Jeg var, bokstavelig talt, i ferd med å drukne i mitt eget fett. Over et år med helt sinnsyke smerter klarte til slutt presse meg ut av min svært aktive jobb som kjøkkensjef, og inn i en roligere tilværelse som kokebokforfatter og netthandelforstander. I januar, og deler av februar, nådde jeg et absolutt bunnpunkt hva inaktivitet angår, da jeg stort sett enten sov, spiste eller lå på sofaen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Smerter og depresjon er ingen god kombinasjon. Smertene gjør at det er vondt å røre seg og depresjonen gjør at du ikke bryr deg om hva du trøkker i deg. Du ser du legger på deg, kjenner det blir tyngre og tyngre å få på seg skoene, men du bryr deg ikke. Du baker heller en eplekake og spiser den med både krem, is og ekstra syltetøy. Du vet det er hinsides galskap det du tygger i deg, men du bryr deg ikke, og skjærer et stykke til.

Jeg hadde ikke vært på vekta siden februar en gang, og da var det 125 ett eller annet, men 134,3 kg, det gjør inntrykk skal jeg fortelle deg! Der og da bestemte jeg meg for å utnytte min hypomanske natur til å komme meg i bedre form i stedet for å sakte, men sikkert ete og drikke meg i hjel.

Jeg startet dermed prosjektet 100 toppturer på 100 dager, og det tror jeg faktisk er det lureste jeg noensinne har gjort, for akkurat nå er jeg ikke motivert til å begrense meg mer enn litt i matveien, men å komme meg ut og opp, det er jeg motivert for!

Smertene har vært helt hinsides vonde og lungene liksom fylt med tjære og kvist, men jeg har kommet meg opp, hver eneste dag! Under ser dere den voldsomme framgangen jeg har hatt på bare en uke. Jeg har gått akkurat samme løype hver eneste dag, fra endeleiligheten min, ned til Tollevikfjæra og oppover. Jeg vil anta at jeg kommer til å bruke ca 30 minutter på denne ruta når jeg virkelig kommer i bedre form. Kanskje allerede neste lørdag?

Dag 1: 1 time og 35 minutter

Dag 2: 1 time og 14 minutter

Dag 3: 1 time og 8 minutter

Dag 4: 1 time og 55 sekunder

Dag 5: 58 minutter og 32 sekunder

Dag 6: 52 minutter og 50 sekunder

Dag 7: 52 minutter og 16 sekunder

Da snøen smeltet så vi hvorfor det hadde vært så vanskelig å komme seg ut i vinter. Dørstokken hadde nemlig grodd seg utover og tatt menneskelig form. Han knurrer og griper etter meg hver gang jeg skal ta på meg skoene, men jeg har lært meg å sparke han i skrittet. Da blir det såpass ro at jeg får kommet meg over ham ut i friheten.

Starten. Går som dere ser rett forbi bilen, så selv om jeg fortsatt er helt avhengig av å ta meg noen tabletter ekstra 45 minutter før jeg går, så bor jeg altså så nært at jeg ikke trenger bil for komme meg ut på tur.

Her ser dere utsikten fra min faste rasteplass. Slik formen er nå tar det ca 25 minutter opp dit. Her legger jeg meg og hviler ryggen. I begynnelsen lå jeg et kvarter. I går lå jeg fem minutter. Det er ikke for pusten jeg trenger denne hvilen, men for ryggen.

Salig er de slitne, de kan dø trøtte.

Dette bildet ble tatt da jeg kjempet meg opp til toppen på dag 3 tror jeg.

Dette bildet tok jeg i det jeg ankom toppen i går (dag 7). Forskjellen er absurd stor!

Jeg er så glad jeg gikk i gang med dette prosjektet! Jeg hadde nok ikke klart å presse meg til dette i januar, da var jeg alt for sliten og langt nede, men’, til tross for tiltakende ryggsmerter, har jeg klart å gjennomføre denne første uken, og det gjør meg både glad og stolt.

Jeg håper jeg med mine daglige oppdateringer om dette kanskje kan motivere andre tjukkaser til å kjempe seg ned til skolissene, snøre dem og komme seg ut på tur. Kanskje ikke hver dag 100 dager til ende, men kanskje tre dager i uka?

Jeg aner ikke hvem som kom først av høna eller egget, det er heller ikke interessant, men jeg tar i alle fall 5 mg mindre kjemisk lykke enn jeg gjorde for en uke siden. Det føles også som en seier.

På søndag klokken 18:00 sender jeg direkte på FB. Da kan du være med meg, minutt, for minutt, for minutt, fra trappa hjemme og helt opp til toppen. Klikk HER for å melde deg på. Håper du blir “med” 🙂

Kan jeg, så kan du! Opp av sofaen og ut og rør på flæskeræva di!

Del gjerne hvis du kjenner minst en deprimert tjukkas! 🙂

Jeg vil likevel ønske dere alle en fantastisk fin fredagskveld. Dere har på mystisk vis blitt en del av mitt liv, og jeg har faktisk blitt glad i dere på en forunderlig måte.  Derfor  ønsker dere absolutt alt som godt som finnes inn i helgen. På ordentlig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Kom hjem til tomt hus. Eller, mer korrekt, kom hjem til tom liten endeleilighet i borettslaget. Hadde vært å handlet de siste råvarene jeg trengte til alle rettene jeg skal lage i løpet av helga. Vi har et veldig lite kjøkken, så er litt trangt å lage så mange retter, men da jeg presset meg inn døråpningen på kjøkkenet, så så jeg at at hun hadde ryddet og fjernet alt unødvendig på benkene, slik at det skulle bli lettere for meg å kokkelere.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I tillegg hadde hun lagt fram “niste” til Komsalaia-turen, og, i kjent stil, skrevet romantisk kaffefilterlapp som bare hun kan gjøre. Jeg er en virkelig heldig mann. Tenker ikke bare på henne, men også ham som vi har skapt sammen. Dere aner virkelig ikke hvordan jeg føler meg når han krabber rundt på gulvet her, ser opp og smiler det mest strålende smilet dere kan tenke dere. At jeg skulle få oppleve et slikt lite smil en gang til er intet annet enn et Herrens mirakel. Hva i all verden hadde jeg vært uten Konemor og Lillebror.

Vel, hadde kanskje vært litt slankere! Ser hun har vært på Hoftepluss og kjøpt fire varianter med panna cotta! Multe, blåbær, pasjonsfrukt og jordbær tror jeg. De skal slukes litt senere, det kan jeg garantere!

Det har vært litt mye, og ofte, tant og fjas fra meg i det siste, og det må jeg bare beklage, men jeg tror jeg begynner å bli litt lysere til sinns, dessuten litt lettere og langt sprekere, og da kan det bli mye tull. Jeg bare er skapt slik. Heldigvis varer det ikke evig, og snart ligger jeg nede på bunnen igjen og gisper etter luft, men den tid den sorg!

Om bloggen er god eller dårlig, (det varierer nok veldig), skal jeg ikke si noe om, men ensformig er den i alle fall ikke! Her humper det og går, ofte over både stokk og stein, si 😉

Nå er klokka fem og jeg må gå. Har en fjelltopp å bestige! 😀

(Klikk HER hvis du også vil gi din stemme til Konemor, min kjære ChristineEmilie 🙂

Edit: Nå er klokka 17:16 og jeg har ennå ikke kommet meg av gårde,(du vet hvordan det er, skal bare,) men nå går jeg!

På bildet ser dere dagens toppliste, altså totalt antall sidevisninger i går. Som vanlig troner jeg på toppen, med 2. plassen på trygg og god avstand. Jeg kan røpe at dagens tall ser ganske så annerledes ut. I skrivende stund har jeg faktisk bare 554 leseres ledelse på Konemor, så dette kan virkelig slå begge veier!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

For første gang i historien har faktisk DU direkte til mulighet til  å avgjøre hvem som troner på toppen i morgen tidlig 😀

Klikk HER hvis du vil at jeg, Norges desidert peneste kokk, skal vinne

eller

Klikk DER hvis du vil at Norges deiligste Konemor/ChristineEmilie skal vinne

PS! Du kan gi oss flere “ekstrastemmer” ved å trykke på overskriftene inne på selve bloggen

(PS2! Et fenalår til alle som stemmer på meg! Nei da, tuller bare, men trekker faktisk ut et fenalår blant alle som stemmer på en av oss. Skriv i kommentarfeltet hvem du stemmer på. Ja, det er selvfølgelig lov å stemme på begge, men dumt hvis du vil at en av oss skal vinne 😉 )

Klar, ferdig, stem!

Kokkejævel: HER

ChristineEmilie: DER

Husk å skriv i kommentarfeltet, her eller på FB, hvem du stemmer på hvis du vil ha det fenalåret 🙂

Del gjerne innlegget 🙂

Reklame | Kokkejævel.no

Jeg har alltid syntes det har vært litt artig å lage tradisjonell mat, men må alltid ha med en aldri så liten Kokkejævelvri eller to for variasjonens skyld. Denne gangen er det et helt vanlig stykke laks som skal til “pers”.

På tallerkenen ser dere bakt laks med rømme, kokt potet og agurksalat. Ja, det er faktisk helt sant!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Laksen baker pakker jeg inn i røykelaks. Uten at du ser det, som en slags overraskelse,  har jeg fersk pesto, for det er godt til laks, men du kan også med hell bruke laksekrydder eller noe annet godt du har i skapet. Siden det er røkt laks på toppen salter jeg ikke, men jeg har alltid en skål med urtesalt på bordet så man kan kan drysse litt magi over hvis man vil.

Jeg baker laksen ca 10 minutter på 175 grader varmluft. (Eller til kjernetemperaturen viser 50 grader) Pensle gjerne laksen med olje før servering. (Jeg glemte det på bildet, og det irriterer meg!)

Potetene er mandelpotet jeg jar kokt med skall, for så å skrelle dem og rulle dem inn i masse fersk dill. Det er så godt! Tørket dill kan naturligvis også brukes, eller persille, gressløk. Se hva du har i skapet, men det er noe eget når man tar seg råd til å kjøpe ferske urter.

(Et godt tips, hvis man ikke dyrker selv, er forresten å kjøpe urter nå det er på tilbud, for så å fryse ned til senere bruk. )

Agurksalaten pleier jeg også å gjøre litt mer fargerik. Oppskriften/inspirasjonen finner du HER

Syns også det er litt kos å legge maten litt pent opp. Selv om jeg nok dessverre spiser litt mer enn på bildet, så er det greit å servere resten i skåler, slik at man kan forsyne seg etter hvert.

***

Sitter på kontoret nå. NRK har vært her et par timer og filmet og intervjuet Konemor og meg. Tror de skulle lage noen snutter til FB i anledning 1. og 2. plassen på bloggtoppen. Blir kanskje en nettsak også, vi får se. iFinnmark har også lagd en fin sak om det. Les den HER, men det koster 5 kroner for et prøveabonnement). På Altaposten tror jeg du kan lese gratis HER. Jeg syns det er litt stas at de intervjuer kona mi 😀

***

Nå skal jeg hjem og begynne kokingen til mandagens fotografering. Det er bare 17 retter, så stresser ikke, men det skal nå gjøres og må nesten begynne nå hvis jeg skal rekke å bli ferdig med alt.

PS! Husk å få med deg Kokkejævel vs. Komsalaia, minutt for minutt for minutt, LIVE på FB på søndag kl. 18! 😀

Vi smattes!

Det har vært et sant helvete på jobb i dag siden jeg har “spart” både morgen- og lunsjpillene, slik at jeg heller kunne ta dem 45 minutter før avgang. To hjelper ingenting. Det trengs dobbel dose hvis det skal ha litt effekt oppover der.

I dag gikk det faktisk ganske bra. Seks turer på rad har definitivt gjort noe med pusten, og når jeg da fikk bedøvd ryggen i en slik grad at den “bare” gjorde jævlig vondt, så havnet jeg ikke i koma en eneste gang. Spiste ikke opp alle energibarene mine en gang. Smoothien var også urørt. Jeg har rett og slett blitt i bedre form på en uke!

Mens jeg trasket og gikk der oppe fikk jeg en helt fantastisk artig idé som jeg tenkte å gjennomføre på søndag:

Herre Gud, for en hyggelig melding å få på morgenkvisten! Nei, ikke meldingen fra Alta Lensmannskontor om at jeg, etter et hav med tips fra publikum på et anonymt nettforum, samt fra en voldsomt svartsjuk strikkeblogger, om at jeg putret neddopet rundt i trafikken og det flere ganger bare har vært englevakt som har gjort at ikke liv har gått tapt, og må derfor møte fredag klokka 10:00 på politistasjonen for en tisseprøve.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nei, da likte jeg meldingen fra Skatteetaten mye bedre! I fjor fikk jeg over 50 000 tilbake, mens i år hele 187 000. Det høres kanskje voldsomt ut, men dop er dyrt, spesielt i store mengder, så pengene får nok bein å gå på tenker jeg.

Jeg tuller selvfølgelig litt, skal ikke ta tisseprøve, men dette er litt min egen skyld også. Jeg har jo vært åpen om at jeg har hatt behov for sterke smertestillende for å i det hele tatt komme meg gjennom dagen, men i DENNE bloggposten formulerte jeg meg ikke bare uheldig, men også direkte dumt. Av en eller annen grunn skrev jeg at jeg kjørte bil full av paralgin forte. Altså ikke “full”, som i ruset, men full som i masse.  Jeg er full av paralgin forte hele tiden, men det er en dustete formulering å bruke. “Idiotkokken” legger seg flat.

Følger naturligvis legens anvisning ang. bilkjøring. Innrømmer at det hender jeg tar mer enn seks, men da lar jeg SELVFØLGELIG bilen stå!

Ikke på noen som helt måte ønsker jeg å verken rettferdiggjøre eller ufarliggjøre bilkjøring i ruspåvirket tilstand, det være seg med piller, alkohol eller narkotika. Det skjer ikke!

Jeg har imidlertid lov til å kjøre bil så lenge jeg følger legens anvisning, og tror ikke det finnes et menneske i Norge som faktisk tror at jeg tøffer meg med kjøring i ruspåvirket tilstand. Jeg er kanskje teit, men jeg er, tro det eller ei, ikke idiot!

Ellers er jeg i ganske godt humør. Har fått en litt lei ørebetennelse i venstre øre etter voldsom kald vind på toppen for to dager siden, men tar bare et ekstra paralgin forte, så går der så fint så. (Ja, det var en spøk.).

I morgen skal NRK komme og filme Konemor og meg i anledning 1. og 2. plassen på blogglista. Hun er ikke helt komfortabel med det, men jeg tror hun syns det er litt stas også. Alle som skriver for andre vil vel bli lest av så mange som mulig, men hun lider på ingen måpte av det samme fallossyndromet som jeg har, det at jeg må være størst og best i det jeg driver med. Jeg forstår egentlig godt at noen syns jeg er en ufyselig type, men jeg kjører ikke i fylla!

Så lenge du ikke har ansvar for barn, så skal du for min del bare være konstant brisen på både det ene og det andre, og gjenge deg fast i tappekrana, men da lar du bilen selvfølgelig så! Det gjør nemlig jeg!

(PS! Ja, jeg ser at det bare er 18 000 kroner, men jeg hadde tenkt å lage en “artig” greie på det, men fant ut at jeg heller skulle dementere, en gang for alle, at bilkjøring og rusmidler er NO GO! Lot derfor overskrifta stå, for folk ELSKER jo å lese om andres skatt, så fikke jeg kanskje flere lesere om min mening ang, bilkjøring)

Kulinarisk hilsen

Kokkejævel

Det finnes dessverre ingen demografisk statistikk på Blogg.no, men jeg har 50 000 følgere på FB, og minst 98% av mine lesere genereres derfra, så jeg antar at statistikken over hvem som følger Kokkejævel med stor grad av sikkerhet er de samme menneskene som leser bloggen min. Jeg deler aldri mine innlegg noen andre steder enn på min egen side, og det ville være veldig rart hvis det hver dag satt titusenvis av mennesker og leste bloggen, men nektet å følge siden, ikke sant?

At 79% av min lesere er kvinner tror jeg ikke kommer til å slå ned som en bombe i hodet på noen. Veldig få, trolig ingen, sitter i vantro i dette øyeblikk og tenker: “Herre Gud, jeg som alltid trodd at det har vært mest menn som har lest ham. Dette var virkelig overraskende lesning!”

(Det som derimot er litt overraskende, og faktisk veldig rørende, er at hele 1% av mine lesere verken er menn eller kvinner. Jeg tolker det som at jeg har en ikke helt ubetydelig leserskare i mitt eget folk;  vi som ble sendt fra Himmelen for å gjøre gode ting for menneskene på Jorden.)

Langt mindre overraskende er det at 43% av leserne er kvinner i det jeg regner som min egen aldersgruppe, altså mellom 35 og 54 år. Noen ville nok antatt at andelen kvinner fra 50 år og oppover var større, og det er kanskje ikke så rart når vi ser på statistikken under.

Kvinner i aldersgruppen 55+ er bare 24% av leserne, men står for hele 48%, altså nesten halvparten, av engasjementet.

(“Snakker om siden”/engasjement = likerklikk, kommentarer og delinger)

Mannfolka, altså 20% av leserne, står altså totalt for bare 6% av engasjementet. Kom igjen gutter, det er for dårlig!

Uavhengig av kjønn, alder eller englestatus har faktisk hele 1 895 205 forskjellige mennesker, IP-adresser i alle fall (36% av hele føkkings Norges befolkning!) lest ikke mindre enn over 13 millioner av mine bloggposter, mine ord, det siste året. Det er intet mindre enn relativt overveldende for en enkel sjel fra Vesterålen.

Statistikk er GØY 😀

Dessuten, ung eller gammel, tynn eller feit, glad i dere alle sammen er jeg uansett! Eller, kanskje ikke alle , men de aller fleste tror jeg at jeg kan si 😉

Kos dere denne siste torsdagen denne uken!

I piskende regn, tåke og sludd, klarte jeg på den 5. dag å sjangle meg over mållinja på toppen. Jeg smiler lykkelig (eller gal?) til kamerat, men bildet er tatt etter en god del kalorier, både i fast og flytende form. Egentlig så jeg slik ut da jeg passerte målstreken:

Ja. bildet er ekte. Dette er grunnen til alt du leser denne bloggen. Det er slik vi ser ut når vi går fort på fjellet.

Vi ser ikke slik ut. Det er fake og tatt halvveis etter 10 minutter i koma på rygg.

Glemmer alltid å ta utsiktbilde fra toppen, men her er i alle fall fra min faste rasteplass. Det er der jeg legger meg ned. Uten denne hvilen kommer jeg mer rett og slett ikke opp.

Jeg skal ikke snakke så mye om disse tablettene mine, men faktum er at uten dem hadde jeg ikke kommet meg gjennom dagene. Jeg kan ikke stå lenger enn maks 15 minutter i slengen, så jobben som kokk/kjøkkensjef klarte jeg rett og slett ikke å gjennomføre lenger.  For å unngå å bli uføretrygdet prøvde/prøver jeg å bygge opp en nettbutikk jeg kan leve av. Et sted der jeg kan sette meg så mye jeg vil uten at det går ut over kundene, for jeg får pakket i mitt eget tempo og sendt til avtalt tid likevel. Likevel hadde jeg aldri i verden klart dette uten tablettene.

Av og til trenger man tabletter, medisiner. Det betyr ikke at man er rusmisbruker, at man tar disse tablettene for å kjenne at at det bruser i hodet, vi tar tablettene for å rett å slett kunne gjennomføre dagen uten å gå i koma. Det er kun folk med skikkelige smerter som kan forstå. Det handler ikke om rus, men om overlevelse.

Uansett, i dag har jeg kuttet ned på pillene, med alt det har medført av smerter, for å kunne ta en ekstra dose før jeg gikk opp Komsalaia. Skal ikke si at jeg ble smertefri, ikke i det hele tatt, de siste sju minuttene er det bare et Herrens mirakel at jeg i det hele att overlevde, men starten var mindre vond og gjorde at jeg trengte akkurat et par pauser mindre pauser enn i går, og Æ KLARTE DET!

Ha en helt fantastisk kveld, for det skal nemlig jeg!
(Pølser, pils og 90 days to wed på Discovery +)

😀