller opp og hun setter ivrig i gang prosessen i neste nesebor
Testen var negativ. Jeg ble litt skuffa. All denne umenneskelige lidelsen til ingen nytte. Dessuten hadde Camilla Stoltenberg sagt at alle kom til å bli smitta i løpet av våren, så jeg hadde håpet på å gjøre meg ferdig før fødselen i alle fall. Det har jo vært balluba og dramatikk rundt begge de to siste fødslene.
Lille Vakre kom overraskende til verden siste pinsedag mens faren, altså jeg, satt ute på ei øy langt uten i havgapet på Nord-Vestlandet uten veiforbindelse. Rakk ikke selve fødselen, men kom meg i alle fall opp til Alta dagen etterpå. Mandag 10. juni og snøen lavet ned da jeg steg ut av flyet. Perfekt! tenkte jeg, for jeg skal jo over fjellet til sykehuset, har sommerdekk på bilen, vinterdekkene er på dekkhotell og alt er stengt siden det er pinse…
Jeg kom meg helskinnet over fjellet og vi fikk 14 vidunderlige dager sammen.
Fødselen til Lillebror var ikke mindre dramatisk. Hvem kan vel glemme alt som skjedde den uka vi lå alene innelåst på et lite rom på et koronanedstengt sykehus og ventet på at han skulle komme…
Vel, jeg fikk ikke omikron i denne omgang. Sykdommen er på retur og i “gamle dager” hadde jeg aldri i verden vært hjemme fra jobb i dag, men som jeg skrev helt øverst så er det tross alt ganske deilig å tusse rundt hjemme, sove, spise, ligge. Kunne fort blitt en livstil jeg kunne trivdes med, så for sikkerhets skyld har jeg allerede nå bestemt meg at jeg SKAL på arbeid i morgen!
Vet dere, mens jeg har sittet her og skrevet på denne bloggen så har det tikket inn en melding fra en person som står mitt hjerte svært nær. Hun inviterte seg selv på kyllingtaco klokka 17:30. Jeg ble selvfølgelig glad, men advarte om at faren nærmest har ligget for døden de siste dagene og smitterisikoen derfor nok er til stede, men hun valgte å ta sjansen og komme likevel. Hun har sett faren ha manneinfluensa før og har ikke latt seg skremme av verken dramatisk jamring eller overdrevne stønn…
Riktig god helg, alle!
(Og igjen, tusen millioner takk for alle god bedring-kommentarer både her inne og på Facebook! Takk også for alle manneinfluensa-vitsene som aaldri går ut på dato. 😉 Jeg har for øvrig lært et og annet om manneinfluensa på Abels tårn, men det får jeg ta en annen gang. Nå skal jeg gå og skylle ansiktet i vann slik at det det ser ut som jeg har feber når de kommer hjem…)
Helt stille i huset. Lillebror er i barnehagen og Konemor er i nettbutikken for å pakke og sende de ordrene som har kommet inn mens jeg har ligget her og okket og akket meg.
Svaret på koronatesten var dessverre negativ. Hadde håpet jeg hadde fått det og blitt ferdig med møkka, men neida. Jeg er nok bare velsignet med en god gammel forkjølelse.
For andre dag på rad ligger jeg altså her, uten korona, men likevel sengeliggende. Jeg kjenner sykdommen sakte ete seg innover i lungene, så jeg har verken krefter eller spesielt lyst til å sprette opp å gripe dagen. Jeg blir her.
Dere skal ha så mange slags takk for alle lykkeønskningene dere har skrevet til meg. Utrolig hyggelig og jeg setter veldig stor pris på det. 🙂
Nå skal jeg sove igjen. Orker ikke se på tv en gang. Ønsker dere alle en nydelig dag!
Klokka er tolv og jeg har ennå ikke kommet meg opp. Jeg er helt fullstendig utslått. Det ble kastet på meg i løpet av gårsdagen og i dag er jeg helt sengeliggende.
Selv om det er trasig å måtte stenge butikken, så er jeg veldig glad for at jeg tross alt har mulighet til å gjøre det uten at det egentlig går ut over andre enn meg selv.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp gjennom jeg har presset meg på jobb, full av feber eller annen faenskap, for å holde hjulene i gang.
Nå blir jeg liggende her og friskes. Håper virkelig ikke jeg har smittet Konemor eller Lillebror, for det er tungt nok å være høygravid om hun ikke skal få dette i tillegg.
Etter å ha gått opp hele seks kilo fra lille julaften til 2. nyttårsdag, så er det deilig å se at et normalt kosthold igjen gir meg knallgode resultater etter bare en uke. 😀
124,3 kilo ser kanskje isolert sett både mye og tungt ut, men vi skal ikke glemme at jeg veide hele 138,5 kilo så sent som 5. oktober, så til tross for en “planlagt” vektøkning i jula, så har jeg faktisk i snitt tatt av meg 1 kg i uka i 14 uker. Det er fader meg bra!
Det viktigste for meg nå etter jul har vært å “ta tilbake” de faste måltidene mine. Dere vet, kl. 8, 12, 16 og 20. I jula har jeg jo spist og drukket akkurat det jeg har villet til alle døgnets tider. Det var deilig, men kjenner kroppen har det velig mye bedre av litt struktur og moderasjon på inntaket, så har ikke vært noe som helt problem å kutte ut sukker, rundstykker og alkohol igjen.
Det eneste jeg har slitt litt med denne uken er at døgnrytmen sjelden gjør meg klar til frokost 08:00, så klokka har ofte blitt 10 før jeg har spist frokost. Likevel har jeg spist lunsj kl. 12 selv om jeg ikke har vært sulten, men for meg har det vært viktigere å komme tilbake til planen enn å regulere måltidene på “naturlig” måte.
Jeg har også, det må innrømmes, bevilget meg et eple eller en pære mellom middag og kvelds, i tillegg til den frukten etter kvelds. Det har bidratt til å dempe dette berømte “suget” som har kommet etter 10 dager med fråtsing fra morgen til kveld. Uansett, når alt kommer til alt, så er det jo ikke epler og pærer vi blir feite av, så tenker jeg bare skal fortsette med det så lenge jeg føler for det.
Alkohol derimot kan man bli feit av, men igjen viste det seg altså helt uproblematisk å bare kutte den tvert når hverdagen igjen banket på døra. Nå er jeg tilbake til 4 øl fredag og lørdag og det fungerer aldeles utmerket. For noen høres det sikkert fortsatt alt for mye ut, og er det kanskje også, men for meg er det en positiv seier og absolutt til å leve med. Ikke bare for meg selv, men også for familien.
Min største utfordring i månedene som kommer vil nok være når jeg for alvor begynner på mitt farlig fristende bokprosjekt. Ikke bare skal jeg i månedsvis sitte å skrive om søte saker, men oppskrifter skal perfeksjoneres, kaker og desserter lages, kanskje flere ganger, for til sist bli tatt bilder av på aller deiligste vis. Det vil bli over 60 oppskrifter og veldig mange såkalte favoritter…
Ny uke, men min livsvisdom sier meg at den trolig blir omtrent lik uken som var. Ny runde i hamsterhjulet om du vil. På hele Norges gavebutikk, Kokkejævel.no, er det svært rolige tider etter jul. Folk har jo bursdager og slikt i januar også, så litt går det da, men kan naturligvis ikke sammenlignes med julesalget i det hele tatt.
Og det er helt greit. Da får jeg tid til å puste, bygge opp varelageret igjen og utvikle nye ideer. Det nye konseptet med kakepynt i “løsvekt” har, (til tross for at vi befinner oss svarteste januar), vært en kjempesuksess, og mange har vært innom for å kjøpe, titte og planlegge framtidige anledninger der kaker og desserter skal pyntes. Jeg har fått mange tips om hva folk ønsker deg, og allerede fra førstkommende fredag/lørdag vil jeg ha over dobbelt så stort utvalg. Artig med noe nytt! 😀
Ellers er det ikke så mye å melde. Ukene før hun kommer er en slags vakuumtilværelse der vi egentlig bare går og venter på henne. Har fortsatt et par ting som må gjøres, som å pusse opp badet litt, men ellers er det meste klart. De første klærne er kjøpt, arvet og vasket. Hentesettet er snart ferdig strikket. Fødebagen er også snart ferdigpakket. Terminen er 21. februar, men om en uke eller to kan hun bare komme for min del. Tror hun som faktisk skal gjøre jobben og presse hun ut også er enig i det.
Vi orker ikke ta sjansen på å kjøre over fjellet midtvinters, så vi er forberedt på å føde her i Alta. Det er mest praktisk, men vi har ikke sykehus her, så det blir i så fall uten hjelp av eksempelvis epidural. Tror heller ikke det er leger på vakt om natta, men jordmødrene her er svært erfarne og flinke, så det går nok helst bra. Skulle likevel noe alvorlig hende vil jeg tippe de vekker en lege, får i henne en kopp kaffe og bestiller en ambulanse til Hammerfest.
Beklager den litt ramme overskriften, men det var slik jeg følte det da jeg satte meg ned for å skrive denne bloggposten. Nå kjennes det litt bedre, men De skal vokte Dem vel for å være altfor positiv og optimistisk likevel. Plutselig smeller det!
Lag deg en så god mandag som du kan. I morgen er det tirsdag. Ikke mye å skryte av den heller…
Tidligere i dag la jeg ut dette bildet, (som jeg faktisk har mekka (nesten) selv), på Facebook og ba folk klikke på det for å se hva som skjedde. Vel, etter kommentarene å dømme var det ingen som mente det skjedde noe som helst.
Faktum er at det skjedde masse når du klikka på bildet. For det første ble det jo litt større. For det andre bidro du til at en egentlig kjedelig og amatørmessig illustrasjon ble spredt til mange flere enn bildet kanskje fortjener.
Og, sist men ikke minst, for det tredje er det nå helt umulig unngå at åpningstiden på den fysiske delen av Kokkejævel.no, hele Norges gavebutikk, den som ligger i Løkkeveien 2, har åpnet
Jeg har, i alle fall etter at Astra Zenica ble forbudt i Norge pga. risiko for dødsfall og heller ble sendt til de fattige siden de er mer vant til død og fordervelse og slikt, lojalt fått sprøytet inn både 1. og 2. dose med vaksine. Jeg har også skrevet under fullmakt til at min 13 år gamle datter skal kunne vaksineres.
Jeg har også, (i alle fall etter at jeg tullet litt med munnbindbruken i bloggposten Same ved reisens slutt, juli 2020, og fikk sinnsykt mye (fullt fortjent) kjeft fra rundt forbi…) svært lojalt fult opp hvert eneste smitteverntiltak som har kommet og gått de siste to årene. Ofte har jeg til og med opptrådt med strengere tiltak enn det som har vært påbudt, både på jobb og privat.
Nå er det altså snakk om en tredje dose. Selv om jeg er en mann i min beste alder, og med mindre prolaps og tidvis tungsinn regnes som underliggende sykdommer, så er jeg egentlig frisk som en fisk, så er det altså anbefalt at jeg nok en gang skal sprøyte noe jeg ikke har forutsetninger for å vite hva er, eller hvilke bivirkninger stoffet kan gi på kort og lengre sikt, inn i kroppen min. De to første gangene gjorde jeg det for de gamle og syke, og ikke minst av særskilte egoistiske årsaker, siden jeg var så redd for at noe skulle kunne skje med Lillebror.
Denne gangen har jeg ikke klart å lese meg opp til hvem vi egentlig booster oss opp for å beskytte. De eldre og syke er allerede boostet og den nye mutanten bryr seg vel egentlig ikke om hvor mange stikk man har fått i armen. I alle fall ikke når det kommer til smittespredning. Har det da noe å si fra eller til om jeg tar en tredje dose. Eller en fjerde for den saks skyld, som de har begynt med i Israel. Hvor mange doser er egentlig nok?
Jeg ble ganske dårlig etter dose to, men jeg hørte på treneren og gjorde det “for laget” og gikk inn i den formasjonen jeg ble bedt om. Den nye treneren er ikke like overbevisende og virker å være usikker på hvilken formasjon som skal velges. Når treneren flakker med blikket blir jeg også nervøs og usikker. Vet ikke om jeg er villig til blø “for laget” en gang til. Fordi jeg ikke forstår hvordan det kan få oss til å vinne kampen.
Jeg vet ikke. Det ender sikkert med at jeg tar den 3. sprøyta, men i så fall blir det den aller siste jeg tar. På et eller annet tidspunkt må jo dette viruset få lov til å spre seg gjennom befolkningen slik at vi oppnår en viss flokkimmunitet. Vaksinen er godt for veldig mye, ikke minst alvorlig sykdom og død, men det virker ikke som den bidrar til flokkimmunitet i alle fall.
Til slutt vil jeg understreke at jeg er dobbeltvaksinert og oppfordrer alle mine lesere som ikke har fått 1. stikk til å gjøre det så fort som mulig. Mine betenkeligheter gjelder den 3. (og 4., kanskje 5. dosen) som vi på toppen av bløtkaka karrer til oss mens millioner av de fattige helt nederst ikke en gang har fått 1. dose. Det gir i alle fall meg en emmen smak i munnen.
Kjære Altas hjemmebakere, kakespisere og andre søtmonser! Nå er Konemor og jeg i ferd med å bygge opp en fantastisk deilig “buffet” med kakepynt av alle slag, slik at du kan komme og kjøpe akkurat det du trenger til kakepyntingen, når du trenger det.
På bildene ser dere litt av startutvalget, og det vil være i salg allerede fra i morgen, lørdag, men det vil komme mye, mye mer i ukene som følger. Prisene vil også bli av det søte slaget, der mye bare koster 1-3 kroner pr stk.
Nå mens vi holder på å bygge opp utvalget, så kom gjerne med ønsker hva du vil ha inn i sortimentet så skal vi gjøre det vi kan for å etterkomme ønsket ditt. Håper også du kommer innom innom og ser, handler litt, og anbefaler til andre med samme interesse, slik at vi sammen kan lage Norges største utsalg av kakepynt, i lille Alta!
Hva sier dere, er dette et tilbud som Alta trenger og som du kan hjelpe oss med å bygge opp?
Lik og del gjerne 🙂
PS! Kakepynten vil, inntil videre, ikke være tilgjengelig i nettbutikken, men vi jobber med emaballsjeløsninger som gjør dette også mulig.
