For to dager siden tikket det plutselig inn en melding på telefonen. Det var fra et menneske som jeg husker med glede, men som jeg ikke har sett på snart 25 år. Mennesket tilhører barndommen og den hadde jeg egentlig lagt bak meg. Visket ut det jeg kunne. Kanskje jeg har visket ut for mye?

«Det er rart å lese om sårheten din, for jeg beundret deg alltid for din styrke, og misunnet deg din selvstendighet og fandenivoldskhet. Du sto alltid opp for dem som trengte en beskytter. Jeg har mange sår selv, men visste ikke om dine. Så lite vi vet om menneskene rundt oss. Takk for at du fikk meg til å le i så mange situasjoner i skoletida. Det er fantastisk at du har suksess og blir sett, du fortjener det:). Var bare det jeg ville si.»

Jeg måtte lese disse ordene flere ganger. Jeg visste ikke dette. Visste at vi hadde en god tone, men ikke at jeg betydde noe. I alle fall ikke så mye. Så det ikke. Eller turte ikke tro på det. At en som meg bidro til å gjøre andres barndom bedre, lettere. At jeg aldri, noensinne, ble fristet til å tråkke over andre for å gjøre meg selv større. Kjenner jeg ble skikkelig, skikkelig glad.

Jeg svarer ganske kort. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Skriver at :” Jeg minnes deg med glede 😊 Sårhet og styrke trenger ikke være motpoler».

Et skikkelig dårlig svar. Ser det nå. Skulle startet med et takk, for jeg ble jo skikkelig glad. På ordentlig. Hvorfor klarer selv ikke jeg, som takker flere titalls mennesker hver eneste dag for fine kommentarer, takke når det ramler inn en så fin melding i fra selve Barndommen? En melding som setter alt i perspektiv. En melding som kaster nytt lys over det mørket jeg har beskrevet så lenge. Jeg skjemmes!

Fortsatt uten å takke fortsetter jeg, glad i min egen stemme som jeg åpenbart er:
«Barndommen tynger meg ikke, den beriker meg og har gitt meg, tror jeg, visdom. En annen klok mann sa at det nytter ikke sitte femti år gammel å skylde på en ødelagt barndom. På et eller annet tidspunkt må man ta tak i seg selv og ta ansvar. Jeg føler jeg tar ansvar 🙂 ”

Barndommen skriver videre:

“Enkelte mennesker har så stor betydning i livene våre. Noen av dem fordi de er nære venner over lang tid. Andre fordi de var der og sa noe enkelt, men viktig og riktig til rett tid.”

Kloke ord. Gode ord. Varme ord. Jeg lot dem stå ubesvart inntil i dag. Da leste jeg ordene på nytt, tok dem inn over meg, og takket. På en skikkelig måte. Skulle egentlig bare mangle, men ordene var for store til at jeg turte tro på at det faktisk var meg Barndommen snakket om. At jeg hadde betydd så mye, for noen. Det er ganske mektig. Jeg så ikke alt jeg heller. Og det er jeg lei meg for.

Tusen takk!

Les også LYSGLIMT

Endelig fredag! I dag kommer Datter til gards og stemningen i huset vris fra oss til vi. Blir selvfølgelig taco, men med en litt annen vri i kveld, vent og se, men tenkte jeg skulle skrive om fylt pizzaskorpe nå på morgenen. Som en slags høykarbosiv oppvarming kan du si.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Dette supersaftige stykke med formfullendt pizza lagde jeg forrige lørdag. Jeg sa ingenting siden jeg liksom har sluttet med hvetemel, men på min blogg kommer alt for en dag uansett, så kan like gjerne fortelle det først som sist. Jeg spiste fire digre stykker, altså halve langpanna. Det er sannheten. Og jeg koste meg!

Kjevle deigen litt større enn du pleier. Strimle bunnen av en gammel ost som du garantert har liggende i kjøleskapet og press ut mot kantene. Mozzarellastics er også supert å bruke, men de færreste har det liggende i kjøleskapet.

Brett deigen over og gi det et lett trykk. Fortsett med pizzaen som du alltid har gjort.

Ananas på pizza, ja eller nei?

Ha en supersaftig dag!

Les også om REINSDYRSPIZZA 

Kan en pizzabaker bli Fokets favoritt på Vixen Avards? Det er det faktisk du som bestemmer. Det er lov å stemme en gang hver dag. Stem HER hvis du er glad i pizza

Egentlig har man bare to valg i livet. Det første, og kanskje letteste, er å grave seg ned, trekke for gardinene og bare vente til alt er over. Det andre, og kanskje lureste, er rett og slett å gjøre det beste ut av den tiden man har fått utdelt. Det har jeg alltid vært god på. Ikke alltid jeg har fått det til, men jeg har prøvd. Faller med jevne mellomrom, men jeg børster støvet av knærne og reiser meg opp igjen!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Som jeg skrev i morges har jeg lagt om kostholdet litt. Modererer meg når det gjelder sukker, karbohydrater og, ikke minst, mengden man trøkker inn hullet mellom ørene. Målet er å komme under hundre kilo i løpet av to år. Jeg har ca 10 kg igjen. Det er 5 kg i året og det er et mål som tåler både snubling, falling og en og annen “sprekk” i helgene.

Men det er også viktig for humøret å komme seg ut og røre litt på seg. Skal ikke så mye til. Vi, Kjærest og jeg, har begynt å la bilen stå hvis vi ikke skal så langt. 15 minutter til butikken hver vei. Perfekt tur som ikke tar hele kvelden. Eller som i ettermiddag, da Mor ble 93, gratulerer!, så gikk vi. Halv time hver vei, en time til sammen. Ja, jeg drakk bare kaffe. Kakene ble ikke rørt. Hadde ikke lyst på en gang! Ok, hadde litt lyst på, men motsto. Gikk helt fint.

Bildet? Jo, nå skal du høre, i dag formiddag, da jeg egentlig satt og skulle jobbe med oppskriftene til den store kloke boken, så gikk jeg i stedet ut i uteboden, hentet skiene, tok et par paracet og en vimovo og satte av sted. 5 kilometer. Ikke verdens lengste tur, men fy fader så deilig det var! Javel, så var ikke smurningen fra i fjor perfekt for føret i dag, men jeg staket i vei og kjente etter hvert at det faktisk er jævlig deilig å leve.

Bevegelse gjør noe med humøret. Du kommer nok aldri til å se meg på et treningstudio, den tid er forbi, men jeg liker ski, fjell og jogging. Det gjelder bare å lette den feite rævva opp fra sofaen og komme seg ut. Så lett er det faktisk. (Og så vanskelig)

Så hva sier du, blir du med å GJØR NOE MED DET?

Tett mann, 42, som gjør noe med det, til Vixen? Stem HER

Første januar i år gikk jeg motvillig på vekta. Nåla stoppa på 112,5. Jeg hadde altså svulmet hele 12,5 kg siden sommeren 2018 da jeg faktisk var nede i 99,5 kg. Det er i underkant av 1 kg pr måned. Det er mye! Trenden måtte snus. Jeg ville absolutt ikke tilbake til siste påskedag 2016. Da veide jeg 120,4 kg. Da er det tungt å knyte skoene for å si det sånn! Jeg er 183 cm høy.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

På det sylskarpe bildet ser dere kanskje først og fremst at jeg burde investere i nye sokker. Dernest ser dere, hvis dere myser litt, det vakre tallet 110,6. Med litt enkel hoderegning, ok jeg brukte faktisk kalkulator, flau, så viser det faktisk en vektreduksjon på hele 1,9 kg. Det høres mye ut på bare en uke, men hvis man tenker seg litt om er det nok ikke bare fett som har blitt borte, kanskje nesten ingenting. Det meste er nok vann, og for å være helt ærlig, mageinnhold. Det er jo ingen hemmelighet at jula er en høytid da ingen, i alle fall ikke jeg, har et eneste sultent minutt. Det er konstant påfyll i over en uke til ende. Alt dette veier jo noe…

Hva har jeg så gjort? Slanking er uaktuelt. Det er jeg ikke skapt for og klarer ikke å gjennomføre mer enn et par timer i slengen før jeg sprekker. Måtehold er heller ikke noe trumfkort her i huset. Det er en grunn til at jeg har blitt stor og det er ikke fordi jeg liker å pirke i maten! Det jeg har gjort, og det jeg også gjorde sist gang, er rett og slett at jeg har kuttet ut sukker, søppel og karbohydrater jeg egentlig ikke trenger, som potet, brød, ris, pasta osv. Ikke fordi det er spesielt skadelig, men fordi jeg er litt for glad i det. Potetmos med brunet smør. N.A.M.

Å droppe kaker og sukker i ren form er det enkleste. Etter et par dager savnet jeg det ikke i det hele tatt. Brød er langt verre, men jeg er heldigvis veldig glad i Wasas havreknekkebrød. Prøver også å holde meg unna matvarer som eksempelvis majones. Går fint å spise knekkebrød uten majones uten at livet faller i grus.

Spiser fortsatt litt for mye middag hver dag, men der planlegger jeg faktisk å begrense meg litt. Holde meg til en porsjon i stedet for to (og tre). Mye å spare på akkurat det tror jeg, men jeg må ta det litt etter hvert. Har ikke sjanse til å kutte alt med en gang. Noe jeg imidlertid har kuttet ut er det varme måltidet på kvelden. Har i alle fall kuttet ned på det. Tidligere har jeg spist både middag på ettermiddagen og på kvelden. Det sier seg selv at det ikke er helt heldig hvis man har et ønske om en midje som ikke buler utover.

Fortsatt spiser jeg mat som er tilsatt sukker, er ikke fanatisk, som den brune God morgen-yoghurten, den er best, men jeg spiser bare en. Tidligere spiste jeg to fordi de er så sykt gode.

Hvorfor skriver jeg om dette og ikke at vi burde være stolt over den kroppen vi har? Først og fremst fordi min blogg handler om det som opptar meg og er viktig i mitt liv, men også fordi overvekt er et stadig økende problem med store vektrelaterte helseplager, og veldig mange faktisk dør av det. Vi spiser oss til døde rett og slett, og det er egentlig ingenting å være særlig stolt over.

Målet mitt for 2020 er å komme under 105 kg og under 100 i løpet av 2021. Det er ikke et hårete mål. Det gir rom for å feile og feire av og til. Livet skal fortsatt nytes og en stor del av min livsglede finner jeg på tallerkenen. Den gleden akter jeg ikke å fjerne, bare fylle den med litt mindre kalorier. Det ødelegger ikke liv. Jeg tror det tvert om blir bedre.

Resultat uke 1: Minus 1,9 kg 🙂

Ha en måteholden dag!

Skermdump, Google.

3. januar skrev Sophie Elise sitt siste blogginnlegg etter å ha blogget, arrester meg hvis jeg tar feil, siden hun var 16. år gammel. I dag er hun 25 år. Igjen, arrester meg igjen hvis jeg tar feil, skal innrømme at jeg ikke har satt meg 100% inn i hennes liv og levned. Det står det virkelig respekt av! Ikke at jeg ikke har satt meg 100% inn i livet hennes heller, men at hun har holdt seg på topp i ti år. Etter å selv bare ha holdt på i fire måneder klarer jeg virkelig å sette meg inn i hva det egentlig har kostet. Det er ikke bare å sette seg ned å skrive noe svada, år etter år. Det er faktisk hard arbeid.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

MEN det var ikke blod, svette og tårer jeg skulle skrive om, det er den påfallende, og øredøvende, stillheten fra andre bloggere etter “abdiseringen” som jeg har tenkt på i flere dager. Jeg har ikke lest et eneste innlegg som hyller henne, som takker henne for alt hun har gjort, som ønsker henne lykke til videre. Jeg innrømmer, heldigvis, at jeg ikke leser absolutt alt som finnes av blogger hver dag, men jeg har faktisk lett etter slike innlegg etter at hun “gikk av”. Ingen har jeg funnet.

Man kan mene hva man vil om Sophie Elise, om det blir også gjort overalt. Ikke alle som mener hun er verdens beste forbilde, mange snarere tvert i mot, men at ikke kvinnelige bloggere, i alle fall de som skriver om mye av det samme som hun har gjort i alle år, ikke en gang tar seg bryet med å ønske henne lykke til inne i på den plattformen de har felles finner jeg meget besnærende. For ikke å si smålig.

Det kan hende de har sagt det til henne, sendt henne en melding, snap, hva vet jeg, men jeg mener at en offentlig gratulasjon absolutt burde være på sin plass etter så mange år på toppen. Er det misunnelse? Er det rett og slett god gammel smålighet? Kan det være at ingen rett og slett har fått med seg at hun har skrevet sitt siste innlegg? Eller kan det være at kvinnelige toppbloggere er helt i sjokk, sorg og vantro og ikke klarer å uttale seg om saken?

Jeg er ingen kvinnelig toppblogger, selv om både alder og vekt har gjort noe med også mine pupper, men jeg vil med dette ønske Sophie Elise lykke til videre på alle sine andre plattformer og takke for at hun på mange måter har staket ut veien for oss andre. Hun har stått i stormen i ti år. Mange ganger selvforskyldt, men hun har stått der. Og det fortjener virkelig respekt!

Du kan stemme på Sophie Elise som årets influenser HER. Du kan naturligvis også stemme på meg. Det er en langt bedre idé spør du meg, men du er voksen og bestemmer selv 🙂

Da er det endelig helt spikret! På selveste samefolkets dag, 6. februar, kan dere se meg i levende live på direktesendt TV fra hovedstaden i nord, Tromsø. (Ikke send meg hatmail fra Bodø nå! 😉 ) Det blir en folkefest uten like og vi skal lage samisk(inspirert) mat som er lett å lage, lett å like til mange, mange mennesker. Samisk streetfood kan du si. Det kommer til å bli gigantisk artig!

Jeg vet ikke hvor mye jeg får lov til å røpe av sendingen ennå, og skal derfor (for en gangs skyld) være sparsom med informasjonen, for vil jo ikke ha NRK på nakken nå helt i startgropen av noe som jeg ikke har peiling på hvor ender. Litt antenner har selv jeg, ha ha 😉

Ellers har det vært en veldig bra dag! Var innom Radio Alta i morges for et lite intervju angående de der Vixen-greiene. Se og hør innslaget HER. Spoool deg fram til 1:08:52 hvis du ikke er super interessert i ALT som skjer i Alta da 😉

Møjlemiddagen ble superbra!  Kommer sikkert en blogg om hvordan du kan ta mølja til nye høyder i løpet av vinteren. Inn til videre må du bare fortsette som du alltid har gjort, men husk å ha MASSE salt i vannet, og eddik. Må være eddik i torskevannet! Nei, var ikke på jakt etter en diskusjon 😉 Ble selvfølgelig uten potet siden jeg skal prøve å komme inn i den der trange dressen til Vixen. Kommer ikke til å rekke det, men jeg prøver! Skader i alle fall ikke uansett.

Kjærest sitter nede på hobbyrommet akkurat nå og du gjetter aldri hva hun holder på med! Du trenger ikke gjette, jeg er jo åpenheten selv, hun lager julegaver, i januar! Syk kvinne, men en feiende flott en. Elsker jeg henne? Ja, det tror jeg faktisk!

Nei, kulinaster, ha en fantastisk fin onsdagskveld. Det er en stor ære for meg å få lov til å skrive for dere. Og det mener jeg. Ok, det var litt smisk bare fordi jeg vil at dere skal stemme på meg som “Folkets favoritt” på Vixen. På forhånd takk 🙂

Gjør det beste ut av de timene som gjenstår av døgnet! Lag deg noe godt, det skal jeg, må bare bli litt sulten først! 😀

“Hehe, jeg leste bloggposten din fra i går. Ingen grunn til bekymring. Jeg har lest en god del av manus og liker det selvsagt veldig godt, slik jeg har gjort hele veien med det du skriver. Det er følsomt, ekte, varmt, morsomt og velformulert. Normalt kan du beregne cirka en uke fra levering til tilbakemelding. Det er jo 166 sider og jeg kommenterer hele veien. Viktig at det blir grundig. Uansett: Bra blir det! Jeg koser meg med jobbingen. “

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Fikk mail i morges av sjefsredaktøren. Den var i en litt annen tone kan du si enn den jeg fantaserte over igår. Hun er langt fra ferdig, men følte vel det var på sin plass med en aldri så liten “tilstandsrapport” av manuset. Aner ikke hvorfor 😉

Deilig!

Ja, var egentlig bare det jeg ville fortelle dere. Må jobbe videre nå. Holder på med å lage nye salatbarkart til FyFader.  Blir bra! Mølja til middag. Blir mett! Og trøtt. Gleder meg 🙂

Alt godt!

Vixenpris til Kokkejævel? I så fall må du stemme HER

På forhånd tusen takk 🙂

Jeg har tenkt veldig mye på dette de siste ukene. Kanskje alt for mye. Egentlig det siste halve året, men spesielt de to siste ukene etter at nasjonen på brutalt vis endelig fikk øynene opp for selvmord. Har snakket både med lege, psykolog og Kjærest om dette, men aller mest med meg selv. Til syvende og sist spiller det ingen rolle hva andre sier, mener eller gjør. Det er du selv og dine egne tanker som er avgjørende.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg blir ofte hyllet for min åpenhet. Av og til med rette, andre ganger ikke, for jeg er ikke åpen om alt. Kanskje alt for lite. Jeg holder igjen. Både av hensyn til min aller kjæreste familie, men også av hensyn til meg selv, mine ansatte og lokalsamfunnet jeg lever i. Det er grenser for hva folk trenger å vite. Grenser for hva du kan leve med at folk vet. Før de snur ryggen til deg og ikke lenger ser opp til deg grunnet åpenheten, men tvert i mot begynner å se ned på deg grunnet alle dine svakheter. Eller er det det? Er ikke det hele mitt prosjekt?

Jeg har hatt, og har det fortsatt, det langt tyngre enn jeg har gitt uttrykk for. Hver dag er en kamp, fra jeg åpner opp øynene alt for tidlig om morgenen til lyset slukkes på kvelden. Enkelte dager vil jeg bare gi opp. Gi slipp på alt. Bare bli liggende og la alt gå til grunne. Likevel står jeg opp og gjennomfører dagen. Hver eneste dag.

Jeg vil ikke dø! Selv ikke når alt er som aller mørkest har jeg et ønske om å bli borte, forsvinne. Når jeg sier jeg vil gi opp betyr det ikke at jeg vil gi opp livet. Vet egentlig ikke hva det betyr, men det betyr i alle fall ikke døden. Det er jeg veldig, veldig glad for, men jeg har forståelse for de som befinner seg i et mørke så altoppslukende at de ser på en avslutning som den beste og eneste løsningen.

Depresjon trenger ikke bety at du er trist. Det kan også defineres som tomhet. En tomhet som du prøver så godt du kan å fylle, men du er helt tappet for energi og initiativ. Du klarer rett og slett ikke. Det nytter ikke å “ta seg sammen” eller “ta seg noen dager fri”. Det er ikke der det ligger. Av og til er livet bare litt for mye.

Jeg har det veldig bra og er ekstremt bevisst alt som er positivt, og det er mye! Har hatt tunge perioder gjennom et helt liv og de har alltid beriket meg med innsikt og erfaring når de sakte og umerkelig har glidd over til lysere tider. Det gjør de alltid. Også denne gangen. Det er jeg helt sikker på. Og snart kommer sola!

Lag en strålende dag!

Det skal nemlig jeg 🙂

(Tett mann, 42, til Vixen Avards? Stem på meg HER )

En kvinne i 70-årene syntes at dette var en passende kommentar på Facebook rettet mot en meningsmotstander, samfunnsdebutant og forfatter Sumaya Jirde Ali. Den godt voksne kvinnen ble heldigvis dømt for ytringen i både tingretten og lagmannsretten, men saken er nå oppe i Høyesterett for en prinsipiell avklaring for hva som er faktisk greit å si til et annet menneske innen for ytringsfrihetens rammer.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I følge den meget godt voksne kvinnens advokat uttaler hun at “hun ser i ettertid at hun kunne brukt andre ord, men det er fremsatt i full fart og ikke så godt gjennomtenkt.” Framsatt i full fart??? Hvis det er korrupte kakerlakker og svarte avkom som burde reise tilbake til Somalia som er det første som slår deg i en debatt, så tør jeg ikke en gang tenke på hva hun står for når hun får tenkt seg om og formulert seg bedre!

Jeg håper virkelig at Høyesterett setter skapet på plass for hatefulle ytringer. Det er på høy tid at vi får noen saftige domfellelser i denne helt absurde utviklingen at absolutt alle skal uttale seg om absolutt alt på akkurat den måten de selv finner det for godt. Har ingenting med ytringsfrihet å gjøre i det hele tatt!

Jeg mener ikke at man ikke skal tåle å bli motsagt. Sterke meninger skal og bør diskuteres, gjerne offentlig og til alle døgnets tider, men det må da for fanden gå an å gjøre det på en skikkelig måte! Hva ønsker man egentlig å oppnå med å omtale andre mennesker på denne måten? Akkurat det forstår jeg bare ikke.

Jeg har snakket om dette temaet gjentatte ganger før, gir meg aldri, og jeg tror ikke en domfellelse i Høyesterett hjelper det grann. Det eneste som virkelig  hjelper er at vi alle sammen slår ned på slik oppførsel. På en ordentlig måte naturligvis. Spydige og ekle kommentarer er ikke like morsomme å framsi hvis de blir klett naken og ingen ler av dem.

Har du ikke noe pent å si om andre så kan du heller la det være. Så enkelt er det egentlig. Tror du at vi ser mer opp til deg eller tar deg mer seriøst bare fordi du rakker ned på andre mennesker? Vi gjør ikke det skjønner du. Forhåpentligvis vil Høyesterett slå fast en gang for alle at dette negative meningshysteriet som har utviklet seg på sosiale medier over flere år nå rett og slett ikke er lov.

Vi vil ikke ha det sånn!

Del gjerne.

Les mer om denne saken i VG

(Vil du at tett mann, 42, skal bli årets influencer på Vixen Avards? Stem HER )

“Hei! Vi har nå lest gjennom ditt innsendte “bokmanus”, eller hva man nå skal kalle disse skribleriene. Vi har lest med åpent sinn og visste jo at du var en litt sær og spesiell type, det var jo derfor vi signerte deg i utgangspunktet, men dette blir rett og slett for drøyt for oss. Vi trodde du hadde det i deg, men vi tok feil. Tekstene er usammenhengende, mangler flyt og ingen av dem er strengt tatt særlig lesbare for andre enn kanskje dine aller største fans. Ja, vi vet du har en del tilhengere, men vi har også et rykte å ta vare på. Vi utgir kun bøker vi kan stå inne for, og gir ikke ut en bok bare fordi du har blitt en stor blogger. Gratulerer med Vixen-nominasjonene forresten! Det må være stas.”

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

“Det er med tungt hjerte vi må benytte oss av paragraf 31 i kontrakten og rett og slett forkaste hele prosjektet. Du er en flott fyr på alle måter og jeg er helt sikker på at et forlag med mindre kvalitetskrav en oss vil trykke den til sitt bryst, men vi kan i alle fall ikke stå inne for disse tekstene. De er rett og slett for dårlige for å “snakke rett fra levra”. Beklager!”

Utrolig hva man går rundt og tenker på mens man venter på svar fra redaktøren. Sendte inn manuset på søndag og har ennå ikke fått annen tilbakemelding enn at hun gledet seg til å kaste seg over det. Håper tilbakemeldingen blir litt mer positiv enn dette marerittet, men man kan jo aldri være sikker. Var ikke meningen å lure dere altså, men er bare så sykt spent! Som en liten unge, he he.

Gir beskjed når jeg hører noe, på ordentlig. Håper allerede i morgen 🙂

En strålende ettermiddag ønskes!