Kokkejævel Mest om livet MELLOM måltidene

Ja, hva skal man si? Aller først vil jeg bare tusen takke alle dere vakre mennesker som, til tross for et kanskje liiitt over gjennomsnittlig antall besøk på legevakta, fortsatt bryr dere om meg, og som ønsker meg, nok en gang, god bedring for ENDA en pest og en plage. Setter ENORMT stor pris på det. Tusen hjertelig takk!

 

Vil også takke de på jobb som måtte klare seg uten meg i hele dag. Det har vært SVÆRT hektisk i dag, og når da en blir borte merkes det veldig godt. Det sies litt syrlig at kirkegården er full av uerstattelige mennesker, men i vaktlista på Hoftepluss midt i juli er ALLE uunnværlig.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette døgnet uten å virke sutrete, for jeg mener virkelig ikke å klage, men siden jeg jo per definisjon faktisk ER en personlig blogger, så må jeg nesten fortelle hva som opptar meg, og det siste døgnet har det altså vært en betent fot.

 

Haha, egentlig burde denne bloggen bli brukt på legestudiet, så studentene kan få et enkelt innblikk i de ulike diagnosene som kan ramme et menneske, for jeg har dem søren klype meg alle sammen!

 

Jeg har det langt bedre nå enn i natt. Jeg var helt fri for tabletter som virkelig tar slike smerter, og hadde bare slike rosa som inneholder Paracetamol, og de skal man maks ta 8 av i døgnet. Det er jeg faktisk veldig streng på, uansett hvor vondt jeg har. Venta derfor (sov på sofaen) fram til 14:30. Da fikk jeg forlenget reseptene, og smertene kunne sakte, men sikkert hviskes mer og mer ut. De er ikke borte, men nå klarer jeg faktisk å gå på en nogen lunde normal måte. Ja, jeg halter, men det har jeg vel mer eller mindre gjort helt siden jeg fylte førti, haha!

 

Det var bare det jeg ville si. Jeg har det etter forholdene veldig bra. Konemor og Lillebror ligger som vanlig å sover. Var selvfølgelig litt småirriterende at det skulle skje dette med foten, men lettelsen etter salget gjør at jeg, (bortsett fra at jeg måtte svikte de på jobb i dag), egentlig, i alle fall når det viste seg å ikke være brudd, bare syns at dette er morsomt. Ble i alle fall en ekstra dag med fri, he he.

 

Fortsetter framgangen på denne måten ser jeg ingen grunn til å ikke møte på jobb i morgen. Kan omså stå i kassa. Med mindre noen dør, så svikter ikke jeg de ansatte på en fredag midt i høysesong. Legen sa dessuten at det var viktig at jeg bevegde foten, selv om jeg ikke skulle belaste den. Planen min er at jeg skal ta oppgjøret, fylle snus og sette i stand varmbuffeten på FyFader. Skal ikke gå så mye, så de andre må frakte maten fra Hoftepluss til FyFader, men jeg kan tilbedre. Det tar tre timer. Da får de en god start på dagen, og det er ofte nesten bare det som skal til for at resten av dagen også skal bli god.

 

God natt!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Pensum på medisinsk fakultet

 

 

Noen små timer senere…

 

 

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i Paradis, men jeg fikk i alle fall bare én dag…

 

Merket jo at jeg hadde litt vondt i høyrefoten da jeg gikk ned fra Komsalaia i går, men jeg har så mange vondter, til og fra og fram og tilbake, at jeg egentlig ikke bet meg spesielt merke i enda en som plutselig dukket opp. Still deg i kø liksom. Jeg bare haltet på en litt ny måte, og kom meg trygt ned og hjem uten at jeg brydde meg det minste grann.

 

Vel, 01:30 i natt brydde jeg meg til de grader! Jeg må vel kunne påstå at jeg er rimelig vant med sterke smerter, men dette var i sannhet en ny (delta)variant. Jeg så på klokka og måtte slukøret konstatere at det ennå var et par timer til jeg kunne ta nye tabletter. (Det er tross alt grenser for hva denne arme kroppen klarer å absorbere av smertestillende.

 

03:30 var tiden endelig inne. Jeg fikk, på en svært umandig måte, forflyttet meg fra sofaen til kjøkkenet og kunne livreddende medisiner. Var dessverre helt fri for de med aller størst effekt, men i nøden spiser fanden rosa, og etter en halv times tid var effekten såpass at jeg klarte å duppe av i alle fall.

 

05:26 ringte jeg legevakta. Fikk ikke svar. Ringte igjen 06:01 og fikk time 08:00.

 

Det ble ikke røntgen, for hun var ganske sikkert på at det ikke var brudd, men trolig noen avrevne muskelfester-et-eller-annet(hun brukte MANGE fremmedord til å være en moderne, ung lege. Har vært mye hos forskjellige leger de siste årene, og mitt inntrykk er at de aller, aller fleste prøver så godt de kan å snakke et språk som vanlige folk forstår. Ingen kritikk fra min side altså, bare en observasjon.), som det var gått betennelse i pga. den voldsomme belastningen det faktisk er for en stakkars fot nederst på en 135 kilos tung kropp,  å kreke seg opp Komsalaia fra Tolleviksiden 83 ganger på 83 dager.

 

Hun ba meg holde meg i ro. No shit, jeg kom inn, haltende på krykker og med maksdosen av paralgin forte presset til det aller ytterste. Selv jeg forstår at det neppe blir noe Komsala-tur i dag…

Fikk Vimovo, et medium sterkt betennelsesdempende middel, og hvis foten ikke ble litt bedre til over helga måtte vi ta MR for å sjekke bløtvevet. Jeg både håper og tror legen ha rett. At dette ikke er brudd, men bare en heidundrende betennelse.

 

En prøvesten skal livet være. Her er solen, ta den kjære. Snart er dagen ny og du står opp.

Ole Paus

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Den forbannede

 

 

 

 

En herlig samrøre mellom ekstremvarme, lykkelige omstendigheter og salget av Hoftepluss, (ikke spør hvordan i all verden det har en sammenheng), gjorde at jeg faktisk klarte å lure til meg noe så eksotisk som en, hold dere fast, fridag midt i juli. Bortsett fra, ja dere vet når, så har jeg alltid prioritert de ansatte, også på sommeren.

 

I år er alt annerledes. Jeg prioriterer fortsatt å gi de ansatte ferie når de ønsker, og det er jo ofte når det er aller mest trøkk, men i år ofrer jeg med glede egen helse, for jeg vet at alt snart er over. Jeg vet at fra 1. september må jeg selvsagt jobbe, det må jo alle, men jeg, (og Konemor), er de eneste ansatte i Kokkejævel.no, (kommer til å bli DET crazy julebordet, ha ha!) og kan prioritere både familien min og helsen min på en HELT annen måte enn jeg har kunnet  i den posisjonen jeg har solgt fra meg.

 

Jeg har allerede tyvstartet. Bevilger meg veldig mye mer tid med Lillebror i løpet av et døgn en jeg hadde mulighet til for bare 14 dager siden. Det konstante presset og stresset i kroppen er borte. Jeg er så utrolig lettet og glad, at jeg rett og slett trenger tid for  å kunne formulere det uten floskler. Det har vært for mye litt for lenge.

 

Etter at vi hadde stått opp, kost oss med frokost, vært å vannet blomstene hos “broran”, så dro jeg på kontoret i nettbutikken. Er fortsatt noe som mangler i boka, (noen “Kokkejæveltips”, samt et slags etterord), og dette må være ferdig innen førstkommende mandag. Har ikke hatt tid før denne uken å virkelig sette meg ned med det, men i dag, på selveste fridagen, tenkte jeg at jeg skulle klare å sette meg ned og fokusere på boka.

Måtte bare vanne blomstene først…

 

og

 

Dessuten er det jo, bokstavelig talt, 1000 småting som må gjennomføres i et eierskifte, så ble sittende litt med det.

 

Så tenkte jeg at, sitat: “Nei, æ kan jo fan ikkje sett hær inne og dreneres når det e Syden der ute! Æ bli med Konemor og Oldemor på Elvebakken blomster!”

 

Kjøpte en syrin. Planter alltid syriner der jeg bor. (Håper jeg slipper å flytte fra denne og heller får se den bli opp til 4 meter høy, 2,5 meter bred og fylt med hundrevis av rosa blomster 😀 )

 

Men først måtte jeg få opp den ((jævla)) rota! (Ja, som dere ser av fargen på plenen, så har jeg holdt på/latt den stå en stund…)

 

 

3 timer senere…

 

Det kommer til å bli så fint! 😀

 

 

 

 

 

 

Så kom Datter på besøk. To timer. To søsken. Veldig glad pappa.

 

 

 

 

 

 

 

Klokka seks skulle jeg på topptur nummer 77, 78 ,79-et eller annet, men ble stoppet av et voldsomt tordenvær. Ja vel, tok meg heller en øl mens jeg så på tordenværet. Fotograf Konmor har ikke klart å fange verken lyn eller øl, så dere må nesten bare tro på min fortelling.

 

Tordenværet glir forbi, og jeg tar sjansen på en topptur. Når man er så idiot så får man heller tåle styrtregn 50% av turen. Dust!

(Kom meg helskinnet gjem altså, og Konemor hadde, god som hun er, lagt klar en håndduk og skittentøyskurven i gangen, slik at jeg bare kunne vrenge av meg klærne og tørke meg slik Far har skapt meg.

 

De hadde lagt seg da jeg kom hjem. De legger seg mellom sju og halv åtte. Han er trøtt og hun er trøtt. Tydeligvis en effekt jeg har på folk, he he…

 

De siste dagene har det vært så varmt at det har gått i frossenpizza til middag, og da blir det original Grandiosa. Si hva du vil, men Grandiosa original er god mat! (Når det er 27 grader i skyggen…)

 

Pizzabildet er fra i går. I kveld blir det ostesmørbrød. (Ja, jeg begynte å spise brød igjen for et par uker siden. Gikk ikke ned i vekt likevel, og ORKER ikke styre med det der på selveste fridagen min!)

 

Lillebror er en gave fra Himmelen!  Det ser ikke ut til at han blir trukket tilbake, så de siste par ukene etter signeringen har vært en velsignelse for meg. Jeg har fått fred og klarer å nyte tiden med Lillebror på en helt annen måte enn da jeg måtte prioritere andres helse og velvære, økonomisk vekst, kvalitet, synlighet, oppfølging av renholdsrutiner og alle andre rutiner, kreativ utvikling, korona, kostnadskontroll og bla, bla, bla.

 

Nå kan jeg sitte og se på Lillebror og tenke:

1. Du kommer ikke til å dø,

2. Jeg kommer snart til å VIRKELIG få tid til være sammen med deg. Snart er det bare OSS å ta hensyn til!

 

Den innsikten, sammen med Datters besøk, (og de ostesmørbrødene som venter selvsagt), gjør meg til en veldig, veldig lykkelig mann akkurat nå. Av erfaring vet jeg at lykken er svært flyktig, så avslutter nå, slik at jeg kan nyte den siste timen av våken tid. Først i dusjen, siden på verandaen sammen med maten og den friske duften av regn i knusktørr natur.

 

 

Jeg ønsker dere også alt godt. Virkelig!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Velsignet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg kommer tilbake!

Jeg har skrevet vaktlister siden 2002, og har lønnet alle på lista siden 3. oktober 2013. I dag kl. 14:17 trykte jeg “lagre” for aller siste gang. Selv om jeg fortsatt ser ut som en rødmusset værballong ,så ble jeg umiddelbart flere hundre kilo lettere. Det var nesten et religiøst øyeblikk. Det føltes så godt. Så riktig. Så ubeskrivelig deilig.

 

Første august overtar de nye eierne. Jeg jobber selvsagt ut august hvis de vil ha meg der, men signaler tyder på at de slipper den gamle hunden løs fra mandag 16. august. Herregud som jeg gleder meg!

 

Selvfølgelig er jeg glad i plassen, folka og kundene, og savnet kommer garantert snikende ut på høsten en gang, men etter at Lille Vakre døde mistet jeg på mange måter det som skulle til for å drive plassen videre. Hoftepluss gikk med i “dragsuget” på en måte, og ble, natt til Sankthansaften 2019, redusert til et sted jeg fikk lønn fra, og ingen klarer å drive Alta største alkoholfrie serveringsted videre på en god måte hvis det er lønna som motiverer.

 

Etter snart et tiår på Amfi, så er det nå på tide for meg å gjøre noe helt annet, noe roligere. Lillebror er liten. Jeg har så inderlig lyst til å jobbe _relativt_  normalt, i stedet for å være både være sykevikar og ferievikar rundt alle årets høytider. Gleder meg også til å kunne reise på ferie selv. Det er opp til flere år siden jeg gjorde et slikt stunt, og den gang varte det bare en uke. Fantastisk tur likevel!

 

Vær så snill å tolk dette innlegget som det var ment, nemlig et lite skriv fra en på mange måter privilegert mann som gleder seg til flere øyeblikk med sønnen sin. I dag, da jeg rett og slett bare dro fra jobb da jeg var ferdig med lista, hadde vi et av de fineste øyeblikkene vi har hatt siden han ble født, men det blir mellom oss to. Gutta,

 

 

Ha en frigjørende lørdagskveld, alle!

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Vandringsmann

 

 

Etter direktesendingen på helleristningsfeltet, (tusen takk til arkeolog Rune Normann som tok oss med på en helt utrolig reise!), droppet jeg Komsalaia og gikk heller rett opp på Hjemmeluftstoppen. Selv om turen er litt Kortere enn mektige Komsalaia, så var dette uansett topptur nummer 70 på rad. Feiringen ble en rødmusset selfie.

 

Så bar det hjem til stille hus igjen. Lilllebror og Konemor har lagt seg. Kjenner at det er greit en liten stund, men orker ikke dette opplegget veldig lenge. Grenser for hvor mye jeg skal ofre for andre. Føler det var riktig av meg å selge. Mennesker må jobbe, men ikke hele tiden. Mennesker kan ikke bære alles små og store byrder på egne skuldre et helt liv. Jeg gleder meg så inderlig til høsten at dere aner ikke.

 

Jeg avslutter nå. Skal dusje vekk dagen, spise litt, (sikkert mye) og deretter legge meg som en rundball på sofaen og sovne relativt kjapt. Ny dag i morgen. Fredag. Ukens desidert beste dag. Deretter følger lørdag. Deretter søndag. Før en ny uke er i gang. ( Alt jeg heretter følger slettet jeg før jeg postet innlegget. Best slik.)

 

Kjenner jeg blir i litt dårlig humør når jeg skriver disse innleggene, men snart er det slutt. Jeg gleder meg veldig.

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Utålmodig

Reklame | Hoftepluss

Det er en stor ære for meg å presentere:

 

Vaniljerøkt rein. Vaniljerøkt rein de luxe. Ole “Baggis” Hætta. Ole “Baggis” Hætta de luxe. Randi rekvåg. Røkt villaks. Bacon, biff og bearnaise. Bacon & brie. Lang lykke. Kylling, bacon og bbq. Birdy Lang Nam. Roastbiff, bringebærløk og remulade. Panini med ost og skinke. KautoBab. BuljoBab.

 

Og Bikram, bagettmaskinen, naturligvis! 😉

 

 

PS! Ikke glem at vi skal på direktesendt helleristningsvandring klokka 18:00 i dag! 😀 Klikk HER for nærmere informasjon 🙂

Jeg, Asbjørn Pedersen Sandøy, født 02.09.77, sier herved opp min stilling som Kokkejævel og daglig leder på Hoftepluss AS. Siden oppsigelsestiden ikke er spesifisert i arbeidskontrakten, følger jeg Arbeidsmiljølovens standardbestemmelser på en måned. Dette betyr at jeg er fristilt mitt formelle ansvar som daglig leder for Hoftepluss AS 1. august 2021.

 

Jeg er en mann av både ære og “den gamle skolen”, og kommer derfor ikke umiddelbart til tenke utelukkende på meg selv og bare la de nye eierne i stikken. Selvfølgelig skal jeg jobbe skikkelig også ut august, men ikke som øverste ansvarlig.

 

Første august 2021 fratrer jeg min stilling som daglig leder på Hoftepluss AS

 

Takk for alt og hvil i fred!

 

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Snart, snart, snart vanlig ansatt

Beklager arme mennesker at jeg ikke har gitt lyd fra meg så langt i dag, men det har rett og slett gått i ett fra jeg sto opp halv seks og fram til nå.  Uforutsette ting skjedde i dag også, så jobber dobbelt, men det gjør meg ingenting. Om to måneder er det over. Både jeg, Konemor og Lillebror gleder oss veldig.

 

Egentlig kunne jeg selvfølgelig gått hjem jeg også og latt sistevaktene i stikken. De hadde jo klart seg på et vis, men jeg er ikke slik laget. Kapteinen er den siste som forlater skuta, og jeg skal halte rundt her på dekk helt til de nye kapteinen mønstrer på.

 

Må opp igjen. stakk meg bare bort for en liten paragin forte-pause, (og en bitte, bitte liten fyrstekake). Skriver mer til dere i kveld når jeg kommer ned fra Komsalaia.

 

Og husk hva som skjer i morgen, torsdag, klokken 18:00!

 

Vi smattes!

 

 

Bjørnen er (endelig) skutt og Hoftepluss er solgt! 😀

(Tusen, tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner!)

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal føle om det, men jeg har jobbet så sinnsykt hardt i så mange år, og vært så sjuk, så sliten, så ubeskrivelig langt nede deler av de siste par-tre årene, at det er et Herrens mirakel (samt morfin, paralgin forte, ibux, +++) at jeg i det hele tatt har klart å stå på beina, men jeg har klart det. Jeg klarte det!

 

Helt stille i huset. Den bitte lille familien min har lagt seg. De siste par ukene har de begynt å legge seg samtidig. Omtrent på slaget 19:00, hver kveld. Konemor har blitt så trøtt og sovner nesten av før hun har fått sagt “vår” i “Fader vår”. Slik er det å leve med meg, jeg er en særdeles trøttende type, he he.

 

Ellers har jeg ikke så mye å si, kjære dagblogg, annet enn skuldrene mine er veldig mye lavere og jeg gleder meg fryktelig til høsten.

 

Det ser ut som at det ordner seg for meg. Jeg kan opereres uten å ligge i narkoserus i september å være bekymret for hvordan det går med bedriften i mitt fravær, for det er ikke min bedrift lenger! Og det kjenner jeg kommer til å bli veldig deilig.

 

Gratulerer til UNO! Dere har kjøpt Altas største alkoholfrie serveringsted. Ta vare på det og dets ansatte! Dyrk, røkt og videreutvikle, men alt dette kan dere! Likevel kommer ordet “Gullfugl” opp, igjen og igjen 😉

 

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Fattet, men veldig, veldig glad