Så gjennomført og utrolig hyggelig! (Bortsett fra henne som ble drept selvfølgelig. Slå på nyhetene!)

Tenk å ankomme ditt favoritthotell i Oslo og bli møtt av med en sengegave med ALT det beste du vet! Ringnes Lite, havreknekk fra Wasa, brun gomorgen, lettajones, coop-ost, tortillachips med salt osc. osv. ALT dette har jeg skrevet om i bloggen gjennom dette året, men visse ærlig talt ikke at det satt noen å tok notater, he he 😉

 

 

OG IKKE NOK MED DET!

Mamma hadde ombooket slik at hun var her til i morgen. 24 timer på samme hotell! 😀 😀 😀 og onkel P hadde fader meg også tatt turen! Vi skal ut og spise litt senere. Blir på Risbolle hvis vi får plass. Helt fantastisk mat!’

 

Møtte kompis på flyplassen i Alta. Ikke helt sikker på hvem det er grunnet munnbindet, men siden jeg naturlig nok ikke har så mange venner igjen, så fant jeg fort ut hvem det var 😉

 

Denne gangen var ALT korrekt! Trodde jeg.  Viste seg at jeg hadde munnbindet feil vei da jeg la bildet ut på fb. Fikk rettet opp i fadesen og på dette bildet er alt slik som det skal være.

 

Jeg ringte selvfølgelig politiet da jeg så denne fyren sitte å teipe sin egen kone inn i presenning og gaffateip. Hvor teit tror han folk er? For å være helt ærlig så gikk alle bare rett forbi, men jeg lot meg ikke lure! Jeg så naturligvis at det var en kone uten både hode og føtter . Man kan jo naturligvis bare spekulere om hvor disse delene er, men føler det er en jobb for politiet. Har viktigere saker å ta meg av. Skal i nitimen i morgen tidlig, samt Aftenposten A-magsinet. For ikke å glemme Drikraft i NRK P2 der jeg uforstyrret får nakke i en hel TIME til ende. Gleder meg! Liker å snakke om meg selv. Har lest at jeg er narsissist og bare bryr meg om meg selv. FAEN, avslørt!

 

Nå er det telefonmøte med min vakre ledelse på jobb. Tre stykker er syke i morgen og jeg er borte. Lar dette seg løse? Nei, men vi kan late som, he he 😉 Hvorfor sier man telefonmøte forresten? Kna man ikke bare si at man skal snakke i telefonen? Det er jo det man gjør. Jeg bare spør, men orker ikke svare. Sikkert noen der ute som vet bedre enn meg uansett. Det er det alltid og de har så rett. Herregud som de har rett! ALLE som er enig med meg tar i bete fall feil, i verste fall er vi idioter, dårlig utdannede, navlebeskuende og jeg vet ikke hva, så heretter stiller jeg bare spørsmål.

Ha en vidunderlig kveld! Jeg er oppriktig gald for at så mange av dere finner glede i mine ord. Glad for at dere følger meg på mine opp- og nedturer. Elsker de av dere som kan være uenig med meg i sak uten å idioterklære meg. Ingen kan være enig i alt. Jeg sitter ikke inne med den absolutte sannheten. Det gjør heller ikke du. Uansett hvor mange ganger du anonymt skruver at du har rett.

 

Legg gjerne igjen en anmeldelse av boken HER hvis du har lest den 🙂 Trenger ikke, men jeg blir glad 🙂

 

Liten måse stopper stort fly. (Jeg kom meg ikke til Oslo i går!)

Så satt jeg der da og ventet på avgang. Skrev en blogg til dere mens jeg ventet om at jeg ble pappa forrige gang jeg reiste alene. Det var lang ventetid og det hadde åpenbart skjedd noe ute i flyet. Min umiddelbare tanke var at kapteinen og en flyvert var låst inn på et toalett litt for lenge, men da jeg så kapteinen ta sin snippsekk og forlate flyet burde vel sannheten gå inn over meg. Det gjorde den ikke. Jeg skrev bare videre og trodde i god tro at alt ville ordne seg. Da de de endelig ropte opp flyet mitt, så avsluttet jeg siste setning i et hattfokk og fikk sent den ut til alle som måtte finne interesse av mine skriverier.

 

De ropte ikke opp at det var klart for boarding, men at det hadde flydd en fugl, trolig en måse, de svirrer overalt rundt flyplassen, inn i den ene motoren under innflyving og de kunne ikke fly videre før en spesialtekniker hadde sett på motoren. Slik har vi ikke her oppe, men hadde det vært en gravemaskin derimot, eller en scooter!

 

Det var dessverre verken en gravemaskin eller en scooter, men et digert fly. Alle måtte dra slukøret hjem. Der røyk God morgen Norge tenkte jeg. Ikke for at det er så fryktelig trist at jeg ikke kommer meg på TV, (jo litt trist er det er det jo. Rekk opp hånden den som ikke hadde blitt skuffet hvis de ikke kom seg på GMN hvis de ble invitert! Tenkte meg det ja;) ), men alle forstår jo at det viktigste for meg akkurat nå er for promotere boka. Har et tett presseprogram i morgen i Oslo, så klart denne turen er viktig for meg.

 

Det ordnet seg! Mamma drar alene til GMN og jeg blir med via facetime. Ikke helt det samme som å sitte på Aker brygge, men slik ble det denne gangen.

 

Nå skal jeg ringe ned og høre om mamma gruer seg. Jeg tror hun gjør det. Husker dere første gang jeg var der? Dritnevøs, men det gikk jo bra. Fot gikk det også. Denne gangen hadde de planlangt et LANGT intervju på hele NI minutter, og det er LENGE i tv-sammenheng. Spørs om det blir like lenge nå som jeg intervjues via facetime.

 

Vi sees kl. 09:40!

 

 

 

Forrige gang ble jeg pappa

Forrige gang jeg reiste alene ble jeg pappa. Artig historie å fortelle i konfirmasjonstalen. Han ønsket ikke å konfirmeres. Han ble ikke en gang døpt.

 

Sitter alene på Alta lufthavn og venter på flyet. Tenker tilbake da Datter og jeg satt her for litt over et år siden. Skulle feire 170-års dagen til mamma sin mann. Vi var sikker på at Kjærest ikke kom til å føde. Nesten ingen førstegangsfødende føder tre uker før tiden. Noen, men hva er oddsen liksom? Vi tok sjansen. Hanm er vel verdt tusenlappene som turen kostet. En flott mann som har betydd mye for min mor. Klart vi skulle komme. Dessuten koselig å reise bare Datter og meg. Vi tok sjansen!

 

Det skulle vi aldri gjort! Kjærest gikk i fødsel. Vi befant oss på en øy langt ute i havgapet i møre og romsadal uten fergefprnbindelse. Dessuten gikk det ingen fly vetrken fra ålesunf eller molde siden det vcar pinse!!!

 

Faen, boarding! Må gå, men enden på visa var at jeg ikke rakk fram i tide, men fy fader for en lkykke da jeg ENDELIG kom, dagen etter miraskelert. Herregud for noen fantastiske fjorten dager fvi fikk! <3

 

Må gå, køene r avslttes nå

Babygråt fra badet

Sto opp tidlig i dag. Tenkte jeg skulle rekke å lese den relativt friske responsen på mine siste blogginnlegg før jeg dro på jobb. Var skikkelig trøtt. Var ikke i seng før nærmere ett. Lang dag på jobb selv til meg å være. Timene blir liksom bare borte der nede. Sovnet som en stein da jeg først fikk veltet meg inn under dyna. Våknet ikke før jeg absolutt måtte og det var som vanlig for tidlig.

 

Sto opp og listet meg ut av rommet, eller i alle fall listet meg så stille som en trøtt mann på over 115 kg klarer å liste seg, slik at ikke Kjærest skulle våkne. Hun trenger ikke å stå opp klokka fem bare fordi hun tilfeldigvis ble sammen med en idiot, Hun hadde dessuten første skoledag etter ferien i dag. Kjenner jeg blir glad bare av å skrive om den dama. Hun var så fin og flink i går på personalmøtet når hun hadde sin presentasjon. To nydelige stykker mennesker pakket sammen på 162 cm. Herregud som jeg elsker henne!

 

Gikk i dusjen for å spyle av meg natten. Da hørte jeg det fra stellebordet hans rett ved siden av dusjen. En baby som gråt. Han? Hvem ellers kunne det være? Det varte ikke lenge, men lenge nok.  “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa.

 

Så var det over like fort som det hadde startet. Jeg dusjet ferdig og gikk opp og leste i kommentarfeltet alle overgrepene jeg har begått som far. Alle overtrampene. Noen vurderte til og med om det jeg holder på med var lovlig. I bakhodet hadde jeg ordene fra det lille sekundet med gråt, “Hei, pappa. Du er god nok. Vi vet du elsker oss. Ikke bry deg om dem som mener du er en dårlig pappa.

 

Plutselig et voldsomt brak fra underetasjen. Faktisk så voldsomt at jeg spratt opp og sprang ned for å sjekke om  alt var ok med Kjærest. Hadde ikke orket hvis ikke. Alt var greit. Ingenting var ødelagt. Ingenting var flyttet på. Bare en lyd. “Hei, pappa. Du er god nok.

 

Kjærest sov fortsatt. Datter var ikke her. Katta var fortsatt ute. (Frivillig, hun kan komme og gå som hun vil. Ikke halshugg meg for det også, det er mildt ute.)

 

Det var bare meg. Og lyden. “Hei, pappa. Du er god nok!

 

Ja, alt dette skjedde, men jeg har det naturligvis ikke på film. Det min tolkning, eller kanskje til og med ønsketenkning jeg formidler. Det gjør meg ikke til en kynisk jævel på klikkjakt likevel. Er litt lei det der beskyldningene egentlig. Bare fordi jeg har mange lesere så kan jeg omtrent ikke skrive noe som helst uten å bli beskyldt for skittent spill. Takk til dere som tror på meg 🙂

Nå må jeg dra! Flyplassen neste og i morgen tidlig kan du se min vakre mamma på God Morgen Norge! Mulig jeg også stikker innom, men man vet aldri med disse oppblåste primadonnaene, he he 😉

 

Neida, skriver sikkert noen ord til dere i kveld når jeg kommer til hotellet 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takk for saklig kritikk!

Jeg har som vanlig vært på jobb fra tidlig morgen til sene kvelden, så jeg har dessverre ikke klart å verken følge skikkelig med eller besvare all responsen etter mine to siste innlegg, Datter flytter og Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!. De aller fleste har vært enig i min åpenhet om at Datter ønsker å bo mer hos moren sin enn hos meg, samt at jeg var såpass frimodig at jeg skrev at dette gjorde meg fryktelig trist, gråt til og med, men klarte likevel å forstå at Datter har mer behov for en trygg base hos sin mor nå som tenårene starter for fullt. Det er mye som skjer med både kroppen og hodet i denne perioden og der er nok mamma best. I alle fall i vårt tilfelle. Sad but true.

 

Jeg klarer ikke å se at dette er utleverende for andre enn meg selv og til og med åpent innrømmer at jeg gråter i dusjen, men en ting skal jeg ta selvkritikk på, og det er den lille setningen om at jeg savner Sønn. Den ble for privat og har derfor omformulert den. Angrer. skrev ingenting stygt, men den ble for privat og det er ikke sikkert at han hadde likt å lese det, selv om det ikke sto noe negativt. Av og til går jeg over streken og da forsøker jeg å rette opp.

 

Jeg kan imidlertid ikke rette opp noe som jeg ikke mener er galt, men jeg tar absolutt kritikken til meg, og selv om jeg ikke er enig, så skal dere ha takk for saklig og god kritikk. I alle fall fra de fleste av dere. Sånn bedrevitende og moralsk opphøyd kritikk er jeg ingen fan av, men dette er et viktig tema som rammer halve befolkningen, så jeg forstår at det engasjerer også den typen mennesker. Jeg prøver å være et godt menneske. Tror ikke jeg er “psyk”, men heller litt annerledes. Kanskje til og med pragmatisk der andre er voldsom prinsipiell. Jeg vet ikke. Heldigvis er det veldig mange som vet så mye bedre enn meg, he he 😉

 

Skulle gjerne skrevet mer, men klokka har passert tolv og jeg skal på jobb klokka seks. Hadde egentlig en feriedag, men sykdom i gruppa, feber, gjorde at det ble arbeidsnekt pga Korona. Føkk Korona!

 

I morgen ettermiddag bærer det av sted til hovedstaden igjen. Blir kjedelig uten verken Kjærest eller Datter, men blir hyggelig å treffe mamma igjen. Sist vi møttes var rundt en liten grav. Nå skal vi på God Morgen Norge sammen på det som ville vært pappa sin bursdag. Livet er rart.

 

God natt!

 

Edit:

Nå har jeg sovet en kort,men god natts søvn, og selv om dette er både sårt og vanskelig, så ser jeg fortsatt ikke hvilken ekstrabelastning det skal være for Datter at jeg har skrevet på bloggen at hun skal bo mer hos mora enn hos meg. Ja, klart dette er et sårt og vanskelig tema, ikke bare for 50% av norske barn, men også for oss.

 

Forskjellen fra oss og mange andre er at jeg lar dette skje uten krangel og bråk. Ja, det ble, og vil fortsatt bli, felt en og annen tåre, men jeg setter min dattter foran alt og innser selv at hun står sin mor nærmest og ønsker lengre perioder der. Sårt? Ja, så inn i helvetet, men siden jeg anser det er for hennes eget beste, så gjør vi det uten mer mikk makk enn et blogginnlegg. Tipper det er barn som har langt verre kamper enn det.

 

Her i huset snakker vi om saker og ting. Familien blir ikke opplyst om mine tanker og følelser i blogginnlegg. Etter å ha lest enkelte av kommentarene i kommentarfeltet så får man nesten inntrykk av at jeg er en hjerterå idiot som uten skrupler deler absolutt alt som skjer her hjemme. Slik er det jo ikke.

 

Jeg anser meg selv for å være en rimelig oppegående mann, og selv om jeg kanskje har andre grenser enn deg, så betyr jo ikke det at dine grenser er de absolutte moralske sannheter og mine er moralsk forkastelige. Eller motsatt.

 

Jeg hørte det samme etter at Lille Vakre ble borte. Da utleverte jeg familien min. Brydde meg mer om klikk enn om Kjærest og Datter. Ble oppfordret, da som nå, til å “logge av og heller ta meg av familien min.”

 

Jeg tar meg av familien min på den måten jeg og vi mener er riktig. Noe annet kan jeg ikke gjøre. Klart jeg skal høre på kritikk, men det finnes ofte hundrevis av forskjellige meninger om det jeg skriver.  Jeg skal ikke påstå at alt jeg skriver er veloverveid, men alt er i alle fall overveid. Og av og til glipper det, som den lille setningen. Den har jeg nå endret. Det er jeg glad for.

 

Jeg er en mann med sekken full av feil. Jeg mener fortsatt ikke at sekken har blitt tyngre etter disse innleggene.

Nei, jeg har ikke utlevert privatlivet til Datter!

Gårsdagens innlegg om at Datter ønsker å bo mer hos sin mor enn hos meg har skapt raseri og rystelse hos enkelte. Det overrasket meg faktisk, og var i alle fall ikke kalkulert “for å få klikk”. Om lag 50% av norske barn opplever på et eller annet stadium av livet at foreldrene flytter fra hverandre. Dette skaper naturligvis en masse følelser og det er slett ikke alle av disse som er gode.

 

Hvor barna skal bo er vel kanskje det aller største stridspunktet og det kan ofte gå år før foreldrene enes. Noen enes aldri, og det er en konstant krig mellom foreldrene som neppe er særlig helsebringende i det lange løp. Det er i alle fall ikke til barnas beste, det tror jeg vi alle kan enes om, til og med de som alltid leser meg med stridsbriller på.

 

Vi, min tidligere samboer og jeg, ble relativt fort enig. Det var selvfølgelig ikke bare fryd og gammen, vi gikk tross alt fra hverandre, men forholdene tatt i betraktning føler jeg vi egentlig hadde Datters beste i forsetet begge to. Det endte etter hvert med en 50/50 fordeling som, etter en innkjøringsperiode, har fungert relativt greit.

 

Så klart er det ikke bare enkelt å bo to steder, men titusenvis av barn lever slik gjennom hele barndommen sin, og de fleste av disse blir flotte og skikkelige mennesker. Dog ikke alle blir like vakre som Datter, men de klarer seg godt likevel.

 

I går skrev jeg en blogg om at Datter flytter. Det var en dramatisk overskrift som umiddelbart setter følelsene i sving hos leserne og da er det lett å gjette hvilke følelser som ligger bak Overskriften er sann, hun ønsker ikke lenger å bo like mye hos meg som hos moren. Hun ønsker at det skal være hovedbasen.

 

Det er sårt og leit, veldig, men det er slik det er. Jeg skriver om mine følelser rundt det. Hun har sett meg gå i dusjen i et mislykket forsøk for å unngå at hun skulle se meg gråte over dette. Jeg har vist at hun betyr noe for meg. At jeg syns dette er fryktelig trist.

 

Det mener jeg er en bra ting. Så klart hadde det beste vært om denne situasjonen aldri hadde funnes sted. At moren hennes og jeg hadde levd lykkelig alle våre dager, men slik ble det ikke og gjett hva, hun syns til og med det er en god ting! Hun slipper å vokse opp med to foreldre som krangler hele tiden. Hun har en mor og en far hun elsker, og som elsker henne tilbake, samt en bonusmor som hun har fått et fantastisk forhold til. Tror ikke det er noen grunn til å trekke inn Barnevernet i denne saken selv om jeg forteller om det på blogg. Ro litt ned nå.

 

Jeg skriver om mine følelser. Datter har naturligvis følelser hun også, men de skriver jeg ikke om. Det mener jeg hadde vært utleverende. Det betyr altså ikke at jeg er et menneske som bare bryr meg om meg selv bare fordi jeg skriver om mine følelser, det betyr bare at jeg ikke ønsker å skrive om hennes følelser på blogg. Galt blir det uansett.

 

Ja, Datter VET at hun betyr alt for meg. Hun VET at jeg lå ned med brukket rygg da hun ble født. Hun VET at jeg har kalt henne for “Lyset” fordi hun lyste opp hele min verden da hun kom. Hun VET at jeg vil at hun skal bo så mye som mulig hos meg og hun VET at jeg er skuffet , men respekterer at hun akkurat nå vil bo mest hos moren. Og hun VET at jeg elsker henne akkurat like høyt likevel.

 

Ikke på noe tidspunkt, verken i går, nå eller i tidligere blogger føler jeg at jeg har utlevert privatlivet hennes. Ja, folk vet at hun finnes og hun har blitt omtalt i positive ordelag ganske mange ganger, men aldri noen sinne har dere vel egentlig følt at dere har grafset i Datters privatliv. Har jo knapt fått lov til å ta bilder av henne, for ja, det er hun som bestemmer bildebruken.

 

Nei, folk er forskjellig. Jeg mener det er av det gode å være åpen. Gjentatte ganger har jeg forstått at slett ikke alle mener det samme, og det er helt greit, men kom ikke til meg med den moralske pekefingeren. Hvem er du som er opphøyd til moralsk dommer over rett og galt. Jeg sier og skriver det JEG mener er rett, og selv om du mener noe helt annet så betyr det slett ikke at jeg tar feil.

 

Jeg anser meg selv som en rettskaffen mann som alltid gjør ting i beste mening. Det hender seg at jeg tar feil, og da er jeg mann nok til å innrømme det, men i akkurat denne saken er min samvittighet helt ren.

 

I kveld, etter personalmøtet, kommer Datter og det gleder jeg meg veldig til. Håper hun gjør det samme 🙂

 

Fortsatt fin søndag!

 

Datter flytter

 

Overskriften lyver ikke. Jeg skal prøve å skrive dette så lite sosialpornografisk som mulig, men jeg kan ikke la være å nevne det for dere. Jenta som for tolv års siden kom og reddet meg fra et liv i stummende mørke, og som har vært den som har holdt meg oppe i de tyngste periodene av livet, som har skapt mening i et liv som ikke alltid har føltes like meningsfylt. Denne jenta skal nå flytte fra meg. Hun ønsker å bo mer hos sin mor enn hun gjør nå.

 

Jeg er knust. Helt inn til beinmargen. Hun vet det. Jeg er såret, skuffet og veldig, veldig lei meg. Likevel godtar jeg det. Lar det skje. En jente på 12 har kanskje mer tilknytning til en mor enn en far, jeg vet ikke. Biologien er jo i alle fall mye mer lik og selv om jeg etter hvert begynner å få kvinnelige former, så er jeg definitivt en mann.

 

Datter er en jente. Datter har en voksen Bror og han bor fortsatt hjemme hos moren. De to betyr enormt mye for hverandre. De er skikkelige, og da mener jeg virkelig skikkelige, bestevenner. Det er virkelig vakkert å se på, høre henne fortelle. Det er ren og pur kjærlighet i hvert eneste ord når hun snakker om broren.

 

Han bor hos moren og det er klart at hun savner han når hun er her. Jeg savner han også hver dag.

 

Datter skal flytte. Jeg forstår henne egentlig godt. Jeg jobber mye til tider og sovner tidlig på kvelden. Livet med meg er ikke akkurat en nyttårsfeiring. Litt streng er jeg også. Opptatt av leggetider, husarbeid og gode leksevaner. Ellers tror jeg at jeg er ganske ok. Kjærest sier det i alle fall, he he 😉

 

Jeg sutrer ikke. Vet Datter er veldig, veldig glad i meg. Vi hadde et helt unikt forhold da hun var mindre. Jeg elsket henne så høyt og hun elsket meg tilbake. Det gjør vi fortsatt selv om tenårene kanskje kom litt for fort.

 

Jeg vet ikke helt hvordan det blir. Jeg kjempet med det jeg hadde igjen av nebb og klør for å få en 50/50 fordeling og fikk det til slutt. Nå blir det endring og det er kanskje helt greit. Det viktigste er at vi finner en ordning som skaper en trygg og god barndom for en jente som er elsket og ønsket i to hjem.

 

Da gjelder det kanskje å legge egne ønsker og behov, ikke vekk, men litt til side for tilpasse livene til alle slik at denne jenta, som alle er så himmelfallen glad i, skal kunne vokse opp i to hjem på aller best mulig måte.

Ja, det er trist. Ja, hun har sett meg gråte. Hun har sett meg gråtkvalt springe ned og gå i dusjen fordi dette er det aller, aller verste som har skjedd meg på et år.

 

Jeg legger herved mine egne følelser til side. Det har jeg etter hvert fått litt dreisen på. Inntar dessuten og kanskje heldigvis litt kjemi som tar unna de verste bølgedalene.

 

Datter flytter og det er helt greit. Det viktigste er at hun er lykkelig og får en god barndom. Jeg mener det oppriktig, Jeg ønsker henne så mye godt at det neppe er er sunt en gang.

 

Datter, hvis du leser dette: Ikke ha dårlig samvittighet. Pappa forstår. Er ikke sint. Du vet jeg er trist, men det må være lov. Dessuten tror jeg nok du kommer sterkere tilbake i slutten av oktober 😉

 

<3

Mamma blir med meg på God Morgen Norge!

Reklame | Kokkejævel.no

På tirsdag skal jeg for 4. gang på God Morgen Norge, men denne gangen drar jeg ikke alene, jeg har nemlig med meg min mor som hedersgjest! GMN er nysgjerrig på om mora er like frodig, snodig og guddommelig vakker som sønnen. Jeg vi si hun holder seg ganske godt til å fylle 84 år til neste år. Mistenkelig godt faktisk.

 

Nei, det blir gøy. Vi skal være i underkant av 1 døgn sammen i Oslo og trekker man vekk natten så er det faktisk bare snakk om 16 timer. Det burde være overkommelig, he he.

 

Mamma bor i Molde og på Harøy, sammen med mannen sin. Vi møtes ikke alt for ofte, så er så alltid hyggelig, en halv time tre kvarter, når vi møtes 😉

 

Hvorfor TV2 ville at vi skulle møtes sammen? Det handler sikkert om denne boken som en viss kokk har skrevet. En mor er jo alltid en sentral del av en hver barndom, også denne kokkens, og det er sikkert interessant å høre hennes ord på de litt brutale fortellingene som kommer fram i boka. Blir spennende for meg også å høre hennes versjon og, ikke minst, hva hun tenker om at jeg skriver om barndommen min, altså en tidsepoke i livet mitt som hun hadde ansvaret for, i boks form.

 

Ellers er jeg fysisk ferdig på jobb, fikk en nyansatt kokk til å jobbe noen timer for meg selv om han hadde frihelg, og sitter nå nede i kjelleren og forbereder meg til personalmøtet vi skal ha i morgen. Alltid noe 🙂

 

Hvordan det går med foten? Den nye tabletten virker, men ikke uten at jeg selv gjør en innsats for det. Dvs. at jeg ikke belaster foten mer enn 3-4 timer. I går var jeg helt smertefri hvis jeg satt, noe som er bare helt utrolig etter så mange vilt vonde måneder, men smertene var tilbake hvis jeg sto eller gikk. Samme i dag, men det må presiseres at jeg har fått et helt nytt liv. Klarer faktisk å tenke på noe annet igjen, og det er en stund siden for å si det slik 😉

 

Jeg ønsker dere alle en helt fantastisk lørdag og helg! Håper dere får det godt og klarer å la all verdens plager og bekymringer vente til mandag. Blir det for tøft, så er det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og drømme om at du kan forkle deg som Kokkejævel, om at det snart er mulig å kjøpe tørkakjøtt og reinhjerter på kokkejævel.no

 

 

 

 

Et Herrens mirakel, men tett mann 42,5 fra Alta er FORTSATT på topp 5!

Reklame | Boka mi og kokkejævel.no

Sorry, men dette hadde jeg faktisk ikke trodd! At jeg for ANDRE uke på rad skulle ligge på topp 5 over Norges mest solgte sakprosa-bøker tilhører bare mine aller villeste og våteste drømmer!

 

For å overgå dette måtte det i tilfelle vært at jeg beholdt 1. plassen som jeg føk rett inn på i forrige uke etter et formidabelt forhåndssalg, og meget godt salg i butikk og på nett. Slik gikk det ikke, men det gjør absolutt ingenting. Selv om en 5. plass på bloggtopplista hadde vært et nederlag nå etter snart et helt år på toppen, så er 5. plass på den offisielle boklista mer enn godt nok for meg! Tro det eller ei 😉

 

Nei, dette var skikkelig moro og i neste uke blir det litt “medieblest” med GMN, Nitimen, Aftenposten og noen andre programmer. Det pleier å hjelpe sier forlaget og det vil i så fall vises på listene om 14 dager, men enn sp klenge så KOSER jeg meg med 5. plassen og min uvanlige morgenfri. Tror nesten ikke at det er sant. At jeg ikke skal på jobb før elleve altså 😉

 

Men du, har du kjøpt boken min ennå? Det er ikke bare en brutalt ærlig reise gjennom mitt liv så langt, skrevet slik at den kommer til å treffe absolutt alt du har av følelsesregister, men også en samling av 30 av min aller beste oppskrifter, altså en skikkelig god kokebok i tillegg!. En bok for alle egentlig.

Kjøp boken på Ark HER

Eller hos Haugenbok.no

Signerte utgaver med personlig kommer snart
(Når dette “listekjøret” gir seg)

kokkejævel.no

(Der får du også ganske snart tilgang på tørkakjøtt og hjerter av rein. Just saying 😉 )

 

 

 

Din jævla homo!

Jeg husker faktisk ikke om dette ble brukt som skjellsord da jeg gikk på barneskolen, i så fall var ville vi nok sagt “Din jævla soper!”, men tror ikke det heller var vanlig. Jeg ble i alle fall aldri kalt det.

 

Jævla jøde! var mer vanlig, eller “neger!” men jeg vet ikke hvorfor. Det var jo bare 40-50 år siden krigen og jødeutryddelsene var forsatt så nære i tid at man faktisk klarte å sette seg inn i grusomhetene. Det var ingen i min nærhet som hadde noe som helst i mot jøder, snarere tvert i mot. Likevel var det et skjellsord.

 

Jeg har ikke empirisk grunnlag over hodet til å uttale meg, men jeg tror “Jævla homo!” har kommet de siste 20 årene. Ironisk nok samtidig som det nesten har blitt allment akseptert i omtrent alle samfunnslag. Det er i alle fall veldig få som mener at homofile burde utryddes. Det er noen, men heldigvis ikke mange.

 

Jævla homo! var vel det skjellsordet som ble ropt mest til hverandre da guttene vokste opp. Hørte det hele tiden. Når de var skikkelig sinte ble “homokortet” brukt. Jeg slo ned på det hver eneste gang og vi snakket masse om å bruke seksuell legning som skjellsord, men tror ikke de tenkte over selve betydningen av ordet, det var bare et skjellsord på lik linje med “faen i helvetet”. Man tenker jo ikke på djevelen  som sitter nede i sitt rike når man bruker den bannefrasen, man bruker bare selve ordene. Det er ORDET som er bannordet, ikke meningen bak.

 

Uansett om den som bruker skjellsordet bare bruker ordet og ikke selve betydningen av ordet som skjellsord, så er det både galt og feil. Det må være tøft at den du er, for seksualiteten definerer oss nok mer enn vi tør innrømme, blir spyttet ut med giftig mening. Kanskje ikke etter deg direkte, men du hører og ser det blir brukt overalt likevel.

 

Jeg klarer å relatere meg til problemstillingen. Jeg ser og leser mye om meg selv hver eneste dag, spesielt i kommentarfelt rundt forbi, og det er den jeg er og det jeg står for, meg, som er problemet. Det er mitt vesen som provoserer så sterkt at man ikke klarer å la være å faktisk bruke meg som skjellsord! Mange av disse, for man ser jo etter hvert et mønster, har jeg sett både forsvare homofile og innvandrere som gruppe, men meg som person er helt greit å herje med. Forstå det den som kan.

 

Dette var bare en digresjon. Man kan sitte på foreldremøte på skolen og prate så fint og flott om mobbing, men likevel dagen etter se en av vennene til ungen din gå krombøyd hjem fordi “det bare var lov til å ha tre på besøk samtidig”. Har alltid undret meg over slike ting. Folk som skal sole seg i egen fortreffelighet. Disse menneskene gjør ikke en eneste feil. “Joda, jeg gjør masse feil” sier de og ramser opp masse uviktig som alle gjør, men de gjør aldri noe virkelig galt. Alltid har de rett. Alltid fordømmende, gjerne på en “humoristisk” måte. Jeg har hatt unger så lenge at jeg lukter disse menneskene på mils avstand og de lukter slett ikke noe bedre enn meg eller deg.

 

Guttene ble etter hvert store. Lenge siden jeg har hørt de har stått og skreket ulike seksuelle legninger etter hverandre. Skal høre med Datter når hun kommer i ettermiddag  om guttene roper ting i skolegården. For det er vel oftest guttene som roper. Jentene kommer som regel med giftige stikk som rammer langt verre enn et skjellsord som bare blir slengt ut uten at man egentlig tenker over det.

 

Ha en skjellsordfri dag, men bann gjerne! Det skal jeg gjøre 😉

 

(Hvorfor jeg ikke er på jobb langt på dag? Jo, som jeg har skrevet et par ganger nå, så er omsetningen omtrent halvert sammenlignet med det crazy-bananas-dagene vi har hatt i ukevis nå, så jeg har faktisk mulighet til å jobbe “normalt” slik som andre mennesker gjør. Skal ikke på (fysisk) jobb før 11, herregud! (som jeg, og foten min, koser oss!))