Dette er fire dagers forbruk. Det er voldsomt mye og kan umulig være spesielt helsebringene i lengden, men akkurat nå er jeg helt avhengig av disse dosene for å komme meg gjennom de ekstremt lange dagene. Jeg jobber fra seks om morgenen til åtte/ni på kvelden. Absolutt hele livet mitt akkurat nå handler om jobb, bok og blogg. Det gjennomsyrer alt. Jeg har nesten ingen kontakt med venner om sommeren, for jobben krever absolutt alt jeg har av fokus, energi og krefter. Slik er det og slik må det være. Det er absurde mengder med arbeid som må gjøres og hvis jeg skulle lønne folk for alt det jeg gjør, så hadde bedriften i alle fall gått konkurs. Dessuten, og dette skriver jeg ikke for framheve meg selv, innehar jeg kvalitet på en del områder som overgår de fleste andre. Det er rett og slett nesten umulig å erstatte meg i lengden.

 

Så ja, hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har så hadde jeg trolig ikke hatt behov for alle tabletten. Da kunne jeg “lyttet til kroppen” og kanskje jobbet bare halve dager i stedet for en hel sommer med 14-timers vakter. Det er imidlertid umulig og det må jeg bare forholde meg til.

 

Fører min åpenhet om pillebruken til å alminneliggjøre og kanskje til og med ufarliggjøre bruk av sterke medikamenter? Jeg vet ikke, kanskje, men det er ikke tvil om at det er veldig mange i dette landet som er avhengig av kjemi for å klare seg helt fram til kvelden kommer, og kanskje til og med en ekstra dose like før øyelokkene glir igjen for å kunne sove nogen lunde normalt gjennom natten. Akkurat nå er jeg en av dem. Da forteller jeg om det. Det er en stor del av “livet mellom måltidene” nå. Jeg er åpen om de vanskelige temaene i livet. Den åpenheten kommer med både positive og negative sider.

 

Jeg skal ikke drodle så mye over dette temaet nå. Klokka er snart seks og det lov å gå inn på senteret. Selv om jeg syns det er irriterende, så er jeg egentlig litt glad for at man ikke kommer seg inn før seks. Da hadde jeg i så fall vært der for lenge siden.

 

Kjærest sover. Hun begynner å bli stor nå, men klarer seg relativt bra. Hjelper meg enormt på jobb og har fått ansvar for å gå gjennom alt vi har av rutiner, forbedre dem og sørge for at de blir fulgt av alle ansatte. Har man mål av seg om å være best, så kreves det en voldsom tett oppfølging fra ledelsen. Ingen er bedre enn det svakeste leddet og da gjelder det å gjøre det så sterkt som mulig. Tannhjulene må smøres for å unngå skader. Det er en voldsom jobb og jeg klarer det ikke godt nok alene og det at hun har tatt så store grep som hun har gjort er i ferd med å løfte oss som bedrift, kanskje spesielt arbeidsmiljø-messig. Er arbeidsmiljøet godt flyter arbeidet lettere og folk gjør sitt absolutt beste for å kunne være stolt av arbeidsplassen sin. Hun er uvurderlig i så måte. Det er jo ikke alt jeg rekker og den jobben hun gjør har jeg nok nedprioritert litt. Det har vært så voldsomt mye annet.

 

Blant annet min egen depresjon. Har vært ganske åpen om den. Har ikke tid nå til å finne linker til innlegg jeg har skrev om det, men kan si det igjen: Det ble til slutt for mye. Trolig hadde jeg vært deprimert i to-tre år, kanskje lengre, så toppet det seg når jeg ble slått så hjerteløst i bakken i fjor sommer. I tillegg hadde jeg noen voldsomme saker som jeg ikke kan skrive om på bloggen som sugde siste rest av lysglimt ut av meg. Redningen ble tid. Og kjemi.

 

Jeg er ikke stolt av det, men jeg var villig til å prøve alt. Jeg orket ikke mer. Alt var meningsløst. Livet jeg levde ga meg ingen gleder lenger. Jeg var ikke suicedal, men det hadde ikke gjort noe hvis det hadde skjedd en ulykke. Jeg kunne ikke brydd meg mindre. Det er det depresjon gjør med deg, du bryr deg ikke. Du er ikke trist, ikke glad. Du er ingenting. Du puster. Gjennomfører dagen, men den eneste gleden du har er den bevisstløse tilstanden om natten.

 

Jeg gikk til psykolog. Det har jeg også skrevet om. Jallaballa. Jeg er glad i å prate om meg selv, he he, så slik sett var det hvert hver eneste krone, men om det hjalp det vet jeg ikke. Tror ikke det og brydde meg ikke egentlig heller.

 

Å leve sammen med en mann som egentlig ikke bryr seg om noe som helst fungerer ikke veldig lenge. Jeg måtte gjøre noe hvis jeg skulle klare å redde stumpene av dette nye livet som etter katastrofen lå fullstendig i ruiner. Jeg var rasjonell selv om jeg ikke brydde meg. Jeg ville ikke miste henne og det er jeg sikker på at jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde gått til legen og fått resept på antidepressiva.

 

Jeg må gå nå, men vil til slutt nevne at hun støttet meg absolutt hele tiden i den perioden, men klart det finnes en grense for hvor lenge du kan støtte et annet menneske når du selv holder på å gå til grunne av bunnløs sorg. Jeg kjente ikke sorgen på samme måte, og det må ha vært tungt for henne.

 

Lang historie kort, etter tre til fire uker var det som å slå på en bryter. “Gode gamle” Asbjørn var tilbake. Jeg kunne smile igjen og faktisk være glad. Glad på ordentlig, ikke bare for syns skyld.

 

Etter noen måneder gikk effekten av pillene sakte nedover og jeg kjente jeg ikke brydde meg lenger. Da doblet vi dosen og akkurat nå er jeg blitt et “vanlig menneske” som kan glede meg skikkelig over det gode som skjer i livet mitt, samt faktisk gråte hvis jeg føler jeg har behov for det.

 

Kjemien i piller er kanskje ikke sunt i lengden, men akkurat nå er det som holder meg i live. Så brutalt ærlig må jeg være. Jeg hadde ikke klart meg uten piller akkurat nå, verken i foten eller i hodet. Slik er det med meg og slik er livet til mange. Bivirkninger? Ja, mange.

 

Nå må jeg gå! Kjør gjerne debatt. Skal prøve å svare litt småfrekt og nedlatende inn i mellom hvis du mener noe annet enn meg 😉

 

 

Les også: Tilbake på kkjjøørreet

 

Jeg har ikke fortalt dere det, men de siste to ukene har vært, unnskyld språkbruken, et helvete uten sidestykke. Jeg var jo blitt bedre. Kutta til og med ut Tramadol/Nobligan og bytta den ut med Ibux. Funka greit, Hadde jo vondt, men helt klart til å leve med. Gradvis ble alt verre, med den siste uken som den definitive smertetoppen.

 

Har akkurat kommet hjem fra jobb. Klokka er litt over 22 Har jobbet siden klokka 06. Helt klart ikke det beste for en prolapspasient, men det er bare så mye jobb at det er helt umulig å kunne dra hjem tidligere. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at det er så mye å gjøre, men det er jo helt klart ikke bra slik helsa er i dag. Likevel jobber jeg, for det er virkelig ikke noe annet alternativ. Slik er det å drive for seg selv i min skala. Stort sett elsker jeg det. Dette er mitt liv, min livsstil, mitt skaperverk. Kan ikke annet, men er ganske god på akkurat dert jeg gjør.

 

Kommer ikke til skrive så mye om den prolapsen mer, men siden dette er en ærlig blogg ville jeg bare dere skulle vite at det er veldig synd på meg, bu hu 😉 Skal ringe kiropraktor i morgen. mange sier det kan hjelpe, Jeg er villig til å prøve absolutt alt. Nei, Kjærest legg vekk den stive tingen der! Den skal IKKE inn i meg!

 

Ellers skjer det mange gode ting i livet mitt akkurat nå. Jeg elsker henne så sinnsykt høyt!  Og boka mi er den mest solgte på Ark i uken som gikk. Er ikke det bare helt spinnvilt og helt fantastisk! Jeg er så uendelig glad for at boka traff så mange. Den var veldig, veldig tung å skrive. Jeg slet veldig med konsentrasjonen, gjør det kanskje fortsatt, samt at jeg etter hvert ble “fette” lei historiene om meg selv og alt det som har skjedd. Ikke tvil om at det er en god historie, men for på være øælig har jeg ikke lest boka i sin helhet. Det klarer jeg ikke nå. Så ærlig må jeg være.

 

I dette øyeblokk slo bivirningeen inn for fult. Set knapt tastaturet. er så  svimmel. Knaker dere alle ern rimtig go dkveld!

 

 

Les også: Er jeg for åpen om pillebruken/misbruket?

 

 

 

 

 

 

Reklame | Boka mi! "Livet mellom måltidene"

Det er nesten ikke til å tro, men akkurat nå er det en relativt ukjent kokk fra Alta som selger aller mest av alle. Det er så svimlende artig at hadde det ikke vært for min stadig økende overvekt og dertil tunge og kraftige ræv, så hadde jeg jeg lettet fra bakken og forsvunnet opp i atmosfæren!

 

Tenk at en bok, som er skrevet mens jeg lå og gispet etter luft noen få måneder etter at livet mitt ble bombet sønder og sammen, skulle holde såpass litterær kvalitet at så mange kjøper den og, ikke minst, gir den så vilt gode tilbakemeldinger. Det eneste “negative” jeg så langt har hørt og lest ar at den er så bra at den gjerne kunne vært lengre enn sine 188 sider. Til dem svarer jeg at jeg er enig, men det var det jeg hadde å gi. Den er skrevet med mine aller siste krefter. Det var ikke mer å hente. Kanskje akkurat det faktisk gjorde den så nær og ekte.

 

Nei, dette er så utrolig fantastisk artig! Tusen, tusen takk for at dere kjøper, leser og anmelder meg og anmelder meg på sosiale medier. Det betyr så uendelig mye for salget. Tenk at så mange vil at jeg skal lykkes og gleder seg med meg. Eller gleder seg med oss, for uten Kjærest og Datter hadde det ikke blitt noen bok. Da hadde jeg blitt værende der nede i gjørma. De betyr så mye og jeg elsker dem så høyt. Og inne i magen; tror dette blir et godt år… 🙂

 

1. plass. Det gjelder å nyte øyeblikket, for 2. september kommer Jo Nesbø og skaller meg rett ned, he he 😉

 

Kulinarisk hilsen en glad, ydmyk, stolt og kjepphøy Kokkejævel!

 

 

Jada, jeg vet at dette “bare” er bestselgerlista til Ark, men akkurat nå er jeg så glad at det bryr jeg meg ikke om!

Herregud så deilig det var å åpne døren til  den lille leiligheten som vi sammen har gjort om til et hjem vi lengter etter uansett hvor fint vi har det borte. Om det var gleden av at Maria ikke hadde fylt stuen med fugler og halvdøde mus eller vissheten at jeg hadde en iskald Ringnes Lite i kjøleskapet som gjorde meg mest lykkelig, kanskje en kombinasjon, vites ikke, men det var sykt deilig å (endelig) komme seg hjem!

 

Dagen startet jo hektisk siden jeg sov til intet mindre enn halv sju. Deilig å sove lenge! Til min stor overraskelse våknet også begge jentene i løpet av en halv times tid og derfra til å bestemme oss for å starte en time tidligere enn planlagt var ikke lang. Vi skulle egentlig ta ferga (45 min unna Tromsø) klokka ti, men siden vi alle våknet så tidlig alle sammen bestemte vi oss for å ta den klokka ni. Da ble det naturligvis hektisk aktivitet, men allerede klokka fem på åtte var vi klar til å sluke i oss frokosten som egentlig startet klokka åtte på søndager. Tror de var litt irriterte, men hei, toppbloggere gjør hva faen vi vil, he he.

 

Ha det, Tromsø, Det har vært helt fantastisk å besøke deg!

 

Egentlig kom vi fram til Alta i tre-tiden. Datter skulle overnatte hos en venninne og både Kjærest og jeg ble ganske glad da hun spurte om det. Selvfølgelig fordi vi er glad for at hun har så mange venner hun kan overnatte hos, men kanskje først og fremst, og nå er jeg som vanlig alt for ærlig, at vi fikk hele kvelden for oss selv. Det kan være godt det også. Veldig godt.

Nok om det!

 

Skulle bare en liten tur på jobb først. Forberede litt til i morgen. Det ene tok det andre. Plutselig hadde vi begge vært der i sju timer. 14 arbeidstimer til sammen. Er så mye å gjøre at man kan jobbe døgnet rundt uten å bli ferdig. Til slutt måtte vi bare gi oss. Var så sliten og lei. Og smertehelvete i foten var tilbake med nesten full styrke. Feen heller!

 

Hvorfor bildet av kjølebenken. Jo, nå skal du høre! (Mulig du har hørt den før…) Ble reparert i forrige uke etter at vi måtte kaste over 70 kg med finnbiff, grillskiver, koteletter, bidos, lapskaus og annet snask som var i disken . Da jeg kom tilbake nå skjedde det samme. Kjedelig, men orket ikke hisse meg opp for det.

(Nå lyver jeg. Kasta en hel bakke med sur rotmos i gulvet så det sprutet overalt. Tok over en time på vaske. Kjærest gjorde en kjempejobb mens jeg drakk kaffe og roet meg ned. )

 

Ferdig på jobb. Dro innom Alta bistro. Svikter aldri! God burger uten noen som helst form for dikkedarer. Et gatekjøkken som tør “innrømme” at det er nettopp det de er og vet du hva? Det er mer enn godt nok!

Terningkast fire (Det høyeste terningkastet jeg gir gatekjøkken)

 

Endelig hjemme,men skjønner godt at kontoen var tomt da jeg så alle posene vi hadde med oss fra Tromsø. Heldigvis går det 15 år mellom hver gang jeg kjøper meg et plagg, så satser på at kontoen rekker å vokse litt fram-til neste gang 😉

 

Så var det inn på bloggen for å oppdatere dere om tingenes tilstand og da ser jeg at det faen meg reklameres for min bok på blogg.no! Hvor sykt artig er ikke det???

 

Til slutt vil jeg avslutte med de flotte ordene som var i trappeoppgangen på fantastiske Hotell With i Tromsø:
“Keep moving, you look great!”

 

Ikke tramp på andre på din vei. Det føles så sinnssykt mye bedre når man kommer fram uten å vite at man har skadet andre bare for at man selv skal komme seg oppover. Framsnakk, ikke nedrakk!

 

På en eller annen uendelig måte er jeg glad i dere. Sosiale medier er underlige greier, he he 🙂

 

Hilsen den lille familien fra Alta!

 

 

 

 

 

Der var det hele over, nesten like fort som det startet. Vår tre-dagers ferie i Tromsø. Akkurat nå sitter vi på fergen mellom Lyngseidet og Olderdalen. Skal innom min bror på tilbaketuren, før det er rett på jobb når vi kommer fram. Nå i høysesong er vi fullstendig avhengig av at det jobbes hver eneste søndag. Er så mye vi ikke rekker, eller har plass til å gjøre, i løpet av uken. Og i alle fall når sjefen bare stikker vekk i dagevis, he he;)

 

Vi har hatt det så fint! Og dere kjenner meg godt nok til å vite at jeg ikke skriver det bare for å framstille oss som en lykkelig liten familie på sosiale medier. Vi har virkelig hatt det fint, men selvfølgelig har vi kranglet også. Når man bor så tett og tilbringer absolutt alle av døgnets 24 timer sammen og i samme rom, så blir det litt kjekling. Sånn er det å være familie selv om det ikke ser slik ut på Instagram.

Tenk at jeg, i en alder av 43 år, skulle finne en butikk som hadde klær som så ordentlige ut i min størrelse! Jeg har nesten ikke handlet klær på 20 år, men bare i løpet av denne Tromsøturen var vi her to ganger og handlet rett og slett inn en helt ny garderobe. Eller bare “en garderobe” som Kjærest kommenterte tørt. Fantastisk! Dit skal jeg definitivt tilbake! 😀

 

Vi har spist mye god mat. På torsdag var vi på en indisk restaurant som het Elefant. Det første vi så da vi kom inn var at det satt masse indere der. Et meget godt tegn! Og maten skuffet definitivt ikke. Et av mine beste måltider, smaksmessig, på 43 år. Terningkast 6

Fredagen dro vi på en liten restaurant som het Cous, og herre gud og jessu fader for en fantastisk biff. Tilberedt på gammeldags måte på planke, du vet der potetmosen er sprøytet rundt og stekt i oven. Uten tvil mitt aller beste biffmåltid noen sinne! Er du glad i biff så MÅ du dra på Cous! Terningkast 6

 

Lørdagen dro vi på det populære stedet Graffi Grill. Spiste signaturretten deres, en fjøl med kjøtt og sauser og slikt. Siden jeg utelukkende driver med framsnakk, ikke nedrakk, så velger jeg bare å fortelle at vi var der.

 

Spontansigneringen. Mitt kanskje villeste, og mest nervepirrende, stunt noensinne! Da vi bestemt oss for onsdag ettermiddag at vi skulle til Tromsø så fikke jeg en ide de vi pakket at vi måtte arrangere en spontansignering på hotellet i hele to dager til ende. Idioti og galskap, men vi la da ut på fb, blogg og Instagram at klokken seks tordag og fredag kunne de komme til Hotell With å få en personlig hilsen, men, det var et stort MEN, de måtte først dra til en bokhandel og kjøpe et eksemplar av boka. ;Veldig mye styr med andre ord. Ville det komme noen?

Var ekstremt nervøs på torsdagen, men det kom sju eller åtte sjeler med boka. Ikke beatlestilstander, men helt ok. Magen roet seg, men var absolutt helt sikker på at når det kom så pass få på torsdagen så var det i alle fall ingen som ville komme fredagen. “Blodfansen” hadde møtt opp på torsdag.

 

Egentlig hadde jeg mest lyst til å avlyse hele greia. Skirve på fb, til den som måtte bry seg, dvs. ingen, at fredagens spontansignering var valyst grunnet dødsfall i familien. Ikke en helt urealistisk unnskyldning i denne familien, så de som måtte bry seg, det vil fortsatt si ingen, ville nok forstå.

Klokka ble fem på seks og jeg sendt Kjærest og Datter ned til “sgneringsrommet” for å se og ba de ringe meg hvis det skulle dukke opp en forvirret sjel.

 

Og ringte,  det gjorde de. “Asbjørn, jeg tror du må komme ned med en gang!” Jeg kom ned og signeringsrommet var, i koronaøyne, fullt av folk. -Ble en kjempeartig time og jeg tror det var nærmere 20 stykker innom totalt. Helgen var berget og vi kunne kose oss uten bekymringer det siste døgnet 🙂

 

Vi har fått gjort så mye på disse dagene og været har vært helt nydelig. Selv om vi bare har vært bort i tre dager føles det virkelig som en skikkelig ferie. Uten at jeg egentlig vet hvordan en “skikkelig” ferie er. Tre dager er luksus!

Fri og fri. Det er vel ingen hemmelighet at store deler av helgen og ALT jeg har skrevet om har handlet om dette… Er det ikke bare helt fantastisk? Aner ikke hvor lenge det varer, aner ikke hvor mye som er solgt. Det eneste jeg vet er at det er INGEN som har solgt mer enn meg på Ark denne uken! Kall meg høy å meg selv så mye du bare orker, men d SKAL man skryte av seg selv! Hvis ikke er du bare teit.

 

Det var det jeg rakk. Ferga legger til kai nå. Tusen takk for at dere har vært med oss på denne turen og for at dere kjøper boken min og anbefaler den til kjente og ukjente. Det betyr enormt mye for meg og det er ikke bare noe jeg sier. Dere ER virkelig de beste følgerne i Norge!

Nå skal vi kjøre en liten time så er det å besøke min bror med familie. Vi møtes alt for sjeldent, men livet er travelt for oss alle. Da gjelder det å ta vare på de øyeblikkene man klarer å skape sammen.

 

En siste ting, skal du bo i Tromsø 2-3 dager så kan jeg absolutte anbefale dette hotellet og spesielt rom 601 og 602. Romslig, flott og nydelig utsikt. Vi kommer i alle fall garantert tilbake!

 

Tusen takk for turen!

 

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat nå er jeg inne i en god periode. Dere som leser meg fast vet at det også er kjemi inne i bildet, men vi lar det ligge i dag. Selv om Asbjørn trives best i sitt eget selskap i sin bitte lille sirkel, så formelig blomstrer Kokkejævel med all oppmerksomheten og alle gode ordene som kommer vår vei for tiden. Det føles godt. Ja, det finnes alltid et bakteppe, og både Kokkejævel og Asbjørn, har mange tepper, men det er godt å lykkes. Likes. Ja, jeg tør å innrømmer det! Jeg vil bli likt. Hvem vil ikke det?

 

Likevel, når jeg ser på disse bildene, så ser jeg et menneske som klarer å fange ekstasen i et øyeblikk. Som evner å leve ut det vi alle ønsker og lengter etter, nemlig å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, om så bare for et mikrosekund mens bildet blir tatt.

 

Jesus er Guds sønn. Det er ikke jeg, og heldigvis for det. Jeg ble bare sendt ned til jorden for å spre kulinarisk glede og positivitet til menneskene. Jeg vet ikke når jeg blir sendt tilbake. Håper det er lenge til, for jeg trives her. Er blitt velsignet med noen vidunderlige mennesker i den aller innerste sirkelen.

 

Travel mann, så må stikke, men husk at det lønne seg i lengden å framsnakke i stedet for å nedrakke alle rundt deg. Tror egentlig man til og med får det bedre med seg selv også hvis man gjør det. Bare et lite tips fra en som har lært seg kunsten å holde hodet over vannet uten å desperat trampe på andre forliste på sin vei opp mot overflaten.

 

Denne bloggposten ble ikke slik jeg hadde tenkt. Blir sjeldent det, men hei, jeg er på ferie! Håper jeg er tilgitt 🙂

 

Hadde egentlig ikke lyst til å gå ned fra hotellrommet. Angret som faen på at jeg hadde reklamert med at denne spontansigneringen gikk over to dager, både torsdag og fredag. Gikk meget sterkt ut  fra, og kanskje vel så det, at de sjelene som var interessert i å møte meg allerede hadde vært her på torsdag. Kort sagt, jeg var helt sikker på at det ikke kom til å komme noen som helst!

 

Fem på seks spurte jeg Kjærest og Datter om ikke de bare kunne gå ned, så skulle jeg komme siden. Orket ikke sitte der i det klargjorte signeringsrommet  i en hel time til ende uten oppmøtte. Ville ikke at Datter skulle se faren sin sitte slik så lenge. De gikk ned.

 

Så ringte telefonen: “Du Asbjørn, tror nesten du må komme ned nå…”

 

I Beatles-tilstander, men masse folk!

 

Så kom…

Selv om jeg er en oppblåst og selvopptatt jævel så hadde selv jeg ikke kunne forestilt meg at selveste Michael Jackson skulle stille opp på min spontanmsignering. Visste ikke at hen var fan. Trodde til og med at han var død, men neida, min aller største helt og forbilde dukket opp da jeg trengte hen som mest. <3

 

Så kom denne herlige gjengen helt til slutt! De rakk akkurat fram fra Sogn og fjordane. Hadde lest på Instagram dagen før at jeg skulle ha spontansignering i Tromsø og satte seg på motorsyklene sine og freste opp til Tromsø og rakk det akkurat. Artig gjeng og helt urolig at noen kjører så langt bare for å treffe meg i fem minutter!

 

Så var det over. Mitt desidert mest nervepirrende stunt noensinne var over. “Spontangsignering” i Tromsø! Har hatt høye skuldre og vondt i magen i tre dager nå i , men det endte godt. Det kom folk, det kom mange og de kom heldigvis ganske spredt slik at ingen sto i kø og hostet på hverandre. Til å være sås dårlig markedsført og tatt slik på sparket vil jeg absolutt kalle dette for en suksess. Om jeg blir å gjøre det igjen hvis jeg reiser et annet sted? Usikker. Vet ikke om jeg vil utsette meg for spenningen i forkant, men det er som folk som føder. De føder alltid den siste ungen, he he 😉

 

Etterpå dro vi ut og spiste middag. Hadde fått tips om en liten restaurant som het Cous og uten å sjekke stedet noe mer ut, som for eksempel å lese en meny, bestilte vi bord og dro. Ante ikke hvilken type mat de serverte, men litt spenning til tålte vi. At det som ventet oss var kanskje topp tre middager i hele mitt liv var det ingen som visste…

Det var den beste margheritaen og greske salaten jeg har spist og ingen over, ingen ved siden, plass NO.1 den beste biffretten jeg noen sinne har smakt! Tusen, tusen takk for maten!

 

Er det ikke mye deiligere å lese om gode matanbefalinger enn alle disse bitre folka som på død og liv skal spy ut på fb om dårlige matopplevelser eller, enda verre, de som bare må rakke ned på andre mennesker? Nei, er så innmari lei negativitet. Framsnakk, ikke nedrakk! På forhånd takk 🙂

 

Nå skal jeg vekke jentene mine. Ikke direkte, men åpner bare opp gardinene og vinduene på vidt gap, så tar måsene seg av resten, he he 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene har naturlig nok handlet mye om bok. Det hagler, heldigvis, inn med meldinger på alle kanaler og jeg gjør mitt aller ytterste for å besvare alt innen rimelig tid. Jeg ser på det som skjer nå som en velsignelse. Tenk ar man på bare noen får dager selger tusenvis av bøker og ligger an til å, om ikke trone på toppen, så i alle fall ligge veldig høyt oppe på bestselgerlistene som kommer ut i løpet av neste uke.

Det er nesten helt uvirkelig. Jeg har truffet noe hos noen. Jeg har betydd noe for noen. Og disse noen viser seg å være ganske mange. Så mange at det er helt uvirkelig og at jeg, landets mest oppblåste og selvhøytidelige kokk og blogger, blir både ydmyk, stolt og glad. Jeg fikk det til. Har ikke mer å bevise. Jeg kan slappe av. Kommer ikke til å klare det, men jeg kan. Takk!

 

Dette og sikkert masse lenker om hvor du kan kjøpe boka og hvor absurd gode tilbakemeldinger jeg hadde fått hadde jeg tenkt å skrive. Og at vi har vært på Jekta og handlet MASSE klær til meg og på Tromsøbadet og dyppet michelinkroppen, men da jeg skulle lete etter bilder fant jeg dette

og alt annet stoppet opp.

 

Jeg så på datoen at det var tatt natten/kvelden jeg stumpet av etter at vi hadde vært på fest hos boren til Kjærest. (Les mer om det HER) Jeg kan umulig ha luktet godt, noen steder. Likevel tar hun dette bildet og hun gjør seg ikke til for kamera. Dette var aldri ment for blogg. Hun elsker meg bare. Glad for at livet førte henne i armene mine. Selv om jeg i øyeblikket bildet er sikkert snorker, fjerter og egentlig er helt ufyselig. Da er det kjærlighet. Vi er ikke nyforelsket lenger. Har vært sammen for lenge og opplevd for mye til det.

Akkurat nå ligger hun å sover på hotellsengen. Helt utslitt etter dagen. Vondt i bekkenet har hun hele tiden. Og ryggen. Men hun klager ikke slik som en viss blogger jeg vet om. Hun gjennomfører. Hun er fantastisk. Jeg er veldig, veldig glad for at hun sveipet meg riktig vei på Tinder den gang da.

 

Slik ble det. Bildet satte meg ut. Håper du også har det bra.

 

Og til Kjærest: Jeg elsker deg! På ordentlig <3

 

 

Reklame | Kokkejævel

Så satt man her da, på et fantastisk fint, litt ærverdig, hotellrom og veksler mellom å se på jentene som sover og havna som sakte våkner. Jeg kjenner på at jeg er fryktelig heldig.Det virker som om der er i ferd med  å gå bra med meg til slutt. Likevel.

 

Klikka meg inn på ark.no nå i morges. Fy fader så artig! Du kan si hva du vil, men gir du ut bok så er liksom litt av poenget av så mange som mulig skal KJØPE den og LESE den. Det er et eventyr det som skjer akkurat nå og jeg er ikke helt sikker på hvor dette skal ende. Jeg kjenner jo at snøballen har blitt større og er i ferd med å rulle på egenhånd, men ingen vet om den stopper opp eller om den bare blir større og større. De neste ukene vil avgjøre mye. Et god salg vil antageligvis få de store avisene til av anmelde boken, noe som igjen vil føre til enda bedre salg hvis anmeldelsen er god, noe som vil føre til at man blir invitert til ulike tv-show, som igjen trolig fører til økt salg.

 

Inn til videre har i alle fall NRK laget en veldig fin sak om boken og meg. Les den HER. Var visstnok også på Dagsrevyen i går, men har ikke lyktes å finne klippet. Så du det? Skal redigere det inn hvis jeg finner det 🙂

 

Etter den ville “spontansigneringen” var ferdig i går ettermiddag dro vi ut i byen for å spise. Hadde fått masse anbefalinger om hvor vi burde dra å spise, men ingen anbefalte “Elefant”. Ufattelig, for jeg har seriøst ikke spist så god mat siden “Mantra” i Oslo slo på stortromma og lagde en smaksmeny av alt det beste de hadde og Kjærest og jeg fikk servert en endeløs rekke med gode småretter fra menyen. Jeg trodde at det kom til å bli det beste måltidet i mitt liv, men etter et besøk på  ELEFANT så må nok den førsteplassen deles i to. Anbefales på det aller, aller sterkeste!

 

Dere husker at det alltid skjer ett eller annet alvorlig på jobb når jeg reiser bort. Det slår aldri feil! I går ettermiddag, like før vi skulle kjøre inn til Tromsø, ringer telefonen og det er min utmerkede soussjef i andre enden. Han forteller at en annen av mine aller beste menn har vært hos legen grunnet noe “grums” i halsen. Til tross for at sjefen var idiot og jåsset med et munnbind på et bilde på et fly, så er vi er veldig nøye med smittevernreglene på Hoftepluss, og kjenner man symptomer på noe er det RETT til legen. Legen tok prøver og ga han yrkesforbud fram til prøven var klar. Forferdelig å være uten ham i helgen, men håper det bare er en vanlig luftveisinfeksjon.

 

Oi, plutselig var man i Dagsrevyen! Se innslaget HER

 

Etter frokost skal vi dra i badeland. Tror det er Kjærest som gleder seg aller mest, for når man er gravid og plutselig har blitt veldig tung på veldig kort tid, så er det godt å bli litt “vektløs” i vannet et par timer. Jeg, som har vært tung i størsteparten av mitt liv, gleder meg ikke like mye, men blir artig å se om de har skillevegger i garderoben. Uten skillevegger dusjer ikke jeg og går rett ut i bassenget og tar med meg alt som finnes av bakterier. I en moderne garderobe SKAL det være skillevegger! Jeg HATER å vise meg naken foran andre. Vet at noen ikke bryr seg, men jeg liker det altså ikke.

 

For de av dere som ikke rakk å komme på gårsdagens spontansignering, så kjører vi ny runde i dag mellom 18:00 og 19:00. Vet at noen av bokhandlerne  ble utsolgt allerede i går, men det skal fortsatt være bøker igjen i byen. Velkommen skal du være uansett, om så bare for en kaffekopp. 🙂

Vil benytte den stemmen jeg har blitt velsignet med til å minne alle om smittevernregle. Viruset har igjen begynt å røre på seg og de neste par ukene blir avgjørende for hvordan dette skal ende. Vær ekstremt flink med håndvask og sprit, samt å holde holde god avstand til hverandre. Klarer vi alle det, så vinner vi kampen mot Viruset og slipper en ny nedstengning.  Dette klarer vi, folkens!

 

Nyt dagen, det skal jeg! 🙂

Og tusen takk for at du leser meg og en EKSTRA diger takk hvis du kjøper boken min. Da digger jeg deg, he he!

 

PS! Hvis du har lest boka setter jeg utrolig stor pris på om du tar deg tid til en liten anmeldelse, eller i alle fall et bilde, og legger ut på fb eller instagram. Den aller, aller beste reklamen man kan få er fornøyde lesere. Håper også du kan dele dine tanker om boken HER, for da jeg lese hva du synes om den. Her jo tross alt skrevet boken for DEG, og da er jeg uhorvelig spent på tilbakemeldingen din! 🙂

 

Og en aller siste ting: Lørdag 15. august er det boksignering  på Ark i Alta. Klikke deg gjerne inn HER og vis din interesse. Selv om du ikke bor i nærheten så er du vel interessert? 😉

Om jeg var nervøs om det kom noen på verdens kanskje første spontansignering på overraskende vakre Hotel With i Tromsø?

 

Sannheten er at ALT i denne velkomstdunken, herregud så artig forresten, ble borte de to timene fra ankomst klokka fire til signeringen startet klokka seks. Siden dette er en åpen og ærlig blogg må jeg nok også innrømme at det i tillegg gikk med to “medbrakte” som ble kjøpt på Coop Extra før ankomst til byen. Det hjalp litt, men ikke veldig mye.

 

Ti på seks dukket denne vakre kvinnen opp. Åkei, tenkte jeg, nå er vi i gang! Sprang ut i resepsjonen og skreik at de måtte ringe etter ekstra vakthold, for dette kommer til å bli helt vilt!

 

Vilt og vilt. Kjærest var jo naturligvis der. Det har hendt seg at hun har skrevd ut i de ville tilstander, men nå som gravid i det siste trimester er det ikke mye villskap igjen. Kos og gøy og morsomt i massevis, men ikke ville tilstander. Så ærlig må vi nesten være.

 

Det kom litt folk. Ikke endeløse køeer, men fy faen så artig det var å snakke med dem som kom!

I morgen kjører vi samme opplegg. 18-19 på Hotell With i Tromsø.

Håper å se deg, med eller uten bok 🙂

Tror du faen ikke at det sto en forsmådd type i lobbyen etter signeringen som skulle “ta” meg fordi kjæresten brukte så mye tid på bloggen! Til slutt innrømte han at det egentlig var ham som leste bloggen først og elsket at også menn turte å skrive om følelsene sine mens de føltes, ikke bare fargelagt i etterkant. Vi tok en øl i lobbyen. Mack naturligvis.

 

 

Have I told you lately that I love you?