Jeg kommer tilbake!
Min siste vaktliste
Jeg har skrevet vaktlister siden 2002, og har lønnet alle på lista siden 3. oktober 2013. I dag kl. 14:17 trykte jeg “lagre” for aller siste gang. Selv om jeg fortsatt ser ut som en rødmusset værballong ,så ble jeg umiddelbart flere hundre kilo lettere. Det var nesten et religiøst øyeblikk. Det føltes så godt. Så riktig. Så ubeskrivelig deilig.
Første august overtar de nye eierne. Jeg jobber selvsagt ut august hvis de vil ha meg der, men signaler tyder på at de slipper den gamle hunden løs fra mandag 16. august. Herregud som jeg gleder meg!
Selvfølgelig er jeg glad i plassen, folka og kundene, og savnet kommer garantert snikende ut på høsten en gang, men etter at Lille Vakre døde mistet jeg på mange måter det som skulle til for å drive plassen videre. Hoftepluss gikk med i “dragsuget” på en måte, og ble, natt til Sankthansaften 2019, redusert til et sted jeg fikk lønn fra, og ingen klarer å drive Alta største alkoholfrie serveringsted videre på en god måte hvis det er lønna som motiverer.
Etter snart et tiår på Amfi, så er det nå på tide for meg å gjøre noe helt annet, noe roligere. Lillebror er liten. Jeg har så inderlig lyst til å jobbe _relativt_ normalt, i stedet for å være både være sykevikar og ferievikar rundt alle årets høytider. Gleder meg også til å kunne reise på ferie selv. Det er opp til flere år siden jeg gjorde et slikt stunt, og den gang varte det bare en uke. Fantastisk tur likevel!
Vær så snill å tolk dette innlegget som det var ment, nemlig et lite skriv fra en på mange måter privilegert mann som gleder seg til flere øyeblikk med sønnen sin. I dag, da jeg rett og slett bare dro fra jobb da jeg var ferdig med lista, hadde vi et av de fineste øyeblikkene vi har hatt siden han ble født, men det blir mellom oss to. Gutta,
Ha en frigjørende lørdagskveld, alle!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Vandringsmann
Topptur nummer 70 på rad!
Etter direktesendingen på helleristningsfeltet, (tusen takk til arkeolog Rune Normann som tok oss med på en helt utrolig reise!), droppet jeg Komsalaia og gikk heller rett opp på Hjemmeluftstoppen. Selv om turen er litt Kortere enn mektige Komsalaia, så var dette uansett topptur nummer 70 på rad. Feiringen ble en rødmusset selfie.
Så bar det hjem til stille hus igjen. Lilllebror og Konemor har lagt seg. Kjenner at det er greit en liten stund, men orker ikke dette opplegget veldig lenge. Grenser for hvor mye jeg skal ofre for andre. Føler det var riktig av meg å selge. Mennesker må jobbe, men ikke hele tiden. Mennesker kan ikke bære alles små og store byrder på egne skuldre et helt liv. Jeg gleder meg så inderlig til høsten at dere aner ikke.
Jeg avslutter nå. Skal dusje vekk dagen, spise litt, (sikkert mye) og deretter legge meg som en rundball på sofaen og sovne relativt kjapt. Ny dag i morgen. Fredag. Ukens desidert beste dag. Deretter følger lørdag. Deretter søndag. Før en ny uke er i gang. ( Alt jeg heretter følger slettet jeg før jeg postet innlegget. Best slik.)
Kjenner jeg blir i litt dårlig humør når jeg skriver disse innleggene, men snart er det slutt. Jeg gleder meg veldig.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Utålmodig
Norges HEFTIGSTE bagettdisk!
Reklame | Hoftepluss
Det er en stor ære for meg å presentere:
Vaniljerøkt rein. Vaniljerøkt rein de luxe. Ole “Baggis” Hætta. Ole “Baggis” Hætta de luxe. Randi rekvåg. Røkt villaks. Bacon, biff og bearnaise. Bacon & brie. Lang lykke. Kylling, bacon og bbq. Birdy Lang Nam. Roastbiff, bringebærløk og remulade. Panini med ost og skinke. KautoBab. BuljoBab.
Og Bikram, bagettmaskinen, naturligvis! 😉
PS! Ikke glem at vi skal på direktesendt helleristningsvandring klokka 18:00 i dag! 😀 Klikk HER for nærmere informasjon 🙂
OPPSIGELSE
Jeg, Asbjørn Pedersen Sandøy, født 02.09.77, sier herved opp min stilling som Kokkejævel og daglig leder på Hoftepluss AS. Siden oppsigelsestiden ikke er spesifisert i arbeidskontrakten, følger jeg Arbeidsmiljølovens standardbestemmelser på en måned. Dette betyr at jeg er fristilt mitt formelle ansvar som daglig leder for Hoftepluss AS 1. august 2021.
Jeg er en mann av både ære og “den gamle skolen”, og kommer derfor ikke umiddelbart til tenke utelukkende på meg selv og bare la de nye eierne i stikken. Selvfølgelig skal jeg jobbe skikkelig også ut august, men ikke som øverste ansvarlig.
Første august 2021 fratrer jeg min stilling som daglig leder på Hoftepluss AS
Takk for alt og hvil i fred!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Snart, snart, snart vanlig ansatt
Bare to måneder til…
Beklager arme mennesker at jeg ikke har gitt lyd fra meg så langt i dag, men det har rett og slett gått i ett fra jeg sto opp halv seks og fram til nå. Uforutsette ting skjedde i dag også, så jobber dobbelt, men det gjør meg ingenting. Om to måneder er det over. Både jeg, Konemor og Lillebror gleder oss veldig.
Egentlig kunne jeg selvfølgelig gått hjem jeg også og latt sistevaktene i stikken. De hadde jo klart seg på et vis, men jeg er ikke slik laget. Kapteinen er den siste som forlater skuta, og jeg skal halte rundt her på dekk helt til de nye kapteinen mønstrer på.
Må opp igjen. stakk meg bare bort for en liten paragin forte-pause, (og en bitte, bitte liten fyrstekake). Skriver mer til dere i kveld når jeg kommer ned fra Komsalaia.
Og husk hva som skjer i morgen, torsdag, klokken 18:00!
Vi smattes!
Kjære dagblogg, tirsdag 29. juni 2021, kl. 21:06
Bjørnen er (endelig) skutt og Hoftepluss er solgt! 😀
(Tusen, tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!)
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal føle om det, men jeg har jobbet så sinnsykt hardt i så mange år, og vært så sjuk, så sliten, så ubeskrivelig langt nede deler av de siste par-tre årene, at det er et Herrens mirakel (samt morfin, paralgin forte, ibux, +++) at jeg i det hele tatt har klart å stå på beina, men jeg har klart det. Jeg klarte det!
Helt stille i huset. Den bitte lille familien min har lagt seg. De siste par ukene har de begynt å legge seg samtidig. Omtrent på slaget 19:00, hver kveld. Konemor har blitt så trøtt og sovner nesten av før hun har fått sagt “vår” i “Fader vår”. Slik er det å leve med meg, jeg er en særdeles trøttende type, he he.
Ellers har jeg ikke så mye å si, kjære dagblogg, annet enn skuldrene mine er veldig mye lavere og jeg gleder meg fryktelig til høsten.
Det ser ut som at det ordner seg for meg. Jeg kan opereres uten å ligge i narkoserus i september å være bekymret for hvordan det går med bedriften i mitt fravær, for det er ikke min bedrift lenger! Og det kjenner jeg kommer til å bli veldig deilig.
Gratulerer til UNO! Dere har kjøpt Altas største alkoholfrie serveringsted. Ta vare på det og dets ansatte! Dyrk, røkt og videreutvikle, men alt dette kan dere! Likevel kommer ordet “Gullfugl” opp, igjen og igjen 😉
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Fattet, men veldig, veldig glad
Lillebror, nå har Pappa solgt Hoftepluss! :D
Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive. Har sittet her og sett på dette bildet i snart 20 minutter. Nå er det virkelig. 1. august er det ikke lenger jeg som eier disse to stedene som jeg har lagt ned så ufattelig mange timer i de siste sju årene.
Bortsett fra når Lille Vakre døde, da tok jeg meg faktisk seks uker fri, så har jeg ikke hatt sammenhengende ferie i en uke på tre år. Da kjørte Datter og jeg til Vesterålen til familiens sommersted. Jeg har alltid prioritert at de ansatte skulle få side ønskede ferieuker, og plutselig har sommeren vært over.
Første juli sier jeg opp min stilling som Kokkejævel på Hoftepluss AS, og 1. august er jeg ikke sjef lenger. Jeg er en mann av ære, og skal selvfølgelig jobbe som galning for at den travleste sommermåneden blir så innbringende som mulig, men da som “vanlig” ansatt uten personalansvar.
Det gleder jeg meg veldig til. Jeg er sliten. Har vært det siden Lille Vakre døde. Alt annet blir så smått. Gleder meg til å kunne prioritere Lillebror framfor både det ene og det andre. Det har ikke vært lett, men det har vært nødvendig.
I dag fikk jeg betalt for strevet. Hadde ikke jeg kjempet på i disse månedene og “bortprioritert” Lillebror, så hadde det ikke vært noe å selge. Da hadde jeg vært konkurs. I stedet gikk jeg inn og røsket litt opp, jobbet som faen og fikk skuta på rett kjøl igjen.
Jeg er veldig stolt over begge konseptene mine. Hoftepluss med fokus på det gode, ekte og lokale, og FyFader, verdens største salat- og snackbar, som gir seg fullstendig katta i hvor maten og drikken kommer fra, bare den er god.
Til sammen, med mine konsepter, blir UNO en dominerende kulinarisk kraft, ikke bare på Amfi Alta, men i hele landselden. Til neste år kommer de til å omsette for over 30 millioner kroner, og det er voldsomt mye uten alkoholservering.
Det er dem vel unt! Wenche og Kenneth har drevet i denne bransjen i en mannsalder, (Kenneth siden har var født faktisk), og har absolutt alle forutsetninger til å smelte sammen disse tre konseptene på en god måte. Kunsten blir å ta vare på det unike og bra, men renske vekk det som ikke fungerer like bra.
Etter Katastrofen har ikke jeg vært rett mann bak roret, så ærlig må jeg være, og vi trengte et eierskifte. Jeg ønsker dem all mulig lykke til, og jeg vil bidra, til evig tid om ønskelig, med kunnskap og råd, for delikatessebutikdrift, det kan jeg!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Vanlig ansatt
Kjære dagblogg, mandag 28. juni 2021, kl. 22.23
Kjære dagblogg! Det har vært en lang dag. Det vil si, den har jo ikke vært lengre i timer enn andre dager, men dere som følger litt med her inne vet jo at jeg for tiden skryter som en orrhane i pariringsleik hvor mye jeg jobber og sliter, og, ikke minst, hvor viktig jeg er nå på sommeren for å holde hjulene i gang på Hoftepluss og FyFader.
Ikke bare er jeg et Herrens mirakel, men jeg er søren klype også en kulinarisk martyr som ofrer alt, kone og barn, (eneste jeg merkelig nok har igjen) for å sikre arbeidsplassene til mine ansatte før oppkjøpet.
Det har gått greit på jobb. Selv om jeg jobber mye, så jobber jeg slett ikke alene. I dag har alle virkelig gjort en helt suveren innsats. Vi har manglet ikke mindre enn to vakter, men likevel har vi klart oss godt. Det har faktisk vært vakkert å være en del av denne dagen, for alle sammen har liksom bare jobbet over evne. Jeg har sagt det før, mange ganger, og jeg sier det gjerne igjen: Når det virkelig gjelder, så har jeg de aller beste ansatte på hele jordkloden.
I dag har dere vært fokkings KUNST!
Kjøkkensjef med en plan!
Kjøkkensjef er idiot. Dårlig plan!
(Hvis du også er på vaffelkjøret, så burde du IKKE lese HER!!!!!!!!!!!!!)
Har registrert at flere i det siste har vært ymtet frampå at jeg ikke har prioritert tid til den “etterlengtede” sønnen min, siden jeg jobber så mye. Dere vil jeg faktisk gjerne svare. Det å bruke anførselstegn i et slikt ord syns jeg faktisk er dirkete ondsinnet! Du vet hva jeg har vært gjennom, du vet jeg har vært gjennom det flere ganger, du burde stole på meg at den gutten som kom til verden, Lillebror, er, for meg og Konemor, den mest etterlengtede gutten i verden. Likevel spyr du ut slik ondskap, bare fordi jeg JOBBER! Hvor faen mener du jeg skal få pengene til familien min fra?
Det er dessuten noen som heter høysesong og lavsesong, og nå er det det både høysesong og helt tilfeldige sykemeldinger i bedriften som har ført til at jeg må jobbe absurd mye en periode, men slik er det når du driver for deg selv i denne bransjen. Jeg kan jo ikke bare gå hjem klokka fire og etterlate ansatte til seg selv i kaos og slit, når det endelig, etter halvannet forferdelig tungt koronaår, kommer kunder nok som sikrer bunnlinja!
Jeg gjentar dette bildet som møtte meg da jeg kjørte på jobb i dag tidlig. Jeg gleder meg til høsten og litt mer tid sammen med han. Akkurat nå sover han jo stort sett hele døgnet, men til høsten, når Hoftepluss er overtatt av UNO, da blir alt litt lettere. Smilefjes.
Inn til videre har jeg beina godt plantet til bakken. Det ble selvfølgelig en Komsalaiatur umiddelbart etter at jeg kom hjem fra jobb kl.
20 ett eller annet. Tur nummer 67 på rad tror jeg. Gikk greit. Vondt i knærne, men det har jeg hatt en stund. Trolig ikke spesielt “bra” å gå så mange turer på rad,(100), men har jeg satt meg det fore, så skal jeg herren klype min hatt gjennomføre!
Jeg vet ikke om dere ble så mye klokere etter dette blogginnlegget, men hvis det kan være en trøst, så føler ikke jeg heller meg nevneverdig åndelig opphøyet. Jeg er bare trøtt. Og svett. Skal spise noen (eldgamle) rester, så er det leggings. Bare 7,5 timer til neste økt. Heldigvis er jeg en trøtt type til vanlig, så ingen som merker forskjellen.
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Kulinarisk martyr
Folkens, opp med haka, det er mandag! :D
Fordelen med å jobbe sju dager i uka er at du slipper den voldsomme nedturen det er å kreke seg opp av senga etter en fantastisk (lang)helg med piker vin og sang. Eventuelt pikker, vin og sang, hvis du er av den typen. På denne bloggen er takhøyden særdeles stor. Så lenge jeg liker det altså. Liker jeg det ikke, er takhøyden lav.
Som folk som digger at jeg er frittalende og snakker “rett fra levra”. Helt til jeg plutselig sier noe, “rett fra levra”, som de er i uenig i, (for ingen kan være enig i alt). Da er det viktig å kommentere at de ikke digger meg lenger. Det har jeg helt ærlig lært meg å leve godt med.
Jeg sklir ut, dette skulle handle om mandager! Jeg har alltid likt mandager. Den nye friske starten. Blanke ark. Rene laken. Alt er jo bare en illusjon, det er jo bare én dag blant uendelig mange andre dager, men vi trenger illusjoner. Vi trenger nye sjanser. Prøve å gjøre det litt bedre. En gang til.
Jeg har en lang dag, fra morgen til kveld, i vente, men jeg gleder meg vilt! Håper sommeren er i gang og det kommer masse folk! Det har vært et par ganske gode uker nå, men det har ennå ikke “eksplodert”. Akkurat eksplosjonen kan godt vente til onsdag da vi er litt bedre bemannet, men vi klarer å ta unna ganske så mye vi som er på jobb mandag og tirsdag også, så kom bare, dere er alle hjertelig velkommen! 😀
Selv om jeg egentlig hadde planlagt å tusle rundt i nettbutikken i sommer og servere dere Nordlysgløgg mens dere snuste rundt i de lokale delikatessene, så ble planene brått forandret kan du si, men slik er livet, full av overraskelser. Dessuten er det bare bra for kroppen min å ha sommerjobb på Hoftepluss, for det er liten tvil om at mitt fravær derfra har ført med seg 10-15 kg. Det er en voldsom energikrevende jobb.
Håper dere får en fantastisk fin mandag. At det akkurat i dag går alt som planlagt for dere, og dagen blir som å svømme gjennom en sukret fløteelv mens dere biter i dere de søteste jorbærbitene som driver mot dere på veien over til den andre siden. Og hva venter dere på fløtebredden? Jo, de deiligste piker, eller pikker, dere kan tenke dere. Nam!
God mandag!
Kulinarisk hilsen
Kokkejævel
Overivrig